Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er viktigst- helse, eksteriør, bruksegenskaper..?


Meg
 Share

Recommended Posts

i valg av avlsdyr- hva legger du mest vekt på? Helse, eksteriør, gemytt og/eller bruksegenskaper (sistnevnte for de raser der det er aktuelt)?

For å begynne med meg selv. Jeg ser på hunden som en "pakke", der alle disse egenskaper er viktige. Ensidig fokus på bare eksteriør (eller bare bruksegenskaper uten hensyn til andre ting) blir ikke riktig i mine øyne. Hvis meg må fire på noe? vanskelig. men eksteriøret går nok først, så fremst det ikke er ting som gjør hunden ufunksjonell! Samtidig må jo individet være rasetypisk.

red: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor spør du?

De fleste er vel enig i at ingen av delene er irrelevante. Det man vel kan lempe på er bruksegenskapene om man ikke skal ha brukshund og eksteriøret så lenge det ikke går på helsa og man ikke er interessert i utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg må rangere det, så setter jeg helse først. Jeg kan leve med en "stygg" hund, og jeg kan leve med en "ubrukelig" hund, men en sjuk hund vil jeg ikke ha.

Helt enig :) Også vil jeg heller ikke ha en hund med dårlig gemytt. Så hos meg kommer helse først, deretter gemytt, og så eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg velger valp, vil jeg jo gjerne ha en hund etter friske foreldre med bra gemytt. Jeg vil også gjerne at de er fine... Valpen velger jeg ut etter utseende og gemytt, sykdom er ofte vanskelig å se hos en valp. Men jeg håper jo at den blir frisk som voksen og gammel også. Det viktigste, hvis man hadde kunnet bestemme det, er helse... Men utover å velge friske foreldre er det ikke så mye man kan gjøre med det. Og hvis hunden blir syk senere, så er det jo gjort, man er blitt glad i den og gjør det beste ut av det...

Så svaret mitt er at jeg ville valgt avlsdyr som var friske med bra gemytt og som i tillegg var fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Helse og gemytt først. Så bruksegenskaper og til slutt eksteriør. Grunnen til at eksteriør kommer langt etter alle de tre andre er at et sundt, funksjonelt eksteriør som ikke fører til belastningsskader osv regner jeg som en del av hundens helse :) Alle vil vel ha en pen hund, men når det kommer til et stykke betyr det veldig lite for meg i forhold til helse, gemytt og bruksegenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det helt umulig å rangere disse egenskapene. Jeg har prøvd i mitt eget hode mange ganger. Ender alltid opp med å "krangle med meg selv" og kommer egentlig ingen vei.

For hva er viktigst av helse og gemytt? Uten god helse er jo hele hunden "ødelagt", men uten et godt gemytt er den ikke noe bedre.... Jeg kan godta både miniting ved helse og gemytt på hundene mine, som f.eks. litt dårlig pels uten en spesifikk diagnose, eller at hunden kanskje har et par sære "avvik". Men ingen av delene må være av en slik karakter at det går utover hundens livskvalitet eller min bruk av den.

For meg er helse OG gemytt grunnpilarer som bare må være der før du bygger resten av hunden. Om jeg velge så tar jeg heller litt avvik i gemytt enn i helse ved valg av avlsdyr. Med vekt på små avvik i forhold til det rasetypiske.

Eksteriør og bruk kommer under. Men uten et godt og funksjonelt ekteriør, ingen super brukshund. Et dårlig eksteriør vil hindre hunden i bruk. Bruksegenskaper er hva jeg anseer er det som former rasetypiske adferdsmønstre. F.eks. at SH'er vil trekke og at de har kort restitusjonstid.

Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhode. Men jeg ønsker hunder som både ser pene ut og som kan brukes, om ikke annet så til hobbybruk. Skulle jeg satset på å først og fremst kjøre med hundene mine så hadde jeg valgt annerledes.

Så jeg antar min rangering blir helse - gemytt - eksteriør - bruksegenskaper, men med små marginer for hvorfor de havner der de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja alt henger jo sammen da, så man kan ikke utelukke det ene fremfor det andre tenker jeg. En hund som er syk får problemer, en hund som er rævva mentalt får problemer, en hund som ikke innehar de rasetypiske bruksegenskapene blir problematisk og en hund som har en bedriten anatomi vil aldri fungere uten problemer. Så det hjelper ikke om bikkja har fantastiske bruksegenskaper om den bare blir to år. Det hjelper ikke om hunden er aldri så frisk om mentaliteten gjør at pelsen ikke bikker 18 mnd. Det er uintressant om hunden har aldri så bra eksteriør om den er så skrudd i pæra eller resten av kroppen at den ikke virker uansett. Det er like problematisk om hunden har en super mentalitet om eksteriøret hindrer hunden i å utføre sine arbeidsoppgaver.

