simira

Nå snakker jeg om Doglife, ikke Siddis, det var kanskje uklart av meg. Noen av instruktørene selv bruker korreksjon når det er ting som hunden kan. Ikke den der "kan sitt hjemme men ikke i parken", men elitehunder som ikke responderer på sittkommando på en treningsbane f.eks. Eller hunder i jakt. Jeg er usikker på om de bruker noe som helst korreksjon på kursene, jeg kjenner de bare fra trening og konkurranser.

Nå har vi jo ikke en rase som er laget for hjernetrim, men heller fysisk aktivitet (bare at min glemte å lese instruksjonsboka). Så jeg tenker at de fort blir mye mer sliten av litt kurs, men trenger mer fysisk aktivitet likevel. Kovu har jo ofte vært med meg på treninger og kommet ut i pausene til Odin, type 2-3x 5-10 min i løpet av en kveld, og det har vært nok. Det er selvfølgelig individuelt, men jeg tenker i utgangspunktet at et par-tre ordentlige turer i uka hadde Mio hatt godt av, ganske uavhengig av mengde hjernetrim. Så kan man såklart bruke hjernetrim som løsning i en periode om man er syk e.l.

De er ikke 100% positive, men tror ikke de lærer bort eller bruker noe korreksjon på valpekurs. Bra og flinke folk generelt.

Når får hun mat for siste gang om dagen? Prøv å flytte det litt senere?

Det du beskriver her er etter min mening et minimum for de fleste hunder, uansett rase og størrelse. Jeg synes alle hunder i utgangspunktet bør få minimum en times tur/aktivisering hver dag. Du må også være obs på at en hund som skal vær med på joggetur/langtur må trenes opp til det, de kan ikke få korte turer til daglig og så plutselig løpe en mil. Se på finsk/svensk lapphund, collie korthår/langhår, springer spaniel for eksempel.

Flatcoated retriever kanskje? Når du sier lett å trene, hva mener du da? Tenker du å trene lydighet eller annen hundesport, eller tenker du en hund som er lett å få "hverdagslydig"? Husky er jo ikke så lette å trene i lydighet, men er ofte enkle og greie hunder, og de er ihvertfall med på alt av tur. Men kan som oftest ikke gå løse når det ikke er båndtvang, pga. jaktinstinkt. Det samme med whippet og andre mynder.

Nå er ikke jeg på facebook, men hva skjer der inne om man stiller spørsmålene om hvordan hunden opplever dette i forhold til deres naturlige adferd og signaler, om de som sier at "ulvemor gjør det" kan vise til bilde/film, og om det finnes noe forskning på dette?

Det er jo god, gammeldags kunnskap det at en hund blir mer lojal og ser opp til deg som leder om du holder den nede i bakken med jevne mellomrom. Heldigvis stoler mine hunder på meg uten at jeg har måttet ty til den slags. Tvangsroing har kanskje litt av samme elementet, men likevel annerledes. For det første har man som oftest ikke valpen (og i hovedsak er jo dette for valper) i en hjelpesløs posisjon, og det er ikke noe utrygghet eller problemadferd å jobbe med, bare å få en overtrøtt valp over den verste kneika til de greier å slappe av. Pent er det jo ikke, men jeg må anta at det funker på et vis, om så mange tyr til det?

Er ryggen røntget? Siden det veksler tenker jeg at det sitter et annet sted enn i beina/hoftene. Ville fått en sjekk hos fysio/kiropraktor også.

Det er et par-tre fine spanske i nabolaget. Lagotto har jeg blitt frarådet av en som har hatt flere, pga. dårlig mentalitet. Kjenner flere fine portiser, men også et par som har blitt avlivet pga. aggressjon/usikkerhet.

Ah, jeg leste feil. At du mente det hadde kommet til rett oppdretter, ikke om det var tvilsomt. Vi er enige.

