Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Skrevet

Jeg istemmer flere andre her., staffer! Så for forste gang i gata (og i det hele tatt irl bortsett fra på dogs4all;) i går, hva jeg tror var en etnahund! de er så fine:-)

Skrevet

Akkurat i bygda jeg bor i er det mest elghunder/jämthunder og fuglehunder, florerer av bakgårdsmixer riktignok. I resten kommunen er det mye det samme, men har spesielt lagt merke til en som driver med greyhound, og det er så nydelig å se han gå tur med de elegante dyrene! Blir glad i sjela!

I Lillehammer, altså nærmeste by, har jeg ikke lagt merke til et spesielt stort antall av en bestemt rase i grunn, veldig mye forskjellig!

Skrevet

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Skrevet

Border Collie, Jämthund, Elghund, Jämthund/Elghund blanding og Beagel.

Bor jo langt ute på bygda og det er tydeligvis obligatorisk med en haug med Bordere og Elghunder som står i kjettinger og bjeffer hele døgnet:/

Skrevet

Oslo er jo et greit eksempel. Her kan man dra fra bydel til bydel og tidvis se hvor man er bare på hundene. I hvert fall forskjell på øst og vest.

Drar man i kollen, så finnes det særdeles lite staffer og rottiser eksempel. Der går det i settere, spaniels og retrievere. Mens jeg er på jobb, så er det en overvekt av staffer i forskjellige størrelser man treffer på, enten om det er gigastore engelske staffer, eller gamle amstaffer som holder seg sykelig godt for alderen.

På min kant er det en lett blanding. Trur det bare er gruppe 10 som ikke er representert her...

Skrevet
Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Jøss, er vi naboer? :P

Jrt overalt her også. Og de gneldrer til alle døgnets tider og den ene driter ned hagen vår. 0 kontroll og jækla irriterende.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er generelt mye bikkjer her av mange forskjellige raser, men definitivt flest fuglehunder. Om 2ne har Norges tetteste populasjon av gordon settere har vi breton :P Neida, det er mange både gordon, irsk og breton. Vil tippe det kommer like mye av hvordan type mennesker som velger å bo her som mote. Også har vi en drøss hvite sinna huskblandinger. Håper de er fra samme kull, hvis ikke er det mer drittoppførsel på husky enn jeg trodde :P Og så er det overraskende mange RR her, men det bor en oppdretter rett borti her, så det kan være derfor.

Skrevet

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Skrevet

Her er det mye rart, jeg bor ikke så langt unna en veldig populær hundepark. Men jeg har lagt merke til at jeg ser mye Rottweilere rundt omkring her, en og annen schäfer, en veldig kjekk Amstaff-herre ( :wub: ) og innimellom, en skikkelig svær Ambull. Jo, også er det visst et par-tre afghanere som bor i nærheten her, men de får ikke så mye tur, siden han som eier de er gammel og dårlig, også har jeg et søtt sheltiepar noen ganger.

Skrevet

Settere (irsk og gordon, av og til engelsk) er vel det man ser mest av. Ellers en og annen terrier (border og glatthåret foxterrier), labrador, riesen, og noen miniatyrhunder. Tidligere malamute og rhodesian ridgeback(s), men ikke sett dem på en stund. Så er det noen groenendaeler rundt om her og :)

Guest Yellow
Skrevet

Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Ellers har jeg også lagt merke til at antall Whippeter har økt de siste årene, kanskje lagt ekstra merke til dette fordi jeg selv har siklet på rasen i noen år og ikke møtte på disse ofte tidligere.

Og disse "Doodlene", da, de ser jeg ganske ofte i forskjellige varianter.

Akkurat her jeg bor nå ser jeg faktisk flest Storpudler og Collier, bor 3-4 Storpudler i området og samme antall Collier, så er vel ikke voldsomt, men mer enn jeg har sett tidligere. Ellers veldig spredt i raser.

Der jeg bodde før var det definitivt flest Gordon Settere derimot, "alle" hadde dette, såpass ille at når jeg fant en (som noen ganger hendte) så var det problemer med å finne ut av hvem som eide den fordi det kunne jo være hvem som helst av naboer for dem som ikke kunne se forskjell. :lol:

Skrevet

Her er det mye gjeterhundblandinger, men av renrasede hunder er det mest flat har jeg inntrykk av.
Det er en flat-oppdretter i byen, så jeg regner med at de fleste hundene er derfra.

Edit:
Må nesten legge til at oppdrettet, slik jeg kjenner til det, er veldig seriøst. De gjør det også veldig godt innen lydighet, så det inspirerer nok noen i lokalmiljøet til å skaffe seg flat.

Skrevet

Staffer ser jeg mer og mer av. Er en gjeng på 7-8 som møtes i parken ofte, og de er så fine :) Ellers seg jeg fler Franske bulldoger om dagen. Uten om det er det en god blanding av det meste :)

Skrevet
Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Straffer? :D

Men her ser jeg mye av Whippet og Basset Hound ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...