Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjemme fra fellesutstillingen. Det regnet, blåste og var rett og slett ordentlig kaldt. Jeg hadde ikke tidenes smarteste skovalg, og endte opp med å reise til Fetsund sentrum for å kjøpe meg et par støvler. Fant en butikk som het "Lars Faller manufactor sko-garn" som ble drevet av verdens søteste kar på nesten 90 år. Han var bare så fantastisk han, at jeg er nødt til å dra innom neste gang jeg kjører forbi :D Har aldri vært borti så god service og en så trivelig handel :D

På utstillingen møtte jeg masse trivelige folk, inkludert et par soniser, og det var en veldig godt arrangert utstilling med trivelige dommere og ringpersonell + koselig cafè med hyggelige priser. Hadde det fint i regnet vi :)

Nora slo til med BIR valp (i konkurranse med seg selv) og ble tilslutt BIS4 valp! :D :D

942134_491184110937170_1780999730_n.jpg

  • Like 6
  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

Med tanke på at hun stoppa helt opp da hun så meg, kjente hun meg nok igjen. Og bare gikk videre. Og det er ikke noe hyggelig med tanke på hvordan vi ble uvenner. Kan godt tenkes at hun tenkte det samme, men siden grunnen til at vi ble uvenner var blant annet at hun klarte å lire av seg ganske mye sårende ting til meg, så synes jeg at hun burde kommet med et unnskyld i det minste og tatt kontakt om hun ville hatt det... Det finnes en grense på hva jeg tolererer av dritt slengt i tryne...

Men sa du hei da?

.. Har jeg sovet 3 timer. La meg i senga for å høre på lydbok, det gikk skikkelig dårlig :yawn:

Skrevet

Tror du man kan få lov at være medlem i DNT ung, når ikke man er norsk? Jeg tænker det er en god måde at få oplevelser og møde nye mennesker... og møde mennesker udenfor studiet..

Det kan man!! Jeg var på ett intervju på en stilling som medlemskoordinator en gang, og DNT har en stor prosentandel av medlemmer fra utlandet. Så bare å melde seg inn! Er du under 26 koster det 300 kr i året, og man får da rabatter på alle DNT hytter og får være med på turer til en god pris. Jeg har vært med på to arrangerte DNT turer, og det var kjempeartig! :) Masse trivelige folk og fine opplevelser!

Skrevet

Det kan man! Jeg var på ett intervju på en stilling som medlemskoordinator en gang, og DNT har en stor prosentandel av medlemmer fra utlandet. Så bare å melde seg inn! Er du under 26 koster det 300 kr i året, og man får da rabatter på alle DNT hytter og får være med på turer til en god pris. Jeg har vært med på to arrangerte DNT turer, og det var kjempeartig! :) Masse trivelige folk og fine opplevelser!

Det vil jeg prøve når jeg flytter så. Jeg kan lige være med 1,5år eller sådan noget i DNT ung, men der sker vel også noget for folk over 26 år...

Skrevet

I dag ser det ut til at det blir takeaway thaimat til middag - naturligvis med lørdagsgodt etterpå. Det var jammen godt jeg jogget i dag, for da fortjener jeg det. :aww:

Skrevet

Men sa du hei da?

Nei. Jeg gjorde ikke det. Jeg kunne sikkert gått bort til henne og sagt hei eller prata med henne, men for meg er ikke det lett å gjøre etter alt som ble sagt mellom oss for 2 år siden. Det er ikke ofte venner har såret meg på den måten som hun gjorde, og etter at hun overhode ikke har tatt noen som helst kontakt etter det, så får jeg en sperre på å ta kontakt igjen. Og jeg innrømmer gjerne at i slike situasjoner så sliter jeg litt. For jeg aner ikke hva jeg skal si eller forholde meg til et menneske som såret meg såpass mye som henne.

Som oftest så bare sklir man fra hverandre egentlig når vennskap går i oppløsning, at man ikke har noe felles noer mer, at man flytter etc. Men akkurat slik som dette ble brutt, er ikke jeg vant til. Men likevel synes jeg det er rart, og leit også... At man kan være SÅ gode venner i det ene øyeblikket, for så og ikke være på talefot noen timer etterpå.

