Tyttebæra

Det er helt normalt at hunder med snev av viltinteresse velger ferskspor over blodspor. Utallige hunder nuller på både blodsspor- og bruksprøver fordi vilt har krysset sporet, uansett hvor godt de er trent eller at de aldri har gått ferskspor tidligere. Jeg tror jeg kan gjette på opprinnelsen til problemet: du har trent slepespor med elgskank og dermed belønnet denne adferden. Dessverre har du gjort deg selv en enorm bjørnetjeneste. Ferskspor og viltlukt trenger man ikke trene på, det er så selvforsterkende at dette kommer helt naturlig for de fleste. Får de mye erfaring med det, vil de konsekvent søke etter viltspor. Med mindre man skal ettersøkegodkjenne hunden (og selv da er det ikke egentlig nødvendig), holder man seg langt unna viltlukt. Det er helt unødvendig og fører bare til elendighet og arbeid med blodsporet. Kutt ut elgskanken og ha stålkontroll på hvor sporet går, er første bud. Oppstår problemet kun på prøve, få noen til å legge spor for deg. Bruk alltid ca. liggetiden i reglementet. Legg sporet på kvelden slik at du øker sjansen for at vilt krysser gjennom natten. For å pelle dette bort må det korrigeres. Nå vet ikke jeg hvordan cavalier går spor, går hun i sporkjernen ser du kjapt om hun går av. Hvis hun runder slik mange terriere gjør eller har annen naturlig sporatferd, ville jeg ikke hindret henne, men stoppet straks du ser at blodsporet ikke er i sentrum lenger. Prøv å lær deg hvordan dette ser ut, film om nødvendig. Hvis hunden ikke går tilbake til blodsporet selv, setter du hunden på blodsporet der hun gikk av. Håper du får dette på rett kjøl igjen.

For dem som tviholder på eremittilværelsen, eller har en sterk sosial angst de ikke ønsker å utfordre, har vi mange alternativer å by på i gruppe 3! Med en slik frådende sak i båndet, slipper du å bekymre deg for den største belastningen man opplever som hundeier; andre plagsomt snakkesalige hundeeiere. Velger du en modell med mer avansert alarm, trenger du aldri å møte eller passere folk igjen! Når alarmen går vil den skremme bort de fleste, og de få modige som er villige til å trosse beistet på 8 kilo, har du god tid til å unngå ved å gjemme deg bak en søppelkasse. Er du i tillegg tilhenger av 100% positiv hverdagslydighet, mener grensesetting er for naziregimer, regler for folk med OCD, eller kanskje du bare er av det ettergivende kaliberet? Null stress, om du ikke dresserer den, kommer den til å dressere deg! Besøk fra nå av kommer til å skje helt på dine egne premisser, - altså kun i andres hjem. Aldri mer påtrengende venner og familie som trer kjedelige besøk nedover hodet ditt mot din vilje! Er du bekymret for at du vil komme til å trenge en pause fra det kvelende samlivet med din eneste venn? Frykt ikke! Disse enestående vandalene klarer seg helt på egenhånd noen timer om du åpner ytterdøra. Sett deg på altanen med en kopp kaffe og en god bok, og nyt ensomheten mens hundeholdet bærer frukter. Dette vil raskt gi deg gleden av å se deg selv øverst på topplisten over forhatte naboer, avgjørende preventivt mot invaderende forespørsler om lån av sukker og ketchup. Kjøper du i tillegg en av Exterminator-modellene, trenger du aldri mer å bekymre deg for katter i nabolaget eller annet forstyrrende dyreliv på egen tomt. Du har aldri vært så alene eller skydd som før du får en av disse terroriserende samboerne, så hvorfor vente? Bestill i dag!

