SandyEyeCandy

Dette her MÅ da være en spøk?!?

Du frista meg nesten, bare nesten, til å sove i telt!

Carina, du mister ikke oss ved å være forelska i valpen din, ass. Han er nydelig, gleder meg til å følge dere videre om det så blir her eller svarteste junaiten.

Jeg er veldig glad i navneforslag, men jeg liker å komme med navn som passer til den spesifikke bikkja/rasen. Jeg har jo japanske navn på mine som betyr mye for meg, og da jeg gikk i tanker om en rottweiler ville jeg at hun skulle hete Mädchen, og da jeg gikk i tanker om australsk cattledog skulle den hete Uluru, og da jeg jeg gikk med tanker om black tri aussie skulle han hete Luzifer, og da jeg nesten fikk en hvitøra og blåøyd aussie i fanget skulle han hete Tamlin. Så Anette. Hit us.

Er det en aussie, eller...?

Har ikke sett dette før nå. Takk for at du deler! Jeg synes oppsummeringa di om hvorfor Aiko blei/er som hun er, er veldig god, og jeg synes det er viktig at disse sidene kommer fram også. Og det du forteller her understreker jo bare det jeg alltid sier, at det er greit å ha en plan for hvordan hund du har lyst til å ende opp med, og jobbe mot det hele veien. Noen shibaer er nærmest fullstendig ukompliserte (som Kiyomi sine), noen krever litt mer styring (som mine), og noen blir enda verre enn din Aiko. Men de tilhører heldigvis sjeldenhetene nå om dagen.

Jeg har to: Første gang jeg stilte Imouto på valpeshow, hvor hun blei BIR i stor konkurranse med seg sjøl, men også blei 1BIG. Hun fikk seinere enda bedre plasseringer, så det er ikke det viktige her, men det at hun løp, stilte seg opp og sto på bord som hun aldri hadde gjort annet, uten at vi hadde øvd noen verdens ting, DET var stort og ekstremt kult. Den andre gangen var da vi dro til Ransäter og hun tok sitt første cert 9 mnd gammel og slo en haug bikkjer etter å ha oppført seg som rodeoponni på bordet.

Nå skal ikke jeg på noen måte påstå å være hundetrener (spesielt ikke uten å ha sett dere i aksjon), men manges erfaring med de fleste av disse utageringsbikkjene er at det er litt mer effektivt å nøkke tak i dem og si at det holder nå, fordi du ordner opp, enn å stå og vente med godbit i hånda på at den skal slutte å fiksere på møtende hund, eller alternativt stå på to og brøle... (Dette uavhengig av om hunden er "fryktaggressiv" eller bare har mye den vil formidle).

Jeg er like nysgjerrig som deg, men iogm at han jeg kjenner flytta ned dit etter nyttår, så er det ikke så mye erfaring å sammenligne med, dessverre.

Helt greit å bli distrahert. Denne mannen det er snakk om er norsk, så han føler nok ikke så mye på den økonomiske utryggheten, og bor dessuten ikke i områdene hvor det har vært opptøyer.

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

Haha, godt poeng!

Helt greit å spørre, men jeg har dessverre ikke kapasitet til å lese gjennom ting for andre enn klientene mine. Du som er student får jo gratis og helt ålreit hjelp til sånt fra Karrieresenteret på UiO, så jeg anbefaler deg å ta kontakt med dem. Alternativt hjelper jeg deg gjerne, men da som en leveranse gjennom EC Solutions.

Jeg synes Pajko er en veldig pen kooiker, altså!

For en fin dag å få ta del i.

Gratulerer så masse til alle fornøyde, men spesielt til den lille svarte som klinte til i all sin søthet og blei Nuch i dag!

Ja, men han er i Norge lenge av gangen, og det at han bor der åpner jo opp for fine muligheter til å reise på besøk. Neida, det går helt fint at han er der, altså. Det har jo vært dealen helt fra starten av, og vi gjør det sånn at vi er sammen når vi kan, og er glade for det.

Ja, jeg må være nærmere sivilasjonen... Mannen bor i Athen. Og takk!

Kl 10 Jeg våkner opp av at et visst knertmonster kommer og legger seg i skje inntil ansiktet og halsen min. Kl 11 Vi spiser frokost Kl 12 Jeg har prøvd å vatre opp bordet. Imouto synes jeg gjorde en god jobb. Kl 13 Jeg chatter med min fine mann og er full av savn. Kl 14 Jentene har kommet inn fra hagen og hviler seg litt. Kl 15 Nå har de bytta stilling. Kl 16 Vi er ute på tur. Imouto eter på noe og Aiko ser etter elgen. Kl 17 Vi er fortsatt ute og går. Kl 18 Jeg er på vei ut døra, og ser hvor mye hunden min stresser pga det. Hun yngste aner jeg ikke hvor befinner seg engang. Kl 19 Oslo - mitt Oslo! Kl 20 Godt nedi første Cava-flaska. Kl 21 Anette prøver å finne avstanden mellom der hun bor og der jeg vurderer å flytte. Kl 22 Tredje flaske... Kl 23 Vi stakk innom min tidligere sambis. Vi er veldig glade i hverandre. Kl 00 Jeg er drita full og har bestemt meg for å dra hjem. På veien hjem er jeg veldig fornuftig og plukker meg en næringsrik pommes frites og en blåbærmilkshake som jo roer magen.

Ja. Hagen og strøket er fantastisk, det er bare altfor langt unna alle vennene mine, verden og jobben. Jeg orker ikke 2 timers reisevei hver dag, til tross for verdens mest fantastiske hage... Nå sjekka jeg EFIT'bildene mine, og på den tida var vi jo faktisk ute, bare på andre siden av huset. (Vi har øvd mye på at Imouto ikke trenger å leke World Police og sjekke ut alle som går forbi til enhver tid, så nå blei jeg faktisk ganske fornøyd over at hun ikke "oppdaga" dere. Hun får jo egentlig med seg alt...).

Ikke inne på rønna... Og når var du her?!? Og så kom du ikke og sa hei?!? Makan!

Nå sitter jeg inne og fyrer i ovnen, har snakka med en fyr som vil leie ut til meg, ser med forskrekkelse på at det kommer sol ute, savner min fine mann og er veldig flink til å ta bilder til EFIT'en!

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar.