Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et (sonen)navn på nytt?


LindaM

  

86 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      12
    • Nei.
      18
    • Bryr meg ikke... Folk kan kalle hunden sin det de vil!
      56


Recommended Posts

Neei, folk må da få velge hvilket navn de vil til sine håpefulle. Men det hadde da vært LITT snodig hvis folk man kjenner godt (og hundene omgås) velger samme navn, ja..

Jeg gidder i alle fall ikke å bruke søk-funksjonen her inne før jeg navngir min neste...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Høres ut som om du tar deg nær av at noen er knytta til navnet "sitt"? :getlost:

Jeg hadde ikke blitt sur om noen hadde kaldt hunden eller katten eller hamsteret sitt for Lima, men jeg hadde vel tenkt "Jaja, det kommer aldri til å bli en så bra hund som min Lima, så det var jo synd for deg," ellernosånt. Jeg har ikke copyright på noe som helst, og jeg har absolutt ingen rett, eller ingen intensjon, om å bli sur og vondbråten om noen bruker "mitt" navn, men jeg hadde ikke blitt lei meg om min Lima er den eneste på sonen eller i nærmiljøet mitt som heter det. :P

Hehe nei jøss, men blir vel bare litt overrasket over folk som mener de "eier" et navn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke blitt sur om noen kalte hunden sin for Tulla eller Aynï, men hadde nok syntes det var veldig merkelig. Jeg stemte nei, mener man bør unngå navn som det finnes kun en annen hund som har, men navn som er mer vanlige synes jeg er greit. Har jo hatt en hund som het Casper, og i begynnelsen var det litt rart at det fantes flere, men det var vel mest fordi jeg skvatt til av å plutselig lese om hva Casper hadde gjort eller noe sånt, ikke at jeg syntes det var teit at de hadde valgt samme navnet som min forrige hund. Kan ikke regne med at et så vanlig navn som Casper ikke skal bli brukt igjen. Jeg tenker vel bare nå at de har god smak når det gjelder valg av navn. :getlost:

Neei, folk må da få velge hvilket navn de vil til sine håpefulle. Men det hadde da vært LITT snodig hvis folk man kjenner godt (og hundene omgås) velger samme navn, ja..

Jeg gidder i alle fall ikke å bruke søk-funksjonen her inne før jeg navngir min neste...

Susanne

Jeg liker jo navn og sånt i overkant godt, men jeg brukte faktisk denne funksjonen da jeg skulle finne navn til valpen vi skal beholde. Navnet fant jeg faktisk her på sonen i en navnetråd til en valp, heldigvis ble jo ikke det navnet valgt i den tråden, og etter endel googling på hva det betyr og hvor det stammer fra, og etter å ha sagt det høyt noen ganger, så synes jeg det klinger veldig godt, og jeg gleder meg til vi kan begynne å bruke det (og vet hvilken valp vi skal kalle det da, haha!). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna er jo et utrolig vanlig navn og jeg synes bare det er søtt at andre heter Luna. Det samme med Tussi. Men jeg skjønner hva dere mener da. :P

Jeg har en hund som jeg faktisk har gitt navn til, og det er Lima (med GOD hjelp fra Argyros, det var jo hun som kom med navnet). Såvidt jeg vet er det ingen hunder (eller andre dyr) på sonen som heter det, og jeg er gaaaaanske sikker på at jeg ville blitt mer irritert enn smigret, om noen kalte sin hund det (noen som jeg kjenner, som med vilje har brukt Lima fordi de syns det er fint). :getlost:

Jeg hadde faktisk tenkt å kalle en av mine fremtidige buhunder for Lima fordi jeg synes det er et fint navn (før du fikk basenjien din). Men jeg tror jeg står over. :( (Jeg har et annet fremtidig-buhundnavn på lager altså)

Oppdretteren til vår forrige hund heter Lima til etternavn, så det er der jeg fant det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til vår forrige hund heter Lima til etternavn, så det er der jeg fant det. :P

:getlost: oppdrette til en av mine tidligere hunder har også Lima som etternavn - riktingok i kombinasjon med et annet navn.