Nå kan man ikke gå ut fra samme innavlsgrad på forskjellige arter. Smådyr og produksjonsdyr har den fordelen at de vokser raskt og har kort levetid, dermed får man lukt ut recessive sykdommer på kort tid og uten etiske problemstillinger. Noen nevnte utviklingshemninger hos mennesker, dette er ikke et resultat av innavl i seg selv, men at denne slekten bærer på gener som koder for utviklingshemning. Evolusjonen har alltid favorisert genetisk variasjon. Først og fremst fordi stor variasjon i DNAet gjør organismen motstandsdyktig mot flere typer sykdommer og svakheter. I tillegg opptrer gener ulikt i heterozygot (enkel kopi av hvert gen) form og homozygot (dobbel kopi av et gen) form. Når en organisme har en kopi av et friskt gen og et sykt gen på samme locus, er det vanligvis det friske genet som kommer til uttrykk. Recessive sykdommer opptrer i homozygot form, men er harmløse i heterozygot form. Sett bort fra genetiske defekter og sykdommer som kommer av arv, er det største problemet med innavl svekkelse av immunforsvaret. Dette går på mye av det samme som nevnt over, bare at her ser vi spesifikt på genene som koder for immunsystemet, MHC. Jo større variasjon i genmaterialet, jo flere typer sykdom klarer immunsystemet å slåss mot. Kort sagt kan man si at hvert enkelt gen koder for en type sykdom, fremmedlegeme eller infeksjon, da vil man ha flest mulig ulike gener, ikke to av det samme. Det er dette som til slutt setter en stopper om man klarer å eliminere de genetiske defektene. Man ser for eksempel på labmus og labrotter at de er svært sårbare for infeksjoner, et resultat av sterk innavl. At innavl har vært så populært er fordi man lett får fram spesifikke egenskaper ved å doble dem, både på eksteriør og på det mentale. Bakdelen er at en ikke kan avle uendelig tilbake på det samme materialet, før helsebiten innhenter en. Generelt sett vil lavere innavlsgrad være mer positivt enn en høy grad, men når man snakker raseavl blir innavlsbegrepet litt mer diffus, da man avler på individer som er svært genetiske like. Selv om foreldredyrene ikke er i nær slekt, kan de altså bære på mange av de samme genene, avhengig av hvor mange antall individer som var med på å danne rasen og hvor mye enkelthunder har fått påvirket rasen (matadoravl). Innavl er ikke farlig i seg selv og fører ikke til katastrofe om man skjønner mekanismene bak det og bruker det deretter. På hund unngår jeg innavl så mye som lar seg gjøre. Hundeholdet vårt ikke er forenlig med den kontrollen man trenger for å få kartlagt helsen til en hel linje og eliminere arvelige defekter.

Selv liker jeg å ha hundene mine i en fasong som gjør at de ser noenlunde ut som den rasen de er, men om noen klipper barten på kerryen sin eller napper sin ruhårede fox helt ned, bryr meg ikke nevneverdig. Problemet oppstår nok mest om man ikke steller skikkelig med pelsen og ser på barbermaskin som en lettvint løsning. Napperaser skal nappes, med mindre det er noe helsemessig som taler mot det. Ikke bare ser de stygge ut med barbert pels, men man ødelegger hele pelsstrukturen og lar døde hår sitte igjen. Overgrodde strihår som burde vært nappet ned for tre måneder siden ser også ustelte ut. Trimmeraser krever mye pelsstell, selv om man velger å skrelle dem helt ned.

Hvis man ønsker å bevare sin egen mentale helse, vil jeg anbefale minimum middels. NKK har fått en rasevelger på sine sider: https://kjopehund.no/bli-hundeeier/rasevelger/ Synes ikke den er så galen ut fra mine raser. Min definisjon av middels = en hund som trenger aktivitet for ikke å bli kreativ (foxen er gjerne kreativ uansett da, med mindre de ligger i narkose. Galskapen gjorde tom. sprell neddopet på røntgenbordet ), men ikke noe mer enn alle hunder fortjener. Altså minimum 1t trim hver dag i gjennomsnitt, med innslag av hjernetrim og mer intensiv mosjon noen ganger i uka.

Du skriver at hunden virker bedre ved lite belastning, det er positivt. Det er ganske viktig at hunden får hvile nå mens hun er halt, belaster dere henne får hun bare feilbelastninger som vil gjøre det verre. Etter en slik hvileperiode må dere også sakte begynne å bruke henne igjen når hun blir haltefri. Hvile gjør at muskelgrunnlaget svekkes, dette må bygges opp igjen for å unngå overbelastning. En kiropaktor kan sikkert være behjelpelig med å legge opp et bedre program, men om foreldrene dine ikke vil bruke penger på sånt, start med rolige båndturer på 15-20 min og øk hver uke. Svømming er også gull om du har tilgang til et vann eller basseng. Ikke gjør noen form for brå eller intens aktivitet (ingen løping, heftig lek eller hopping) før hun er opptrent igjen. Gir ikke haltingen seg over de neste ukene med hvile, ville jeg tatt ny røntgen hos noen som er kjent for å være flinke. Om dere ikke finner noe på frambeina denne gangen heller, kan det være lurt å ta bilder av hele resten av hunden. Problemer som sitter i nakke eller rygg kan også føre til halthet.