Så sett fra et avlsperspektiv så sier jeg ja til alt og har jeg ikke ja til alt, så bør kanskje ikke hunden gå i avl?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mops som er en rase uten helsekrav velges det etter ekstriør. Sett at å sjekke for PL blir mer og mer populært i andre land, håper dette blir en selvfølge i Norge også etterhvert.

Jeg sjekker mine avlsdyr for PL før avl, samt at om jeg mistenker noe blir de seff sjekket og ikke avlet på før det er avklart.

De med amerikansk blod blir også testet for PDE.

Så for meg velges det etter ekstriør, siden det ikke er helsekrav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble dette med gemytt lagt til etter at jeg svarte, jeg svarte ut fra hva man rangerte av helse, bruksegenskaper og eksteriør. Jeg vil vel rangere gemytt sammen med helse, dvs de må gjerne mangle ønskede bruksegenskaper, de må gjerne være stygge, så lenge helsa og gemyttet er bra.

Selvsagt ønsker man seg full pakke, en hund som er vakker, brukbar, med godt gemytt og god helse, men til nå så har ikke jeg hatt noen hund som har vært full pakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eksteriør er det eneste som er helt ubetydelig for meg, men helse har betyding. Jeg tenker at hvis hunden er frisk, så er den også funksjonelt bygget. Men om den har markert stopp, krøll på halen eller lange bein har ingen betydning.

Det viktigste er bruksegenskapene for min del (og selvfølgelig gemytt, men det ser jeg på som en del av bruksegenskapene). Jeg vil jo ha alt, men heller en hun som fungerer optimalt i noen få år enn en som er frisk men helt ubrukelig på alle andre måter. Jeg ville ikke hatt noen av delene, men bare sånn for å poengtere hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre også skriver her så henger alt sammen - til en viss grad. Helse og gemytt er egentlig som hånd i hanske. I hvert fall er gemyttet en del av helheten når det gjelder helse. En hund med et dårlig gemytt vil ofte ikke ha det så bra.

Eksteriør er også viktig så fremt man tenker et funksjonelt eksteriør i henhold til rasens bruksområdet.

Men når dette skrives her blir jeg veldig uenig: "Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhodet". Da har man trekt eksteriøret alt for langt selv om man dekker seg bak ordet funksjonelt. Dette fordi på denne rasen (SH) det her henvises til vet man at utstillingslinjene oftest ikke har et funksjonelt eksteriør til å jobbe foran en slede. I stedet vektlegges ofte andre mer kosmetiske detaljer som ikke er funksjonell med tanke på rasens bruksområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alle tre tingene er viktige, særlig hvis man har interesse for utstilling og avl slik som meg :) Er mange oppdrettere av min rase som avler på foreldredyr med dårlig gemytt og hd bare fordi de er de mestvinnende hundene på utstilling.

Er mange kull som tiltrekker meg med tanke på flotte foreldredyr eksteriørt, men jeg hadde aldri kjøpt valp fra de allikevel fordi en eller flere har hd eller dårlig gemytt..

Så når jeg ser på det sånn, så står jo helse og gemytt først, men eksteriøret må også være der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når dette skrives her blir jeg veldig uenig: "Siden utstilling er en del av min hobby så veier et funksjonelt eksteriør tyngre enn et godt trekkhodet". Da har man trekt eksteriøret alt for langt selv om man dekker seg bak ordet funksjonelt. Dette fordi på denne rasen (SH) det her henvises til vet man at utstillingslinjene oftest ikke har et funksjonelt eksteriør til å jobbe foran en slede. I stedet vektlegges ofte andre mer kosmetiske detaljer som ikke er funksjonell med tanke på rasens bruksområdet.

Siden det er meg du siterer så svarer jeg.

De som sier at showhunder ikke kan trekke, er ofte folk med hunder som eksteriørmessi er utenfor standard, men har trekkhode. Så jeg vet ikke jeg hva som er best av å ha en hund med et eksteriør som følger slik 90% + av verden tolker standarden som fint kan dra på 3-4 mils turer trekkende, og de som har en hund som løper fortere og lengre, men som 90% av hundeverden tolker er utenfor standarden eksteriørmessig?

