simira

Det er nok veldig forskjellig. Jeg har inntrykk av at de som driver aktivt/høyt med hundesport, og de som er interessert i utstilling, gjerne er ganske lojale, ihvertfall etter et par forsøk. Andre liker variasjon. Det er vel flere her på sonen som har eller har hatt mer enn fire ulike raser, både samtidig og hver for seg. Jeg har to ulike, og selv om det er en bitteliten sjanse for at det blir gårdshund igjen en gang i fremtiden så blir det neppe neste gang.

Oslo og omegn dressurklubb har vel startet treningene sine igjen såvidt jeg vet. Hundetrening krever jo i svært liten grad at man oppholder seg innenfor et par meter av andre folk, eller hunder.

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Hvordan har dere lært valpen hva "nei" betyr? For henne er dette en lek, og kanskje litt utslag av frustrasjon. Forebygg. Sørg for at hunden ikke kommer opp i sofaen utgangspunktet. Det betyr at dere må følge med hele tiden og være forutseende når dere er i samme rom som sofaen, og sørge for å blokkere tilgangen til sofaen når dere ikke er i rommet, enten vha grinder, legge noe i sofaen, eller ta hunden ut av rommet. Hunden bør ha en egen plass i stuen der hun må lære seg å ligge og slappe av. Dette kan ta tid og tålmodighet, men om dere får en god kommando på "gå på plassen din" så kan dere bruke det som avbrytelse både fra sofaer og andre ting. Men husk på at dere også har en valp, det tar mer enn noen få uker å få på plass regler og rutiner, og ikke krev eller forvent for mye fra starten. Det krever at dere er konsekvente og følger med hele tiden. Det samme med slossingen, ta valpen i bånd, led henne bort til plassen, og be henne legge seg der. Belønn så lenge hun blir liggende, gjerne sitt ved siden av henne i starten, eller gi henne noe å tygge på.

Buret skal ikke være trangt, hunden skal ha plass til å ligge på siden. Men det skal ikke være så stort at hunden blir kastet rundt i en kollisjon heller. Med såppas lite forskjell kan et dobbeltbur fungere helt greit, og noen har løsninger som nevnt over, så du kan fordele plassen litt. Vi har 8 kg + 40 kg og har to separate bur. Med så stor forskjell er det definitivt best, også fordi det er enklere å flytte rundt på bur hvis bare én av hundene skal hit eller dit. Jeg har også sett mange gode løsninger fra Kela på dobbeltbur med ulik størrelse på delene (både dobbel- og trippelbur).

Revolusjonerende var mitt ord. Jeg tenkte det samme som @Wilhelmina. Men formuleringen er slik at jeg mistenker avisen har sitert feil.

https://www.nrk.no/viten/ny-forsking_-hundar-far-ofte-atferdsvanskar-i-puberteten-1.15016935

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene? Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

@Snøfrost er trekkhund-eksperten her inne. @pippin har også husky. Men jeg tenker husky. Litt for det du sier, og fordi jeg oppfatter de som enklere hunder, og ja, de er gjerne rolige så lenge de får brukt seg nok. Og det høres jo ikke ut som er noe problem hos dere. Nå trodde jeg ikke huskyen var nevneverdig større enn samojed, men jeg kjenner ikke fryktelig mange, så sammenligningsgrunnlaget er lite. Og de jeg kjenner best er alle hanner, når jeg tenker meg om.

Ingen hunder får stjele fra den andre. Funnet er vunnet, men det er ikke lov å ta det den andre har, uansett alder eller rang.

Lyd, men ellers gode alternativer. Det er rett og slett vanskelig å finne små raser uten lyd, blant annet fordi det er mye det de er avlet for. Men det er forskjell på lyd og lyd også, og med én hund så kan man jobbe fra starten av og prøve å begrense det. Dsg er jo typisk en varsler, som da kan bjeffe mye på døra, forbipasserende osv. Vår stod ute i hagen og bjeffet en del, vi trente da med å ta ham inn hver gang. Etterhvert bjeffet han én gang, før han løp inn av seg selv. Samtidig har han vært med på ferieturer både med camping i telt og boende på moteller uten problem. Ingen varsling på folk eller lyder utenfor. Det er nok noe individuelt, så uansett rase så kan det være en idé å sjekke lydnivået på foreldrene, og jobbe med forebygging fra tidlig av.

