simira

Jeg foreslo de ikke pga. røytinga. De er vel en av de verste rasene mtp. røyting, og grunnen til at det utgår for meg også. Men om man er villig til å lempe på det så er de alt annet.

Schæfer (frisk, selvfølgelig) Mudi Hvis jeg noen gang blir frisk selv så kan mudi bli en realitet, men det er nok bare bittelitt mer realistisk enn å finne en frisk schæfer. So...

Da ville jeg gått sammen med den besøkende hunden, helst ved siden av hverandre (type på hver sin side av veien eller noe sånt), og så ha de i hver sin innhegning sammen med dere, belønn gjerne litt kontakt, kast ut litt godbiter og sånt. Så de ikke er så opptatte av hverandre. Hvis ingen av de viser tegn til aggresjon så ville jeg sluppet dem sammen. Ville ha vært spesielt oppmerksom på at corgien er komfortabel med situasjonen, og skjermet han litt om den andre er intens.

Det er ikke lov å kastrere hunder i Norge uten medisinsk grunn. Dermed er det også en del ukastrerte hanner rundt om. Signalene hunden din gir når han hilser oppreist sier at han ikke vil hilse. Jeg vil uansett anbefale deg å ikke hilse på tilfeldige hunder du møter på tur, det kan skape både forventning og usikkerhet hos hunden. Nå er han også i puberteten, og mye hormoner påvirker oppførselen. Så dropp å hilse på tilfeldige fremmede hunder, og la ham heller leke og være sammen med trygge hunder dere kjenner. Som forhåpentligvis denne gjengen som kommer nå. Hvis de andre er voksne, trygge hunder så bør det gå rimelig greit. Hvor gammel er den andre hanhunden? Og hvordan er han med andre hunder? Uansett bør dere starte med å gå en tur sammen med alle hundene i bånd, uten å hilse, slik at de venner seg til å være i nærheten av hverandre. Du vil da kunne lese ganske fort hvordan det fungerer. Når hundene slapper av sammen på tur og kan snuse, gjøre fra seg og ha god kontakt med eier selv når de andre er i nærheten, kan dere slippe de løse sammen i innhegningen. Vær obs på at siden din hund bor er så kan det være han vil forsvare den, så jeg ville tatt alle hundene inn der i bånd og på litt avstand før de slippes løs. Og ja, hvis de ikke går overens kan dere ikke ha de løse der sammen. Da må minst en av hundene være adskilt fra de andre den tiden de er der, enten annet rom, veksle på å være ute, dele opp innhegningen, eller andre løsninger. Hvis hundene ikke fungerer sammen kan det gå ganske ille om du prøver å presse det gjennom likevel, og setter hunden din i en utrygg situasjon.

Ah, katten så jeg ikke.

Mattene bør definitivt være ved døra ja. Og gå litt lengre unna huset enn rett utenfor når du prøver å få ham til å gjøre fra seg ute. Har de vært noe ute og gjort fra seg hos oppdretter i det hele tatt?

Det er ikke slik at det ligger et teppe av smitte overalt hvor det er hunder. Noen ting smitter direkte mellom hunder, andre ting gjennom avføring o.l. Bare unngå å la valpen snuse borti hundedrit og drikke av vannkilder ute, unngå de dypeste grøftene, så går det nok bra. Det er masse hunder i de fleste parker, så bare ta dere en tur, og hold avstand. Før eller senere vil noen slippe bort en løs hund for å hilse, men stort sett går det fint.

Jepp, ulempen med å lære hundene å gå på do inne... Ingen erfaring nei, men ville bare fortsatt å ta ham med ut når han må på do, og etter mat, aktivitet osv. Hva med om dere er ute lenge, på besøk, tur osv?

Hvis dere ikke får valpen før den er 10 uker er det jo allerede "sent" (men fin alder å få hunden på, synes jeg). Jeg ser ikke noe problem med å la valpen hilse på trygge, kjente hunder som dere vet er friske og har vaksineringen i orden. Jeg ville ikke latt valpen hilse, ikke en gang snuse, på fremmede hunder.

Hvor mye tur får hun per dag? I stedet for langline ville jeg vurdert strikkbånd, så hun kan få trekke litt og få ut energi på den måten. Mindre slitsomt for alle parter. Gå/småjogge et stykke på starten av turen så hun får ut det verste, og så jobbe med å gå pent litt i korte økter. Klips gjerne mellom sele og halsbånd når dere trener på å gå pent, så skiller hun lettere.

Hunder skal IKKE bære kløv med ryggen. Kløven skal ligge ganske langt frem, og bæres i stor grad av skuldrene. Men benlengden er nok et større problem. Kanskje noen av de mindre "bykløvene", evt. K9-sele med vesker.