Men men. Trur jeg skal kle på meg litt nå, og komme meg i skogen med jentene. Sovet en times tid på sofaen, etter man blir sliten av så mye mennesker på så lite område. Håper de får leid seg inn på et større område til neste år, fordi dette var litt for lite. :P Men så ble det MYE bedre oppmøte i år enn i fjor. Litt lite å bruke penger på da, men det er fordi jeg ikke gidder å kjøpe en masse hel og halvfabrikat, samt at jeg heller ikke kjøper overprisa ingredienser som jeg får til en brøkdel av prisen på jallashappa her hjemme. En pose kikertmel eksempel hadde mye høyere kg pris der enn hva jeg er vant til her. :P

Skrevet

....driver jeg å leiter etter sporkurs igjen. Skal ikke være enkelt å finne tydligvis.

Si fra hvis du finner noe.... :D

  • Like 1
Skrevet

Dør litt av gårsdagens episode av nytt på nytt. Linda synes ikke det er like festlig som meg, og kryyyyper opp på fanget i sann "hva er galt med deg? :no: "-stil. :lol:

Ut å rusle litt før man hiver i seg lørdagsgodiiiis og klistrer seg fast til tv-skjermen!

Jeg ler enda av Støre da han sa at han synes det var teit at hvis man ville ha en bolle på bensinstasjon så måtte man ha sex (seks).

Gulv støvsugd og vasket, støv tørket, to stuer ryddet og endelig har jeg hengt opp en hylle på do som har stått på vent i mange måneder!

  • Like 1
Skrevet

Relatert til det Nirm skrev, men ikke noe direkte svar heller, bare en liten tanke fra en som har vært i en ikke helt ulik situasjon: På ungdomsskolen hadde jeg to bestevenninner. Vi var utrolig nære, det var bare oss tre i hele verden omtrent. I løpet av høsten i første videregående gikk vi fra å være klassens trekløver til at jeg ikke pratet med dem i det hele tatt omtrent over natta. En av dem har jeg ikke snakket med i det hele tatt siden da, den andre tok kontakt på Facebook etter fire år og innrømmet at de kunne reagert mer modent "back then". Siden da har jeg jobbet med henne noen få dager, og da har alt vært helt normalt. Snakket sammen i åtte timer og ledd og hatt avslappet tone. Den andre vet jeg fremdeles ikke om jeg ville sagt hei til om jeg hadde møtt henne på gata nå, sånn seks år senere (eller rettere sagt, jeg vet ikke om hun ville sagt hei til meg eller sett bort og latt som om hun ikke så meg). Folk er forskjellige, noen er mer modne enn andre, noen klarer å innse sine feiltagelser og prøve å gjøre opp for dem senere, noen klarer å la ting som skjedde i fortiden ligge i fortiden og ta på en høflig maske. Andre takler ikke sånt like bra. For meg var det hele som skjedde mellom oss veldig sårt for meg der og da og i tiden etterpå, jeg var plutselig helt alene. I årene som har gått har jeg fått masse fine venner og oppdaget at livet går jammen meg videre, og da blir det lettere å forholde seg til det som skjedde også. For meg i alle fall.

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke lett med vennskap. En sitter med en opplevelse av noe, men så sitter kanskje motparten med en helt annen... Men som min mor har lært meg, det verste dine fiender vet er at du smiler og er høflig ;) Du trenger jo ikke å si noe annet enn "Hei" å gå videre, eventuelt senke tempoet og se hvordan personen reagerer. Kanskje hun ventet på nettopp noe slikt, for å tørre å ta kontakt. Det har gått 2 år som du sier, og da er det enda vanskeligere å ordne opp. Føler med deg Mikkel, men regner med at også motparten har det veldig vondt... (håper jeg da, for er hun ikke det, er hun ikke verdt det)

  • Like 2
Skrevet

Pippa har en merkelig fetish for schäfere, takket være Arok, så hun blir helt GAL! Haha, vi møtte en på tur i dag, og Fredrik ble heeeelt sjokkert: "Jeg har aldri hørt henne lage sånne lyder før!"

