Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du bli/hva studerte du/hva endte du opp med å jobbe med?


Missy-
 Share

Recommended Posts

  • Svar 188
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare kom på en herlig historie: Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna ho

Jeg har matematikk, fysikk og kjemi fra Universitetet i Oslo, hovedfag i spektroskopi men skiftet over til kvantemekanikk for en dr-grad. Desverre blidde det ingen dr-grad pga en tysk gruppe publisert

Jeg vingler litt mellom to veldig forskjellige retninger. Da jeg skulle begynne på vgs, søkte jeg Tomb jordbruksskole (oppvokst i Oslo vest, så alle syntes jeg var litt rar) og kom inn, men i og med a

Jeg studerer ledelse, tar en bachelorgrad. ELSKER det!

Jeg har bare jobbet med folk som har studert ledelse... Snodig erfaring. Kan du fortelle meg noe om det dere lærer?

Hva skal til for å bli en god leder, f eks? Og hvordan blir man en god leder uten å kunne noe spesielt om det man skal lede andre til å gjøre en god jobb i...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jobber nå i full stilling som hvilende nattevakt innen PU..Det gjør at jeg har mange og lange dager til meg selv og hunden :)

Skolemessig har en bachelor grad i Naturforvaltning (som jeg startet på som 30-åring og alenemamma for 2 døtre og 1 hund.

På videregående gikk jeg 3 årig idrettslinje og 1 år på folkehøgskole med idrett og friluftsliv.

I noen år nå har jeg prøvd å sparke meg selv i gang for å ta litt tilleggsutdanning som gjør at jeg kommer meg ute i mere relevant jobb i forhold til utdanning..eller rettere sagt en mere utfordrerne jobb.

HMS-relatert? GIS? Pedagogikk? Økonomi? Dyrepleier? Genetikk? og laaaaaaangt inni bakhodet spøker en tanke om en master ved siden av nattevaktsjobben.

Jeg er en super treg person på å bestemme meg og på å kaste meg uti ting..

Selv om rådet mitt til andre er : Kast dere uti ting.Sikt høyt.Og ALDRI gi opp deg selv. Alt starter med en drøm..så drøm i vei.De fleste drømmer blekner ut ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jobber nå i full stilling som hvilende nattevakt innen PU..Det gjør at jeg har mange og lange dager til meg selv og hunden :)

Skolemessig har en bachelor grad i Naturforvaltning (som jeg startet på som 30-åring og alenemamma for 2 døtre og 1 hund.

På videregående gikk jeg 3 årig idrettslinje og 1 år på folkehøgskole med idrett og friluftsliv.

I noen år nå har jeg prøvd å sparke meg selv i gang for å ta litt tilleggsutdanning som gjør at jeg kommer meg ute i mere relevant jobb i forhold til utdanning..eller rettere sagt en mere utfordrerne jobb.

HMS-relatert? GIS? Pedagogikk? Økonomi? Dyrepleier? Genetikk? og laaaaaaangt inni bakhodet spøker en tanke om en master ved siden av nattevaktsjobben.

Jeg er en super treg person på å bestemme meg og på å kaste meg uti ting..

Selv om rådet mitt til andre er : Kast dere uti ting.Sikt høyt.Og ALDRI gi opp deg selv. Alt starter med en drøm..så drøm i vei.De fleste drømmer blekner ut ..

Tar du en master i naturforvaltning kan du jobbe med masse spennende innen arealplanlegging og byutvikling f.eks. Jeg, som blir landskapsarkitekt, vil kunne få jobber der det også er naturforvaltere og arealplanleggere samt sivilingeniører. Det er ofte veldig tverrfaglige miljøer. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare jobbet med folk som har studert ledelse... Snodig erfaring. Kan du fortelle meg noe om det dere lærer?

Hva skal til for å bli en god leder, f eks? Og hvordan blir man en god leder uten å kunne noe spesielt om det man skal lede andre til å gjøre en god jobb i...?

Hehe, hvilke erfaringer?

Nå er jeg bare i andre semester av bachelorgraden, men føler jeg har relativt god kontroll på hva jeg har i vente fremover. Det første semesteret gikk jeg på høyskole, da hadde vi:

Grunnleggende matematikk: helt blåst for meg, jeg vil ikke inn på økonomidelen og "grunnleggende" kunne de strøket for spesielt grunnleggende var det ikke. Men det handler mye om å kunne regne ut hvor mye man kan tjene på et produkt og hvor mange man kan selge før det ikke lønner seg lenger, feks. Sånne type ting.

