Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er i det tenkende hjørnet idag, og legger inn enda en spørsmål jeg! Vet heller ikke om det er en tråd for dette, så ikke skyt meg om det er det.

Men dere med hund/hunder, hva tror dere skjer med hundene deres om dere dør brått? Overtar samboer/mann/kjæreste? Foreldre? Søsken? Omplassert? Avlivet?

Jeg vet faktisk ikke hva som hadde skjedd med Nora. Pappa liker jo henne veldig godt, selv om hun kødder en del, og han ikke liker det, men han tilbyr seg å passe henne i sommer og slike ting. Men han har jo 4 hunder selv, der i blant Ani(13 år) som Nora ikke går sammen med. Min mor er redd(usikker) Nora, så det er neppe noe alternativ. Og min søster har nok ikke tid til å overta henne. Noen som vil tilby seg det? haha :rofl:

Pappa sine hunder hadde nok jeg overtatt, og jaktkompisser av pappa hadde nok vært behjelpelige med avlastning og tatt de med på treninger/jaktturer. Mulig jeg hadde satt noen av de bort, da 5 hunder er mye, når jeg har Nora. Hadde jeg og samboer derimot kjøpt hus da, så hadde jeg nok kunne hatt alle.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Guest lijenta
Skrevet

Enkelt og greit. Maja er sønnen sin og hun hadde så klart blitt med han Urbi er min og hun hadde blitt omplassert siden sønn og vorsteh er feil kombinasjon. Og dem begge burde nyte godt av livet.

Skrevet

Mamma og pappa hadde tatt hånd om Tinka. De er kjempeglade i henne, og det er jo faktisk pappa som står som eier av henne. De hadde nok ikke vært i tvil om at de skulle ha Tinka og gi henne noen siste fine år om jeg hadde dødd brått nå.

Geo regner jeg med hadde gått tilbake til oppdretter, som hadde funnet et passende hjem for ham.

Skrevet

Hvis det bare hadde vært meg, så hadde jo bare samboeren tatt de. Ellers så hadde Mamma tatt Boris og søsteren min hadde tatt Kuma. De har liksom valgt seg hver sin favoritt fra før og samboeren til mamma og søsteren min har faktisk blitt enige om at det er sånn det skulle vært hvis jeg hadde dødd. :P

Skrevet

Samboeren min hadde beholdt Trym og Tuva, men jeg har bedt han om å omplassere Bodil siden jeg mener at han ikke har nok tid til 3 hunder. Ja, vi har prata om det :lol:

Skrevet

Jeg har for lengst tenkt på saken, og Sandra blir Marvins verge om jeg går bort. Dany har jeg hatt så kort tid at jeg ikke har fått tenkt tanken ennå før nå. Så hvis det mot all formodning skulle skje, håper jeg at Jeanette vil ta henne tilbake og sørge for at hun kan få et nytt, supergodt hjem :)

Skrevet

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og jobber gjerne 10-11 timer om dagen.

  • Like 1
Skrevet

Vi måtte plutselig tenke på akkurat det scenarioet i fjor vår, da jeg brått ble alvorlig syk og hadde et og et halvt bein i grava i en ukes tid. Enten hadde gubben overtatt Ganzie, eller så hadde foreldrene mine tatt henne. Kaninene hadde foreldrene mine tatt.

Med tanke på pelsstell så håper jeg virkelig at jeg overlever Ganzie, for ingen av dem er hverken flinke eller glade i pelsstell :lol:

Skrevet

Samboer! Men hvis vi begge døde, så hadde mora til samboer tatt Bamse tenker jeg. Hvem som hadde tatt Shensi aner jeg ikke! Veldig mange som elsker og digger den hunden, men å ha henne i hverdagen er ikke bare bare altså. Ikke at hun er vanskelig å ha, men krever "litt" mer enn feks Bamse :lol:

Mamma og pappa hadde nok ikke tatt henne. Ingen av søsknene mine heller. Vet heller ikke av noen venner som kunne tenkt seg å ta henne. Så kontaktet oppdretter hadde vel vært det lureste, så tenker jeg hun hadde hentet henne, evt funnet et nytt hjem til henne.

Vi har allerede avtale med ei venninne om at ene hunden hennes kommer til oss om det skulle skje henne noe :)

Skrevet

Da hadde jeg nok ønsket at moren min skulle finne et fint hjem til Selma. Hun kjenner Selma godt og vet hva slags hjem hun hadde trivdes best i. Selma er tøff i trynet, men fryktelig myk på innsiden, så hun hadde trengt litt myke og rolige eiere. Og selvfølgelig masse oppmerksomhet!

Skrevet

Valpen hadde nok (pr i dag) gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre kunne nok ha tatt Ailo, men mest sannsynlig hadde han blitt avlivet. Han er langt i fra den enkleste å omplassere, dessverre.

