SandyEyeCandy

Helt greit å spørre, men jeg har dessverre ikke kapasitet til å lese gjennom ting for andre enn klientene mine. Du som er student får jo gratis og helt ålreit hjelp til sånt fra Karrieresenteret på UiO, så jeg anbefaler deg å ta kontakt med dem. Alternativt hjelper jeg deg gjerne, men da som en leveranse gjennom EC Solutions.

Jeg synes Pajko er en veldig pen kooiker, altså!

For en fin dag å få ta del i.

Gratulerer så masse til alle fornøyde, men spesielt til den lille svarte som klinte til i all sin søthet og blei Nuch i dag!

Ja, men han er i Norge lenge av gangen, og det at han bor der åpner jo opp for fine muligheter til å reise på besøk. Neida, det går helt fint at han er der, altså. Det har jo vært dealen helt fra starten av, og vi gjør det sånn at vi er sammen når vi kan, og er glade for det.

Ja, jeg må være nærmere sivilasjonen... Mannen bor i Athen. Og takk!

Kl 10 Jeg våkner opp av at et visst knertmonster kommer og legger seg i skje inntil ansiktet og halsen min. Kl 11 Vi spiser frokost Kl 12 Jeg har prøvd å vatre opp bordet. Imouto synes jeg gjorde en god jobb. Kl 13 Jeg chatter med min fine mann og er full av savn. Kl 14 Jentene har kommet inn fra hagen og hviler seg litt. Kl 15 Nå har de bytta stilling. Kl 16 Vi er ute på tur. Imouto eter på noe og Aiko ser etter elgen. Kl 17 Vi er fortsatt ute og går. Kl 18 Jeg er på vei ut døra, og ser hvor mye hunden min stresser pga det. Hun yngste aner jeg ikke hvor befinner seg engang. Kl 19 Oslo - mitt Oslo! Kl 20 Godt nedi første Cava-flaska. Kl 21 Anette prøver å finne avstanden mellom der hun bor og der jeg vurderer å flytte. Kl 22 Tredje flaske... Kl 23 Vi stakk innom min tidligere sambis. Vi er veldig glade i hverandre. Kl 00 Jeg er drita full og har bestemt meg for å dra hjem. På veien hjem er jeg veldig fornuftig og plukker meg en næringsrik pommes frites og en blåbærmilkshake som jo roer magen.

Ja. Hagen og strøket er fantastisk, det er bare altfor langt unna alle vennene mine, verden og jobben. Jeg orker ikke 2 timers reisevei hver dag, til tross for verdens mest fantastiske hage... Nå sjekka jeg EFIT'bildene mine, og på den tida var vi jo faktisk ute, bare på andre siden av huset. (Vi har øvd mye på at Imouto ikke trenger å leke World Police og sjekke ut alle som går forbi til enhver tid, så nå blei jeg faktisk ganske fornøyd over at hun ikke "oppdaga" dere. Hun får jo egentlig med seg alt...).

Ikke inne på rønna... Og når var du her?!? Og så kom du ikke og sa hei?!? Makan!

Nå sitter jeg inne og fyrer i ovnen, har snakka med en fyr som vil leie ut til meg, ser med forskrekkelse på at det kommer sol ute, savner min fine mann og er veldig flink til å ta bilder til EFIT'en!

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar.

Ja, altså, det var jo en måte det jeg prøvde å hinte frampå om i morges da jeg spurte hva du skulle i kveld, skreiv at jeg savna deg og tilogm la til et , da, og så fikk jeg bare den tiraden tilbake om alt du skulle i kveld!

Åh, catahoula! Alle disse menneskene en skal treffe på, og det vakre (til tross) ved forskjellene i hvordan vi håndterer ting. Har jeg nevnt at jeg er en fuckings rockstar når det gjelder opptak? Jobba til 22.30 i går og blei jaggumeg ferdig. Sånn så Aiko ut på det tidspunktet: Den hunden har et talende kroppsspråk... I dag er de hjemme, både hun og søstra. Jeg drar herfra om 3 timer. I kveld skal jeg drikke øl og se på film.