Og ei venninne av meg brukte Lima som nick på irc (oh god - jeg er gammel) for hundre årsiden, så det er liksom opptatt - men syns det er fint navn og passer Soppen-lima helt perfekt.

Jeg ville vel synes det var rart om det var noen faste her inne som plutselig kaldte en av hundene sine Kahlo eller Kasko, men for alt jeg vet kan det jo være et navn de har planlagt lenge. Har aldri møtt hunder som heter noe av det, men har vel hørt om en annen Kasko tror jeg. Jeg er litt sånn at jeg gjerne vil holde navnet "hemmelig" før valpen er i hus, men Kasko-navnet bestemt jeg vel flere mnd før valpen var planlagt. :P

Jeg har hatt Abby, Aro og Rikke - og de går det jo 13 av på dusinet, så der nytter det ikke å ta seg nær av om det dukker opp andre hunder med samme navnet, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, om det er hunder jeg vet om gjennom internett som har et navn jeg vil bruke på min bryr det meg ikke. At navnet ofte gir assosiasjoner til denne hunden som gjør at jeg ikke vil bruke det allikevel er en annen sak. Men navn på hunder jeg omgås med og kjenner i virkeligheten holder jeg meg unna. Både av praktiske årsaker og fordi det er "den hunden sitt navn" på en måte. Det er den hunden, det individet, jeg tenker på når jeg hører det navnet. Akkurat som at jeg ikke ville gitt hunden min samme navn som en av mine venners avdøde hunder eller å bruke samme navn om igjen på egen hund. Men at jeg har hørt om hunder som har det navnet gjennom sonen eller andre steder på internett bryr meg ikke. Det er flere navn jeg har hatt på liste lenge som det har dukka opp hunder her som heter. Det betyr ikke automatisk at jeg ikke vil bruke de navnene i fremtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?? :P Hvem da? Soniser?

Nå kom jeg på en annen "situasjon" som passet å fortelle om her i tråden.

For en god stund siden ble det importert en aussietispe til Norge fra Tyskland. Denne tispen er etter en datter av min tispes far (hehe), og hun og My er veldig like i tegninger og væremåte. Og hun ble kaldt for May! :getlost: My het May hos oppdretter (etter Meet MyOwn Midnight Mayhem som hun heter på stamtavla) og May blir kaldt Mymy i hverdagen av eieren sin :P Jeg mistenker dog at det som gjør dem mest like er væremåten, personlighet(?) og at de begge er "veldig" små aussier med sine 47cm og 15-16kg.

IMG_2268.jpg

May

3559456505_9f240ce26d_o.jpg

My

Nei, søstern, venner og familie :( Gubben tilogmed! Skal si jeg var fristet selv egentlig..Fordi hun minte og gjør stadigvekk på Lille My ifra mummitrollet :P Samme oppførselen :P

Søstern kjenner jo Elin & Madde og Tina.. ergo også May så hun syntes MY hadde vært fint da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på de vanlige navnene (f.eks. mye brukt eller menneskenavn) og de som er unike.

Bella, King, Charlie, My, Luna, Nemi, Dina, Frost, Sita osv. må man jo regne med at noen har brukt før deg, altså blir det litt merkelig om man skal ha noe "eierskap" til det. Personlig liker jeg ikke å bruke sånne navn, nettopp fordi det går tretten på dusinet av dem.

Mine hunder har ikke veldig vanlige navn. Jeg kjente ikke til noen Garm da jeg valgte det (JEG synes det blir rart hvis jeg allerede "kjenner" navnet), men jeg regnet med at det fantes noen, og i ettertid har jeg jo oppdaget et par her inne på sonen også. Det navnet føler jeg ikke noe "eierskap" til, det er jo fra mytologien og ikke noe jeg har funnet på eller modifisert på noe vis, så det er bare artig når det dukker opp hos andre soniser.

