Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå april!


Anette
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Såå, vi er flere sjeler som vil pirke litt på folk :poke::poke::lol:

Imouto har ei søster og to brødre. Ingen av dem er røntga, og de er 2.5 år gamle. God det finnes en del røntga hunder bakover i slekta samt spesielt i kullet før Aiko fra samme kombinasjon som Imouto og gjengen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto har ei søster og to brødre. Ingen av dem er røntga, og de er 2.5 år gamle. God det finnes en del røntga hunder bakover i slekta samt spesielt i kullet før Aiko fra samme kombinasjon som Imouto og gjengen. :P

I Aris sitt kull er 3 av 7 røntget - de er 8 år :P

Men oppdretter har bokstaver på alle, gikk det an å ikke sende inn i 2006-ish dere gamle travere? :)

(Men nei, ikke gøy for oss som ønsker full kontroll før hunder skal i avl SEC)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lukker øya for røntgensnakket jeg, for ingen av gutta mine er røntget. :icon_redface::lol: Det er et krav på basenji før avl, og han skal ikke i avl, heldigvis er det veldig lite hd på rasen, så tviler på at vi ødelegger noe særlig for andre med å ikke røntge. Men pengene har blitt prioritert anderledes. Kasko er øyenlyst da. :aww:

Kahlo ble røntget da hun var 18 mnd. Samt øyenlyst senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men oppdretter har bokstaver på alle, gikk det an å ikke sende inn i 2006-ish dere gamle travere? :)

Nei. Så lenge NKK har avlest bildene, MÅ de legges inn. Det har aldri vært valgfritt å publisere resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nååå skal jeg ut på tur i finværet. Tar med kameraet og HVIS jeg er heldig så finner jeg kanskje noen buormer som har våknet fra vintern.. Noen som vet mer spesifikt når de våkner til live? Mana skal få bære kløv. Jeg elske våren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Noomi er jo straks 16 månder. Kun tre i kullet som er eldre enn henne er røntga, og kun to av søskna. Nå er ikke Noomi røntga enda, men det handler om helsa hennes og økonomien min. At jeg prioriterer å bruke pengene på allergien hennes akkurat nå. Men håper virkelig at ikke alle sitter med den prioriteten... Ja ja. De kommer vel. Men man er jo nysgjerrig. :P

Jeg trur også det. Nå har jeg jobbet flere år i landbruket på flere forskjellige gårder og dyreslag. Og man ser jo ofte en sammenheng mellom hvor mye bonden bryr seg om dyrene, og hvordan dyrevelferden er på gårdene. Tre av gårdene jeg har vært en del på, skilte seg ut negativt. Den ene så bemerket bonden at kuene melket alltid så mye mer når jeg hadde fjøset i flere dager i strekk, enn når han hadde det. Noe han kanskje burde tatt til ettertanke... Vil tippe at en ku som trives yter mer enn en ku som mistrives...

Men som du sier. Hvordan kan kjøtt smake godt dersom det er så grufult at dyrene må dø? Ser jo folk som går av skaftet dersom man deler artikler eller bilder som omhandler hvordan baksiden av medaljen er innenfor diverse industrier som omhandler dyr. Men likevel så endrer de ikke vanene sine. Så lenge man ikke ser, så er det greit?

Jeg kjenner jo en del mennesker som virkelig synes det er grufult at dyr dør pga mat. Ei fikk kjøtt i en innbakt matvare ved en feiltagelse, og hun tenkte over dette i mange mange uker etterpå. Hadde jeg fått kjøtt i meg, så hadde jeg vel blitt forbanna fordi det nesten alltid tilsier at jeg er dårlig resten av dagen, men jeg hadde ikke tenkt noe mer over det etterpå. Jeg klarer fint å spise middag med folk som spiser kjøtt også, uten å sitte å slenge med kjeften også.