Skrevet

Begge to hadde nok blitt i familien, mamma hadde nok tatt de. Ellers hadde det blitt mormor og morfar. Hundene har jo på en måte vært mammas i to år nå, siden jeg bare er hjemme på ferier, så jeg har ingen tvil overhodet om at hun hadde beholdt begge :)

Skrevet

Slike ting er litt viktige å tenke igjennom, og gjerne avtale på forhånd, syntes jeg. Også mtp at hunden faktisk går inn i boet om man dør og da er det arvingene som "bestemmer" hva som skal skje med dem. Jeg vet at mine arvinger vil gjøre det jeg har bedt dem om, men fx de jeg deleier hund med, vil deres arvinger gjøre som vedkommende vil? For selvom man er deleier blir man ikke automatisk heleier om deleier går bort, det er opp til arvingene om man ikke har en "kontrakt" på det. Og hvorvidt en slik "kontrakt" overstyrer boet vet jeg faktisk ikke. Er det noen som kan noe om det her ville jeg blitt glad for svar :)

Guest Maritus
Skrevet

Helt ærlig så er jeg usikker. Mitt ønske hadde vel vært at hun ble innad familien, helst. At foreldre skulle tatt over Vesla er uaktuelt for min del, men kunne godt tenkt meg at den ene onkelen min kunne tatt over henne i så fall. Da hadde hun fått sine år ute på landet med gode skogsturer hver eneste dag og skulle heller ikke sett bort i fra at hun hadde fått gått mye fritt rundt på eiendommen da det er dette hun får gjøre når hun er der oppe. Eneste minuset jeg ser er at hun lett kunne blitt overviktig da både mormor og onkel er utrolig glad i å gi henne mat og jeg må ved flere anledninger komme med pekefingeren å si at nå er det nok :ahappy:

Ellers så skulle jeg ønske at min ene venninne kunne tatt over Vesla, men jeg er nå usikker på om det er noe hun selv hadde ønsket. Ellers så begynner jo Vesla å bli eldre, så kanskje hadde avliving vært ett alternativ, men dog veldig usikker. Satser nok på at mormor og onkel ville tatt over henne, det tror jeg de hadde hatt veldig godt av alle mann. I tillegg så ser jeg både på mormor og onkel hvor glade de blir når jeg spør dem om å passe henne, de skal ha henne de 3 ukene jeg er i USA i sommer og det sa de ja til uten å nøle.

Skrevet

Kan ikke akkurat snakke for meg selv, da jeg snart er hundeløs.

Men dersom mamma og pappa hadde dødd er jeg svært sikker på at jeg hadde tatt Chico (munsterlander) og min søster Iver (engelsk setteren). Siden min søster fortsatt er slik at hun vil leve livet litt uten å måtte ha hovedansvaret for en hund, hadde jeg nok endt opp med å passe Iver en god del. Evt. hadde nok tanten min tatt han, da hennes eldste ES synger på de siste versene.

Skrevet

Jeg har skrevet testamente hvor det står hva jeg ønsker at skal skje med hundene.

Må huske å skrive det om nå, siden jeg har fått kjæreste/snart samboer.

Om jeg dør ønsker jeg at Toya (11år) skal avlives og at Amigo (4år) skal tilfalle Kenneth.

Før Kenneth så hadde jeg et ønske om at han skulle selges, men med noen krav - ikke noen hundegårdshund, dvs stå 24t i hundegård og det må være noen som hadde jaktet med han. Men nå slipper jeg å bekymre meg for det, siden Kenneth vil ha han om noe skulle ha skjedd.

Synes det er viktig å tenke over sånne ting. Hundene mine er det kjæreste jeg har og skulle noe skje meg har jeg et behov for å vite at de får det bra.

Skrevet

Jeg ville håpet på at en av mine venner som kan hund/dyr hadde tatt seg bryet med og finne et godt hjem.. Tror det er heller tvilsomt at mamma hadde tatt noen av de.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har skrevet det ned jeg - i ett slags "last will"

Hermine går tilbake til oppdretter - hun er fôrvertshund. Noah - vel, han havner hos Tone eller hos oppdretter - i den rekkefølgen. Om Tone ikke vil ha han så går han til oppdretter.

Guest Michellus
Skrevet

Om jeg plutselig dør, så går Angus til sambis. Vi er nå begge eiere da. Om vi begge plutselig dør.. Vel, jeg tror ikke mamma har kapasitet til å takle han, og pappa ville nok ikke hatt han, så jeg tror han hadde blitt omplassert.

Dette var egentlig veldig trist og rart å tenke på :hmm:

Skrevet

Mannen hadde beholdt alle sammen tror jeg faktisk om jeg hadde dødd. Tror det hadde blitt en ny sorg for han om han måtte kvittet seg med hundene.

Hadde vi begge dødd så ja... Det har jeg ikke helt tenkt på. Danskene hadde nok dratt til Danmark mens Lyra og Ivy hadde svigers/min far tatt.

Skrevet

Bella hadde gått til mamma og samboeren, uten tvil! Jeg er 100% sikker på at de hadde tatt imot henne med åpne armer. Men hadde de av en eller annen grunn ikke kunnet hatt henne så hadde jeg faktisk ønsket henne avlivet. Jeg kunne evnt. gått med på å gitt henne til de med Fredrik, men de ønsker ikke å ha tispe (selv om jeg nok tror de hadde tatt Bella om det var det eneste alternativet). At hun skal havne hos noen ukjente er totalt uaktuelt.

Helst skulle jeg sett at også Oliver havnet hos mamma, men siden han ikke går sammens med ene hannhunden deres så hadde nok det blitt litt vanskelig. Også han kunne jeg sendt til de med Fredrik om de ville hatt han. Hvis ikke hadde han nok endt opp midlertidig hos enten mamma eller oppdretteren min fram til de hadde funnet et passende hjem til han. Jeg føler meg helt trygg på at begge hadde sørget for at han hadde fått noen supre nye eiere. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...