Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er i det tenkende hjørnet idag, og legger inn enda en spørsmål jeg! Vet heller ikke om det er en tråd for dette, så ikke skyt meg om det er det.

Men dere med hund/hunder, hva tror dere skjer med hundene deres om dere dør brått? Overtar samboer/mann/kjæreste? Foreldre? Søsken? Omplassert? Avlivet?

Jeg vet faktisk ikke hva som hadde skjedd med Nora. Pappa liker jo henne veldig godt, selv om hun kødder en del, og han ikke liker det, men han tilbyr seg å passe henne i sommer og slike ting. Men han har jo 4 hunder selv, der i blant Ani(13 år) som Nora ikke går sammen med. Min mor er redd(usikker) Nora, så det er neppe noe alternativ. Og min søster har nok ikke tid til å overta henne. Noen som vil tilby seg det? haha :rofl:

Pappa sine hunder hadde nok jeg overtatt, og jaktkompisser av pappa hadde nok vært behjelpelige med avlastning og tatt de med på treninger/jaktturer. Mulig jeg hadde satt noen av de bort, da 5 hunder er mye, når jeg har Nora. Hadde jeg og samboer derimot kjøpt hus da, så hadde jeg nok kunne hatt alle.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Guest lijenta
Skrevet

Enkelt og greit. Maja er sønnen sin og hun hadde så klart blitt med han Urbi er min og hun hadde blitt omplassert siden sønn og vorsteh er feil kombinasjon. Og dem begge burde nyte godt av livet.

Skrevet

Mamma og pappa hadde tatt hånd om Tinka. De er kjempeglade i henne, og det er jo faktisk pappa som står som eier av henne. De hadde nok ikke vært i tvil om at de skulle ha Tinka og gi henne noen siste fine år om jeg hadde dødd brått nå.

Geo regner jeg med hadde gått tilbake til oppdretter, som hadde funnet et passende hjem for ham.

Skrevet

Hvis det bare hadde vært meg, så hadde jo bare samboeren tatt de. Ellers så hadde Mamma tatt Boris og søsteren min hadde tatt Kuma. De har liksom valgt seg hver sin favoritt fra før og samboeren til mamma og søsteren min har faktisk blitt enige om at det er sånn det skulle vært hvis jeg hadde dødd. :P

Skrevet

Samboeren min hadde beholdt Trym og Tuva, men jeg har bedt han om å omplassere Bodil siden jeg mener at han ikke har nok tid til 3 hunder. Ja, vi har prata om det :lol:

Skrevet

Jeg har for lengst tenkt på saken, og Sandra blir Marvins verge om jeg går bort. Dany har jeg hatt så kort tid at jeg ikke har fått tenkt tanken ennå før nå. Så hvis det mot all formodning skulle skje, håper jeg at Jeanette vil ta henne tilbake og sørge for at hun kan få et nytt, supergodt hjem :)

Skrevet

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og jobber gjerne 10-11 timer om dagen.

  • Like 1
Skrevet

Vi måtte plutselig tenke på akkurat det scenarioet i fjor vår, da jeg brått ble alvorlig syk og hadde et og et halvt bein i grava i en ukes tid. Enten hadde gubben overtatt Ganzie, eller så hadde foreldrene mine tatt henne. Kaninene hadde foreldrene mine tatt.

Med tanke på pelsstell så håper jeg virkelig at jeg overlever Ganzie, for ingen av dem er hverken flinke eller glade i pelsstell :lol:

Skrevet

Samboer! Men hvis vi begge døde, så hadde mora til samboer tatt Bamse tenker jeg. Hvem som hadde tatt Shensi aner jeg ikke! Veldig mange som elsker og digger den hunden, men å ha henne i hverdagen er ikke bare bare altså. Ikke at hun er vanskelig å ha, men krever "litt" mer enn feks Bamse :lol:

Mamma og pappa hadde nok ikke tatt henne. Ingen av søsknene mine heller. Vet heller ikke av noen venner som kunne tenkt seg å ta henne. Så kontaktet oppdretter hadde vel vært det lureste, så tenker jeg hun hadde hentet henne, evt funnet et nytt hjem til henne.

Vi har allerede avtale med ei venninne om at ene hunden hennes kommer til oss om det skulle skje henne noe :)

Skrevet

Da hadde jeg nok ønsket at moren min skulle finne et fint hjem til Selma. Hun kjenner Selma godt og vet hva slags hjem hun hadde trivdes best i. Selma er tøff i trynet, men fryktelig myk på innsiden, så hun hadde trengt litt myke og rolige eiere. Og selvfølgelig masse oppmerksomhet!

Skrevet

Valpen hadde nok (pr i dag) gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre kunne nok ha tatt Ailo, men mest sannsynlig hadde han blitt avlivet. Han er langt i fra den enkleste å omplassere, dessverre.

