Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Hvis du skal skaffe en ny hund/valp, ville du ha kjøpt en samme rase som du har nå eller en annen rase?

Vi vurderer og diskuterer om hund nr 2 når den tiden kommer. Spørsmålet vårt er om det blir en ny papillon eller en annen hunderase? All tips og råd tas i mot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Ridgeback kommer jeg garantert ikke til å ha igjen, gårdshund kanskje. Det kommer helt an på livssituasjon når jeg skal ha hund. Noen mennesker faller helt og holdent for én rase, mens noen (som meg) skulle gjerne hatt 20 forskjellige, helst på en gang... Det er nok litt med smak og behag, målsetninger og om man har funnet Rasen i sitt liv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir definitivt puddel på meg neste gang også, hovedsakelig på grunn av pelsen, 4 forskjellige størrelser alt etter hva som passer best den dagen jeg skal kjøpe, og fordi jeg ikke har større ambisjoner enn at puddelen kan oppfylle de :)

EDIT: Hvis jeg skulle hatt en rase som jeg vil jobbe med vil jeg ha portugisisk vannhund, fordi de er hakket mer krevende enn puddel og har en pels jeg trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det veldig an på om jeg har endret bruksområdet og slikt innen jeg skal ha neste hund. Hund nummer to (australsk kelpie) her er en annen rase enn den første (labrador retriever), fordi jeg ville ha en annen type hund med høyere aktivitetsnivå og andre egenskaper. Innen jeg skal ha neste hund er jeg sannsynligvis i full jobb og kan være i ferd med å etablere meg med mann og barn og slikt, og da er det ikke sikkert aktiv bruks- og lydighetstrening er det jeg får til å prioritere høyest. Kanskje passer det bedre med en labrador igjen. :) Tiden vil vise!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Neste hund blir samme rase da jeg skal ha meg en "ny" konkurransehund. Yngste vil da være 8 år.

Leker stadig med tanken om en maskot, men det forblir med tanken. Men da skulle jeg hatt en rase som passer sammen med min "hoved" rase. Feks Sheltie har mye samme språket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lyst på en staff til, men da måtte det vært ei tispe pga samkjønnsagressiviteten staffen sliter med (har en hann). Og alle staffetisper jeg har møtt har vært klin gærne, så jeg er litt skeptisk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle kundene jeg har hatt, så har jeg bare hatt forskjellige raser hver gang. Men unntak av den gangen jeg hadde to cocker spanieler samtidig. Og jeg trives egentlig veldig godt med å bytte litt på raser og lære mer om flere raser. Så jeg ville gått for en ny rase :)
Unntakene mine, av hunder jeg har hatt, men som jeg vil ha igjen, er Rottweiler og Sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal skaffe en ny hund/valp, ville du ha kjøpt en samme rase som du har nå eller en annen rase?

Vi vurderer og diskuterer om hund nr 2 når den tiden kommer. Spørsmålet vårt er om det blir en ny papillon eller en annen hunderase? All tips og råd tas i mot :)

Jeg skal jo skaffe meg en hund nr 2 nå og nei det blir ikke samme rase :) Ganske forskjellig!

Rase kommer an på hva jeg skal bruke hunden til osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund, og de neste etter der blir grander, ingen tvil om det. Og det kommer jeg til å fortsette med til jeg blir kjent som hu gale kalvesamleren :P (OT, naboens okser hadde kommet seg ut på E6 tidligere i uka, de på jobben fleipa med at det ikke var okser, men bikkjene mine ;) )

Om den rette hannhunden blir født om ca 6 års tid skal jeg ha en dvergsnuserhanne som skal hete Husman(n) som maskot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke tid til :P Neida, Malamute skal jeg ha igjen, men det er langt frem i tid for først er det mye som må prøves ut, både av hundesporter og raser som AM ikke passer til, Malle skal jeg ha igjen, tror jeg, viss jeg ikke går for sch, men da må den bli mye friskere først, men det blir ikke malle som neste hund. Neste hund blir korthårs vorsteh fra trekklinjer som jeg skal bruke til barmark og nordisk, også når varga begynner og dra på åra så blir det og snuse på ny malle som skal bli brukshund og kanskje med i to spann med vorstern i barmark og nordisk på si. Etter der igjen får vi se da, om jeg vill fortsette med trekk så blir det jo ny vorsteh, men så er det jo så mange andre raser man gjerne skulle prøvd også. Jeg må ha et Riesen dyr en gang (vet bare ikke helt hvor den passer inn enda siden jeg ikke er så sikker på at jeg vil ha 3 store hunder samtidig. Og en dag så vil jeg ha et 4 spann eller noe rundt der som jeg ikke trenger og konkurrere med, men bare kose oss i fjellet med slede osv, vi får se. :P Aller helst skulle jeg hatt et par maskotthunder også, bare fordi jeg liker rasene, men de kommer nok aldrig til og passe inn, begynner jeg og innse.

Ser ingen grunn til og lete etter annen rase viss man er fornøyd med den man har og ikke har fått øynene opp for noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverandre godt, det kan være en fordel. Samtidig må man ikke forvente å få en kopi av den samme rasen. Sånn sett kan det være interessant å ha flere av samme rase. Da får man kanskje et mer fininnstilt øye for hva som er rasetypiske trekk, hva som er individuelt, og kanskje også en formening om hva som er arv og hva miljø.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har to hunder av samme rase. Neste hund blir ikke samme rase, men det har med at jeg føler jeg ikke kan nok om bruksområdet til rasen min. Skal definitivt lære meg mer om jakttrening selv om neste hund ikke blir jakthund, for jeg skal selvfølgelig ha flere individer av den rasen. Bare ikke akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir nok en ny fuglehund. Om ikke det blir helt samme rase, så skal det ihvertfall være samme bruksmål. På en måte er det mye lettere å ha to fuglehunder enn én, for da kan man bytte på under jakta. Men dachs blir det ikke igjen. Der vi har flyttet nå blir det altfor mye snø og ubrøyta veier, også har mange av de andre folka i bygda rådyrhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund bli portis. Mest sannsynlig hunden etter det igjen også. Uten tvil! Det er min rase, og per i dag er det den eneste hunderasen jeg ønsker meg.

Papillon blir det ikke igjen med det første. Foretrekker større hunder. Men når jeg blir voksen og kanskje ikke orker pelsstellet og energien til portisen blir det nok papillon igjen. Mulig jeg vil ha papillonkull, men det får tiden vise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, får ikke kooiker igen, men næste hund bliver højstsandsynligt en hollandsk race - nemlig stabyhoun. Med mindre det bliver drømmen om en border collie, som går i opfyldelse. Pt. vil jeg helst have stabyhoun :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...