Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Guest Christine

Har heldigvis aldri mistet egen hund enda..

Noen i nabolaget hadde settere, og under en tur i skogen her forsvant den yngste. De lette en stund før de fant hunden død på stien.

Den var ikke blitt to år engang. Obduksjon viste CL, så hunden hadde nok gått ivei før eller siden uansett. Hunden var iallefall happy når den fikk løpe løs i skogen, så sånn sett var ikke dette det værste, til tross sjokket eierne fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år blandingshund: avlivet pga kneleddsfeil

14 år islandshund: avlivet pga kreft

9,5 år Siberian husky: avlivet pga sykdom

9,5 år Siberian husky: døde pga akutt sykdom.

Håper gjengen ute blir gaamle- har to godt voksne hunder og resten er unge, håper de holder seg friske i mange år til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

I følge Wikipedia er kreft vanligere hos hunder enn hos mennesker, men det står ikke noe tall man kan sammenligne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Ifølge en levealderundersøkelse på vår rase, dør cirka 35 prosent av kreft. Vi har også en egen krefttype en finner i betraktelig større grad hos berner enn andre raser - den kalles på folkemunne bernerkreften, fordi den er så vanlig hos oss og så uvanlig hos andre raser.

Til trådstarter, så har vi siden 1982 mistet 13 hunder, og 11 av disse har blitt avlivet hos veterinær - det er et privilegium de har å få slippe før de blir for syke og rammet av smerte, mens de enda har litt verdighet og livskvalitet. De har fått gå til ulike aldre og av ulike årsaker.

To ble avlivet av alderdom, mett av dage. en ble avlivet etter gjentatte mageutspilninger som tæret på kroppen, tre ble avlivet pga forkalkninger i ryggen, en ble avlivet pga livmorbetennelse vi ikke fikk kurert, en ble avlivet pga massiv svikt i indre organer og ernæringsopptak, to ble avlivet pga kreft, en ble avlivet pga magedreining (men han var over 12 år, så hva som helst kunne ha sviktet den kroppen).

To hunder har i og for seg sovnet inn av seg selv - den ene var en gammel hund som fikk medisinsk behandling for en infeksjon etter et bitt i en slåsskamp. Han sovnet inn i løpet av natta, og om det var infeksjonen eller alderdom vet vi ikke. Kanskje en kombinasjon? Den andre var innlagt hos veterinær for overvåking etter operasjon, ble syk om natta, og på grunn av dårlig overvåking døde hun alene der og da (hun fikk mageutspilning, og ble operert for å sy fast magesekken, men operasjonen var åpenbart ikke vellykket, da hun fikk ny magedreining mindre enn 24 timer senere, og ble funnet død i buret neste morgen. 25 år senere, og jeg har enda til gode å stole på den klinikken igjen.)

Vi har mistet en som var to år og ni måneder, og vi har mistet en som var 14 år og nesten fire måneder - og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min døde av kreft og alderdom og at hun generelt ikke var den samme lenger.... :cry: Hun ble avlivet hos vetrinæren.... Vanskeligste jeg har gjort var å ta den tlf til dyrlegen og bestille avliving.... :hmm:

Herregud, som jeg savner den hunden.... selv nå 5 år etterpå hun døde :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet 5 år gammel hos veterinær. Pga epilepsi...

Har kun hørt om en hund som døde hjemme. Den hadde gått opp i andre etg å lagt seg i fred for å dø, gammel. De som var hjemme i huset trodde hu ene hadde tatt den med i bilen, hun som skulle ut med bilen trodde den ble igjen der. Så de fant den død når hun kom tilbake å spurte hvor hunden var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmor fortalte meg at hennes venninnes hund falt om ute på tur. Mener å huske at det var ei gammel labradortispe, og at hun først begynte å gå sakte bak eieren, før hun plutselig ble veldig "tung". Når eier snudde seg for å se hva som foregikk, lå hun der død :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to hunder i familien. Ei golden tispe som ble avlivet hos vetrinær 14 år gammel. Hun fikk slag/ drypp stakkar. Ei border collie/ cairn ble avlivet hos vet 14.5 år gammel. Mett av dage, og problemer med magen. Trist når hunder dør:( Håper vi får ha vår neste hund like lenge som de forrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet 10 hunder (og 1 katt) - ennå ikke opplevd at noen har "sovnet inn" hjemme og heldigvis ikke ramle om på tur..

Alltid den samme fæle avgjørelsen å ta, men hvis man gjør det riktig er det på en måte befriende etterpå. Sykdommer (8) og temperament (2) har vært årsak, alder: 13 mnd til 14 år.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden.

Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år. :aww:

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 :aww:

Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunamor ramlet om på gaten ute på tur. Hun ble kjørt inn til Oslo Dyreklinikk i hui og hast, nen døde desverre brått og uventet et psr timer senere, 8 år gammel.

Obduksjonen viste aggresiv kreft som startet i hjertet og spiste opp indre organer på noen få uker. Hjertet dprakk og hun blødde ihjel.

Helt forjævlig opplevelse, men det gikk fort og hun led ikke lenge, heldigvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å skjønne at jeg har vært heldig. Av de fire hundene jeg har vært nødt å ta farvel med, er det vel bare en som ikke har fylt 12 år. Hun ble 11,5. Alle fire ble avlivet. En på grunn av kreft (og alderdom), en på grunn av "slag", en på grunn av tilbakevendende livmorbetennelse (og alderdom), og en på grunn av angst som ble markant verre med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner 8 år frisk og sprek - påkjørt av toget.

Bearded collie 13 år frisk iht alder - akutt avlivet hos vet pga magedreining.

Berner 13 år avlivet hos vet pga alderdom / organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...