Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Kuma har et arr på medium side av det ene øret, så der er pelsen hvit. Også mangler han en tann. Også er det jo en sammensetning av mange ting som gjøre Kuma til Kuma og ikke en annen shiba: høyde, personlighet, lengde/høyde (han er en smule lang), klofarge etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøtta mi har en noe luftigere underlinje enn de fleste andre av hennes rase (det fremelskes lavstilte hunder med masse), så joda, henne ville jeg kjent igjen.

Pena mi har mørkere tanfarger og et litt skjevt øre, i tillegg til et blikk som går rett hjem hos meg, så jo, ville kjent igjen henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro har et spesiellt brindlemønster på manken som er veldig spesiellt ( nesten som 2 buede striper). Det var det første jeg så da jeg fikk han som valp.

Så magler han øreflipp på ene øret, da min forrige hund bet den av.

Og så har han et halvt ribbein på høyre side som stikker ut. Så med disse kjennetegnene så tror jeg at jeg hadde funnet han igjen i en stor flokk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har et arr nedover på hele høyre frembein som syntes hvis du drar pelsen til side, det er ikke pels der. Han løfter også høyre fremben veldig mye. I tillegg har han en fettkul på str med en ert på venstre side, litt nedenfor nakken.

Også er han jo MYE penere enn alle andre Japanere :P:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kjent han igjen. Ingen er prikk like, og man kjenner igjen adferd og bevegelser. Han har ingen veldig tydelige kjennetegn da. Han har litt lyse øyne og litt kuhasa bak som gjør at han vagger litt ekstra, men det er han vel ikke alene om. Ikke bare hester som kan gå i grisepass. :aww: Ellers er det jo endel fargevariasjon på terven, mengde charbonné, og forskjell på maske osv som vil hjelpe litt. Også er min av en kraftigere type. Han har forresten en sort T (for terv selvsagt) på halen, men den er han vel heller ikke akkurat alene om, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar har en hvit hinne nede på ene øyet, og en mørk på det andre. Så det med hvit hinne ser mer rødt ut nede enn det andre. Så det er et kjennetegn. Ellers så kommer rasen i så mange fargenyanser og tegninger at jeg hadde nok ikke hatt problem å kjent ham igjen. Ikke de andre heller selv om de ikke har et helt spesielt kjennetegn .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at jeg hadde klart å skille Rina fra en haug med andre groenendaeler. Hun har ikke noen spesielle kjennetegn (vel, hun har enormt mye pels på halen, og digre bukser, sammenlignet med resten av kroppen).

Men om hun ble sluppet sammen med sine kullsøstre, og en del av halvsøskene, så ville jeg slitt med å kjenne henne igjen. Søstrene er utrolig like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hadde løpt løs med 100 andre red merle w/c aussies , så hadde jeg nok slitt litt. Men jeg ville kjent henne igjen på, ørene, halen og de hvite avtegnene + at det venstre øyet er bått med en ravgul flekk på høyre side. Også ville jeg nok kjent igjen væremåten hehe.. Hun er litt sær :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo har en liten flekk på høyre side av snuten. Kan se ut som en malingsflekk :P :

00713.jpg

Ellers har han ikke så mange kjennetegn, men han har et ganske stort arr på ene tredeputen på venstre framfot, etter at han kuttet seg der for en stund siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100 andre, kvite ulldottar ja, hadde nok blitt ei utfordring :P

Men Pia har kraftig krøll på halen, er krittkvit, har ei klo som ser meir "blodsprengt" ut enn dei andre, har ein flekk midt på nasa som er mørkebrun men lysare enn resten av nasa, og så manglar ho pigment spesielt rundt det eine auget og ein ørliten pigmentmangel-flekk på sida av nasa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å snu og vende på hunden? :P

Zara har nesten ikke pels på brystet og halsen,grunnet reaksjon på flåtthalsbånd for et år siden,så det hjelper.

Det er mange forskjellige nyanser på såkalt "rød" dachshund,så da hadde jeg kunnet stryke ut mange bare på det. Zara er veldig mørk,og har veldig sort maske.

Jeg hadde også kjent igjen et par små arr på magen hennes.

Så hvis man kan se og kjenne på hele hunden,så hadde jeg funnet henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok jeg hadde kjent igjen begge mine :) Tuf har veldig lite hvitt på seg sammenlignet med andre basenjier. Også er han litt blek i fargen pga sykdommen sin. Ellers er det jo så mange ting som gjør at Tuf er Tuf, at det ikke har så mye å si, tror jeg. Joshi har èn svart klo og en stor flekk på nesa som aldri ble helt svart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nadira har krøllhale, så hun har vert enkel å kjenne igjen selv på avstand de gangene vi har vert på rasetreff :D Men da har det vert snakk om 7-8 pinschere, med 100 pinschere hadde det sikkert vert verre... :P Jeg tror jeg hadde funnet henne til slutt alikevel da. Men hun uten om krøllhalen har hun ingen spesielle kjennetgn jeg kan komme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror ikke noen andre BCer har helt like tegninger som Nora, og jeg tror jeg hadde klart å skille henne ut av en flokk på utsende og bevegelser/oppførsel.

Ingen kjennetegn såvidt jeg vet. Eller, hun har et lite arr på noen få mm. på snuten, men det kan ikke ses om du ikke vet om det. Jeg vet faktisk ikke om det kan sees enda en gang :P

Vorstehhundene hadde vi også kunne skilt ut av en flokk på 100 pga. tegningene deres og fargeforskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix har et ganske spesielt snyteskaft, i tillegg til en del arr her og der så han ville jeg ha kjent igjen hvor som helst.

Blaze har bare halv hvit manke, bliss, flekkete labber og sånne småting som gjør han lett gjenkjennelig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville kjent igjen begge mine på uttrykket bare. Selv om kelpier kan se veldig like ut, så har jo alle forskjellig aniktsutrykk. På avstand blir det verre, men hadde kjent han igjen på halen kanskje :P Ellie har også et veldig spesielt uttrykk, litt lenger nese og er i øverste grense høydemessig. Også har hun en søt liten flekk på toppen av hodet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne spilt den russiske nasjonalsangen og plukket ut den som begynte å synge umiddelbart :) Meeen,i en flokk med borzoier er det nok meget sannsynlig at det hadde blitt flerstemt så da var jeg kanskje like langt :) Walter har en pels av en annen verden,har aldri sett så mye på en zoi,og Terkel har halen rett opp. Ingen har fargete felter som er eksakt like så jeg hadde nok klart å plukke ut Ataham og Ivan også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Mocca har noen hvite flekker på snuten (tror hun er genetisk merle, selv om det bare er noen hårstråd her og der som er hvite- og ellers ser sort/tan ut) også har hun snuten sin da, som de siste to årene har vært lyserosa, men som er begynt å bli mørkere igjen.

maja har veldig bølgete ører, og bred brystkasse.

sånn bortsett fra det så er det veldig forskjellige i ansiktet. mocca har mye smalere hode enn maja, og ser mer rafinert ut. hun er dame i holdningen. Maja har bredere mer barnlig ansikt, og hun ville nok prøvd å komme til meg uansett om hun var løs med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...