Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken maskothund ville du hatt?


pippin
 Share

Recommended Posts

Når jeg tenker maskotrase så hører jeg alltid denne sangen inni hodet:

"Vi vil ha en drømmedame,en effen, fjelg og fin dame.

En sånn som man kan se på kino

En dame man er stolt av, en "kom og se på meg"-dame som ikke trenger å si no'."

(Trang Fødsel)

Og en sånn har jeg nå fått - en boston terrier.

Krever nærmest ikke noe annet enn et godt fang (eller varm hundeseng), null pelsstell, uproblematisk i matveien og billig i drift, krever ingenting av tankevirksomhet - men har et supergemytt, ALLTID glad og fornøyd, alltid klar for full aktivitet og er med på ALT hvis man tar henne med...

Jeg kan skjønne at det er lett å ende opp med både fem og ti sånne korthårede småttiser, altså. (Sjelden puppyfarms har 150 schäfere, liksom)

MEN mine andre drømmeraser, hvis'atte hus, tomt, bil, etc hadde tillatt det, haddec nok vært noe digert... Borzoi er jo bare fantastisk vakre, pyreneerhund om vakthund for alle boston'ene på gården eller kanskje en irsk ulvehund - majestetisk og flott hund med et herlig vesen.

Beardis og boston er ikke helt en perfekt mix, da de begge er veldig glade, utadvendte og halvskrullete. Men siden mine beardiser er "eldre", så er det en "match made in heaven" akkurat NÅ i alle fall. Lille bostondyr sørger for at sofapoteten beardisene er i full aktivitet ute i alle fall - der hun spoler rundt og biter dem i skjegget hvis de drister seg til å stå stille...

En beardisvalp oppi dette tror jeg kan bli en utfordring, for å si det pent! Ingen hadde fått ro på seg, mistenker jeg...

Men morsomt å drømme seg bort her, ja!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke en maskothund en hund som nødvendigvis ikke krever noenting, men en hund som skiller seg litt ut fra resten av flokken (om man har en) og liksom "representerer" dere. En hund som kansk

Glemte forresten helt: tulip har bestemt at samboeren min skal ha GD som maskothund, og da blir den jo litt min også? En feiltegnet hanne, og den skal hete Error

Kremt, jeg veit om en... Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtes

Posted Images

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

Ja, jeg tenkte likt som deg.

Nå har det gått et par uker der jeg har hatt eksamen og ikke har trent noe særlig med Kuma (hun har bare fått 1 time løs løping i skogen på tur om dagen), og det merker jeg på frøkna! Hun har en knall avknapp inne uansett, men på tur går hun nesten og maser etter utfordringer. :)

Nå er heldigvis eksamen over, sånn at hun får litt mer oppmerksomhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hmm.. Tricky denne her.. Maskoten vår måtte nesten ha vært enten en akita, hokkaido, kai ken eller shiba da vi liker de japanske rasene godt, men klarer aldri helt bestemme oss for en av dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenkt meg bullterrier eller fransk bulldog om jeg skulle hadt en maskot hund, og forhåpentlig vis blir det det en gang i fremtiden :) Men for øyeblikket vingler jeg veldig mellom maskot eller 'bruks' hund neste gang. Vi får se, masse tid og bestemme meg på enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...

Jeg er fascinert av löwchen, men tror det blir for mye pelsstell når framparten skal være flokefri og bakparten skal være barbert på de rette stedene.

Jeg synes westien er innmari søt, men er ikke så interessert i pelsstell, og synes det egentlig blir litt smått sammen med berner.

Jeg digger afghansk mynde - men nope til pelsstellet.

Jeg synes en god american akita er lekker, men tror det er for mye hund for meg.

Jeg er fascinert av boston terrier/fransk bulldog/mops, men igjen, litt liten maskot.

Det mest realistiske maskot er nok en av de andre sennenhundrasene. Med sine fordeler og ulemper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

I mitt hode blir en maskot en hund som ikke krever noe spesielt utover det de større brukshundene krever i daglige turer osv (om det er jakt, bruks, hundekjøring eller lydighet man egentlig driver med). Om jeg skulle hatt en maskot ville den fortsatt fått være med på alle turer og aktiviteter vi driver med, men jeg ville ikke brukt tid på å trene den aktivt i hverken lydighet eller bruks. Den ville sikkert fått bruke hode sitt og småtrene litt, men jeg ville ikke lagt noen stor energi i å trene den til konkurranse. Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det jo sikkert et par shibaer til først, men når tiden kommer for en maskot så trur jeg at jeg vil gå for en lundehund, eller kanskje en buhund (hvis det viser seg at det folk sier med at de bjeffer så mye bare er tull)... eller kanskje en akita? For meg blir en maskott en annen rase enn det som er "min" rase, så alt annet enn en shiba vil være en maskott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har den ulitmate maskothunden - Fransk Bulldog

391734_1943398119685_1684459348_1373888_626912314_n.jpg

Liten, men ikke så liten at den dør av å bli tråkket på av en terv

Aktiv nok til at den holder følge på like lange turer som terven

Lite krevende, men morsom å utfordrende å jobbe litt med

Passe liten til at den er god å ha innat seg i sofaen OG den liker det

Sosial og velfungerende i forhold til andre hunder OG folk

Morsom på grensen til det vanvittige - det er aldri kjedelig med en Hermine i huset...