Dette med at endringer tar tid har blitt brukt i alle år pusteproblemer har vært et tema. Ting forandrer seg ikke over natta eller på en dag, nei, men på 10 år er det f*** meg en god del ting som kunne vært gjort. På 10 år får man noen generasjoner med hunder. At bulldogene har hatt problemer med pust er ikke noe nytt under solen. Avlen skurer og går, det gjøres små tafatte forsøk på å utvikle utholdenhets-tester men ikke noe større skjer. De kunne begynt å helseteste alle avlsdyr og avkom, men det er omtrent ingen som gjør mer enn det absolutt nødvendige. Kanskje ikke så rart, de få hundene som blir sjekka i hodet og ræva har alltid noe grums. Mopseklubben har ikke en gang fått hodet opp av sanda, det er bare å la være å gå tur, så er problemet løst. Når en hund med lengre snute blir kalt blanding utelukkende på grunn av det, og at man ikke klarer å se at rasen er så skakkjørt at det ikke er mange raser man kan blande med for at det skal bli verre helsemessig, - ja, så ser man jo hvor problemet ligger. Det koker ned til at det ikke er mulighetene det skorter på, det er viljen og holdningene. At lengre nese ikke er svaret på hele problemstillingen, er ikke en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det er mange faktorer som virker inn, men lengre nese er en del av svaret, om man vil eller ikke. Slik ståa er med majoriteten av rasen per i dag, er det ikke plass for verken kjøleturbiner eller annet som skal være i en hundeskalle. Når det i tillegg anses som negativt om noen faktisk krysser inn hunder med godt utviklede kjøleturbiner og funksjoner i nesa, ja, da begynner jeg å lure. Når det er viktigere å holde rasen ren, enn det er å tenke dyrevelferd, vel, da er prioriteringene på bærtur. Det er forøvrig ikke unikt, det er til og med folk som er standhaftig i mot Lundehundprosjektet og mener at sykdomene skyldes feil fôring (jepp, dette er en oppdretter). Når rasemiljøene ikke gjør noe, har jeg forståelse for at noen begynner å ta grep selv. Om så noen begynner avle på uregistrerte fraller eller blandinger som er like gjennomgående helsetestet som hundene fra kennelen som diskuteres, har alle min fulle velsignelse til å kjøpe hund derfra. Da gjør man i det minste sitt for å støtte en positiv utvikling, i stede for å stampe i den samme tralten rasemiljøet har gjort i 15 år.

Jeg tror ikke det er så mye utseendet som gjør at mange velger doodle, lagotto er for eksempel ikke så veldig populær. For mange setter nok retrieverne standarden for hvordan en hund skal være. Minuset er at de røyter. Når da doodleselgerne lover en enkel, frisk hund med alt du får i en retriever, som ikke røyter og krever minimalt med pelsstell, er det klart mange går for det. Det høres jo topp ut, når man ikke vet bedre. Designerhund høres jo også veldig eksklusivt ut! I tillegg har nok mange et dårlig inntrykk av raseavl, det blir ikke noe bedre av økt fokus på ekstreme raser i media. Nesten alle som har kjøpt blandingshund, nevner dette med sykdom som en del av årsaken. Når noen først har startet på den veien, er det ikke så mye man kan si da man bare blir møtt som rasesnobb. At folk kjøper blandingshunder i seg selv, har jeg ikke noe problem med. Mye raseavl er omtrent like gjennomtenkt som det jevne blandingskull. Avl for profitt og uten tanke på helse og mentalitet derimot, er et problem. Jeg har inntrykk av at puddel er en jevnt over ganske populær rase. Møter dem i alle pelsfasonger, så jeg tror ikke klippen og ryktet er så avskrekkende som mange innbiller seg. Jeg skjønner at puddelfolket viser fram en stereotypisk klipp, det er jo det man forbinder med rasen og synes er pent. At noen ikke liker den klippen er uunngåelig, akkurat som at mange ikke liker væremåten eller fysikken under pelsen på rasen. Det er mange grunner til å ikke velge puddel, like mange som det er til å ikke velge en annen rase. Bedlington etter utstillingslinjer appellerer for øvrig ikke til meg heller. Klippen er en ting, eksteriøret er noe helt annet. Det er en lurcher så den skal ha myndetrekk, men mange ser ut som en dårlig whippet med krøller, karperygg og tunge ører (ja, de ser slik ut under pelsen). Skjønner godt at det er avskrekkende for de fleste. Lenden på bedlington skal være svakt kurvet, den skal ha noe opptrukket buk og være langbeint, men fortsatt ha karakteriske terriertrekk. Denne står stygt, men ser ellers ut som en moderat, korrekt bedlington.