Worst case tispe har 3-4 løpetider i året, blør overalt, er grinete og vrang i ukene før og etter, og er bitchy og krangler med alle. Worst case hannhund er hyperkåt, spiser ikke når det er en løpetid innen mils omkrets (alltid), markerer overalt inne og ute og krangler med alle hannhunder de ser. Stort sett får du ikke worst case. Mine hannhunder har vært helt ok også før de ble kastrerte, litt småspiste når nabotispa løp, men ikke for ille. (ikke lapphunder) Tisper er generelt mildere enn hannhunder, men kanskje mer kompliserte i hodet og humøret, og mer alvor. Hanner er enklere i huet, men har det ofte mer i kjeften enn realiteten. Virker kjent? Med en rase som ikke har noe problem med samkjønnsaggresjon så ville jeg ikke tenkt at det var så viktig, strengt tatt. Selv om jeg må innrømme at jeg selv foretrekker hanner pga. løpetiden.

Nå vet jeg om minst ett tilfelle der en oppdretter fikk tilbake en hund med "separasjonsangst", der eier hadde gått alt for fort fram med alenetreningen og egentlig ikke hadde tid til å ha valp. Etter en stund hos oppdretter var hunden helt fin, trygg både inne og ute. Men dårlig formulert av oppdretter, om det faktisk er separasjonsangst så er det lite å "ta tak i" (utenom å tilrettelegge såklart), og ihvertfall ikke noe å avle på.

@Snøfroster på forumet her.

En av mine favorittblogger, Eileen and dogs, skriver veldig bra om at du kan ikke forsterke frykt. https://eileenanddogs.com/cant-reinforce-fear/ Du kan riktignok forsterke adferden, og hunden din får ikke utviklet språket sitt ved å ikke hilse på andre hunder, men det er ikke det hun trenger nå, eller på lenge, før hun føler seg trygg. Hvis ikke risikerer du at språket hun snakker blir JEG ER REDD GÅ BORT JEG BITER DEG!

Jeg tror ikke man kan trene for mye passering med en usikker hund (eller hunder som har noen utfordring med å gå forbi andre, uavhengig av årsak, egentlig). Jeg ville ikke latt henne hilse på passerende eller løse hunder i det hele tatt. Om det kommer en løs hund og du vet hun vil komme i en ukomfortabel situasjon, ta henne bak deg og prøv å skremme bort den andre hunden (tramp og brøl, elns). Eller kast en neve godbiter på den. Hvis de ikke kommer busende i full fart, så løft henne opp, snu ryggen til og gå din vei, og drit i de som sier at du ødelegger hundene din ved å ikke la den hilse. Hvis hun tar søk, så kan du forsåvidt også kaste en neve godbiter på bakken til henne, og så heller ta tak i den andre hunden, så lenge hun fokuserer på godbitene. Hilsing og sosialisering gjøres med trygge, kjente hunder etter avtale. Hun trenger ikke å hilse på noen. Hun trenger å kunne føle seg trygg i nærheten av andre hunder. Jeg opplevde stor fremgang med Odin etter at vi kuttet hilsing fullstendig, og han fikk tillit til at han slapp å hilse, og at jeg tok ansvar for situasjonen (i stedet for at jeg presset ham til å "ordne opp selv", slik jeg gjorde alt for lenge). I dag har han sjelden problemer med løse hunder.

Begge her ble også kastrert i fireårsalderen, en pga. prostata og en pga. aggresjon (siste forsøk). De er nå 14 og 10. Begge er skrekkelig sultne, men har ikke noe problem med å holde de slanke. De røyter mer. Vaner og uvaner er som før. Litt mindre gira på løpetisper, men de vet definitivt hva det er. Småen (14) spinner over stuegulvet rett som det er i raptus. Ridgebacken har fortsatt sterke meninger om andre hanhunder, men går greit sammen med de fleste. Han har forøvrig fortsatt tidvis forhudskatarr, så er usikker på om kastrering hjelper mot det, men jeg tenker at kjemisk er verdt et forsøk.

Misfargingen betyr vel bare at tanna er død. Om det er valpetann så ville jeg ikke bekymret meg så mye så lenge han ikke har vondt.

