Gå til innhold
Hundesonen.no

Vepsestikk til 18.500 kr.


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne do

Jeg har ofte tenkt mye frem og tilbake når det gjelder forsikring. Skal, skal ikke? Men så er det jo kjekt å ha NÅR det førs skjer noe, OM det skjer. Men så sparer man jo også mengder med penger om det IKKE skjer noe.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet så er ikke vepsestikk det minste alvorlig, men når hunden har en allergisk reaksjon så kan det bli det. Jeg tar heller en tur for lite, enn en for mye til veterinæren, men det er fordi jeg syns folk generelt er alt for hysteriske når det kommer til hundens helse. Du går ikke til lege selv om du har omgangsjuke, men folk flyr til veterinæren så fort bikkja har litt sprutbæsj. Det ropes så mye "ulv ulv" på hundehelse i dette landet at det er ikke rart at veterinærene også tror det skal være slik.

Takk !

Jeg går ikke til dyrlegen med mindre bikkja virker skikkelig syk eller halter uforklarlig over lengre tid. Diaré etc fikser jeg selv takk , biola gjør susen. Det er normalt for både hunder og mennesker å slå seg litt, være forkjølet etc. Jeg flakser ikke til legen hver gang ungen hoster , blør litt eller spyr. Folk ville tro jeg var gal og jeg ville blitt stemplet som en hysterisk og dårlig mor. Men med hunder er det motsatt tydeligvis. Der er du gal hvis du ikke blir hysterisk om hunden har vært dårlig i magen et par dager.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett. Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å bestemme meg for om jeg skal ha forsikring eller ikke. Og har vurdert å sette opp egen hundekonto. Men jeg tror jeg kommer til å forsikre nå som lønna kommer. Det er greit å ha - havner alltid på den tanken. Og tenker kanskje ikke så mye på pengene jeg kunne spart om hunden aldri ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. :) Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle.

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett.

Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie.

Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi har røket korsbånd og fikk operasjon til 25,000NOK som gjør henne mer eller mindre 100% frisk (det er mange bakenforliggende tilstander som gjør at hun halter noe/er stiv enda). Poenget er at forsikringen har dekket ALT av undersøkelser, røntgen, titan og hva det måtte være. Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Forsikringen har for oss også dekket ultralyd og veterinær-akutt time ved livmorsbetennelse, vepsestikk i snute som måtte opereres ut (brodden) og ørebetennelse med medisiner.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har fått beskjed om at det er ganske så alvorlig, spesielt i området rundt hode/snute/hals. Men mulig det er feil. :)

Joda, folk er hysteriske, men jeg syntes fortsatt det er en dum ting å si. Det er mange hunder som ikke får veterinærbehandling når det trengs, fordi eier ikke mener det er alvorlig nok, som går ut over hunden.

Jeg foretrekker ihvertfall en tur for mye i stedet for en tur for lite :) Men jeg drar ikke til veterinær pga litt sprutbæsj av den grunn. :)

Hva er en dum ting å si? At vepsestikk i utgangspunktet ikke er farlig? Det er jo ikke det, med mindre man får en allergisk reaksjon. Det er ikke farlig å bli brent av brennesle eller brennmanet heller om man ikke reagerer på det.

Jeg er fundamentalt uenig med deg at det er mange hunder i dette landet som lider fordi eiere ikke går ofte nok til veterinær. Jeg er faktisk tilbøyelig til å si at det er ganske mange hysteriske hundeeiere i dette landet som har finansiert store flotte dyre dyreklinikker. Og det er jo bra, for da kan de bruke pengene sine på enda mere ubrukelige prøver som ikke sier hundeeieren noe som helst.

Jeg snakket akkurat om dette med vår veterinær, han var oppgitt over nyutdannede veterinærer som tok så masse prøver, ikke for å bekrefte mistanke som han sa, men for å få svar. Da har man gjort for dårllig jobb i eliminasjonsprosessen ved undersøkelse altså. Dette bidrar til å holde veterinærprisene oppe og selvfølgelig øke forsikringssummene og hundeeierne betaler villig vekk, uten å mokke. I hvertfall enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det kan jeg være enig i. Sannheten er vel oftere at man enten

* vurderer sjansene for at den skal bli 100 % frisk som for dårlige

* ikke KAN betale

* ikke synes det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hunden gå gjennom en smertefull og/eller langvarig rekonvalesens

For øvrig betyr ordet kynisk "som en hund", altså ikke det verste man kan bli kalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

neida. tannbehandling dekkes ikke med mindre det er pga skade. Forsikringsselskapene har mye i liten skrift!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere?

Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men..

Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom..

Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc.

Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

De akutt regningene jeg har fra Amiga er ingenting i forhold til hvor mye vi har brukt på Issi over tid nå. En dag her og der på klinikken, undersøkelse, blodprøver, medisiner og for.. Vi er vel på 20 Tusen nå for å finne ut hva som er galt.

