SandyEyeCandy

Jeg er i gang! Skal nå straks ta vårt fjerde bilde, folkens!

Jeg er så heldig å ha hundepass til Sirkus Samurai i hele 4 uker i sommer. Det har vært viktig for meg at de som skal passe dem har et forhold til jentene og virkelig ønsker å være sammen med dem, og disse to personene har spurt om de kan få lov. Det setter jeg umåtelig pris på, og jeg ønsker også å påskjønne dem for det, sjøl om vi på en måte "bytter" tjenester. Jentene har med alt av eget utstyr, snacks og fôr, sånn at det "eneste" hundepasser trenger å tenke på, er å gi dem vann, turer og kos. Og det veit jeg at de vil få i massevis. Hun som skal ha dem de to første ukene kommer jeg til å betale 2000 kr, noe som betyr litt over 140 kr i døgnet. Det er ikke noe hun har bedt om, men fordi hun er den som skal levere jentene til neste hundepasser og fordi jeg ikke har noe nærmere forhold til henne enn at hun er en kollega, ønsker jeg å gjøre det sånn. Han som skal ha dem de siste ukene er faren til den fine mannen jeg skal på ferie sammen med, og det føles litt snålt å skulle gi han penger, da han garantert har veldig mye mer av det enn jeg. Jeg kommer derfor heller til å kjøpe med noe fint til han, feks rødvin og en bok.

Jeg skjønner ikke helt hvor du skal sette buret, jeg, med mindre det er plass til det i mellomgangene, og da blir han jo liggende der aleine. Du kan jo ikke sette det ved føttene dine, for da er det ikke plass til beina, og om du setter det til siden for deg, opptar du jo begge de to andre setene med unntak av det rett foran deg, og det får du neppe lov til...

Jeg har med jentene på tog støtt og stadig, og fordi de er under 40 cm (Aiko også, tenk! ) går de gratis på regiontogene. De ligger ved føttene mine, og Imouto på fanget om det er trangt. Jeg liker de nye modellene hvor det ikke er reserverte hundeplasser, men har aldri hatt noen dumme opplevelser på tog ellers. Aldri brukt bur.

Jeg føler på meg at en voksen RR-hannhund er litt tyngre enn en voksen terv-hannhund, men det er mulig jeg er litt fordomsfull.

Siri kan nok muligens ha plass til deg nedover fra Sølen, Pippin.

Jeg hadde en hund som var helt fantastisk med små valper, i en sånn utstrekning at ei tispe engang forlot kullet sitt for å henge med de besøkende menneskene på stua, mens Aiko fikk være igjen på valperommet og leke med de små. Dette var ingenting jeg hadde øvd på, hun var bare sånn. Jeg kjenner igjen den samme lekenheten og omsorgen når hun er sammen med barn. Men så kom det en kjip opplevelse helt ut av det blå med en valp vi bodde sammen med, og etter det tør jeg dessverre ikke stole på henne, sjøl om jeg innser at fjorårets vår ikke er representativ for hvordan hun er. Imouto kan vel ikke akkurat kalles "snill" med valper, men hun er jo ikke helt tam uansett hvem hun forholder seg til, og er verken bedre eller verre med valper enn andre.

Det kan jo godt hende at den hunden du traff på liker voksne hunder? Valper er både uppdragne og irriterende, og de som ikke er framfusende kan bli irriterende i sin underdandighet, så mulighetene for kræsj med andre, voksne hunder er stor. Jeg ville uansett ikke gått på sånne løshundplasser med en liten tass, nettopp fordi det er ganske vanskelig å skåne den for uventa ting. Utover det er jeg helt på linje med deg om at en ikke drar på frislippsteder med hunder som kan bli litt mye for både seg sjøl og andre (for å si det på en pen måte).

Please, om dere noengang ender opp med å måtte løfte han opp ei rulletrapp, så vær så snill å filme mens det skjer!

Jeg er enig. Jeg har et veldig anstrengt forhold til bare det å kreve penger av folk når jeg tilbyr en tjeneste som endrer livet deres til det bedre mtp sjølfølelse og jobbsituasjon, og enda verre blir det jo når det er snakk om sånne ting som dette.

Akkurat som på bildet, om det ikke finnes en heis eller vanlig trapp.

Overhodet ikke. Du skal jo ikke tjene på å få ei bikkje med en diagnose. Samtidig skal jo ikke oppdretter slippe unna ansvaret ved å selge valper med defekter heller...

Jeg har alle sløyfene liggende i en plasttønne knertisen vant på et valpeshow, så jeg har i det minste premiene samla. Glass og sånt står stabla bakerst på ei hylle i hundehylla i gangen.

Gud hjelpe meg... Snakk om å muliggjøre en noget spesiell utvikling, da!

