Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretrekker hunden din deg?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Frøkena her er jo veldig glad i andre familie,venner og hunde naboer er aldri noen problem at andre har hun med på tur. Men,som forrige hunden min er hun blitt mye mere avhengig av meg med alderen ja. Hun blir 7 år i sommer.

Før har hun ikke brydd seg om jeg har gått ut en tur fra en venne middag nå går hun til døren syter/hopper i vinduet for se etter meg. Da en nabo passet hun før jul dro hun de fleste kveldene hjem her å der sto de nå uten for en låst døra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela er veeeldig glad i "bestemor", dvs min mamma, men det er alltid jeg som er best :) Hun er skikkelig rævdilter og ingenting er eeegentlig bedre enn meg selv om hun ikke alltid syns det er så kult å vise det :lol: Tror ikke hun ville kommet på innkalling for noen andre at all f.eks.

Tequila elsker alle! Åherreguuuud et menneske liksom! WÆÆH SÅ KULT! *jabbejabbejabbepratpratprat* :frantics::frantics: Men allikevel viser hun større kjærlighet (ja, kaller det det jeg :) ) for meg og hører bedre på meg enn noen andre. Men med henne behøver jeg ikke være redd for at andre ikke får tak i henne om jeg ikke er tilstede og hun har kommet seg løs e.l. MENNESKER WOHO! :drool:
Tequila vil gjøre alt for meg og skal alltid se etter om jeg er der. Har jeg henne løs i skogen og hun går bak en stor gran som gjør at hun ikke kan se meg lenger brårsnur hun og fyker tilbake til meg for å sjekke at jeg ikke har forlatt henne. Hun løper så langt at hun kan se meg, ikke lenger. Og hun kommer innom med tette mellomrom for å passe på at jeg er i nærheten. Kan ikke annet enn å elske den vimsa der :wub:

Så ja, jeg er definitivt best hos hundene mine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo kunne nok vært sammen med hvem som helst. Han har en innstilling om at alle han møter, enten de har 2 eller 4 bein, er en ny potensiell bestevenn :D Han er glad i alle han og er litt for oversosial til tider :D

Dina, den forrige hunden min, forgudet min far. Hun hørte alltid på han. Hun var glad i oss andre også, men pappa var den absolutte favoritten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajko er min og foretrækker mig, hvis han bliver bange eller utryg. Han er dog også ret glad for min far, fordi han altid er klar til kos eller leg. Ellers er han glad for min mor og min bror, og et par veninder, men sjældent til lang tids kos...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda er verdens største mammadalt :wub: vel kan hun like å ligge på fanget til besøkende, men til syvende og sist er jeg best! Hun er to forskjellig hunder når vi er hos mamma/pappa og jeg er der eller jeg ikke er der :P Hvis jeg feks går og sover etter nattevakt og ber Aïda holde pappa med selskap blir hun liggende i gangen og surmule, men hvis hun vet at jeg har dratt en hun bestis med pappa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hector virkelig FORGUDER "bestemor" Det er godbitdamen som alltid har noe godt på lur. Han blir helt vill og sprø når jeg sier "ska vi gå te bestemor?" Uler, løper i ring og lager masse "apelyder" :P Men, det er mitt fang som gjelder, meg som skal holde i båndet og kun jeg som får den rutinemessige sussen på kinnet om kvelden. Han foretrekker meg, men ser jo selvfølgelig "godene" av å ha en bestemor med åpent kjøleskap :D

Boris er glad i begge foreldrene mine, Lottis er litt careface og Kiri elsker de som har mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem.

Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luno kaller jeg ofte Ludrik, han elsker alt og alle, og er det mulighet for kos så er han i fanget til hvem som helst. Han skal definitivt ha koll på hvor jeg er når vi er på tur med andre, men personligheten hans er nok "he's never met a stranger". Litt ekstra glad er han i "tante" Roma her på sonen, ser han henne høres han ut som en dement sel.. :lol:

Jolie er definitivt mammajente, livet er ikke bedre enn når hun kan ligge limt oppi meg på sofaen, og når jeg er vekke noen timer får jeg høre det når jeg kommer hjem igjen.. Raut raut brøl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti foretrekker den som tar han med på tur og andre ting oftest. Og forer. Så når jeg var gravid med bekkenproblemer gikk mannen mest tur og da var det tydelig at han "skitet" favoritt :icon_cry: Nå er han tilbake der han skal være - i min armkrok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nova elsker alle mennesker, hun er spesielt glad i barn :) . Og her hjemme er det minstemann på nesten 7 år som er favorittlekekamerat, han på 20 er grei å lure ut på tur, gubben er enkel å lure til å skaffe godbiter - men er det noe så er det bare mamma som gjelder :wub: . Og hun vil vite hvor jeg er hele tiden, er jeg borte så vil hun stort sett sove, selv om hun er sammen med resten av gjengen. Hun sover på puten min om natten, og siden jeg er hjemme hele tiden så er det jo naturlig at hun er mammadalt. Det er også jeg som har en brennende interesse for hunder og hundehold, har hatt mammadalter hele livet - nei, hunder heter det :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro foretrekker helt klart meg. Han følger alltid med at jeg er med hvis det er tur eller liknende, og vegrer seg for å gå ut på tur med mamma eller pappa hvis jeg blir igjen hjemme. De må liksom dra han med seg de første meterne. Men han er veldig glad i pappan min, veldig veldig glad! Han hyler, piper og skravler en hel masse når vi kommer hjem. Var morsomt da jeg var hjemme sist, for da var pappa ute, var bare mamma som var hjemme. Han ble glad for å se henne også altså, var mye lyd og en hale som sikkert kunne generert energi til hele huset, men han ble fort ferdig, og gikk rundt i hele huset- alle rom og lette etter "morfar". Når han endelig kom, da var det full ståhei, hoppet rett opp i armene hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza var ei "hore" og jeg tror faktisk hun foretrakk ungen fremfor meg. Alle de andre har vært fryktelige mammadalter. Jada, kult med besøk, men mamma er best. Sheila og Pan var vel de mest ekstreme, Pan stolte ikke på noen andre, og Sheila opphørte å eksistere hvis jeg var på jobb e.l. Da lå hun bare å ventet og ventet og ventet. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mozza er ei skikkelig tøs. Det sist ankomne mennesket er stort sett den kuleste.