En av mange gode grunner til å ha god aldersforskjell på hundene. De trekker opp hverandre, og du har en mye større jobb enn om du hadde hatt én hund, eller én voksen veloppdratt hund og en unghund med stress, f.eks. Kan du gå tur med én og én? Kan du starte turen et sted hvor du kan slippe de løs og la de løpe av seg litt sammen? Jeg ville også uansett hatt på de trekkseler og latt de trekke litt, men det vil kanskje ta litt arbeid om du har jobbet mye med at de ikke skal trekke. Noen hunder går mer i arbeidsmodus om de har på seg kløv, men ville kanskje prøvd det med én og én isåfall. Kanskje også mer tempo (jogging, kickbike e.l.) kan hjelpe litt. Hvor mye tur får de? Får de NOK både fysisk og mental aktivisering, de er jo på sitt mest aktive aldersmessig?

Ville ikke bekymret meg for hvordan du bor nå, det er jo god offkom ut i marka, og masse parker i byen. De fleste hunder lærer seg å være rolig og slappe av inne så lenge de får nok aktivitet ute. Det er folk på forumet her som bor eller har bodd i byen med både husky, retrievere og andre aktive hunderaser uten problem. Retrievere er veldig allsidige og greie hunder, og som @Iavil jeg anbefale golden eller labrador heller enn toller om du vil ha en enklere jobb, og ikke nødvendigvis tenker å drive med hundesport. Er flatcoated retriever aktuell? Jeg fikk en magefølelse på den når jeg leste innlegget ditt. Om det ikke er viktig for deg med en hund som kan gå løs og er lett å trene så er jo husky eller samojed fine hunder å ha med på tur i skog og mark både til kløv og trekk, og har pels som er bedre rustet til å overnatte ute, men en retriever er et godt alternativ for en hund som er enklere å trene (også til hverdagslydighet), og det finnes mange gode løsninger for hunder å overnatte ute.

Alder? For det første ville jeg sluttet å ta det til faste tider, om mulig. Det kommer til å bli en kjip periode med mye masing til de faste tidene, men de lærer seg etterhvert at ting skjer når de skjer. Når det gjelder turene ville jeg hatt på sele og strikkbånd og la dem trekke litt i starten, og eventuelt gå over til halsbånd eller ihvertfall mindre trekking etterhvert. Går dere "bare" tur, eller tar dere lydighetsøvelser, triks osv? Vi tar tilfeldige stopp gjennom turene for å gjøre triks, hoppe opp på en sten, gå under en benk (den lille) og andre varianter, både for mental og fysisk variert aktivitet.

Uff, så leit!

Ja, tenkte ikke på det, har bare sett noen fine tibber i rallyringen.

Hvorfor tror du at en puddelblanding vil være fri for egenskapene til en puddel? Det er ikke slik at det forsvinner, og du risikerer å få nøyaktig de samme egenskapene fra en blanding med en annen rase. Røytefri og/eller allergivennlig er det heller ingen garanti for. Hvor skal du sjekke helse på foreldre, linjer og tidligere kull? Eksteriørkrav for klipp? Hvis du ikke skal stille ut så klipper du vel en puddel eller whatnot akkurat slik du vil. Foreslår du tar en titt på tibetansk terrier, havanaise eller andre røytefrie raser der du faktisk vet hva du får. Eller gjør samme researchen på puddeloppdrettere og får en puddel uten ressursforsvar og dårlig mentalitet.

Mattilsynet gjør ingenting så lenge dyrene har tilgang på mat, vann og tak over hodet. De har hatt tilsyn på DHH mange ganger. Så lenge DHH står for majoriteten av systematisk blandingsproduksjon så vil de også brukes som eksempel. De og "deres samarbeidspartnere" er etter deres egen uttalelse de eneste som leverer "godkjent" cobberdog i Norge, så mange andre eksempler finnes det da angivelig ikke der. Det meste av "fordommene" du leser om her kan dokumenteres, evenutelt har vært dokumentert, gjennom deres egne kontrakter, hjemmesider og kjøpere. Det man derimot ikke finner dokumentasjon på er hva cobberdog faktisk er, med hva som er blandet inn, hvilke hunder som er brukt hvor, alder og antall kull på hunder, osv.