Argyr, derimot - det er et så spesielt navn at hvis det plutselig dukket opp en til her inne, så ville det være ganske åpenlyst hvor de fikk det fra. Argyros er gresk for sølv, men det ble litt for langt, så jeg kuttet ut de siste to bokstavene. Folk pleier å synes det er et rart navn. Når det gjelder sånne navn, så synes jeg godt man kan spørre først faktisk, for om man vil kalle hunden sin Argyr så har man antakeligvis tilbrakt litt tid på sonen før man oppdaget navnet og dermed blir det jo "innen samme krets" hvis det plutselig blir to Argyrer her inne. Om en svenske dumper tilfeldig innom bloggen min og finner ut at DET var et fint navn, så bryr vel ikke det meg, kommer aldri til å finne ut av det eller treffe på vedkommende i hverdagen (på nett eller i virkeligheten). Men jeg tviler på at det skjer, jeg har visst sær smak i navn. :getlost:

Om noen hadde spurt meg om de kunne kalle hunden sin det, så vet jeg neimen ikke hva jeg hadde svart. Men jeg hadde tatt det som et kompliment, helt klart! Det er noe annet om de bare gjør det og later som ingenting, det synes jeg faktisk er frekt.

Det samme tenker jeg om en del andre sonenhunder, for å nevne noen: Tibrá, Töddel, Aynï, Kahlo, X'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se denne enorme eieretten på eget navn :P Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, jeg hadde heller blitt smigret om noen kalte opp hunden sin etter min. Selv om det var en hund vi kjente godt. Og jeg ser hvertfall ikke problemet med å kalle opp hunden etter en random sonenbruker som man har møtt et par ganger :getlost:

Husker når jeg lagde navnetråden til Ikke, og fikk utrolig mange fine forslag, men ganske mange av de ble jo ifg andre utelukket fordi en eller annen sonenhund hadde hatt navnet for 10 år siden.

Personlig hadde jeg ikke kalt opp hunden min etter noen nære venner sine hunder, men jeg ser ikke problemet med å bruke navnet til andre sonenhunder.

Det er et navn, skal man ha egenrett på sitt eget navn også? Blir dere like sur om en slektning kaller opp barnet sitt etter deg?

Jeg har foreslått både Memphis og Tia som navn til venner som skaffer seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig enig i denne. For meg er prosessen som så at jeg først og framst finner ut hva jeg ønsker å kalle bikkja opp etter, eller hvorfor. For meg går det gjerne på en eller annen form for (natur)vitenskap, enten et fenomen på et annet språk, en forsker eller noe annet.

Om jeg så fant ut at navnet jeg ville ha var hele hundesonens (eller et annet forum jeg måtte være på) sin superspesielle maskot så hadde jeg gitt en lang f. :getlost: Rett og slett. Internett er noe annet enn virkeligheten.

Enig der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på de vanlige navnene (f.eks. mye brukt eller menneskenavn) og de som er unike.

Bella, King, Charlie, My, Luna, Nemi, Dina, Frost, Sita osv. må man jo regne med at noen har brukt før deg, altså blir det litt merkelig om man skal ha noe "eierskap" til det. Personlig liker jeg ikke å bruke sånne navn, nettopp fordi det går tretten på dusinet av dem.

Mine hunder har ikke veldig vanlige navn. Jeg kjente ikke til noen Garm da jeg valgte det (JEG synes det blir rart hvis jeg allerede "kjenner" navnet), men jeg regnet med at det fantes noen, og i ettertid har jeg jo oppdaget et par her inne på sonen også. Det navnet føler jeg ikke noe "eierskap" til, det er jo fra mytologien og ikke noe jeg har funnet på eller modifisert på noe vis, så det er bare artig når det dukker opp hos andre soniser.