Ellers foretrekker hun både moren min og broren min foran meg, når hele familien er samla. De er noen skikkelige unge- og bikkjemagneter begge to, så ingen overraskelser der. Mamma passet henne for meg sist helg da, og da hadde Mozza gått og lett etter meg med jevne mellomrom, på de stedene der jeg pleier å være. Fint at hun merker når jeg er borte, i det minste. :lol::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Ani sin verden er det ett menneske og det er mamman hans! Alle andre er potensielt "slemme" til det motsatte er bevist. Om jeg ber noen holde båndet mens jeg f.eks tar på meg jakken blir han delvis desperat fordi jeg kanskje går fra han.. :cry: Men han har ingen problemer med å hoppe opp på andres fang og dele bort koser og få godteri av andre om mamma er under kontroll. Jeg kjenner mange dvergpinschere som også er like mammadalter som han, så mulig det er rasetypisk.

Kol er litt mer happy go lucky. Hurra det kommer noen som kan kose og gi godbiter = mamma er ikke så spennende. Men om han forstår at jeg skal reise fra dem så vil han helst være med mamma han også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico er en klegg på meg :D men han er mest glad i hun som har eid han lengst , hun som har vært der lengst ,min mamma . Men er han usikker ,redd eller bare vil ha kos kommer han til meg .

Nicos denjegelskermest liste

1.mamma

2.meg

3.pappan min

4.farmor og mannen hennes

5. Alle barn

6. Resten av verden

7. Broren min. :lol:

Når vi er på tur har han en form for forsvar for meg og min mor . Han er og blir goilljgutn min for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Lyng virker det som at det går litt på dagsformen, nesten :P Noen dager vil han helst være med meg, og noen dager med kjæresten min. Han vil nok være mest med kjæresten, men det er jo naturlig i og med at de er sammen hver dag, mens jeg studerer i Trondheim og pendler. Hvis jeg er hjemme over lengre tid velger han meg oftere enn ellers, men det er sånn 50/50. Spørs hva han vil :sweat:

Spent på om det endrer seg når jeg flytter inn på fast basis i juni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheela, min eldste hund, er litt sånn at hun elsker alle. Men spesielt de som går lange turer med henne, da er hun forelsket! Min svigermor var en favoritt en gang, men BARE når de var ute og gikk tur, for svigermor kunne gå opptil 3 timers tur med henne. Men så fort de kom hjem og inn i huset hennes, var det BARE dritt. Da maste hun og ville hjem igjen til meg. Når hun er nedstemt eller redd eller lei seg, så går hun som regel til meg eller så vil hun være i fred og sove. Men jeg tror nok jeg er favoritten hvis man ser det i helhet :P

Min yngste som fremdeles bare er halvannen år gammel veksler nok litt i mellom å elske meg og eldste hunden min mest. Når vi er ute og går tur, så har ikke jeg kjangs! Da fotfølger hun min eldste hund, så derfor går jeg også en del turer alene med valpen, for å knytte bånd til henne alene også. Men om hun er redd eller vil ha kos, så løper hun til meg. Gjemmer seg mellom beina mine ellr vil opp på fanget mitt.

Jeg vil tro jeg er trygghetssonen til hundene, og de ser på meg som lederen sin og den de får mat av, men alle andre er litt mer spennende. Som for eksempel kjæresten min er jo sååå spennende! Med han er det bare lek og moro, ingen regler. Hehe.

Jeg er visst heller ikke alene om at hundene mine er veldig glad i moren min. Det er jo bestemor vett dere?! Alle elsker vel bestemora si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han foretrekker meg i aller høyeste grad. Det er jo litt rørende med en slik lojal hengivenhet, men jeg kunne også ønske han kunne delt litt på det :) Han kan fint legge "elsk" på de han mener er kule eller hyggelige, og jeg storkoser meg når jeg ser han har funnet seg et spesielt menneske, men jeg er og forblir "the one and only" for monstergutten. Ikke snakk om at selv en av de "kule" får ta han med på en tur engang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

Du skulle bare vist hva slags triks jeg har ;-)

Mine foretrekker meg. Lillo og Melu har vi kjøpt i 2012, en som voksen og en som unghund, men de ble fort "mine". Lira, gjeterhunden, hun er totalt mammadalt. Gubben kan ikke snørekjøre med henne forran meg, for da snur hun og drar mot meg. Slipper han henne løs blir hun så glad for å ha sluppet fri/funnet meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilo ELSKER mennesker generelt, spesielt barn!! Samtidig er hun verdens største mammadalt. Skal mor på badet, skal Lilo på badet, skal mor vaske hus, skal Lilo vaske hus...er som en liten, nysgjerrig klegg! Pappa (samboer) derimot er den kuleste personen i hele verden, etterfulgt av farfar og morfar. Da vibrerer den lille staffekroppen en hel del ekstra og den avfyrte bomben bruker lang tid på å roe ned lykkeeksplosjonen. Men med en gang det er noe er det mammas fang som er best :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...