Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

maule kan jeg gjøre også, men det gjør jeg hvis jeg spiser noe som vanligvis er en ingrediens av noe mer. F.eks. mauler ost istedet for å spise brødskive med ost.

Jeg blir forøvrig aldri fysen, jeg blir hol (har tjukke L'er)

Samme her, jeg kan godt maule kjøttboller om vi har kjøttboller og poteter til middag f.eks.

Og jeg blir også hol, om jeg har lyst på noe godt.

Jeg mauler mye og gjerne når jeg blir sjesen/sjesete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Nå så jeg for første gang som jeg har registrert en facebookstatusoppdatering med ordet grynne - og hadde jeg ikke lest her først hva det betydde, hadde jeg nok tolket det som en skrivefeil, og at den lille hunden egentlig gryntet rundt i snøen :D

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Lurk:

Lurk er et spesielt rytmeinstrument utviklet og brukt av den norske vise-gruppa Vømmøl Spellmannslag. Den består av en to meter lang seljestav påmontert en beksømsko i den ene enden, og ble brukt som rytmeinstrument ved at den ble slått ned i en lav resonanskasse. På originallurken var det påmontert et cymballokk på den ene siden.

Ellers sier de sopin (eller sopinnj som mange uttaler det) enkelte steder i Inn-Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her i Odal'n er det masse flotte uttrykk, det er vanlig å si læt att døra isteden for lukk døra. Det er også ett litt lokalt uttrykk som heter Rangletur, jeg har jo som egentlig forfinet Romeriking alltid ment at å gå å rangel'n var å gå på fylla. Men her så er Rangletur når man bare kjører litt rundt (og stikker tilfeldigvis innom noen man kjenner langs veien).

Jeg snakker ikke odøling, men blir litt påvirka, så snapper opp noen ord her og der. Så mitt utvidede vokabulær har fått dette uttrykket: ska du aka me? (skal du bli med/ skal du sitte på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og tar meg på ord som bruken av "snål", "fyk" (barn sier dette for å f.eks. velge etellerannet først)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Haha,ja,er det jeg har fått inntykk av at folk synes :P Er ikke bare en gang jeg har måttet slå over til peeen dialekt for å få andre til å forstå :ahappy: Jeg selv forstår ikke hvorfor dere syns det :aww::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Jaaaaaa :D (Men ikke Rak, da)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Vi sier "fus", ja. I riktig gamle dager sa vi "fober" :D Åååå, Bøverdalen :heart: Oppi der snakker de jo nesten like uforståelig som i Stavanger. Men for et sted og for noen folk og Spitersulen :D Det er hundre år siden jeg har vært der, men leirskole og siden min første sommerjobb, var i vakre Bøverdalen på Spiterstulen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Heheh er visst mange som sliter med denne dialekta. Då eg var i nord-noreg i forsvaret var det eit klart overtal av aust- og nordlendingar og dei gjorde tapre forsøk på å få meg til å leggje om. Men er litt sta på det, folk forstår om dei legg godvilja til. Men eg var grei nok til å ikkje bruka dei mest lokale uttrykka som eg visste dei ikkje ville forstå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Hahahahahahha :D

Jepp, han er fra Korgen i Hemnes. :)

Hahhh, visste jeg det ikke *ler*.

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende

Mhm. Samboeren min er fra Sunnhordaland og der brukes "ank" som bekmyring. "Du måkje anka", liksom. Så både likt og ulikt sunnmørsdefinisjonen .P

Hoi, jeg er dialektforvirra jeg.

Er født og oppvokst på Romerike, Østlandet. Det er ikke såå spesiell dialekt, egentlig, men merker ofte at jeg har med meg endel ord og uttrykk endel andre ikke helt skjønner :P Og som ellers er litt søte/rare.

Kønn (korn), mævvle/maule (uh, allerede diskutert i tråden så jeg, er å spise), rangle, kaffi, itte, træsje (treske), åkle over (tråkke over), ihuga (skikkelig), knøvle (ødelegge), ælj (elg), hæle (orke). I tillegg til artige kallenavn på bygdene rundtomkring, min favoritt er dog lompmo'n.

Har bodd i Trondheim i over 5 år, og har i det siste jobbet endel med trønderske barn. Da blir det ofte til at et par trønderord sniker seg inn.

Disse (huske her, men hjemmefra betyr det å plage/erte) og mæ/dæ kommer skummelt naturlig, men det verste er egentlig tonefallet som blir mer og mer trøndersk.

+ at jeg har samboer fra nevnte Sunnhordaland, så der er det også et par ord som sniker seg inn.

Allerede nevnte "anka", også er det ord som "hisio" (andre sida). Dog kommer dette mest de gangene vi har vært på ferie der.

Jeg snakker relativt bokmålsaktig (og snakker som oftest greit fint med folk jeg ikke kjenner), men med en del rare ord og uttrykk fra hjemstedet mitt, iblandet etpar trønderord med tilhørende tonefall, og det igjen krydret med sunnhordalandske ord :P Huff.

Edit: syns dialekter er fantastisk gøy :heart: Men tenker med gru på hvordan mine fremtidige barn kommer til å ha det, vestlandspappa, østlandsmamma, og for sikkerhets skyld bosetter vi oss sikkert i nord-norge ellernoe :P

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Tall er noe jeg også må gjenta mange ganger før folk forstår... Jeg sier f.eks: tåo, og da tror folk jeg sier tolv. Når jeg sier sju tror di jeg sier sjue (som mange sier) osv..

Og lillebroren kom hjem ganske frustrert fra skolen en dag fordi når de skulle telle til ti, så havnet han alltid så langt bak fordi det tar lenger tid å si åte, enn åtte. Vi er altså litt breiere i dialekta enn resten av de som bor der pga. familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Haha,godt du har blitt vandt med det ihvertfall! :lol:

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Ja,det er jeg enig i,jeg legger også merke til det,selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg ser det :P Og jeg gjør det sikkert selv også :ahappy:

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

*Føler seg ikke truffet* :cool::P "Enn nommår trrrriiii takk!" "En nummer ti på vei!" :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Goldentispe av utstillingslinjer høres ut som kan passe fint, men bare husk på at alle valper og unghunder er generelt krevende og at trening på å takle å være hjemme alene en hel arb.dag kan ta lang tid. 
    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...