Det går jo litt på valgene man tar i hverdagen generelt. Om man endrer vanene sine ved nye opplysninger om uetisk drift av et firma, uansett om det er menneskehandle, barnearbeid, dyremishandling, miljøkriminalitet etc etc. Vi har alle våre saker vi brenner for (alle kan ikke bry seg om norske høner, noen må bry seg om barna i Afrika også), men når det kommer til handling utover å dele en status på FB eller melde seg inn i en gruppe, så mangler den veldig ofte. Nå kan man ikke leve 100% etisk på alle punkter til en hver tid (så sant man ikke bor på en skogsgård som er selvforskynt med grønnsaker og egent kraftverk man har bygget selv og som ikke forrurenser), men man kan alltid velge å gjøre en liten forskjell...

Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller.

Jeg har gradvis blitt veganer av mange grunner. At jeg ikke hadde klart å se en okse i øyene, leid den inn på slakteriet, og så spist den etterpå er bare en av mange. Jeg har aldri orket å forholde meg til at middagen min en gang har hatt kloke øyne og egen vilje. Det ville ha ødelagt apetitten min fullstendig, så jeg prøvde å fortrenge den delen. Ville ikke vite, ville ikke se og ville ikke høre. Jeg vet jo at mennesker ikke nødvendigvis trenger kjøtt for å overleve. Å spise kjøtt er et valg, ikke en nødvendighet, og da fikk jeg dårlig samvittighet hver eneste gang jeg valgte å spise det. Sånn fungerer jeg, og det er ikke sunt for verken psyken eller helsa. Jeg har alltid vært veldig glad i mat, og nå kan jeg fråtse i sunn mat med verdens beste samvittighet. Å virkelig kunne kose seg med maten synes jeg er viktig om man spiser det ene eller det andre.

Det er litt trist at alle veganere blir sett på som en sær og ekstrem "sekt" som man for guds skyld ikke kan være enige i eller se at har et og annet poeng, selv om man spiser kjøtt og drikker melk selv. Vennene mine har vært veldig positive, åpne og interesserte. De har ikke hatt noe ønske om å bli veganere, men de har tatt til seg en og annen vane, rett, opplysning eller holdning, og alt i alt er de mye mer bevisste på valgene de tar og de konsekvensene det gir. De kan vi alle bli, all den tid vi forbruker mye mer enn vi burde av alt. Kjøtt, egg og melk inkludert. Det trenger ikke være svart/hvitt og enten/eller for alle, men vi kan velge å gjøre en liten forskjell, som du sier. Å spise mer vegansk er bra for deg og bra for miljøet. Hvis det er hardcore, teit og sært, så er jeg det med glede jeg, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller.

Da kan jeg heldigvis spise kjøtt, hadde en kosekalv hos mormor og morfar, vips så var den mat og det gjorde meg ingenting :lol: Morfar forklarte tilogmed hvordan man gjorde det og viste redskapen, det var ganske spennende for en 10 år gammel jente :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller. Da kan jeg heldigvis spise kjøtt, hadde en kosekalv hos mormor og morfar, vips så var den mat og det gjorde meg ingenting :lol: Morfar forklarte tilogmed hvordan man gjorde det og viste redskapen, det var ganske spennende for en 10 år gammel jente :)
Vi er forskjellige. :lol: Jeg hadde hørt pusten og sett øynene for meg i årevis, sikkert. Denne sauebondedattera tror jeg har fått det via genene. Pappa tenker fortsatt på dyra som ble henta av slaktebilen nå 40 år seinere. (Før han legger pinnekjøttet i vann og gleder seg til middag.)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reiser til USA, finner seg en eller annen med lisens og gifter seg på et sært sted. :aww:

Men du spiser kjøtt selv?

Nirm: Selv om jeg synes det er trist å slakte dyr, så synes jeg ikke det er feil. Dyrene syntes bare det var spennende og kommer mest sannsynelig til å synes det helt til siste slutt. Nye ting er alltid skummelt for storfe, men når de drar en sånn gjeng sammen så er de først og fremst ivrige og nysjerrige. De oppførte seg som barn i badeland der de kom inn i bilen :P Dyrevelferdsmessig har jeg ingen ting å utsette på prosessen, derfor synes jeg ikke det er feil å spise kjøtt. Men JEG synes det er trist å ta farvel med kalvene som jeg er så glad i. Kalvene selv lever lykkelig uvitende, heldigvis. Men det er kanskje det som får meg til å føle meg så råtten...