Argyr, derimot - det er et så spesielt navn at hvis det plutselig dukket opp en til her inne, så ville det være ganske åpenlyst hvor de fikk det fra. Argyros er gresk for sølv, men det ble litt for langt, så jeg kuttet ut de siste to bokstavene. Folk pleier å synes det er et rart navn. Når det gjelder sånne navn, så synes jeg godt man kan spørre først faktisk, for om man vil kalle hunden sin Argyr så har man antakeligvis tilbrakt litt tid på sonen før man oppdaget navnet og dermed blir det jo "innen samme krets" hvis det plutselig blir to Argyrer her inne. Om en svenske dumper tilfeldig innom bloggen min og finner ut at DET var et fint navn, så bryr vel ikke det meg, kommer aldri til å finne ut av det eller treffe på vedkommende i hverdagen (på nett eller i virkeligheten). Men jeg tviler på at det skjer, jeg har visst sær smak i navn. :getlost:

Om noen hadde spurt meg om de kunne kalle hunden sin det, så vet jeg neimen ikke hva jeg hadde svart. Men jeg hadde tatt det som et kompliment, helt klart! Det er noe annet om de bare gjør det og later som ingenting, det synes jeg faktisk er frekt.

Det samme tenker jeg om en del andre sonenhunder, for å nevne noen: Tibrá, Töddel, Aynï, Kahlo, X'en.

Signerer denne. Spesielle navn har man liksom litt "enerett" på føler jeg.

De vi har hjemme heter Dennis, Billy, Bambi og Centa. Ikke akkuratt originalt, og jeg føler ikke at jeg har "eierett" på noen av de navnene. Hunder med disse navnene finnes jo i dusinvis.

Neste hund skal hete noe helt spesiellt. Hva har jeg ikke funnet ut enda, men det blir nok lenge til uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg bryr meg om andre kaller hundene sine for det mine heter og har hett.

Jeg liker i utgangspunktet litt spesielle navn. Spirit som den forrige tispa mi het er ikke så veldig vanlig hundenavn.Men har såvidt vært borti det. Seier som hanhunden min het er vel enda mer uvanlig. Nå når begge er døde tror jeg kanskje jeg ville blitt glad om noen jeg kjente ville kalle hunden sin for det.

Lykke som boxertispa mi heter trodde jeg var kjempeuvanlig, men har funnet iallefall to til som heter det samme. Om noen her inne ville kallt hunden sin det tror jeg ikke det hadde gjort meg noe.

Lady som lukisen heter er vel verdens mest vanlige hundenavn. Egentlig rart at jeg valgte det, jeg som liker spesielle navn. Men på henne virker det ikke som "Lady". Det passer bare så bra på henne. Hun ER Lady liksom selv om det er tusenvis av hunder som heter det samme.

Men tror konklusjonen min er at jeg ikke bryr meg. Unntaket er om en av mine nære venner valgte det. Det ville jeg syntes var rart.

Til fremtidige hunder har jeg noen navn på lager og de deler jeg ikke bort med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det flere har skrevet her inne. Noen navn kunne jeg aldri finne på å stjele. Veit jeg om en annen hund som heter det, da vil ikke jeg kalle min hund det. Er det en ganske annonym bruker her inne som har hatt en hund for maaaange år siden med kult navn, så kunne jeg vurdert det.

Det er jo klart, det finnes flere Java der ute, men jeg visste ikke om noen da jeg døpte henne. Og da gjør det meg selvsagt ikke noe! Jeg leiter jo ikke for å finne ut om noen andre har det navnet jeg har funnet. Men jeg skal finne på det selv eller ha fått tips. Så jeg "stjeler" ikke navn fra andre ihvertfall... Da jeg skulle finne navn til Java var Wicca oppe som en mulighet, men siden det er en her inne droppet jeg det :P

Jeg syntes forresten det var sååå trist da jeg leste om Raksha sin Rikke i minnelunden... På den tiden hadde jeg jo min egen Rikke (ikke jeg som ga henne navn) og da ble det bare ekstra trist. :getlost:

Før jeg leste det hadde jeg ikke hørt om noen andre hunder med det navnet.