At hunder langt over maksmål, krøllhale og dårlig pels kan bli gitt gode resultater på rasespesialer er greit nok, men mange hadde blitt 0 eller suff på en typisk internasjonal utstilling (eller på en annen spesial dersom den dommeren har andre meninger om rasen). Selvsagt ikke alle - men helt klart noen. Det finnes fine og rasetypiske brukshunder, og det finnes brukanes showhunder.

Det er mange av utstillingslinjer som har gått igjennom kravene til FIN UCH (trekk test), at de ikke engang gidder å prøve i Sverige er fordi de kun måler fart og ikke noe annet.

Men det er jo helt håpløst å si til "bruksfolket" av showhunder kan trekke. 3x gjennomført PD er ikke bra nok, fordi det ikke gikk fort nok for de. Selv om forutsetningene er totalt ulike for vinneren og føreren av showhundene (utover selve hundene). Og at mange med brukshunder brøt har heller ikke noe å si.

Ja til og med å gjennomføre Iditarod er ikke bra nok for enkelte, fordi det ikke går fort nok (og dette er brukshunder!).

Så om mine hunder drar på flerdagstur på vidda (når jeg har grodd 2 valper og har et 4-spann) så regner jeg ikke med at de kan trekke allikevel i "deres" øyne. Og det kan sikkert ikke den hunden av showlinjer som gikk til Nordpolen heller, eller de som kjører løp med hundene sine som jeg kjenner til i Russland, Belgia, Danmark osv. Og i alle fall ikke de som bare kjører for egen del. For vi med showhunder gidder selvsagt å ha hunder som ikke kan bevege seg i løssnø eller som ikke trekker en meter bare fordi vi mener øra bør være små og tette som standarden beskriver. Nei selvsagt gidder vi ikke det! selv om det høres sånn ut fra bruksfolket både titt og ofte.

Ja, jeg velger rasetypisk og eksteriørmessig innen for standard eksteriør fremfor fart og godt arbeidshode. Jeg sa ingenting om at arbeidshodet ikke er en del av helheten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spot- helse er mer enn psykisk helse. Øyesykdommer, allergi, hd/aa feks. Synd å ha en super trekkhund, om den må avlives som 8 åring pga grønn stær feks.

Snøfrost- dine valg er velgjennomtenkte! Stor respekt for dette! jeg synes ikke det er så "greit nok" sånn egentlig at hunder med krøllhale (feil) og over maksmål (som egentlig er diskvalifiserende feil..) får god bedømming, da. Men jeg skjønte poenget :)

JEG synes det er TRIST at størstedelen av hundeverden har glemt hva en SH egentlig skal brukes til, og i stedet avler en fullblods utstillingshund der trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke akkurat prioriteres. Samtidig synes jeg det er trist de tilfellene der en faktisk må spørre om "er det en SH" (fordi man lurer på om det kan være en AH).

Diskusjonen var tenkt mer generell enn rettet mot "min" rase- men man får jo ikke styrt diskusjonen da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spot- helse er mer enn psykisk helse. Øyesykdommer, allergi, hd/aa feks. Synd å ha en super trekkhund, om den må avlives som 8 åring pga grønn stær feks.

Snøfrost- dine valg er velgjennomtenkte! Stor respekt for dette! jeg synes ikke det er så "greit nok" sånn egentlig at hunder med krøllhale (feil) og over maksmål (som egentlig er diskvalifiserende feil..) får god bedømming, da. Men jeg skjønte poenget :)

JEG synes det er TRIST at størstedelen av hundeverden har glemt hva en SH egentlig skal brukes til, og i stedet avler en fullblods utstillingshund der trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke akkurat prioriteres. Samtidig synes jeg det er trist de tilfellene der en faktisk må spørre om "er det en SH" (fordi man lurer på om det kan være en AH).

Diskusjonen var tenkt mer generell enn rettet mot "min" rase- men man får jo ikke styrt diskusjonen da.. :)

Ja, selvsagt er helse mer enn psykisk helse. Jeg har faktisk ikke skrevet det. Men jeg skrev at gemytt er en del av helheten når det gjelder helse. Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det er negativt at folk avler utstillingshunder hvor trekkegenskaper og arbeidsvilje ikke prioriteres. Jeg er også enig i at man ikke skal lure på om det er en AH eller en SH.

Men jeg har ingen respekt for folk som bevisst avler på en brukshund rase hvor først og fremst eksteriøret prioriteres, og at dette kommer foran f eks et godt trekkhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...