Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel ventetråd


Mirai
 Share

Recommended Posts

En av Steve sine venner kommenterte på Facebook at "ja den er sikkert nydelig når den tygger på en baby sitt hode også", da svarte jeg bare at har du ikke noe fint å si, såååååå.......:whistle:

Jeg spurte om jeg kunne låne noen bilder av faren, og det fikk jeg lov til :)

Han ser megastor ut på noen bilder, og ikke såå voldsom ut på andre. Håper at vår kanskje ikke blir såå stor hehe!

dico1.jpg

dico2.jpg

dico3.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Si hei til Marvel! Nå skal han bo hjemme hos oppdretter sammen med en kullbror, ei voksen tispe (ikke moren) og ei tispe på 17 mnd frem til vi henter han 5. juli Aner meg at de labbene der kommer t

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uve

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr! Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer

En av Steve sine venner kommenterte på Facebook at "ja den er sikkert nydelig når den tygger på en baby sitt hode også", da svarte jeg bare at har du ikke noe fint å si, såååååå....... :whistle:

Jeg spurte om jeg kunne låne noen bilder av faren, og det fikk jeg lov til :)

Han ser megastor ut på noen bilder, og ikke såå voldsom ut på andre. Håper at vår kanskje ikke blir såå stor hehe!

dico1.jpg

dico2.jpg

dico3.jpg

Altfor fin!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, så nydelig lite sikletryne :wub:

En dag. Nei, forresten. Jeg skal aldri ha en sånn hund, jeg tør ikke å risikere å ikke klare å holde igjen :lol: Tenk om den ble like hypersosial som Kuro, liksom. Men gudameg, så nydelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert, skal legge ned så utrolig mye mer tid i hverdagslydighet og gå pent i bånd enn jeg gjorde med Mona. Greit nok Mona var stor, men hun var ganske smal og ikke så veldig sterk i forhold til trekking og å hoppe fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sosialisere og gå kurs etter beste evne, gå i parker osv. Det er mange av dem rundt her hvor det er mye av både folk og dyr. Oppdretterne har advart og sagt at de fleste hannene vil som voksne ikke være begeistret for andre hannhunder, så det er jeg forberedt på, men vi skal såklart gjøre alt vi kan. Håper å treffe mange hundemennesker når vi begynner på kurs så vi kan få en omgangskrets :)

Vokting av huset har jeg ikke noe erfaring med fra de to andre, men planen er hvertfall å lære ham at han aldri er førstemann til døra, og ha positive assosiasjoner med at folk kommer inn (skal prøve å få til at han ikke forventer noe spesielt av besøkende, altså overse inntil han syns de er kjedelige). Sørge for at kontakten er såpass god at han ser til oss før han prøver å legge egne planer! Nulltoleranse for bjeffing i hagen. Det kan bli spennende med naboens gneldrende JRT på andre siden av gjerdet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse for bjeffing i hagen. Det kan bli spennende med naboens gneldrende JRT på andre siden av gjerdet.

Så lenge dere er konsekvente på at han ikke får bjeffe så går det sikkert bra. Det har ihvertfall gått bra med oss, med en gneldrebikkje på samme side av gjerdet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper det, skal virkelig jobbe med det. Ellers er vi stuck med en gneldrer for evig (vel... det kommer til å føles som evig!). Planen er at om det kommer bjeff, så må han gå inn igjen. Ingen unntak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sosialisering og hverdagslydighet blir nok kjempeviktig. Her er jeg faktisk enig med noe Cesar Milan sa; at det er ansvar å ha en større hund. Ikke rasen. Men stor hund. Ser jo bare at det forskjell å ha en 30 kg labrador foran en 20 kg aussie -selv om aussiene hadde vokt og skarphet, noe labradoren overhode ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi sliter med myyye bjeffing fra hun ene frøkna her, og jeg har mer eller mindre gitt opp ;P (haha, oppmuntrende, ikke sant?) men jeg tror det kommer mye ann på hva de er vant med fra de er små, vi overtok henne da hun var voksen. er dem vant til å være i en hage hvor det stadig går folk og hunder forbi, fra de er små, så tror jeg ikke dem bryr seg så mye om det når de er voksene. Metoden her går rett og slett på avledning med mat/godbiter, og det funker ganske greit. Litt bjeffing innimellom må man jo nesten regne med fra en vakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...