Bedriftsøkonomi: dette faget var så fjernt fra virkeligheten at jeg ikke vet hva jeg skal tenke og tro. Alt ble gjort på papir, feks. Første del av faget var grunnleggende regnskap. Dobbelt bokholderi feks, altså at man alltid skal føre transaksjoner både i debet og kredit - penger ut og penger inn. Andre del var bedriftsøkonomien, her pugget vi massevis av kalkyler (kostnadskalkuler, merkostkalkyler, etc) og gjorde alt for hånd og alt skulle kunnes i hodet. Pappa jobber med regnskap og har gjort det i mange år, han holdt på å dette av stolen når han hørte om hvordan vi gjorde det. Selv sitter han med Exel og har kalkylene ferdige på dataen. Ja, naturligvis må vi kunne forstå hva vi gjør. Men pugge alt utenat? Tja.. Men nyttig sånn generelt for å forstå grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomiske analyser, ja.

Markedsføring: kjekt nok, jobba med teorier om hvordan man markedsfører. Marketing mix feks med de 4 (6) P-ene: Pris, Produkt, Promotering og Plass. Nyttig nok men det sier seg selv at på et semester og 7.5 stp så går man ikke spesielt i dybden.

Organisasjonsteori: nyttigste faget synes jeg! Men så vil jeg også helst inn på personalansvarsavdelingen. Handler om hvordan organisasjoner fungerer, hvordan det oppstår kulturer innad i en bedrift, måter å lede en bedrift, hva slags ansatte har man (kvalifikasjoner og vilje til å arbeide).

Jeg hadde mange forskjellige grunner til å hoppe over til NKS nettstuder nå til 2. semester. Mye fordi det ble enormt mye pendling men kanskje enda mer fordi jeg fikk en mye større frihet til å skreddersy min egen bachelorgrad. Så dette halvåret har jeg:

Arbeidsrett: får meg til å lure på hvorfor jeg ikke studerer juss. Elsker dette faget. Handler om alle lover, regler, rettigheter, etc i forbindelse med ansettelser, prøvetid, arbeidstider, etc.

Ledelse: hva er egentlig ledelse? Hvordan leder vi en bedrift?

Personalledelse: litt snevrere enn det over, mer direkte på ledelse av personalet, kulturer, hvordan man får de ansatte til å trives og maaasse mer. Treffer meg midt i hjertet, kjempespennende.

Forbrukeradferd: veldig spennende. Hvorfor handler vi? Hva får oss til å kjøpe noe? Utviklingen fra man bare skulle produsere billige varer og til i dag - der markedsførere og lignende må finne ut hva forbrukeren trenger i stede.

Det er utrolig mange spennende fag som går mer i dybden etterhvert i bacheloren.

Men det er jo som du sier, hvordan blir man en god leder av å lese det? Vel, de fleste fagene er veldig teoretisk rettet. Man har teorier om alle mulige aspekter i arbeidslivet, personalledelsen, etc. Det er dette vi lærer. Mye for å bli klar over hvilke muligheter man har, hva som er anerkjente teorier, hvordan har ledere før oss gjort det. Det er klart det er mye nytteverdi i å lese alle teorier og meninger om hvordan en god leder er - mye man ikke var klar over fra før. I tillegg spiller jo endel andre ting inn, som kjønn (kvinner er helt andre ledere enn menn), personlighet, etc. Vil man være autoritær? Inkluderende? Vil man ha ansvaret selv eller tror man på at de ansatte gjør en bedre jobb ved å få ansvar og tillit? Det er sånt man må finne ut av selv, studiet er sånn jeg tolker det til for å forklare oss hvilke muligheter man har, hvilke alternativer man har, etc.