Betalte ikke mye når jeg var på akutt vakt med Amiga der fult operasjons team stod klart tilfelle de måtte inn der og da. Dvs da 8 personer kom dit midt på natta og bilene dems stod og gikk når jeg kom dit. Var der 1,5 time og betalte litt over tusen kr..

Guri jeg er glad mine er forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Følsom, much? Jeg refererer ikke til deg SPESIFIKT, om det var det du (og den hærskare med liker-knappen-tanter som medfulgte) trodde.

Fint for deg at du har kreditt i høye baner, lykke til med kredittkortgjelda! Det er ikke en bane jeg vil gå, når jeg slipper unna med 2400 kr/året ganget med 4 = 10,000NOK minus det forsikringa har gått opp de siste årene = 9500 kr.

9500 kr har jeg betalt til onde, grusomme, fæle Agria. Og la oss si veterinærutgiftene på bikkja på disse 4 år har vært ca 65000 NOK. De har altså dekket over 50,000NOK (gitt egenandel på 20%). 5 ganger så mye som jeg har betalt inn til dem.

Ergo - jeg ser ingen god grunn til at jeg IKKE skal ha forsikring.

Og poenget med posten min - som ble skrevet fra mobil og dermed ble kortere enn jeg nødvendigvis hadde lyst at den skulle være - var følgende:

Jeg synes det er kynisk å la være å ha forsikring om du faktisk har råd til å ha det (ergo at du har en prinsipiell stand mot forsikring, eller noe i den leia), og går hen og utelar en operasjon på hunden din som faktisk kan bedre dens helse 100%. Restore its health. Fordi du ikke har forsikring og du dermed ikke har råd til den vanvittig svære enkeltutgifta, pluss alle ettersjekkene. Det sier jo egentlig bare at man er så sær og prinsippsta at man heller lar bikkja lide og evt dø, enn å gjøre det logiske.

Men meg om det, selvsagt. Det er en fri verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Med årene og erfaring har jeg blitt mer og mer ' kynisk '. Både med hvor mye jobb og penger jeg vil legge i en hund og hvor mye jeg vil la den gå igjennom av operasjoner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt forsikring på mine hunder, men i løpet av 21 år med rasen jeg har nå, har jeg brukt forsikringen EN gang (beløpet var så lite at jeg var usikker på om jeg skulle ta det på forsikringen eller ikke). De gangene det har vært noe å løpe til veterinæren med, har summen vært under egenandelen for forsikringen, så jeg hadde strengt tatt spart ganske mye på å ikke ha mine hunder forsikret.

Og jeg vet sannelig ikke jeg... Er man "mer glad i" dyret sitt om man bruker titusenvis av kroner på å operere og reparere en hund som trenger lang rekonvalesens og ikke engang blir helt frisk av det, enn om man faktisk sier at nei - operasjon og plager av dette i etterkant er ikke verdt det - FOR HUNDENS SKYLD?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Det er det samme her. Den hunden som har kostet meg mest i veterinærregninger, var Dina, og siden hun ikke hadde noen klare symptomer og ikke fikk noen diagnose før hun ble obdusert, så ville jeg ikke fått igjen stort. Jeg behandlet henne allikevel, så kynisk var jeg liksom, og beslutningen om å avlive henne hadde ingenting med at hun ble dyr i drift å gjøre - jeg orket ikke å se henne engstelig hele tiden, uten å kunne gjøre noe med det.

Om det nå viser seg at Nora har allergi, så kan det være at jeg angrer på at jeg ikke har forsikret henne. Det er i så fall den første hunden jeg har hatt hvor det har vært et behov. Dvs 20 år med egen hund, 7 forskjellige hunder (om vi later som at forsikring i snitt ville kostet meg 1500 kr i året - det var tross alt litt billigere før enn det er nå - så har jeg med andre ord spart 30.000 kr på å ikke ha forsikring). Om det skulle være allergi, og om det skulle gå så langt at jeg avgjør at jeg må avlive henne, så er heller ikke det basert på økonomi. Hun har til nå blitt kjørt på ganske høy dose kortison (20 mg om dagen uten at det hjalp, og ikke engang jeg, som revmatiker, går fast på sånne doser, det er en krisedose jeg tar over max 3 dager). Med tanke på hvor desperat sulten og tørst hun blir, og hvor skadelig kortison i så høye doser er, så er det ikke spesielt aktuelt å la henne gå på det over veldig lang tid. Hvis det er å være kynisk, så er det helt greit, da kan jeg godt være kynisk.

EDIT: Måtte rette opp en litt rar setning :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Ja? Og hva er poenget ditt, egentlig? At du har hatt behov for å bruke forsikringa di, derfor bør alle andre ha forsikring også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...