Gå til innhold
Hundesonen.no

Hadde hunden din beskyttet deg?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Litt inspirert av den andre tråden :lol:

La oss si at dere går en tur i skogen og møter på et menneske som ikke er snilt. Feks om mennesket angriper deg, overfaller deg, o.l., hva hadde hunden din gjort? Hadde den passet på deg?

Jeg tror egentlig Monti ville overfalt mennesket med slikk. Samtidig er det et eller annet inni meg som håper han hadde forstått alvoret :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg fundert på endel, og er litt nysgjerrig på. Jeg har mine tvil på om han hadde gjort så mye, men han hadde nok hatt en eller annen reaksjon, bjeffing og muligens murring, tenker jeg, men neppe angrep. Når samboer holder meg fast og kiler meg til jeg hyler står han bare og logrer og ser på, men det hadde nok vært annerledes om det hadde vært en fremmed som var slem, og han hadde nok merket det om jeg ble skikkelig redd.. Hum. Artig tankeeksperiment, men jeg håper jeg ikke trenger å finne det ut i praksis. Om vedkommende ikke er direkte truende tror jeg Thorvald kun kommer til å bidra med ørevask på den fremmede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde bjeffet med dyp stemme og knurret mot vedkommende. Har vært i et par slike situasjoner, altså ikke at folk har villet overfalle meg, men at folk har fulgt etter meg (dvs skal samme vei) eller kommet brått på ut fra noen busker f.eks, når det ikke er andre folk rundt . Da bjeffer og knurrer han og stiller seg foran meg. Jeg føler meg veldig trygg med ham når jeg går sent om kvelden/natten. Jeg vet ikke hva han ville gjort om en person faktisk hadde kommet fysisk borti meg, men jeg tror han hadde tatt affære faktisk.

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Det tror jeg er et godt poeng. Jeg var ute og gikk på tur i skogen med Monti her om dagen. Så lå det noe på stien lengre borte. Jeg trodde det var en ryggsekk først og fikk en litt ekkel følelse som jeg kjente godt på kroppen. Da startet Monti knurringen med EN gang. Intens knurring, stilte seg tydelig foran meg og gikk bort for å sjekke det ut. Om jeg selv ikke hadde reagert hadde han nok ikke gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ene her hadde i alle fall gjort det. Men greia er at hun ikke er så alt for stor. Den store her, noe usikker på henne, men mammadalt som hun er så skal man aldri vite. Gamla mi (desverre død) hun hadde garantert forsvart meg. Dog, den verste for en overgriper om h*n forsøker seg på meg, det er faktisk meg. Her er det litt sånn Beware of the dog, but be very afraid of the owner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ville bjeffet, konstant. Du får ikke den bikkja til å holde kjeft hvis jeg eller han føler seg truet. Han ville også holdt seg i nærheten av meg, men på avstand så den andre personen kan få tak i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan si om lille schæferdyret, men akkurat når det kommer til dette punktet så VET jeg for a fact, at hun tenner på pluggene.

Edit: hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet hun hadde stukket av med halen mellom beina :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde hoppa rundt og bjeffa og prøvd å avlede ved å være gøyal. Dersom jeg hadde latt Imouto, hadde hun nok vært ganske fresk i fletta. Men jeg tipper mine Buffy the Vampire Slayer-skills hadde tatt luven av de fleste. :aww: Og da hadde jo ikke knertis hatt så mye å si om saken heller. Jeg skal snart gå MH med begge jentene, og vil vel få et inntrykk av reaksjonene deres i sånne situasjoner på spøkelsene, vil jeg tru.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coda hadde beskyttet meg, men nok aldri gått lenger enn bjeff, knurr og hopping på vedkommnede. Fenris tror jeg nok hadde beskyttet meg, hvor langt han hadde gått vet jeg ikke, men trolig hadde motet svikta ganske fort, men det er vanskelig å forrutse. Mio hadde kanskje beskyttet meg, bjeffa, men nok ikke mer en det. De andre hadde enten oversett det hele og dratt på jakt, eller bjeffa litt og hoppa opp uten å tørre å gjøre noe mer.

Hadde med meg Coda , Frost og Shira (alle samojeder) en gang jeg og ei venninde sjekka inn på et overnattingssted som viste seg å være bosted for en del øst-europeiske arbeidere. Vi ble nærmest overfallt av fulle (og kåte) menn i gangen, og måtte flykte fra stedet. Skikkelig utrivelig! Bikkjene var like glade og gjorde absolutt ingenting selv om både jeg og vennina mi var livredde og veksla mellom sinna og redd stemme mot disse mennene... De var i fysisk kontakt med oss, men noe direkte overfall var det jo ikke siden vi kom oss unna like hele, men redde..

Coda var bare 1 år den gangen, og har siden da vært ganske beskyttende ovenfor meg, selv om han ikke gjorde noe den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp, han hadde flydd på. Men han er ikke så tøff som han tror, og hadde nok gitt seg om han hadde blitt klinka til. Men heldigvis "ser han jo ut" som en skummel schafer, så jeg tviler på at noen har lyst til å prøve seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å si noe sikkert, men utifra hvordan Blade har reagert i andre situasjoner vil jeg mene at han hadde forsvart meg så godt han kunne. Eddie fyker gjerne rett i folk og bjeffer som f hvis han synes de er ekle, men er litt begrenset hvor alvorlig folk flest tar 5 kilo raseri, da... med mindre store lillebror er der for å bakke ham opp, såklart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike hadde nok knurret dypt og bjeffet og gått truende mot. Vet ikke om han ville gjort noe mer hvis situasjonen tilsa det. Var i en situasjon hvor to personer pushet meg og fysisk dro i meg og jeg satte meg på bakbena og sa nei med desperat stemme. Da varslet voffen veldig kraftig og sa i fra. Han var i bånd og hang i enden det var vel like greit. ble litt overraska for det hadde jeg ikke trodd, men også en trygghet. i mitt hode hadde han bare løpt bort å tigga kos

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt at hunden min hadde beskyttet meg. Der hvor vi går kveldstur er det veldig dunkel belysning, og han stopper helt opp og står stiv som en pinne om det kommer noen "snikende" og/eller har en litt truende oppførsel (går fort/løper mot oss, høy stemme, store grupper e.l.). Når vi har passert dem, eller de har passert oss, er det greit - men han er definitivt skeptisk til fremmede i sånne situasjoner.

Og helt ærlig tror jeg de fleste hundene har det i seg, - at de merker stor forskjell på hvor alvorlig trusselen er. Håper jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

De aller fleste hunder er mer opptatt av å beskytte seg selv enn eieren sin. Det er derfor de kan gi ett annet inntrykk ovenfor folk som ikke har edle hensikter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...