Det er jo et ganske kjent problem at ledere i vårt samfunn ofte blir stempla som elendige ledere. Og veldig mange er. Nå er jeg litt dratt i begge ender, for de arbeidsplassene jeg har vært på med dårlige ledere skyldes at de ikke vet hvordan de skal oppføre seg, hva som er korrekt, hvordan man vinner tillit, etc. Man sender feks ikke felles kjeftemelding en gang i uka til alle de ansatte når noen ikke gjør som de skal. Eller overvåker deg på kamera i håp om å ta deg på fersken i å ikke betale lunchen din. Dessverre er det veldig mange ledere som mangler den grunnkunnskapen om hvordan man er en leder. På den andre siden er sjefen til min mann godt utdannet på den biten men har INGEN peiling på hva de ansatte driver med hver dag og forstår av en eller annen grunn ikke hvorfor det er upraktisk å kjøre fem og tilbake 6 mil mange ganger på ei uke i stede for å gjøre seg ferdig et sted og reise videre. De har lest for mange bøker..

Jeg tror på en mellomting, jeg. Men så vil jeg inn i personalansvarsbiten og helst i en stooor bedrift. Da er det ikke SÅ viktig å kunne noe om hva bedriften driver med på den måten, om du skjønner. Et litt annet plan. Men helt klart et problem.

Så sånn jeg oppfatter det så er utdanninga veldig teoretisk, man lærer ingenting om hvordan det fungerer i praksis, men det er viktig å ha det grunnleggende i bunn - så må man jobbe seg oppover i erfaringer. :)

Jeg kan ikke svare deg på hvordan JEG skal bli en god leder en gang. Ikke enda i alle fall, etterhvert vil jeg nok helle mer og mer mot den retningen jeg tror på i tillegg til kilder, erfaringer, forskning, etc som kan backe opp det ene eller det andre. Men jeg tror ikk eman virkelig finner ut av hva slags leder man er før man kommer seg ut i arbeidslivet.

Svarte jeg på noe som helst nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har cand.mag. grad i terrestrisk zoologi og økologi, med påbygning av genetikk og biokjemi. Har også Praktisk pedagogisk utdanning. Og hva jobber jeg med? Noe helt urelevant og lavtlønnet :(

Trives på arbeidsplassen forsåvidt, men det er ikke DET jeg har 4,5 års utdanning for å gjøre (kommer antagelig til å fullføre en master når tiden og økonomien tillater det - jeg har fagene, mangler oppgaven).

Sorry, jeg begynner å syte når jeg snakker om utdanning og jobb...

Håper jeg finner meg relevant (eller i alle fall mer interessant) arbeid snart, for dette er jeg grådig lei av!

10 år siden jeg var ferdig med cand.mag. graden ved UiB.

Søstra mi har en helt annen utdanning, bor en svært sentral plass, har master, og er i ca samme situasjon som meg. Så da har vi i alle fall hverandre å syte til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da en lang tråd og jeg har slett ikke tenkt å lese hele :)

Nå er jeg forferdelig gammel, men sånn bortsett fra at jeg gjerne skulle vært sirkusrytter, ridende politi eller skuespiller på Nationalteateret og bare hatt hovedroller i Ibsenstykker, er jeg veldig fornøyd med både utdannelse og jobb :)

Jeg er vernepleier (treårig høyskoleutdannelse) fra HiA. Deretter har jeg 1. + 2. avd spesialpedagogikk fra HiL og 10 vekttall veiledningped. Nå er jeg adjunkt med opprykk og har en haug med vekttall eller studiepoeng og har dratt med meg en lederlønn fra tidligere arbeidsforhold.

De siste snart seks årene har jeg jobbet som spesialpedagog i en klasse for elever med autisme og stortrives med det. Travel hverdag (kan ikke huske at jeg noen gang har sett på klokka for å se hvor lenge det er igjen av dagen annet enn for å få småpanikk fordi dagen går for fort :) ), herlige unger, gode kolleger og lange skoleferier er akkurat det jeg vil ha :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Jeg er litt nysgjerrig på hva sonisene hadde en plan om å bli når de ble store, hva dere endte opp med å studere evt, og hva dere jobber med per dags dato :) Jeg har blant annet en mor som studerte økonomi på BI og har endt opp som journalist osv. Jeg føler at mye av det man studererer, ikke alltid er det man ender opp med å jobbe med. Stemmer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten skulle jeg bli arkeolog. Det skulle jeg bli helt til jeg ble 19. Da skulle jeg bli psykolog. Men så kom jeg ikke inn på psykologistudiet, så da begynte jeg på sosialantropologi som var andrevalget. Jeg skulle da redde verden, med min bachelorgrad i sosialantropologi med støttefag i nederlandsk litteratur og språk (!). Jeg innså ganske raskt etter at jeg var ferdig at de jobbene jeg kunne få, de ville jeg ikke ha, så da begynte jeg etter et pauseår på ny bachelor i ingeniørfag. Jeg jobber nå som prosjektleder hos en ventilasjonsentrepenør, men jeg vet ikke om det er det jeg kommer til å gjøre resten av livet. Kanskje jeg kommer til å bli arkeolog en gang? Hvem vet, det er ikke for seint selv om man har blitt 30, gjør det vel?