Det mest interessante er kanskje om lengden på snutene på bildene er lang nok til at problemene forsvinner? Min erfaring med andre hunder med lignende lengde, tilsier ikke nødvendigvis. BOAS er ikke utelukkende relatert til snutelengde som andre sier, men også trange nesebor, bløt gane og annet som hindrer frie luftveier. I teorien skulle man tro at det ble bedre om man fokuserte på lengre snute, men vi har avlet en lang snute kort, for så å avle på denne korte snuten med tilhørende varierende problemer (trange nesebor, bløt gane, strupehode kollaps med mer) i mange generasjoner. Hva resultatet blir av å avle (renraset) fra dette korte utgangspunktet til lengre snute … hvem vet. Det ville definitivt vært et interessant eksperiment, da man starter med en gruppe med et ganske spesielt, og begrenset, genetisk utgangspunkt. Det ville bidratt til å finne ut av om det er utelukkende anatomien i seg selv, eller om andre genetiske faktorer også spiller en rolle. Dessverre er fransk bulldog disponert for ganske mange andre lidelser, i tillegg til problemene med pust. Noe er linket til eksteriøre trekk, annet er ikke relatert til anatomi. Å få fram en frisk populasjon ut fra en så begrenset og homogen gruppe dyr som de fleste rasepopulasjoner er, er antagelig ikke mulig når rasen sliter på mange punkt som FB.

Får litt "stein i glasshus"-vibber av å forvente at jeg som har kattespisende hunder, holder dem i bånd året rundt for å skjerme katter, - når man selv ikke gidder å bruke bånd for å skjerme trykkende rådyrkje, bakkehekkende fugl og små kyllinger. Båndtvangen er til for å beskytte yngel og mødrene deres i en svært sårbar tid. At hundene blir gladere av å gå løs er ikke et godt svar. Det rettferdiggjør ikke risikoen det er å slippe i områder man vet hunden kan gjøre skade. Det er ikke bare jaging som er ødeleggende, det er også forstyrrelse. Bakkehekkende fugl kan forlate reiret for godt om det valser ei bikkje over. Rypa trykker så hardt med kyllingene under seg at du nesten kan tråkke på henne, og når hun skremmes av fyker kyllingene ubeskyttet i alle retninger. Rådyrgeita kan være nådeløs i forhold til kalver som lukter annerledes. Hareunger er et lett bytte. Selv om hunden ikke har interesse av å jage eller ta dem, kan de skremmes mot andre rovdyr eller et sårbart område. Jeg kan forstå at folk slipper bikkjene sine i små områder i boligfelt, grøntområder midt i byen og på store strender med god oversikt. Jeg kan til og med ha forståelse for at man slipper hunder på trafikkerte turstier som går gjennom små skogsområder med bebyggelse rundt, om bikkja holder seg på stien. Og at man tyvstarter litt rett før båndtvangen er over. Generelt, steder og tidspunkt hvor det ikke er sau og minimalt med sårbart vilt. Men jeg forventer i grunn at medlemmer på et hundeforum er så pass oppegående at de ikke slipper hundene sine rundt sau uten tillatelse fra eier, eller ute i skogen/fjellet i yngletiden. Om det så er en predator av en jaktmaskin eller ei daff selskapsfille tilsynelatende uten instinkter. Det er noe med å ha respekt for liv og andres eiendom. Angående kattedebatten, mus og småfugl er mat til rovfugl som ugle, hauk og falk. Katten gjør ikke bare skade på arter lavt på næringskjeden, men også indirekte på artene høyere opp som spiser dem.

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom. Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel. Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)? Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet. Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk. Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring.