Men jeg svarte "bryr meg ikke" for andre kan få gjøre som dem vil. Veit bare at jeg ikke ville gjort det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde faktisk tenkt å kalle en av mine fremtidige buhunder for Lima fordi jeg synes det er et fint navn (før du fikk basenjien din). Men jeg tror jeg står over. :getlost: (Jeg har et annet fremtidig-buhundnavn på lager altså)

Oppdretteren til vår forrige hund heter Lima til etternavn, så det er der jeg fant det. :P

Ja, men om du har hatt planer om det lenge, så vil jo ikke jeg stå i veien for det, og om du fortsatt vil kalle den det, så er det HELT greit, altså! Du har jo ikke akkurat herma etter meg heller, syns det er litt annerledes, av en eller annen grunn. :P

:P oppdrette til en av mine tidligere hunder har også Lima som etternavn - riktingok i kombinasjon med et annet navn.

Og ei venninne av meg brukte Lima som nick på irc (oh god - jeg er gammel) for hundre årsiden, så det er liksom opptatt - men syns det er fint navn og passer Soppen-lima helt perfekt.

Haha, jaja, det kan høres ut som om det ikke er så sjeldent som jeg trodde, da. Ikke at det var det jeg gikk for da jeg skulle velge navn, den lille raringen passa jo ikke til noen navn! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet... det jeg hadde ikke en gang blunket to ganger om jeg å noen som ville kalle valpen sin Amira, Yippie eller Marko! Jeg klarer da å skille mine hunder fra andres uansett...! Det er bare et navn!

Det er jo veldig mange vanlige navn her på sonen også (My, Tira, Tassen, Felix, Tessa, Bella, Billy, Dennis, Mira,Marco osv... nå ble jeg litt usikker på om alle disse navnene er het, men uansett..) Jeg hadde i flere år tenkt å kalle min neste hund for Tia eller Fia, men så kom Yippie i et Y-kull og fikk det kjedelige og lite tiltalende navnet, Yippie...

EDIT: Navnet Amira het en boxer på bronsemerkekurset jeg gikk med Marko i 2002 - så da, 2 år før jeg fikk lov til å få egen hund, bestemte jeg meg for at min BC skulle hete Amira :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke regne med at et så vanlig navn som Casper ikke skal bli brukt igjen. Jeg tenker vel bare nå at de har god smak når det gjelder valg av navn. :getlost:

:P det er et veldig pent navn, sterkt, skarpt og klinger godt.

Spent på navnet til lille nurket jeg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P det er et veldig pent navn, sterkt, skarpt og klinger godt.

Spent på navnet til lille nurket jeg!

Jeg har faktisk googlet det, og fant bare en hund (flat) som het det. Mulig jeg er dårlig til å google og at det sikkert finnes flere uten navnet sitt på nettet, men man kan altså finne pene, spesielle navn selv i en navnetråd på sonen! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste dere at Tomine som jentenavn ikke ble brukt på nesten hundre år. Så ble lille frøken Harket oppkalt etter en tippoldemor, eller noe. Dermed ble det en liten Tominebølge i landet. Selvfølgelig er det frøken Harket som var den første med navnet, uten at den familien på noen måte har enerett på det. Tror de syns det er litt morsomt at det dukker opp flere Tominer, jeg. Det er jo et flott navn :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på de vanlige navnene (f.eks. mye brukt eller menneskenavn) og de som er unike.

Bella, King, Charlie, My, Luna, Nemi, Dina, Frost, Sita osv. må man jo regne med at noen har brukt før deg, altså blir det litt merkelig om man skal ha noe "eierskap" til det. Personlig liker jeg ikke å bruke sånne navn, nettopp fordi det går tretten på dusinet av dem.