Skrevet

Begge to hadde nok blitt i familien, mamma hadde nok tatt de. Ellers hadde det blitt mormor og morfar. Hundene har jo på en måte vært mammas i to år nå, siden jeg bare er hjemme på ferier, så jeg har ingen tvil overhodet om at hun hadde beholdt begge :)

Skrevet

Slike ting er litt viktige å tenke igjennom, og gjerne avtale på forhånd, syntes jeg. Også mtp at hunden faktisk går inn i boet om man dør og da er det arvingene som "bestemmer" hva som skal skje med dem. Jeg vet at mine arvinger vil gjøre det jeg har bedt dem om, men fx de jeg deleier hund med, vil deres arvinger gjøre som vedkommende vil? For selvom man er deleier blir man ikke automatisk heleier om deleier går bort, det er opp til arvingene om man ikke har en "kontrakt" på det. Og hvorvidt en slik "kontrakt" overstyrer boet vet jeg faktisk ikke. Er det noen som kan noe om det her ville jeg blitt glad for svar :)

Guest Maritus
Skrevet

Helt ærlig så er jeg usikker. Mitt ønske hadde vel vært at hun ble innad familien, helst. At foreldre skulle tatt over Vesla er uaktuelt for min del, men kunne godt tenkt meg at den ene onkelen min kunne tatt over henne i så fall. Da hadde hun fått sine år ute på landet med gode skogsturer hver eneste dag og skulle heller ikke sett bort i fra at hun hadde fått gått mye fritt rundt på eiendommen da det er dette hun får gjøre når hun er der oppe. Eneste minuset jeg ser er at hun lett kunne blitt overviktig da både mormor og onkel er utrolig glad i å gi henne mat og jeg må ved flere anledninger komme med pekefingeren å si at nå er det nok :ahappy:

Ellers så skulle jeg ønske at min ene venninne kunne tatt over Vesla, men jeg er nå usikker på om det er noe hun selv hadde ønsket. Ellers så begynner jo Vesla å bli eldre, så kanskje hadde avliving vært ett alternativ, men dog veldig usikker. Satser nok på at mormor og onkel ville tatt over henne, det tror jeg de hadde hatt veldig godt av alle mann. I tillegg så ser jeg både på mormor og onkel hvor glade de blir når jeg spør dem om å passe henne, de skal ha henne de 3 ukene jeg er i USA i sommer og det sa de ja til uten å nøle.

Skrevet

Kan ikke akkurat snakke for meg selv, da jeg snart er hundeløs.

Men dersom mamma og pappa hadde dødd er jeg svært sikker på at jeg hadde tatt Chico (munsterlander) og min søster Iver (engelsk setteren). Siden min søster fortsatt er slik at hun vil leve livet litt uten å måtte ha hovedansvaret for en hund, hadde jeg nok endt opp med å passe Iver en god del. Evt. hadde nok tanten min tatt han, da hennes eldste ES synger på de siste versene.

Skrevet

Jeg har skrevet testamente hvor det står hva jeg ønsker at skal skje med hundene.

Må huske å skrive det om nå, siden jeg har fått kjæreste/snart samboer.

Om jeg dør ønsker jeg at Toya (11år) skal avlives og at Amigo (4år) skal tilfalle Kenneth.

Før Kenneth så hadde jeg et ønske om at han skulle selges, men med noen krav - ikke noen hundegårdshund, dvs stå 24t i hundegård og det må være noen som hadde jaktet med han. Men nå slipper jeg å bekymre meg for det, siden Kenneth vil ha han om noe skulle ha skjedd.

Synes det er viktig å tenke over sånne ting. Hundene mine er det kjæreste jeg har og skulle noe skje meg har jeg et behov for å vite at de får det bra.

Skrevet

Jeg ville håpet på at en av mine venner som kan hund/dyr hadde tatt seg bryet med og finne et godt hjem.. Tror det er heller tvilsomt at mamma hadde tatt noen av de.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har skrevet det ned jeg - i ett slags "last will"

Hermine går tilbake til oppdretter - hun er fôrvertshund. Noah - vel, han havner hos Tone eller hos oppdretter - i den rekkefølgen. Om Tone ikke vil ha han så går han til oppdretter.

Guest Michellus
Skrevet

Om jeg plutselig dør, så går Angus til sambis. Vi er nå begge eiere da. Om vi begge plutselig dør.. Vel, jeg tror ikke mamma har kapasitet til å takle han, og pappa ville nok ikke hatt han, så jeg tror han hadde blitt omplassert.

Dette var egentlig veldig trist og rart å tenke på :hmm:

Skrevet

Mannen hadde beholdt alle sammen tror jeg faktisk om jeg hadde dødd. Tror det hadde blitt en ny sorg for han om han måtte kvittet seg med hundene.

Hadde vi begge dødd så ja... Det har jeg ikke helt tenkt på. Danskene hadde nok dratt til Danmark mens Lyra og Ivy hadde svigers/min far tatt.

Skrevet

Bella hadde gått til mamma og samboeren, uten tvil! Jeg er 100% sikker på at de hadde tatt imot henne med åpne armer. Men hadde de av en eller annen grunn ikke kunnet hatt henne så hadde jeg faktisk ønsket henne avlivet. Jeg kunne evnt. gått med på å gitt henne til de med Fredrik, men de ønsker ikke å ha tispe (selv om jeg nok tror de hadde tatt Bella om det var det eneste alternativet). At hun skal havne hos noen ukjente er totalt uaktuelt.

Helst skulle jeg sett at også Oliver havnet hos mamma, men siden han ikke går sammens med ene hannhunden deres så hadde nok det blitt litt vanskelig. Også han kunne jeg sendt til de med Fredrik om de ville hatt han. Hvis ikke hadde han nok endt opp midlertidig hos enten mamma eller oppdretteren min fram til de hadde funnet et passende hjem til han. Jeg føler meg helt trygg på at begge hadde sørget for at han hadde fått noen supre nye eiere. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...