Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ikke borzoi?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Nå har ikke jeg tenkt noe over dette egentlig, for jeg har aldri vurdert borzoi, men sånn rett fra toppen av hodet (haha kan man bruke det utrykket på Norsk?) så er det andre myndetyper som står høyere på listen for meg, jeg synes f.eks saluki har litt mer wow-faktor, samt at jeg foretrekker korthårede hunder. Men jeg synes borzoi er veldig vakre på sin måte og. Jeg tenker at grunnen til at de ikke er så populære er at det som nevnt kanskje er andre mynder som fanger blikket mer hos folk, samt at den er såpass uvanlig at folk ikke vet noe særlig om dem, rett og slett?

Vet om en som driver oppdrett, har sett hundene hennes på avstand, og de virker så rolige synes jeg, elegante.Så om det er slik de er så burde de jo vært mer poppis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes zoier er utrolig flotte, men de passer ikke til det hundelivet jeg vil ha nå. Jeg ser for meg at jeg må ha litt stor hage de kan få rase rundt i pga jakt. Kanskje når jeg legger lp'n på hylla. Eller kanskje de blir for store for meg, sånn med tanke på å holde de igjen. Men samtidig ser jeg for meg at de er snille båndhunder som ikke er spessielt krevende (så lenge de får løpe fra seg regelmessig) Eller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som både er stort og har mye pels har vel oddsene mot seg i dag, vil jeg tro. Smått og lettstelt er vel det som passer de fleste. Mitt inntrykk er ikke at borzoiens jaktinstinkt er blant de verste å håndtere blant myndene, snarere tvert imot. For min egen del synes jeg borzoier er litt vanskelige å lese, mye pga. den spesielle hodeformen. Men vakre, ja, det er de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de er jo store hunder med et spesielt utseende som nok ikke appellerer til alle. For min egen del så er det andre mynder som kommer høyere opp på ønskelisten enn borzoien. Har som Ozzy også hørt om sterkt jaktinstinkt, noe som trekker ned hos meg, men jeg vurderer andre raser som absolutt har jaktinstinktene i behold, så det er ikke hovedgrunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga jaktinstinktet. Sitter igjen med inntrykket av at det er blant myndene med sterkest jaktinstinkt.
Er jo en bruker her inne som hadde zoier som drepte noen sauer?

Utseendemessig liker jeg dem veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldigheter, og jaktinstinktet her. Nå skal jeg nok ikke ha noen ny mynde på noen år, men den gangen jeg skal ny stor mynde så kommer nok borzoien til å være med i vurderingen, rett og slett fordi jeg skulle hatt noe mer hardført værmessig enn salukien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Borzoi, tre stykker, fra helt forskjellige linjer. Ikke noe problem med ekstrem jakt på noen av dem. Alle kunne gå løse, og jeg startet litt lydighet med to av dem. Pelsen synes jeg faktisk var lettstelt, de ble badet og børstet før utstilling, utenom det var det ikke mye som ble gjort.

Borzoi kunne jeg absolutt tenkt meg å ha igjen. Herlige hunder!!

Red. Glemte vel egentlig å si hvorfor jeg ikke har Borzoi i dag :-) Jeg driver med brukshund, og myndene er "tilleggshundene", og da er Borzoi litt for store, så i dag har jeg Whippet i stedet. .....men en dag! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Borzoi, tre stykker, fra helt forskjellige linjer. Ikke noe problem med ekstrem jakt på noen av dem. Alle kunne gå løse, og jeg startet litt lydighet med to av dem. Pelsen synes jeg faktisk var lettstelt, de ble badet og børstet før utstilling, utenom det var det ikke mye som ble gjort.

...å, kom igjen, du måtte fjerne en del hår fra møbler og tepper og klær med tre borzoier i hus? Jeg regner det som "pelsstell" også, jeg. Men det er jo ikke den avanserte groomingen som skal til for at hundene skal ha det bra, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...å, kom igjen, du måtte fjerne en del hår fra møbler og tepper og klær med tre borzoier i hus? Jeg regner det som "pelsstell" også, jeg. Men det er jo ikke den avanserte groomingen som skal til for at hundene skal ha det bra, da.
Altså...nå har jeg hatt Schäfer også, og da bli alt annet barnemat å regne med tanke på hår :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt, men av myndene så tiltrekker den meg mindre enn greyhound og hjorte-/ulvehund. Litt pga lang pels, jeg liker det ikke, og litt utseendemessig, de er ikke stygge, men de er ikke helt min smak heller. Og det har nok litt og si, de er spesielle i utseende og det påvirker nok noen, i tillegg til at de ikke er så vanlige. I tillegg så er de jo relativt store, og det setter nok enda et par begrensninger på hvem den treffer. Men bassert på de få jeg har truffet så virker det som veldig behagelige hunder da, som mynder flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur at borzoi er en sånn typisk sagnomsust rase de fleste vil beundre på avstand, men ikke helt ser for seg i livet sitt. Det blir litt som med min rase, du må ville ha en shiba, ikke bare en vakker, liten spisshund, for å trives med rasen. Og du ville ha en borzoi med dens spesielle silhuett og profil, pels og drifter for å være fornøyd.

For meg personlig er det uaktuelt med så stor hund, sånn pels og den typiske myndeslappheten innendørs, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker borzoi. Jeg synes mynder er fascinerende. Men en borzoi er altfor stor for å ha som "tilleggshund" synes jeg. Pr idag hadde den blant annet ikke fått plass i bilen sammen med de andre vofsene. Men skal jeg en dag ha en mynde så blir det i alle fall ikke en av "greyhound" variantene (Greyhound, Whippet, Italiensk mynde, Galgo osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Størrelsen er det som avskrekker meg litt, men skulle jeg først ha hatt en veldig stor hund fra valpestadiet, ville jeg absolutt ha hatt en slik. :)

Myndefrelst og siklet på rasen lenge, men det hadde isåfall ikke blitt før om mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder størrelse, tar de faktisk overraskende lite plass når de folder seg sammen ... Kjenner jeg får litt lyst på borzoi av denne tråden. En stor og kraftig hanhund, lys og bare passe mye pels.

Tarikke myeplass nei, sammenleggbare, vutt! Jeg får plass til mi i en ikea-pose :D

Virker som om det som går igjen er jaktinnstinkt, det er jo forsåvidt greit, en god borzoi skal ha en solid dose.

Ellers er de (synes jeg), en av de minst sære av myndene. Som regel er de stort sett noen sosiale raringer, veldig fine familiehunder, sånn egentlig.

Men hva ville dere ha gjort for å øke populariteten littegranne, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha surfet litt hos YouTube innså jeg at borzoier er virkelig gigante! Så en filmklipp av en borzoi sammen med to små søte sheltier. Men, nei, det var faktisk to langhåret collie!

Men jeg har mange myter om borzoi, må først bekrefte /avlive dem før jeg går eventuell videre med å realisere drømmen om å eie en borzoihann... Om 15-20 år... Hvem vet?... Ikke akkurat så lurt å se på borzoier hus YouTube, nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...