Jeg spiser ikke kjøtt selv pga helse (jeg blir syk av det). Så jeg er ikke noen hard-core veganer som skal vende om veien. Jeg har vært med på slakting av dyr både til undervisning og mat, og jeg har ikke store problemer med det. Antakelig har jeg mindre problemer med det som veggis, enn mange som spiser kjøtt...

Men jeg synes det er interessant at såpass mange som spiser kjøtt freaker omtrent ut dersom man forteller de at for at de skal få mat på bordet, så må man drepe dette søte lille lammet. Det skjærer de langt inn i hjertet, de takler omtrent ikke å se at en løve dreper en zebra på TV, men likevel går man dag etter dag etter dag og plukker opp kjøttstykkene sine. Det er grufult å tenke på at lille lammet skal dø (eller hvilket som helst dyr), men det må jo det for at man skal få lammestek?

Jeg tror kjøttspisere som plages av tanken på søte, glade og tillitsfulle dyr som blir drept stort sett er klare over at dette er irrasjonelt. Men det er ikke mer irrasjonelt enn å bruke bilen til jobb samtidig som man vet at jordkloden plages ille pga privatbilismen eller å røyke. Menneskene er irrasjonelle, sånn er det bare.

Hjemme fra jobb. I dag skal jeg ha havregrøt med rosiner og rømmedært til middag. Fordi jeg fortjener det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som deler av stoffet kunne passe inn i alle fall - gir det et forsøk ;)

Får håpe det :).

I utgangspunktet tenker jeg "jaja, ikke så rett frem og sånn" men dette gjør meg litt stressa:

"· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner."

:huh:

OMG :lol:

hva er oddsen for at bankmannen ringer meg nå? Er det trygt å gå på tur?...

Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Det er litt trist at alle veganere blir sett på som en sær og ekstrem "sekt" som man for guds skyld ikke kan være enige i eller se at har et og annet poeng, selv om man spiser kjøtt og drikker melk selv. Vennene mine har vært veldig positive, åpne og interesserte. De har ikke hatt noe ønske om å bli veganere, men de har tatt til seg en og annen vane, rett, opplysning eller holdning, og alt i alt er de mye mer bevisste på valgene de tar og de konsekvensene det gir. De kan vi alle bli, all den tid vi forbruker mye mer enn vi burde av alt. Kjøtt, egg og melk inkludert. Det trenger ikke være svart/hvitt og enten/eller for alle, men vi kan velge å gjøre en liten forskjell, som du sier. Å spise mer vegansk er bra for deg og bra for miljøet. Hvis det er hardcore, teit og sært, så er jeg det med glede jeg, altså.

Og du lurer på hvorfor veganere blir sett på som sære og ekstreme? Det er nettopp slike utsagn som det du skriver over som gjør at man ser litt rart på veganere - etter min mening :).

Jeg tror kjøttspisere som plages av tanken på søte, glade og tillitsfulle dyr som blir drept stort sett er klare over at dette er irrasjonelt. Men det er ikke mer irrasjonelt enn å bruke bilen til jobb samtidig som man vet at jordkloden plages ille pga privatbilismen eller å røyke. Menneskene er irrasjonelle, sånn er det bare.

Det handler ikke om å være irrasjonell - det handler om at man vil gjøre livet enkelt og lettvint :).

Er jeg stolt eier av en høytrykksspyler og garasjejekk :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahah

du vet at ofte vil de se på begge for å sammenligne? *freake ut* :P det vil se rart ut med en shavet og en ikke :P så da er det bedre å la vær :aww:

Hmm... Nå føler jeg at jeg burde lakke tåneglene og file litt død hud også... Og jeg pleier aldri å lakke tåneglene.

En ting jeg gjøre, er å vaske sokker, for jeg tok det siste rene paret i dag. Det er litt molbo å komme til legen med strømpebukse...