Pippa syns hun kan få sin egne schäfer så hun kan leke med den HELE tiden!

  • Like 3
Skrevet

Hjemme fra agilitystevne, med 2 rosetter og en medalje i sekken! Så fornøyd med tuppa, tusen takk for gode vibber Stine, det hjalp :D

  • Like 17
Skrevet

Det samme gjorde Lykke her for et par uker siden!

Og istedenfor å snu og komme seg inn på land, så svømte hun utover mens hun bjeffet! :lol:

Hun ble tauet inn i riktig retning... :P

Smart hund..... Not! :lol:

Hjemme fra konfirmasjon, og så har jeg ryddet i garasjen etterpå. Lempet 15 pakker med briketter ned i kjellerboden sammen med diverse annet som var midlertidig plassert i garasjen på Byåsen før jeg flyttet. Nå skal jeg bare få flyttet en hylle ned i kjelleren og selge takboksen (Jeanette?), så er det plass til bilen der inne også :)

Skrevet

I årene som har gått har jeg fått masse fine venner og oppdaget at livet går jammen meg videre, og da blir det lettere å forholde seg til det som skjedde også. For meg i alle fall.

Det gjør det. Og slike ting trur jeg skiller mellom de ekte vennene, og de man bare har for en liten stund. Ekte venner tåler at man er uenige i ting rett og slett. :)

Det er ikke lett med vennskap. En sitter med en opplevelse av noe, men så sitter kanskje motparten med en helt annen... Men som min mor har lært meg, det verste dine fiender vet er at du smiler og er høflig ;) Du trenger jo ikke å si noe annet enn "Hei" å gå videre, eventuelt senke tempoet og se hvordan personen reagerer. Kanskje hun ventet på nettopp noe slikt, for å tørre å ta kontakt. Det har gått 2 år som du sier, og da er det enda vanskeligere å ordne opp. Føler med deg Mikkel, men regner med at også motparten har det veldig vondt... (håper jeg da, for er hun ikke det, er hun ikke verdt det)

Det er jo alltid tre sider av en sak, og det er ikke nødvendigvis min side som er den korrekte. Det er nok heller noe midt i mellom av oppfattelsen av hvordan ting ble som er den korrekte mest sannsynlig. I tillegg så er det nok ting som ligger i bunnen som gjør at man selv ikke tar kontakt også.

Men jeg tenker litt "hennes tap". Det ble bare veldig rart å se henne idag. Men som Ingvild så fint sier, så går livet videre, og man finner nye venner.

Nå har vi kost oss i skogen, og så blir det middag om ikke alt for lenge. :ahappy:

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Vi har hentet Vargfjells Qule Qnut i dag og jammen godt det er gubbens hund med den batteri kapasiteten der.. La meg si det sånn han er en ganske vokal type som gir høylytt beskjed om hva han mener.. jaja dette blir en lang natt.

Skrevet

Vi har hentet Vargfjells Qule Qnut i dag og jammen godt det er gubbens hund med den batteri kapasiteten der.. La meg si det sånn han er en ganske vokal type som gir høylytt beskjed om hva han mener.. jaja dette blir en lang natt.

:lol:

Jeg kjenner faktisk jeg savner litt kaoset som er med slike valper.. Jeg kan virkelig ikke skjønne at jeg sier dette :lol:

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Søren at jeg glemte å kjøpe Hobbiten. Den har jeg veldig lyst til å se akkurat nå!

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks
Skrevet

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks

Mnei, jeg vil ha DVD'en i samlinga mi sjø, og når jeg først kjøper den så vil jeg ikke nettopp ha sett den. :aww: Sånne cd- og dvd-samlinger begynner å bli litt antikvariske, men.

  • Like 1
Skrevet

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks

Mnei, jeg vil ha DVD'en i samlinga mi sjø, og når jeg først kjøper den så vil jeg ikke nettopp ha sett den. :aww: Sånne cd- og dvd-samlinger begynner å bli litt antikvariske, men.

Jeg er helt lik -_-

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...