Alltid like givende å lese bloggere med samme attitude som en selvutnevnt verdensmester på 14 år. Jeg tror ikke mange og unødvendige rykk i halsen er bra for hunden, men jeg tror ikke en sele som sitter dårlig er noe bedre, om man likevel har en sånn hund som drømmer om å være med i femundløpet liksom. Mange seler dras opp i halsen når de strammes, eller de er for dårlig utformet til at hunden kan gjøre et byks uten smerte eller støt på uheldige områder. Jeg bruker lite sele, av to årsaker; En, fordi jeg ikke finner seler som sitter bra på hunder med smale skuldre og ikke-eksisterende bryst. To, og kanskje den viktigste årsaken, fordi de smale skuldrene, det ikke-eksisterende brystet og et hodet som er like tykt som halsen, sammen med en fandenivoldsk hjerne, gir dem evnen til å smette ut av ALT. Og tro meg, disse tar ikke evnen sin like alvorlig som Supermann. Min forrige var mer som en våt gremlins krysset med villaks. Å gå tur med henne i sele eller uten halvstrup, var som en fisketur i elva, - ett ubemerket øyeblikk, og snøret var tomt.

Du veit, en sånn hund man passer på, har til pass. Dere som ikke er traurige, inngrodde fiskerkjerringer fra nord kaller det sikkert ”lånehund”, om det blir mer forståelig.

Sendte en melding og det ordna seg. Jakt- og rasegruppe. Nå har jeg klipt plena og ordnet i hagen, mens jeg irriterer meg over at passhunden har klart å skade seg igjen og er indisponert inntil videre. Jeg trenger min ukentlige dose hund. Høyt nivå her i nord, med andre ord.

Hvordan ser det ut når man er blokkert fra ei gruppe på facebook? Mistenker at jeg har klart å få meg selv blokkert for første gang. Spurte om medlemskap og får nå ikke opp noenting når jeg går inn på den. Fungerer som den skal om jeg ser på den fra noen andre sin konto. Er det innafor å sende melling til en av adminene å spørre hvorfor? Kjenner ingen der og gruppa er offentlig, så det er ingen opplagt grunn til å blokke meg, annet enn at jeg har en veldig privat konto uten profilbilde.

Så lenge man er noenlunde forberedt på hva man får av egenskaper i en hund, hva dette vil bety i praksis og at man er forberedt på å lære, jobbe og kanskje søke hjelp ved behov, - så går det som regel greit nok som førstegangseier også. De fleste riesens er da aktive familiehunder. Erfaring får man kun av å holde på med hund, og man kan ikke alltid benytte seg av erfaringen fra rase A med rase B. Om det er riesen du vil ha, synes jeg du skal begynne å lete etter oppdretter, dra på besøk, hils på hunder og snakk med eiere. Aksepter at du kommer til å møte på utfordringer og skaff deg kontakter. Og ikke minst, - finn en hundeklubb eller bruksgruppe med fornuftige folk å trene med fra du får valpen. Det kommer til å bli gull verdt. Lykke til!

Sier meg enig i Bergans, det er et av få merker som er verdt prislappen. God kvalitet på alt jeg har fra dem og det holder lenge, selv med mye bruk. Har tre jakker i merket, deriblant en svært godt brukt vinterjakke på 10. året som enda holder seg godt, og alle har tålt noen tryn i både grus, svaberg og fjell uten skader. Som skalljakke har jeg nå en 3 år gammel Bergans Bygdin. Holder både regn og vind ute. Lett og god å bevege seg i, både til hverdags og i fjellet. Helly Hansen har også greie jakker som holder jevnt over lenge, men de blir raskt litt stygge i fargen og flekkete. Synes også de holder dårligere på varmen enn Bergans når temperaturen kryper ned til rundt 10 grader og det regner kattunger.

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv. For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut. Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse. En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade. Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

Hva er det egentlig du prøver å diskutere? At det også finnes idioter og uskikkede blant de som har klart å snuble seg gjennom jegerprøven og fått godkjent en våpensøknad? For ja, de finnes beklageligvis blant oss. Likevel er det lite ulykker, drap og andre lovbrudd, til tross for alle våpen som sitter og brukes rundt om i Norges vide, langstrakte land hvert eneste år. Å mene at privat våpenhold er farlig, er som å mene at enkelte raser eller hunder generelt er farlig basert på at det finnes noen få tullinger som har hunder som skader folk eller fe. De få er på ingen måte representativ for majoriteten. Denne karen får selvfølgelig ikke fortsette med sin flotte trostejakthobby som om ingenting har skjedd etter dette. Nøyaktig hva straffeutmålingen blir, er opp til politiet å vurdere og det tar selvfølgelig litt tid.