Faren min er utdannet fotograf og jobber som regional salgs- og markedsføringsjef i et flyselskap, så han jobber virkelig ikke med det han er utdannet som. Moren min har studert språk og oversettelse, men begynte ikke å jobbe med oversetting før hun ble 50 og fikk gjort ferdig utdannelsen sin (som ble satt litt på vent, kan man si, for en... ca. 30 år siden... Ooops, sorry mamms...). Frem til da jobbet hun i reisebyrå. Den ene tanten min er utdannet innen hotellnæringen, men jobber i Røde Kors. Jeg tror det er ganske vanlig at man ikke nødvendigvis jobber med det man er utdannet innen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hovedfag i kjemi og jobber med offentlig innkjøp nå. Jeg sitter med ansvar for avtaler på reise, hotell, kurs, mat og kontorrekvisita bla. Naturfagavtalen er det en økonom som har...

Jeg har også jobbet med salg av motorer innen shippingmiljøet, så relevant arbeid i forhold til utdannelse har jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli biolog. Marinbiolog. Det var ikke snakk om noe annet. Jeg tok alle de rette fagene på VGS, og halvveis uti 2klasse VGS hadde jeg akkurat gjort fagvalgene til 3KJ, 3BI og i det hele tatt. Alt var hurramegrundt, jeg skulle jobbe med Norsk Polarinsitutt og passe på hvalene. Særlig knølhvalen. Jeg planla utvekslingsår på universitetet, alt var "taima og tilrettelagt" som 'n Egon sa.

Men så kom det et nyhetsinnslag på TV2-nyhetene jeg aldri glemmer. Det er litt sjukt at jeg enda husker det så godt, sikkert fordi det gav så stort inntrykk på meg. Det var ei dame som var marinbiolog, tror hun var "selekspert" eller no sånt. Umulig å få seg jobb. Lavtlønnede jobber. Utrolig mye konkurranse. "Alle" ble biologer. Etc etc etc.

Noe måtte gjøres. Luck should have it at det var utdanningsmesse type uka etterpå, hvor jeg sosa rundt uten helt mål og mening. Ble fanga inn av ei dame ved UiT som spurte hva slags interesser jeg hadde. Tja, miljø også kunne jeg Russisk og, da. Jammen da hadde hun studiet for meg!

Og her sitter jeg et par år etterpå og kunne ikke vært mer fornøyd. Midt i blinken for meg. Jeg gjør noe jeg trives med, noe jeg får til, noe jeg finner rivende interessant - hver gang jeg har blitt intervjuet eller spurt om noe ang studiet pleier jeg å si: Jeg er så heldig å få studere hobbyen min. Luck should have it (again) at jeg også studerer noe som det er etterspørsel av, noe jeg får en bred faglig kompetanse av, et fagfelt som har (per TEKNA) minst arbeidsledighet etter endt utdanning og en av de høyeste lønningene for nyutdannede.

Hun dama på utdanningsmessa skulle hatt en premie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert mye forskjellig opp gjennom årene, men det eneste jeg har vurdert sånn ordentlig seriøst, er statsvitenskap, internasjonale studier, sosiologi og samfunnsgeografi. Jeg så lenge for meg at jeg skulle drive med forskning og ha et veldig teoretisk forhold til faget mitt. Begynte på en bachelorgrad i statsvitenskap på Blindern i 2010.

Nå studerer jeg by- og regionplanlegging ved UMB og trives veldig godt med det. Noe av fagområdet mitt har å gjøre med de tingene jeg har vurdert tidligere (særlig samfunnsgeografi), men er mye mer praktisk rettet. Det liker jeg godt. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å jobbe med forskning når jeg er ferdig her (jeg kunne for eksempel fått jobb i NIBR), men vil mye heller ha en jobb i offentlig forvaltning eller et privat firma (f.eks. SWECO eller Asplan viak) hvor jeg får brukt kompetansen min på en praktisk måte.