:lol: :lol: :lol:

Begge! Når du først holder på liksom :P

Og da kan jeg vel like godt fortsette oppover, og ta ermer og sånt også... Dette er jo snart en heldagsjobb :D

Det minner meg om da jeg tok kneet mitt skikkelig en sommer. Ble fire uker med gips fra låret ned til ankelen. Hadde jo lite å finne på når jeg måtte være i ro og satt mye i sola siden det var så innmari fint vær. Da gipsen endelig ble fjernet så satt jeg igjen med et veldig hvitt og hårete ben med en brun fot og et brunt, hårløst ben. Det så noe underlig ut husker jeg! :lol:

Lykke til hos legen! :)

Åh, jeg husker en høst jeg tilbragte en del tid i svømmebassenget til studentidretten i Oslo i håp om å overkomme vannskrekken fullstendig - det vanket en fyr der, som helt klart hadde vært i sola i ferien, og det med noe som var mer langbeint enn han valgte å svømme i. Blå badebukse, 15 cm hvitt og deretter brunt fra midt på lårene og ned. Lækkert!

Og tusen takk - jeg har hatt mer eller mindre sammenhengende vondt i varierende grad i over to måneder, så da er jeg lei av å håpe at det går over av seg selv.

Nå har jentene fått båndtur, og vi har gått mest mulig på jevne overflater pga nevnte ankelen, så nå pulserer det bare litt, og jeg klarte å fullføre femkilometeren uten å halte. Mens i helga haltet jeg etter å ha gått 500 meter.

Jentene er grisemøkkete, vi er inne i en deilig årstid nå, kjenner jeg, med gjørme og smeltevann og sølepytter overalt. Enda jeg lot de gå i brøytekantene den siste biten hjem i håp om å vaske beina litt.

Også får jeg vel innrømme hvor dårlig hundeeier jeg er - men mine er dårlig på å gå i bånd sammen, så jeg slang på den viltreste en kløv i håp om at hun skulle gå litt mer sanset... Det hjalp. Det hjalp dog ikke at den uten kløv smatt ut av halsbåndet og fikk seg ei heidundrendes seiersrunde mens hun ga meg fingeren og ble spontandøv. Fillebikkje... Som straff får hun ikke ligge i sofaen nå, når hun er så skitten og ulydig. Også måtte hun bære kløven siste halvdel av runden med streng beskjed om å bygge muskler.

Jeg er en dyremishandler. Jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det :).

OMG :lol:

Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Og du lurer på hvorfor veganere blir sett på som sære og ekstreme? Det er nettopp slike utsagn som det du skriver over som gjør at man ser litt rart på veganere - etter min mening :).

Det handler ikke om å være irrasjonell - det handler om at man vil gjøre livet enkelt og lettvint :).

Er jeg stolt eier av en høytrykksspyler og garasjejekk :lol:.

Jepp. Og så har vi en fabelaktig evne til å fortrenge. Jeg ville bare si til Nirm at dette gjelder på mange områder. Og grattis med høytrykksryler, men jeg er mye mer voksen enn deg for jeg har allerede slitt ut en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg forteller oppdretteren til mine hunder relativt mye, men det kan ha noe med at jeg treffer han flere ganger i uka også :lol:

Men ellers har jeg bare fortalt det viktigste det jeg synes kan være greit for oppdretteren å vite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg blir veldig glad for oppdatering når hundene jeg har ute på fôr har vært hos veterinær. Når det er sagt er det ikke noe jeg forventer å bli informert om, bare det blir nevnt når vi tilfeldigvis snakker sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg setter pris på slikt mtp min fôrhund. :)

Men at hun har kastet opp maten sin en dag, eller hun har en kennelhoste gidder de ikke gi meg beskjed om. Men halting og vet besøk syns jeg er flott å få oppdatering om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg forventer å vite det meste som har med mentaltiet og fysisk på förhundene mine.

Det vil jo ha stor innvirkning på meg med henhold til avl på hundene eller dens avkommer som evt skal videre i avl.

Vi har vært på årets første sykkeltur :jump: Men må nok invistere i ny sykkel, springeren er mer verdt enn den og bremser er ikke noe jeg skryter av :lol: Så ny i mai tenker jeg passer økonomien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Han ringte rett etter at jeg hadde postet, så nå har jeg både gjort avtale med ham og vært ute på tur :D

Middag i farta - dvs den er påbegynt. Nå skal jeg gå og steke svinefileten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...