Er i alle fall to andre av min forrige rase her jeg bor, tror det er en tredje også. Er flere om man øker radiusen litt. At det finnes mange her til tross for at det er en lite populær rase på landsbasis går på jakt.

"Vi" har hatt gammelnorsk sau i alle år på innmarksbeite, kan ikke si det har vært noen flere problemer med å holde villsauen innenfor gjerdene enn det var med kvitsauen i sin tid. Liker villsauen mye bedre enn NKS, da de er selvstendige og går ute hele året. Minuset er den lave slaktevekta som med dagens satser gjør at det knapt nok er verdt bryet å holde dem.

En løs, på drevet halsende hund skal ikke røre dyret under jakt, og de er heller aldri i kontakt med dyret (det er liksom hele poenget med den type jakthund). Ingen av de jaktformene som er tilatt i Norge, går under ”hets” eller ”skarptrening”. At hundene får buste felt vilt, er en vel fortjent belønning for utført arbeid. Når det gjelder sau, er nok hundene som skal brukes strømmet. Er de i tilegg preget på rovvilt og har godt med rovviltskarpe (merk at skarpe når man snakker jakt, og når man snakker IPO/skyds, er to ganske forskjellige begreper) som en god rovvilthund har, synes den nok at ferske ulvespor er mye mer interessant enn å lete etter rådyrkje. Selve ulvedebatten gidder jeg ikke å kaste meg inn i. Jeg er for et naturlig artsmangfold, samtidig som jeg også er for at alle arter skal forvaltes på et fornuftig vis. Individer som utgjør en sannsynlig trussel eller forvolder unødig skade, bør og skal tas ut av populasjonen.

Raseklubben har ingen krav, men ønsker at alle avlshunder øyelyses minst en gang, har kjent PLL status og kjent kneleddsstatus. Personlig mener jeg at alle russells i tilegg burde ha kjent HD- og AD-status, samt røntgen av rygg, før avl. Ledd- og skjelettproblemer er en gjenganger på rasene. De fleste avdelingene i NTK operer ikke med hannhundlister. Den beste måten å reklamere for hannhunden sin er å stille på mange utstillinger, spesielt spesialer, og å ellers være aktiv med hunden i miljøet. På den måten får man vist den fram til potensielle tispeeiere. Vil du reklamere for hunden på nett kan du lage din egen blogg eller nettside hvor du skriver om resultater og annet interessant. Hold deg for all del unna annonsesider som finn.no ol. da det gir inntrykk av useriøsitet.

Tenker at man må se an den aktuelle valpen. Ene min var komfortabel med å være alene allerede fra 3-4mnd og hadde nok kunne vært alene en hel arbeidsdag ganske tidlig. For den andre var det helt krise om jeg gikk på do uten henne i en alder av 6 mnd. Hun ble ikke komfortabel med å være helt alene i huset før hun var 6 år, før det måtte hun enten være sammen med den andre hunden eller være i bil. To individer med vidt forskjellige forutsetninger for problemstillingen, trent på akkurat samme måte. Sep. angst hunden hadde ingen dårlige erfaringer som utløste angsten, den var der fra dag en. Jeg tror man tidlig vil kunne se hva slags anlegg valpen har, det er ikke noe som bare plutselig dukker opp. Det er likevel ikke ok å forlate en 12 uker gammel valp alene en hel arbeidsdag, uansett hvor godt den tilsynelatende ser ut til å takle det mentalt. Så små valper er enda umodne i hodet og veldig avhengige av andre. Ikke er de i stand til å holde seg i 8 timer heller. Jeg liker å ta alenetrening rolig og stresser lite med det. Har aldri trent så veldig målrettet, bare latt dem være alene litt her og der hvor det er naturlig. Starter med å gå på do uten dem, hente post, gjøre noe småtterier rett utenfor døra ol. fram mot de er 4 mnd. Tanken er å lære dem at det er helt normalt at jeg forsvinner noen sekunder eller minutter. Etter det har jeg gradvis økt til 1-2 timer fram mot et halvt år, også her helt naturlige ting som å dra på butikken, ordne noe i hagen, forlate dem i bilen en stund etc. Fra 6-7 mnd øker jeg tiden gradvis til at de kan være alene en hel arbeidsdag fra rundt året.