Jeg drømte om Boston Terrier som attåthund, men var samtidig fasinert av frallene - og jeg må jo bare innrømme at jeg tror dette er drømmemaskoten for meg - helt aldeles herlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Jeg trur nok at jeg innimellom glemmer hvor jeg skriver mest om jentene mine. :) Jeg trur feks de færreste på sonen hadde hatt noen problemer med å ha shibaer i hus mtp aktivitetsnivå, fordi vi alle for det meste har aktive hundeliv allerede. Jeg har et meget problemfritt hundehold, det er ikke noe som helst stress. Aiko er en perle og krever overhodet ingenting, mens Imouto MÅ ha mye tur og få brukt kroppen ordentlig. Dette gjelder i varierende grad de aller fleste shibaer, men som de fleste hunder tilpasser de seg eieren sin. Det viktigste for Aiko er å være nær, mens det viktigste for Imouto er at det skjer noe. :P Jeg trener heller ikke mot noe spesielt med mine, med unntak av blodspor, men det er mest fordi det tar så himla kort tid å lære dem nye ting, mens pirking er helt bortkasta. Vi koser oss på tur, vi, DET er stas, det! For en med et allerede aktivt hundeliv, trur jeg nok at en shiba etter din og Benedictes definisjoner kunne fungert supert som en maskot, for de er helt vanvittig festlige og gjør seg meget bemerka. :P Men de jeg treffer på rasestander som feks har mops eller cavalier fra før, og som er interessert fordi shibaen er så søt og fordi Aiko har så snille øyne og Imouto er så stolt og vakker, de pleier vi å ta en lang prat med. Det bor ekstremt mange med selskapshunder rundt oss, og mens de har stått pal i parken i en halvtime mens hundene vikler seg inn i hverandre og kommer med spede lekeinvitter, har vi sykla forbi dem 6 ganger med jentene i trekk.

Grunnen til at jeg stadig trekker fram at de har et høyt aktivitetsnivå, er at de pga utseende og størrelsen ofte vurderes nettopp som kose- og selskapshund, som ikke nødvendigvis passer så innmari godt som funksjon aleine. Det er tilsynelatende så utrolig mange fryktelige shibaer der ute (fordi de gjerne både synes og høres litt ekstra godt når de sier ifra om hva de har bestemt seg for), og jeg trur at mye av drittatferden kunne vært håndtert mye bedre dersom bikkja ikke blei sluppet løs i parken etter 10 minutters tur langs asfalt fordi den skal "sosialiseres", eller aldri får løpe løs i skogen og gro litt sjøltillit av det "fordi den kan stikke av". Det er mange shibaer som lever som byhunder, og for mange fungerer det strålende. Men noen av dem blir ekstremt passive (sammenligna med mine som er fulle av liv på godt og vondt, hehe), og noen utagerer og lager seg "festlige" strategier for å gjøre livet litt mer spennende. Men jeg vil faktisk påstår at de er ganske ukompliserte hunder, fordi du aldri lurer på hva de mener eller føler om ting. :)

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Man må vite hva man får i hus, og ha en plan for hvordan hund man vil ha (som med alle andre raser). Og så må man tåle at den ikke nødvendigvis går overens med alle, og at den er veldig bestemt, men ekstremt hengiven. Når poletten ramler ned hos den vrange drittbikkja om at det er du og den som hører sammen, er det som en verden av kjærlighet, moro og uendelige med eventyr sammen åpner seg opp. Jeg skal aldri være uten shiba, og jeg skal bruke resten av livet mitt på å bidra til et bedre rykte for rasen. :wub:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en liten, sporty hund som kunne løpt løs eller sittet på vogn/slede under trening... har ikke funnet rasen enda :)

Kremt, jeg veit om en... :jump: Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... :whistle: Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtesten og trekktesten (uoff. for raser som ikke er trekkhunder, dessverre) sammen med familiens malamutter:

manni-pulk20II.jpg

Foto: www.freewebs.com/najanin

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo på en måte bare maskothund jeg, men mangler ikke-maskothunden.

Hva kaller man de hundene som ikke er maskothund da? Hovedhund?

Jeg vil ha selma som maskot og så en beardis som hovedhund. Huff, Selma hørtes så nedprioritert ut når jeg kaller den andre hunden for hovedhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...