I motsetning til @tillien er jeg ikke helt sikker på denne oppdretteren (send meg gjerne PM om hvem). Slik du formulerer det synes jeg det kan høres ut som en reservasjon mot separasjonsangst de vet kan forekomme i avlen (det er hovedsaklig genetisk). Fint at de er "ærlige" om det såklart, men jeg ville nok gått til en oppdretter som kan si at ingen tidligere kull har hatt problemer med separasjonsangst (snakk gjerne med tidligere valpekjøpere av oppdrettere). Ja, de er opptatte av å passe på flokken sin, det er jo en gårds/vakthund, men separasjonsangst er ikke noe jeg synes har vært utbredt på rasen. Men det har vært noe svakheter mentalt på rasen, og en utrygg hund kan selvfølgelig utvikle separasjonsangst lettere enn en trygg hund. Min gårdshund har blitt mer utrygg hjemme alene (eller egentlig mer av å bli forlatt) de siste årene, men han er 14 og nesten døv og blind, så det er nok pga. det. Han har vært lange dager alene hjemme før, om enn ikke regelmessig (jeg er ufør). Men jeg tenker at det er viktig å legge mye arbeid fra start i å lære hunden å slappe av, siden det er en rase med mye energi, og jobbe med å få en trygg hund i alle situasjoner. Ikke ha det for travelt med alenetreningen, og veldig fint om dere har et par måneder å bruke på det, men minimum en måned tenker jeg, og deretter bør dere ha backupløsninger fram til hunden er trygg alene hele dagen. Begge våre (en dsg og en ridgeback) har vært trygge alene hjemme, men ridgebacken var vel ikke trygg alene hjemme før etter 4 mnd eller så tror jeg. Vi hadde da en kombinasjon av hjemmekontor og ha med hunden på jobb, samt at jeg jobbet korte dager. Det dere også bør tenke på er da at hunden i hovedsak aldri bør trenge å være mye mer alene enn den arbeidsdagen. Det vil si at dere må prioritere hunden foran en del andre aktiviteter, evt. ta den med når dere skal noe sted, eller ha pass, dersom dere skal noe etter jobb. Jeg tenker at med full jobbdag, reise til/fra jobb, evt. handling, egentrening, sosial omgang osv. så kan det fort bli mye alenetid og lite sosialtid for en hund. Mange har det selvfølgelig slik, men en ting å ha i bakhodet.

Litt kommentert her også. Helt innafor/normalt å stå på flere lister, det kan jo skje mye med et kull før valpene er leveringsklare.

Ja, definitivt. Men flere av de jeg har møtt har vært litt utrygge (i forhold til labrador, ikke ift eurasier f.eks.).

Jeg tenker det er stor sannsynlighet for at det går bra så lenge dere tilrettelegger for det. Jeg hadde selv en fryktaggressiv hund på 4 da vi fikk valp. Vi startet med å aldri ha dem sammen uten tilsyn og gå separate turer (så valpen ikke skulle plukke opp aggresjon mot andre hunder). Mat i hvert sitt rom (særlig siden valpen skulle ha dobbelt så mange måltider). Adskilt med solide grinder eller hvert sitt rom ved alene hjemme-trening. Gradvis var de mer sammen, og de siste årene har de ligget i en haug og slappet av sammen. Eldstemann har aldri fått lov å være ufin mot minstemann, ved tegn til det tok vi ham unna og skilte de. Mye trening på ro, og selvfølgelig ikke la valpen få lov til å terge eldstemann.

Jeg tror en god kelpie kunne passet dere. Ja, det er litt rusk på dem, men dere vet jo å gjøre ordentlig research. Jeg tror ikke det er enklere å få en stødig bruks-aussie nødvendigvis (en bekjent har nylig kjøpt valp fra Sverige og mener man ikke får noe brukbart innen bruks i Norge, ihvertfall ikke til enhver tid). Grunnen til at du ikke har sett mer mudi er nok at det ikke er veldig mange av dem, men det er jo en av mine gamle, hemmelige drømmer. Inga her inne er jo oppdretter, jeg husker ikke nicket nå.

Det er jo oftere stress enn hormoner, så sånn sett synes jeg uansett ikke det er greit, eller bra for hunden.

Jeg ville gått for standard/dual lab jeg. De er alt du beskriver. Workingvariantene er jo ikke noe å stille ut, og mange av gjeterhundene er mindre stødige. Om man ser i de høye klassene så er det jo definitivt mest bc, labrador, ispedd litt malle, schæfer og golden...

Ja, den er nok ikke noe verre enn toller og aussie sånn sett.

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Det er jo ikke en jagende hund som sådan, så hvis det er jaktinstinktet du tenker på så er ikke det noe stor problem. Jeg tenker godt den kan passe, men av retrieverene er det nok de som er minst sosiale, og det er litt rusk på de. Men ikke mer enn kelpie og aussie, sånn sett.

Men erfaring er at kelpie definitivt er et par hakk med enn aussie. Men aussie er det veldig stor forskjell på linjer, bruks krever nok en del, men utstillingslinjer er mindre krevende. Og ja, kommer nok en del omplassering. Det er jo også alltid noe å finne om man følger med litt.

Jeg kommer ikke på noen raser som passer beskrivelsen mye bedre. Alle de andre rasene jeg ville foreslått sett bort fra pelskravet har en eller flere punkter som er usikre, enten det er helse, mentalitet, førbar/trenbarhet, lyd, jakt osv. Korthårscollie er ikke et dårlig alternativ, selv om jeg mistenker at den har litt mindre driv enn du ønsker. @Easy og @Perfect Image kan kanskje si noe mer om hvordan rasen passer kriteriene?

Hva er problemet med en god, gammeldags labrador?

Det er en del som kjøper kelpie i Sverige, men noen oppdrettere i Norge også. Men jeg synes det har vært litt rusk på dem, både helsemessig og mentalt. Vær ihvertfall nøye på det. Men jeg tenker egentlig det blir mye hund for en som ikke skal drive aktivt med hundesport. I min bok beskriver du en retriever eller spaniel. Spanielene utgår vel pga. pels. Samme med puddel. Pelskravet utelukker igrunn en del potensielle raser.