Mine hunder har ikke veldig vanlige navn. Jeg kjente ikke til noen Garm da jeg valgte det (JEG synes det blir rart hvis jeg allerede "kjenner" navnet), men jeg regnet med at det fantes noen, og i ettertid har jeg jo oppdaget et par her inne på sonen også. Det navnet føler jeg ikke noe "eierskap" til, det er jo fra mytologien og ikke noe jeg har funnet på eller modifisert på noe vis, så det er bare artig når det dukker opp hos andre soniser.

Argyr, derimot - det er et så spesielt navn at hvis det plutselig dukket opp en til her inne, så ville det være ganske åpenlyst hvor de fikk det fra. Argyros er gresk for sølv, men det ble litt for langt, så jeg kuttet ut de siste to bokstavene. Folk pleier å synes det er et rart navn. Når det gjelder sånne navn, så synes jeg godt man kan spørre først faktisk, for om man vil kalle hunden sin Argyr så har man antakeligvis tilbrakt litt tid på sonen før man oppdaget navnet og dermed blir det jo "innen samme krets" hvis det plutselig blir to Argyrer her inne. Om en svenske dumper tilfeldig innom bloggen min og finner ut at DET var et fint navn, så bryr vel ikke det meg, kommer aldri til å finne ut av det eller treffe på vedkommende i hverdagen (på nett eller i virkeligheten). Men jeg tviler på at det skjer, jeg har visst sær smak i navn. :getlost:

Om noen hadde spurt meg om de kunne kalle hunden sin det, så vet jeg neimen ikke hva jeg hadde svart. Men jeg hadde tatt det som et kompliment, helt klart! Det er noe annet om de bare gjør det og later som ingenting, det synes jeg faktisk er frekt.

Det samme tenker jeg om en del andre sonenhunder, for å nevne noen: Tibrá, Töddel, Aynï, Kahlo, X'en.

Vi er kort og godt på linje!

Denne tråden bekrefter noe jeg alltid har trodd, nemlig at folk har veldig forskjellig forhold til navn. For meg er det ikke snakk om "bare et navn", som noen sa i et svar her. Navnet er en del av individet, enten det er snakk om barn, hunder eller noe annet. Jeg er egentlig litt av en navnenerd jeg, til og med barna mine sine hamstre og fiskene i akvariet måtte ha gjennomtenkte, spesielle navn som betydde noe. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok "Jeg bryr meg ikke..".

Det har så vidt jeg vet vært 2 Blondie på sonen her. En aussie og en DS. Jeg valgte navnet Blondie fra Canis listen, så det er jo flere som heter navnet og jeg "stjal" demmes navn. Hitler sin hund het det jo også. Grunnen til at jeg ville ha det navnet var for at den ene valpen i kullet var nesten helt hvit på kroppen bortsett fra en flekk på fremfoten, og vi trodde vi kom til å ende opp med denne. I tillegg går jeg (som er blond på hodet) alltid rundt og sier at jeg skal motbevise alle blondine teorier :getlost: så den samme oppgaven har min Blondie også fått!

Det er mange sonen navn jeg har kommet over som jeg har likt kjempe mye og som jeg ønsker å kalle mine fremtidige hunder for, men jeg tror jeg kommer til å finne på noe "eget".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se denne enorme eieretten på eget navn :P Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, jeg hadde heller blitt smigret om noen kalte opp hunden sin etter min. Selv om det var en hund vi kjente godt. Og jeg ser hvertfall ikke problemet med å kalle opp hunden etter en random sonenbruker som man har møtt et par ganger :getlost:

Husker når jeg lagde navnetråden til Ikke, og fikk utrolig mange fine forslag, men ganske mange av de ble jo ifg andre utelukket fordi en eller annen sonenhund hadde hatt navnet for 10 år siden.

Personlig hadde jeg ikke kalt opp hunden min etter noen nære venner sine hunder, men jeg ser ikke problemet med å bruke navnet til andre sonenhunder.