Vi bruker alltid fôr som premier på vår spesial, og jeg brukte helt seriøst ikke en krone på mat til jentene fra Imouto var 4 mnd til hun blei junior, for hun vant jo "alt som var" av valpeshow og blei gruppeplassert støtt, så fôrsekkene blei kasta etter oss. Jeg vinner gjerne fôr, så lenge det ikke er Labb eller Apetitt eller Eukanuba, for det liker de ikke.

Din dritt...

Ooo, kinesiske papirlykter!

Hallo! Ikke dra uten meg!

Jeg prøvde et sånt Adaptil halsbånd på knertis i fjor sommer da vi skulle gjøre mye bil (forøvrig det grå som synes på avataren min). Hun er peser og blir bilsjuk uten å kaste opp, men hopper inn frivillig og lager ikke en lyd underveis. Hun peste like mye med det halsbåndet på som vanlig, så jeg kommer ikke til å prøve igjen.

Sånn, da er det den perioden igjen. Masteropptaket som sluker hele livet mitt de siste mnd før sommerferien. I går var jeg på jobb fra 09 til 22.30. Heldigvis med litt avbrudd i løpet av dagen så jentene får sitt også, men likevel, altså. Klokker vel samme antall i dag. Jeg har lyst til å sitte hjemme og skravle med samboeren min over et glass vin med bikkjene strødd, ikke sitte her og stipulere snittkarakterer fra obskure utdanningsinstitusjoner i den fjerde verden. Min elskede Aiko mista helt piffen i går, stakkars. "Skal jeg aldri få komme hjem...?" Sånn, nok sutring. Tenkte bare dere ville vite hvordan jeg hadde det.

Marvinius blei nøye inspisert av de røde farer i morges. De syntes han var litt kort i pelsen, og at han nesten blei enda kjekkere da. Sjøl tok han oppmerksomheten med knusende ro, men ville gjerne være med da vi gikk ut døra. Og den Ransäterturen var bare helt legendarisk!

Hvis dette hadde skjedd nylig, hadde det vel vært bruddkanter og ikke minst freshere farge på tanna der den delen dekka av tannstein hadde falt av? Dette ser ut som slitasje for meg, og ikke noe dramatisk. Lykke til i morgen uansett, hold oss oppdaterte!

Det er ikke alle hunder som får noe ut av den klassiske "mentale treninga", det vi tenker på som belønning eller det å leke med eier, altså, så det å foreslå triksetrening og lydighet kan i mange tilfeller egentlig bare føre til mer frustrasjon for eier, fordi bikkja feks går sin vei og er helt uinteressert. (Nå har ikke jeg saluki, men ganske snåle og sjølgående hunder som nok kan sammenlignes i særhet).

Er på jobb og har tenkt til å bli her en stund. Heldigvis har jeg god underholdning i Sirkus Samurai.

Altså, jeg var 29 da jeg fikk min første hund, så nei, mamma og pappa var ikke med på den beslutninga. Mamma hadde hundeskrekk, og bestemte seg for at hun nok burde være med og hente Aiko, sånn at de to blei venner fra starten. Da vi ankom den bråkete sentrumsleiligheten vår med trikken dundrende forbi, og Aiko krøyp inntil halsen til mamma for å søke ly, var hun solgt og har kalt seg "mommo" til begge jentene siden. Han jeg delte seng med og han vi delte leilighet med var selvsagt involverte i planen, men han der sengekompisen fikk kalde føtter rett før, noe jeg valgte å ignorere. Han var også skeptisk til at Imouto skulle komme i hus litt over ett år etterpå, men da røyk jo han ut bare to mnd etter hennes ankomst (uten noen egentlig sammenheng, hehe), så magefølelsen min sa meg at det ikke var så veldig viktig hva han slusken måtte mene om å øke hundebestanden. Det siste året har vi vært to som har delt hus, og det har vært bemerkelsesverdig mange runder om hvorvidt det skulle komme nye hunder inn i husholdninga. Vi har landa på at fire sammen er nok, og det kjennes veldig bra at jeg ikke endte opp med noen av de tre blå aussie-gutta vi helt alvorlig vurderte, ELLER kull på knertis. Jeg har ingen kjæreste jeg må ta hensyn til eller noen umiddelbare planer om nytt samboerskap, men kommer neppe til å skaffe meg flere hunder med det første.