Men sånn himmelvid forskjell er det altså ikke. Nå har jeg jo ikke begynt i arbeidslivet ennå, og det er kanskje litt dristig å si at jeg skal være kommuneplanlegger resten av livet. Men jeg har i alle fall funnet et fagområde jeg liker godt, og hvor det er veldig gode arbeidsmuligheter. Kompetansen jeg kommer til å sitte igjen med etter fem år på UMB er etterspurt - det utdannes veldig få arealplanleggere i forhold til hva behovet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli politi, og en stor del av meg vil det fortsatt. Men ser ut som jeg ender opp som barnevernspedagog, og er egentlig fornøyd med det :-)

Innimellom der skulle jeg bli sykepleier og arkeolog, men etter å ha studert til begge deler fant jeg ut at det var ikke for meg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bli veterinær, eller psykolog, var til og med veldig flink på skolen og familiens store håp. Men så valgte jeg handel og kontor regnskapslinje av en eller annen uforståelig grunn og det var i grunn innmari kjedelig (russetiden var verdt det dog ;) ) , og etter det var jeg så spylei skole at jeg har ennå mareritt om skolepulter og klasserom.

Så tenkte jeg at jeg satser på å gifte meg rik... Funket ikke det heller.. :P

Og brått havnet jeg i barnehage som vikar og jobber 100%

Ellers venter jeg på den o'store lottogevinst så jeg kan dasse rundt og gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil.. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg statset på en utdannelse innen genetikk, og min store drøm var faktisk å bli forsker. Jeg hadde vel det meste av livet "staket ut" karrieremessig. Jeg hadde til og med flere "aktører" som ville at jeg skulle skrive hovedoppgave for de, og jeg drømte om å ta doktorgrad.

Så ble jeg syk. Jeg måtte slutte på skolen, fordi jeg lå mer hjemme enn var på skolebenken. Jeg kjempet meg tilbake til studiene på yrkesrettet attføring (vet dere hvor vanskelig det er å få godkjent å ta mastergrad på NAVs regning? :P ). Og jeg klarte å hangle med en liten stund. Så var jeg like dårlig igjen. Konklusjonene til legene var bl.a. at jeg aldri kunne jobbe (i tillegg til de mente jeg antakelig ikke ville oppleve å fylle 30 år. :P ). De ville sette igang papirarbeidet til uførhet (for andre gang i livet mitt).

Men nei. Jeg nektet. NOE måtte det være som jeg også kunne gjøre. Så jeg havnet på vekter. Utrolig nok. Det var kort utdannelse (som var alfa-omega, siden det å sitte på en skolebenk er noe av det hardeste jeg gjør), jeg måtte ha et yrke jeg ikke stod i over lengre tid, og heller ikke satt i over lengre tid. Så, mobilvekter was the answer. Jeg kan gå. Langt, og lenge. Det liker kroppen min, og jeg er avhengig av å bevege meg mye (sånn utenom det normale at vi alle må bevege oss).

Har snart jobbet i samme firma i 7 år, og jeg trives veldig godt med yrket mitt. :ahappy: Jeg jobber faktisk, 100% og mer enn det tidvis, jeg har fylt 35 år og har enda ikke planer om å ta kvelden helt enda. :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Ingvild, jeg kjører forbi Asplan Viak (eller "ASSplan VLAK???!" som jeg sa til samboeren min første gang :lol: ) ca hver dag. Vet du hvor navnet kommer fra/hva det står for/hva det er fornoe?

Dette hadde jeg forelesning om for sånn tre uker siden og det ble nevnt der, men jeg har allerede glemt det og måtte gå på Wikipedia :P

"VIAK (Via et Aqua; veg og vann) ble startet i 1960 som konsulenter innenfor VVA- (Veg Vann Avløp) -planlegging."

"Andersson og Skjånes fikk i 1972 nytt navn, Asplan"

"I 1991 kjøpte Asplan AS selskapet Viak AS, dvs. det skjedde en fusjon mellom selskapene som etter hvert skiftet navn til Asplan Viak AS."

Gjesteforeleseren vi hadde sa at alle norske byer med respekt for seg selv har et Asplan Viak-kontor. Til og med her på Ås har de et lite kontor. :lol: Det i Sandvika er hovedkontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...