Det er et navn, skal man ha egenrett på sitt eget navn også? Blir dere like sur om en slektning kaller opp barnet sitt etter deg?

Jeg har foreslått både Memphis og Tia som navn til venner som skaffer seg hund.

Signerer denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt littegrann overrasket/skuffet/fornærmet/forbauset hvis noen hadde kalt bikkja si Lundii eller Kee-Kee, etter å ha sett navnet her. Altså da noen som var/ble veldig aktive på sonen, eller noen i min omgangskrets.

Jeg ville aldri funnet på å kalle min neste hund for Baghera, Nemi, Kahlo, Dennis, Qui, Indiana, Willy eller Norris(Nora) f.eks. Dette fordi jeg jo kjenner disse hundene litt, har møtt dem, kommer til å møte dem igjen, og hører om dem her på sonen ganske ofte.

Personlig liker jeg originale navn, og jeg tviler på at jeg noengang kommer til å møte en annen hund som heter Lundii, dersom ikke noen kaller opp sin etter min. Det er et fullstendig egetpåfunnet navn. Lundi betyr mandag på fransk, så det kan jo noen kanskje hete, men ikke Lundii. :getlost:

Kee-Kee er jo også et spesielt navn. Det uttales jo nesten Kikki, så det blir jo ganske likt som det, men det skrives jo annerledes. Navnet til min neste hund har jeg ikke tenkt på enda en gang, men det kommer til å bli noe spesielt, noe jeg ikke kjenner noen andre som heter, og noe som passer hunden godt. :P

For meg er navn noe personlig som jeg vil finne på selv, jeg vil ikke kalle opp etter noen jeg en gang kjente eller som jeg har hørt om der eller der. Skjønner jo at andre tenker annerledes, men jeg stemte likevel nei, pga hvordan jeg selv tenker, hva ville jeg gjort. Og nei, jeg ville aldri kalt opp etter en hund jeg kjente fra sonen, eller andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se denne enorme eieretten på eget navn :( Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, jeg hadde heller blitt smigret om noen kalte opp hunden sin etter min. Selv om det var en hund vi kjente godt. Og jeg ser hvertfall ikke problemet med å kalle opp hunden etter en random sonenbruker som man har møtt et par ganger :P

Husker når jeg lagde navnetråden til Ikke, og fikk utrolig mange fine forslag, men ganske mange av de ble jo ifg andre utelukket fordi en eller annen sonenhund hadde hatt navnet for 10 år siden.

Personlig hadde jeg ikke kalt opp hunden min etter noen nære venner sine hunder, men jeg ser ikke problemet med å bruke navnet til andre sonenhunder.

Det er et navn, skal man ha egenrett på sitt eget navn også? Blir dere like sur om en slektning kaller opp barnet sitt etter deg?

Jeg har foreslått både Memphis og Tia som navn til venner som skaffer seg hund.

Enig med du! Rett og slett.

Og ang My ja... Det finnes vel noen My'er rundtomkring, og man skal vel ikke se bortfra at om det noen gang blir en LITEN aussie på meg, så blir den hetende My. OPPKALT etter mor til Bridie og Gry. Rett og slett.

Men, når man ser her inne så er det jo nesten så man må saumfare nettet (eller iallefall sonen) før man bestemmer seg for navn på dyrene :getlost:

Nei, får holde meg til å overta ferdig døpte hunder jeg... Så kan iallefall ikke folk skylde på meg om navnet er "oppbrukt" fra før.

Ja, men om du har hatt planer om det lenge, så vil jo ikke jeg stå i veien for det, og om du fortsatt vil kalle den det, så er det HELT greit, altså! Du har jo ikke akkurat herma etter meg heller, syns det er litt annerledes, av en eller annen grunn. :P

Haha, jaja, det kan høres ut som om det ikke er så sjeldent som jeg trodde, da. Ikke at det var det jeg gikk for da jeg skulle velge navn, den lille raringen passa jo ikke til noen navn! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...