Skjønner. Jeg nevnte bare tilfellet Imouto som et eksempel på at valper kan leveres uten anmerkninger og deretter "gro" på seg ting (ikke overraskende). Grunnen til at jeg har attest på knærne hennes, er fordi jeg aldri var hos veterinær for å sjekke henne pga symptomer, men for å ha et bevis på at hun IKKE har PL (som jeg jo naturlig nok trudde, gitt fysikken og funksjonaliteten hennes). Nå han nå engang undersøkte henne ordentlig, kunne han jo likegodt skrive en attest, til tross for at resultatet ikke var helt som forventa. Da har jeg i det minste papirer på at hun bare har grad 1.

Jeg har Aiko oppmerksom og tett ved meg og lar Imouto ta "støyten" ved å gjete valpen bort fra søstra.

Sorry om jeg er litt treig her nå, men spør du meg eller trådstarter? Om du spør meg, så har jeg naturlig nok ikke bedt om penger fra noen da hun overhodet ikke viser noen symptomer, og jeg ikke har betalt ei krone for bikkja.

Imouto blei levert uten anmerkning da hun var 8 uker gammel, og har fått sjekka knærne jevnlig hos veterinær i hele oppveksten pga generell håndteringstrening, uten at kneskåla har kunnet luksere. Likevel fikk hun påvist grad 1 hos to ulike veterinærer da jeg omsider skulle ha en attest på det. Patellaluksasjon kan graderes slik: Grad 1: Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrakt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Grad 2: Patella lukserer ved fleksjon av kneleddet og forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at kneleddet strekkes. Grad 3: Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning Grad 4: Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. (Kilde: http://mossdyreklinikk.no/?p=564 )

Meld deg på tollerjakt med Mana, vær så snill!

Jeg forventer ikke at mine hunder skal like fremmede valper som kommer bort til dem på gata, altså. Jeg forventer derimot at de er greie med dem vi går tur med eller tar inn i flokken vår. Ikke engang det kan garanteres bestandig, men da går det seg som regel til. Hadde jeg gått tur med den yngste min aleine kunne vi hilst på valper, for hun er rettferdig og veldig tydelig, til tross for noe avskrekkende grevlinglyder, hehe. Den eldste får lite ut av kontakt med fremmede hunder uansett (bortsett fra eldre hannhunder), så iogm at vi kommer i trespann, Sirkus Samurai og jeg, så blir det lite valpehilsing, gitt. Poenget mitt er at nei, du kan ikke forvente at alle voksne hunder liker valper, og du kan heller ikke forvente at "folk flest" har noen formening om hvorvidt bikkja deres er ålreit med fremmede valper heller. De aller fleste mener jo i fullt alvor at det er helt fint om Aiko, min eldste, får hilse på valpen til tross for at jeg sier at hun ikke skal pga voldsomhet, fordi "valpen trenger å bli satt på plass", så da regner jeg med at dette perspektivet følger med hundeholdet også idet de valpene bli voksne, slik at de igjen får lov til å "sette på plass" valper. (Jeg håper jeg er pessimistisk nå, men jeg er jaggu ikke sikker).

Jeg kunne godt tenke meg å være med, fordi jeg liker all slags hundeaktivitet hvor de får bruke medfødte instinkter, og kan godt ta med Super-Samuraien så vi får demo av skikkelig allround-jakt med absolutt alle sanser. Hun reiser fugl (men er ikke i ro under oppflukt), ringer elg, hjort, rådyr og grevling tilbake til post, dreper alt som rører på seg på bakken med et treffsikkert bitt over nakken og er henrykt ved tanken på å få løpe etter hare med Raptus også. På den mer alvorlige siden synes jeg dette er et utrolig kult tiltak! Håper å få delta på hjortejakt med Imouto i løpet av høsten sjøl.

Jeg er veldig flink til å være lydig når jentene vil leke, og vil stort sett alltid være med. Jeg er veldig god på å finne beskrivende kallenavn til dem. Jeg er god på å motivere, og ikke redd for å drite meg ut (det var feks helt naturlig for meg å skrike "å, herregud, ikke ta meg!" idet jeg løp fra Aiko under hundesprinten på Sølen første året vi var der, til 50 bruksfolks underholdning og glede). Jeg er ganske dårlig på å kose med Imouto når hun insisterende dytter hodet under hånda mi, for jeg blir gal av at det aldri blir nok. Jeg er ganske dårlig på å være streng, fordi de er så himla morsomme når de holder på med ugagn. Edit: Jeg takler ikke lyd. Mine hunder skal være tyste! Jeg er også ganske dårlig på å gjøre annet enn å trene dem fysisk.

Det har du helt rett i. Det bare så få av dem som etter min mening er fine at det aldri har blitt vurdert. Jeg anser meg ikke som noen utstyrsfrik, men innrømmer at akkurat de Minx-halsbåndene har blitt litt mange.

Overhodet ikke. Det hadde mest sannsynlig endt med at Imouto hadde blitt rundjult av Aiko, og det er bittelitt grann unødvendig, kjenner jeg. Jeg tillater ekstremt lite stive blikk og krumma nakker, rett og slett fordi jeg har en ganske intens rase som kan mene mye hvis de får mulighet.

Jeg har kjøpt bånd til mine på www.minxdesign.se Båndene kommer på ca 225 NOK pr stk, og du kan designe dem helt sjøl.