Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Guest Christine

Har heldigvis aldri mistet egen hund enda..

Noen i nabolaget hadde settere, og under en tur i skogen her forsvant den yngste. De lette en stund før de fant hunden død på stien.

Den var ikke blitt to år engang. Obduksjon viste CL, så hunden hadde nok gått ivei før eller siden uansett. Hunden var iallefall happy når den fikk løpe løs i skogen, så sånn sett var ikke dette det værste, til tross sjokket eierne fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år blandingshund: avlivet pga kneleddsfeil

14 år islandshund: avlivet pga kreft

9,5 år Siberian husky: avlivet pga sykdom

9,5 år Siberian husky: døde pga akutt sykdom.

Håper gjengen ute blir gaamle- har to godt voksne hunder og resten er unge, håper de holder seg friske i mange år til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

I følge Wikipedia er kreft vanligere hos hunder enn hos mennesker, men det står ikke noe tall man kan sammenligne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Ifølge en levealderundersøkelse på vår rase, dør cirka 35 prosent av kreft. Vi har også en egen krefttype en finner i betraktelig større grad hos berner enn andre raser - den kalles på folkemunne bernerkreften, fordi den er så vanlig hos oss og så uvanlig hos andre raser.

Til trådstarter, så har vi siden 1982 mistet 13 hunder, og 11 av disse har blitt avlivet hos veterinær - det er et privilegium de har å få slippe før de blir for syke og rammet av smerte, mens de enda har litt verdighet og livskvalitet. De har fått gå til ulike aldre og av ulike årsaker.

To ble avlivet av alderdom, mett av dage. en ble avlivet etter gjentatte mageutspilninger som tæret på kroppen, tre ble avlivet pga forkalkninger i ryggen, en ble avlivet pga livmorbetennelse vi ikke fikk kurert, en ble avlivet pga massiv svikt i indre organer og ernæringsopptak, to ble avlivet pga kreft, en ble avlivet pga magedreining (men han var over 12 år, så hva som helst kunne ha sviktet den kroppen).

To hunder har i og for seg sovnet inn av seg selv - den ene var en gammel hund som fikk medisinsk behandling for en infeksjon etter et bitt i en slåsskamp. Han sovnet inn i løpet av natta, og om det var infeksjonen eller alderdom vet vi ikke. Kanskje en kombinasjon? Den andre var innlagt hos veterinær for overvåking etter operasjon, ble syk om natta, og på grunn av dårlig overvåking døde hun alene der og da (hun fikk mageutspilning, og ble operert for å sy fast magesekken, men operasjonen var åpenbart ikke vellykket, da hun fikk ny magedreining mindre enn 24 timer senere, og ble funnet død i buret neste morgen. 25 år senere, og jeg har enda til gode å stole på den klinikken igjen.)

Vi har mistet en som var to år og ni måneder, og vi har mistet en som var 14 år og nesten fire måneder - og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min døde av kreft og alderdom og at hun generelt ikke var den samme lenger.... :cry: Hun ble avlivet hos vetrinæren.... Vanskeligste jeg har gjort var å ta den tlf til dyrlegen og bestille avliving.... :hmm:

Herregud, som jeg savner den hunden.... selv nå 5 år etterpå hun døde :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet 5 år gammel hos veterinær. Pga epilepsi...

Har kun hørt om en hund som døde hjemme. Den hadde gått opp i andre etg å lagt seg i fred for å dø, gammel. De som var hjemme i huset trodde hu ene hadde tatt den med i bilen, hun som skulle ut med bilen trodde den ble igjen der. Så de fant den død når hun kom tilbake å spurte hvor hunden var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmor fortalte meg at hennes venninnes hund falt om ute på tur. Mener å huske at det var ei gammel labradortispe, og at hun først begynte å gå sakte bak eieren, før hun plutselig ble veldig "tung". Når eier snudde seg for å se hva som foregikk, lå hun der død :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to hunder i familien. Ei golden tispe som ble avlivet hos vetrinær 14 år gammel. Hun fikk slag/ drypp stakkar. Ei border collie/ cairn ble avlivet hos vet 14.5 år gammel. Mett av dage, og problemer med magen. Trist når hunder dør:( Håper vi får ha vår neste hund like lenge som de forrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet 10 hunder (og 1 katt) - ennå ikke opplevd at noen har "sovnet inn" hjemme og heldigvis ikke ramle om på tur..

Alltid den samme fæle avgjørelsen å ta, men hvis man gjør det riktig er det på en måte befriende etterpå. Sykdommer (8) og temperament (2) har vært årsak, alder: 13 mnd til 14 år.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden.

Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år. :aww:

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 :aww:

Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunamor ramlet om på gaten ute på tur. Hun ble kjørt inn til Oslo Dyreklinikk i hui og hast, nen døde desverre brått og uventet et psr timer senere, 8 år gammel.

Obduksjonen viste aggresiv kreft som startet i hjertet og spiste opp indre organer på noen få uker. Hjertet dprakk og hun blødde ihjel.

Helt forjævlig opplevelse, men det gikk fort og hun led ikke lenge, heldigvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å skjønne at jeg har vært heldig. Av de fire hundene jeg har vært nødt å ta farvel med, er det vel bare en som ikke har fylt 12 år. Hun ble 11,5. Alle fire ble avlivet. En på grunn av kreft (og alderdom), en på grunn av "slag", en på grunn av tilbakevendende livmorbetennelse (og alderdom), og en på grunn av angst som ble markant verre med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner 8 år frisk og sprek - påkjørt av toget.

Bearded collie 13 år frisk iht alder - akutt avlivet hos vet pga magedreining.

Berner 13 år avlivet hos vet pga alderdom / organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...