Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Er i det tenkende hjørnet idag, og legger inn enda en spørsmål jeg! Vet heller ikke om det er en tråd for dette, så ikke skyt meg om det er det.

Men dere med hund/hunder, hva tror dere skjer med hundene deres om dere dør brått? Overtar samboer/mann/kjæreste? Foreldre? Søsken? Omplassert? Avlivet?

Jeg vet faktisk ikke hva som hadde skjedd med Nora. Pappa liker jo henne veldig godt, selv om hun kødder en del, og han ikke liker det, men han tilbyr seg å passe henne i sommer og slike ting. Men han har jo 4 hunder selv, der i blant Ani(13 år) som Nora ikke går sammen med. Min mor er redd(usikker) Nora, så det er neppe noe alternativ. Og min søster har nok ikke tid til å overta henne. Noen som vil tilby seg det? haha :rofl:

Pappa sine hunder hadde nok jeg overtatt, og jaktkompisser av pappa hadde nok vært behjelpelige med avlastning og tatt de med på treninger/jaktturer. Mulig jeg hadde satt noen av de bort, da 5 hunder er mye, når jeg har Nora. Hadde jeg og samboer derimot kjøpt hus da, så hadde jeg nok kunne hatt alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Guest lijenta

Enkelt og greit. Maja er sønnen sin og hun hadde så klart blitt med han Urbi er min og hun hadde blitt omplassert siden sønn og vorsteh er feil kombinasjon. Og dem begge burde nyte godt av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa hadde tatt hånd om Tinka. De er kjempeglade i henne, og det er jo faktisk pappa som står som eier av henne. De hadde nok ikke vært i tvil om at de skulle ha Tinka og gi henne noen siste fine år om jeg hadde dødd brått nå.

Geo regner jeg med hadde gått tilbake til oppdretter, som hadde funnet et passende hjem for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare hadde vært meg, så hadde jo bare samboeren tatt de. Ellers så hadde Mamma tatt Boris og søsteren min hadde tatt Kuma. De har liksom valgt seg hver sin favoritt fra før og samboeren til mamma og søsteren min har faktisk blitt enige om at det er sånn det skulle vært hvis jeg hadde dødd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for lengst tenkt på saken, og Sandra blir Marvins verge om jeg går bort. Dany har jeg hatt så kort tid at jeg ikke har fått tenkt tanken ennå før nå. Så hvis det mot all formodning skulle skje, håper jeg at Jeanette vil ta henne tilbake og sørge for at hun kan få et nytt, supergodt hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og jobber gjerne 10-11 timer om dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte plutselig tenke på akkurat det scenarioet i fjor vår, da jeg brått ble alvorlig syk og hadde et og et halvt bein i grava i en ukes tid. Enten hadde gubben overtatt Ganzie, eller så hadde foreldrene mine tatt henne. Kaninene hadde foreldrene mine tatt.

Med tanke på pelsstell så håper jeg virkelig at jeg overlever Ganzie, for ingen av dem er hverken flinke eller glade i pelsstell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer! Men hvis vi begge døde, så hadde mora til samboer tatt Bamse tenker jeg. Hvem som hadde tatt Shensi aner jeg ikke! Veldig mange som elsker og digger den hunden, men å ha henne i hverdagen er ikke bare bare altså. Ikke at hun er vanskelig å ha, men krever "litt" mer enn feks Bamse :lol:

Mamma og pappa hadde nok ikke tatt henne. Ingen av søsknene mine heller. Vet heller ikke av noen venner som kunne tenkt seg å ta henne. Så kontaktet oppdretter hadde vel vært det lureste, så tenker jeg hun hadde hentet henne, evt funnet et nytt hjem til henne.

Vi har allerede avtale med ei venninne om at ene hunden hennes kommer til oss om det skulle skje henne noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg nok ønsket at moren min skulle finne et fint hjem til Selma. Hun kjenner Selma godt og vet hva slags hjem hun hadde trivdes best i. Selma er tøff i trynet, men fryktelig myk på innsiden, så hun hadde trengt litt myke og rolige eiere. Og selvfølgelig masse oppmerksomhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge to hadde nok blitt i familien, mamma hadde nok tatt de. Ellers hadde det blitt mormor og morfar. Hundene har jo på en måte vært mammas i to år nå, siden jeg bare er hjemme på ferier, så jeg har ingen tvil overhodet om at hun hadde beholdt begge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike ting er litt viktige å tenke igjennom, og gjerne avtale på forhånd, syntes jeg. Også mtp at hunden faktisk går inn i boet om man dør og da er det arvingene som "bestemmer" hva som skal skje med dem. Jeg vet at mine arvinger vil gjøre det jeg har bedt dem om, men fx de jeg deleier hund med, vil deres arvinger gjøre som vedkommende vil? For selvom man er deleier blir man ikke automatisk heleier om deleier går bort, det er opp til arvingene om man ikke har en "kontrakt" på det. Og hvorvidt en slik "kontrakt" overstyrer boet vet jeg faktisk ikke. Er det noen som kan noe om det her ville jeg blitt glad for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Helt ærlig så er jeg usikker. Mitt ønske hadde vel vært at hun ble innad familien, helst. At foreldre skulle tatt over Vesla er uaktuelt for min del, men kunne godt tenkt meg at den ene onkelen min kunne tatt over henne i så fall. Da hadde hun fått sine år ute på landet med gode skogsturer hver eneste dag og skulle heller ikke sett bort i fra at hun hadde fått gått mye fritt rundt på eiendommen da det er dette hun får gjøre når hun er der oppe. Eneste minuset jeg ser er at hun lett kunne blitt overviktig da både mormor og onkel er utrolig glad i å gi henne mat og jeg må ved flere anledninger komme med pekefingeren å si at nå er det nok :ahappy:

Ellers så skulle jeg ønske at min ene venninne kunne tatt over Vesla, men jeg er nå usikker på om det er noe hun selv hadde ønsket. Ellers så begynner jo Vesla å bli eldre, så kanskje hadde avliving vært ett alternativ, men dog veldig usikker. Satser nok på at mormor og onkel ville tatt over henne, det tror jeg de hadde hatt veldig godt av alle mann. I tillegg så ser jeg både på mormor og onkel hvor glade de blir når jeg spør dem om å passe henne, de skal ha henne de 3 ukene jeg er i USA i sommer og det sa de ja til uten å nøle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat snakke for meg selv, da jeg snart er hundeløs.

Men dersom mamma og pappa hadde dødd er jeg svært sikker på at jeg hadde tatt Chico (munsterlander) og min søster Iver (engelsk setteren). Siden min søster fortsatt er slik at hun vil leve livet litt uten å måtte ha hovedansvaret for en hund, hadde jeg nok endt opp med å passe Iver en god del. Evt. hadde nok tanten min tatt han, da hennes eldste ES synger på de siste versene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet testamente hvor det står hva jeg ønsker at skal skje med hundene.

Må huske å skrive det om nå, siden jeg har fått kjæreste/snart samboer.

Om jeg dør ønsker jeg at Toya (11år) skal avlives og at Amigo (4år) skal tilfalle Kenneth.

Før Kenneth så hadde jeg et ønske om at han skulle selges, men med noen krav - ikke noen hundegårdshund, dvs stå 24t i hundegård og det må være noen som hadde jaktet med han. Men nå slipper jeg å bekymre meg for det, siden Kenneth vil ha han om noe skulle ha skjedd.

Synes det er viktig å tenke over sånne ting. Hundene mine er det kjæreste jeg har og skulle noe skje meg har jeg et behov for å vite at de får det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har skrevet det ned jeg - i ett slags "last will"

Hermine går tilbake til oppdretter - hun er fôrvertshund. Noah - vel, han havner hos Tone eller hos oppdretter - i den rekkefølgen. Om Tone ikke vil ha han så går han til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Om jeg plutselig dør, så går Angus til sambis. Vi er nå begge eiere da. Om vi begge plutselig dør.. Vel, jeg tror ikke mamma har kapasitet til å takle han, og pappa ville nok ikke hatt han, så jeg tror han hadde blitt omplassert.

Dette var egentlig veldig trist og rart å tenke på :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen hadde beholdt alle sammen tror jeg faktisk om jeg hadde dødd. Tror det hadde blitt en ny sorg for han om han måtte kvittet seg med hundene.

Hadde vi begge dødd så ja... Det har jeg ikke helt tenkt på. Danskene hadde nok dratt til Danmark mens Lyra og Ivy hadde svigers/min far tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella hadde gått til mamma og samboeren, uten tvil! Jeg er 100% sikker på at de hadde tatt imot henne med åpne armer. Men hadde de av en eller annen grunn ikke kunnet hatt henne så hadde jeg faktisk ønsket henne avlivet. Jeg kunne evnt. gått med på å gitt henne til de med Fredrik, men de ønsker ikke å ha tispe (selv om jeg nok tror de hadde tatt Bella om det var det eneste alternativet). At hun skal havne hos noen ukjente er totalt uaktuelt.

Helst skulle jeg sett at også Oliver havnet hos mamma, men siden han ikke går sammens med ene hannhunden deres så hadde nok det blitt litt vanskelig. Også han kunne jeg sendt til de med Fredrik om de ville hatt han. Hvis ikke hadde han nok endt opp midlertidig hos enten mamma eller oppdretteren min fram til de hadde funnet et passende hjem til han. Jeg føler meg helt trygg på at begge hadde sørget for at han hadde fått noen supre nye eiere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...