Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vanlig av få av foreldrene i konfgave?


Strøssel
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk bunad av mamma og pappa med alt av "utstyr" som søljer, knapper, skjorter osv. Farmor broderte og monterte hele greia for meg, så den var litt fra henne og. Men hele sullamitten er tilsammen verdt nesten 30 000, og det er den fineste gaven jeg kunne fått tror jeg :wub: Priceless å ha sin egen bunad som man kan ha hele livet og som kan gå i arv.

Ellers er det jo vanlig (i alle fall i min familie) at foreldre gir penger til barna sine. En grei sum som kan gi barna mulighet til å kjøpe noe de virkelig ønsker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 10.000 av pappa og 5.000 av mamma...

Men det kommer selvsagt helt an på hvilken økonomi foreldrene har... Ei venninne fikk en hest til 500.000 av sin mamma til konfen :lol:

Bunad og en sum penger er vel det jeg anser som mest naturlig for foreldre å gi i konfegave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad men uten sølv hvis jeg husker riktig. Ønsket meg vell sølv til bursdag og jul før konfen og til selve konfen. Mulig jeg fikk noe sølv men er usikker. Har det nedskrevet en plass(hva jeg fikk av hvem). Så fikk jeg den beste gaven jeg noen sinne kunne fått og den beste gaven jeg noen sinne kommer til å få, nemlig han som er livet mitt, Ivo min kjære kjære hannhund :wub: Ingen kommer noen sinne til å komme med en bedre gave enn det, ikke at jeg visste det når jeg fikk han men etter hvert som årene går så har han blitt alt jeg ønsker meg og litt til, verdens fineste, beste treningskamerat og min aller beste venn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad og penger - men jeg fikk kun penger dersom jeg ville ha bunad... (Logisk, nei :lol:) Også fikk jeg selve konfirmasjonsselskapet da :P

Jeg tror de fleste når de står til konfirmasjon er såpass "voksne" i hodet at de forstår om familien har det trangt økonomisk eller ikke. Hadde vi hatt det så hadde jeg sikkert blitt like glad for et fint smykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hva jeg fikk jo dettror det var penger og en sovepose. Sønn fikk ikke selskap men en fjorten dagers tur til Irland med mange jenter og hester. Jeg har glemt pengene men han husker myyyyyyyyyyyyye av turen enda :w00t::D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tursekk, iPod, penger (husker ikke hvor mye, heh) og selskapet av mine foreldre. Bunad (vel, festdrakt for å være korrekt) fikk jeg av min farmor. Jeg har hatt litt lyst til å få trønderbunad, men nettopp fordi jeg har fått drakten av verdens beste farmor som ikke er her mer, tror jeg at jeg kommer til å beholde drakten i mange, mange år framover.

(iPoden er for lengst død, men sekken har jeg hatt mye glede av!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også konfirmert i forrige årtusen, og jeg husker godt hva jeg fikk av mamma og pappa - og er glad jeg fikk noe jeg kan huske. Foruten selskapet fikk jeg en stor rosemalt brudekiste (jeg elsket den stilen da, og den passer greit enda, og jeg vil alltid være glad i den fordi den er en gave og den har vært med meg i alle år - og inni lokket er selvfølgelig mine initialer og dato malt, slik at framtidige generasjoner kan glede seg over å vite hvor gammel den er. Jeg himlet med øynene da mine foreldre sa det da og jeg gjør det enda, for det blir ikke noen direkte nedarvet rekkefølge å gi denne videre til, men den dagen jeg dør kan jo et av mine tantebarn få den og ta med videre i sin eventuelle slektsgang). Da jeg var yngre brukte jeg den til å samle diverse tekstiler jeg opparbeidet meg - som en ekte brudekiste, hvor en samlet på det en skulle ta med seg inn i ekteskapet/voksenlivet. Jeg brukte den vel først til serviset jeg samlet på, men det ble for mye og måtte settes et annet sted.

I dag har jeg diverse i den - håndarbeid (! Det vil si en god del igangsatte og ikke avsluttede håndarbeid...), en del garn, sysaker, gardiner og litt sånn diverse jeg ikke fant et annet sted til mens jeg enda pakker ut og kommer meg på plass i mitt nye hjem.

Ellers husker jeg at jeg fikk penger, og det kjøpte jeg piano for - samt betalte flyttebilen, og jeg husker at pianoet ble kjøpt brukt i ei blokk i Halden, så flyttingen kostet mer enn selve pianoet. Pianoet skal også få en plass i stua mi, men i påvente av at jeg får råd til flytting (det koster 20.000 når en skal ha det over to fylkesgrenser, faktisk - men nei, det er ikke et tema å kjøpe et annet nærmere!) står det i et roterom hos pappa som vi har moro av å kalle for "klaverrommet" nå. For det høres bedre ut enn roterommet :D

Jeg fikk bunad i gave av mine besteforeldre, og i årene før konfirmasjonen fikk jeg søljene som hører til i bursdags- og julegave.

Som eier av en kropp som har endret seg mye fra konfirmasjonen, synes jeg det er en litt dum gave - ikke alle beholder konfirmasjonskroppen sin. På den annen side er det få andre begivenheter hvor det passer å gi. Det er selvfølgelig nok stoff til at det går an å gjøre en del endringer, men det koster penger, og jeg har ikke tatt meg råd til det - og det er strengt tatt ikke så ofte jeg har trengt bunad etter det. Også er det vel et håp om at kroppen enda skal endre seg som gjør at endringene ikke har vært initiert enda.

Ellers fikk jeg noen smykker jeg ikke har brukt senere (jeg har hittil ikke vært noe smykkemenneske), jeg fikk et stort håndmalt katolsk Mariaikon i gips - og jeg har aldri vært tilnærmelsesvis katolikk, og i dag er jeg så lite religiøs at jeg ikke ser for meg å henge det opp i mitt voksne hus, og jeg fikk sikkert andre ting som er glemt - men sirlig nedskrevet i en "min konfirmasjon"-minnebok som ligger et eller annet sted.

Men det jeg husker som beste minne fra konfirmasjonen er at min gamle oldemor satte seg i bilen og ble med mine besteforeldre på den 70 mil lange bilturen for å være med i konfirmasjonen min. Det betydde utrolig mye - det var så vidt jeg vet første gang hun tok den lange turen, og hun orket ikke å gjenta det tre år senere da min søster ble konfirmert om jeg husker riktig. Jeg har et bilde av fire generasjoner, og jeg har et klemmebilde av meg og oldemor, og jeg blir like rørt hver gang jeg ser de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 5000,- og selskap + de klærne jeg måtte ønske. Ble selvsagt litt smågaver i form av piercing (jeg bruker ikke smykker og ringer) utenom :) Minnene er det viktigste, den gang var hele slekten samlet, å ingen kranglet. Gode minner er verdt mer enn alle penger og gaver i verden :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg fikk språkkurs til England og ett lite selskap - helt etter eget ønske. Tror nok den varianten var langt billigere for mine foreldre enn f.eks. bunad. Jeg synes ikke mengden/kostnaden skal være ett tema på en sånn dag jeg da - jeg synes det viktigste må være at konfirmanten får noe han/hun setter pris på og vil huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...