Spisshunder er ikke så sære så mye som selvstendige. De er avlet for å være selvstendige og jobbe på egenhånd med ulike oppgaver (ofte vakt, derav lyden særlig på de små). De er lite opptatt av hva fører/eier gjør eller vil de skal gjøre, og kan være vanskelige å trene og belønne med godbiter, for eksempel. Shiba er en urhund, og de fleste urhunder er kanskje enda mindre opptatt av eier enn andre. I motsetning har du retrievere, gjeterhunder og spanieler som er avlet for å jobbe sammen med fører. Det er ekstremt stor forskjell på å trene en av disse kontra en av de selvstendige rasene (jeg har en av hver). Noen av de gjør nesten automatisk ting som å holde seg i nærheten og komme på innkalling (men ikke nødvendigvis altså, det krever vanligvis en del arbeid det også). Ulike raser har ulike trekk og egenskaper, og i tillegg til det som passer hundeholdet dere vil ha så er det greit å finne en type man trives med. Jeg orker ikke hunder som dilter i hælene på meg hele tida (ganske typisk spanieler), men vil også gjerne ha en hund som er litt interessert i meg uten at jeg må jobbe meg i hjel for oppmerksomhet. Satt på spissen. Jeg anbefaler dere å ta en tur på noen av de store stevnene og utstillingene (når det blir tilgjengelig igjen), og se og hilse på ulike hundetyper og se hva dere liker. Forresten, kanskje bearded collie kunne være noe? @SusanneL?

Tervueren varierer ganske mye i størrelsen. Shiba kan være et fint alternativ med tanke på tur, sove ute osv. De går i den gruppen jeg nevnte med spisshunder, og er kanskje sære selv til spisshund å være, og ikke lette å få god innkalling på. Men de er også forholdsvis enkle hunder å ha, hvis man ikke forventer lassie. Enkelte har vel sagt at det er litt som å ha katt i hundeform. @Sanne her inne har greie på lundehund, den har noe helseproblemer men jeg kan fint tenke meg at det kunne være et godt alternativ. Om dere orker litt pelsstell så kan jo kanskje springer spaniel også være noe, men de må kles på om vinteren, både for å tåle kulden og for å ikke få snøklumper i pelsen. Til gjengjeld er de arbeidsglade og førerorienterte, holder seg gjerne i nærheten.

@Meg og @Snøfrost kan sikkert hjelpe deg litt mer med info, @pippin her inne har også husky innendørs. Det er nok en rase som er viktig at får nok fysisk mosjon, men utover det er det forholdsvis enkle hunder. Men det er hunder som ikke nødvendigvis kan gå løse, de har sterkt jaktinstinkt. Og det går nok for de fleste polar/spisshundene, det er individuelle forskjeller, men det er langt tyngre å få god innkalling dem enn en retriever eller gjeterhund for eksempel. Hvis du kan tåle litt lyd så tenker jeg lapphundene er et godt alternativ, de er mer trenbare. Blir tervueren for stor?

Størrelse har ingenting å si i forhold til boforhold. Voksne hunder er stort sett rolige inne . Men i forhold til håndtering av barn så spiller det såklart en rolle. Barn er også en tilvenningssak, og med unntak av store raser med mye vokt så går de fleste raser greit sammen med barn med tilvenning. Svært få hunder har behov for mange lange turer hver eneste dag, men de fleste bør ha minst en times aktivisering hver dag, og noen bør ha mer. Aktive hunder kan da gjerne få trekke/løpe/sykle osv. Med unntak av dette med lyd og røyting så synes jeg du beskriver en lapphund eller husky. Huskyen har forsåvidt ikke nødvendigvis så mye lyd, men er vanskeligere å trene. Begge rasene røyter en del. Det må dere nok uansett regne med om dere vil ha en hund som tåler litt vær, alternativt må dere kle på hunden godt. Røytefrie raser krever mer pelsstell. I forhold til tur/vær så tenker jeg at en polar- eller spisshund kunne passe dere, de har god pels og er med på det meste, men er ofte krevende å trene, røyter en del og har lyd. Langhårscollie kanskje? Er den eneste jeg kommer på som har godt med pels, lærevillig og passe størrelse?

Jeg mener å huske at endringene ble utsatt pga. corona?

Har vært oppe et par ganger før, uten respons:

Evt. munnkurv, om du har.

Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda... Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst. I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede. Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund.

Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med. Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.

Stor hund kan definitivt være upraktisk. Vår kostet 100 000 kr, da vi måtte kjøpe bil, og en stor en med nok plass... Alt koster mer, utstyr mat osv. Så tenk over det, men i forhold til inneplass så er ikke det noe stort problem. Collie som nevnes over her er jo litt mindre, og springer også, så det er gode alternativer synes jeg.

Haha. Eurasier og springer spaniel er to veldig forskjellige raser. Og eurasier ser ikke ut som rasen for dere ihvertfall. De kan vokte noe, er ikke nødvendigvis interesserte i å jogge, og er ganske sære. Kjedelige vil jeg ikke si, tvert i mot, men det er en hund som gjør litt sin egne greier og ikke nødvendigvis er så opptatt av hva eier vil. Springer spaniel er veldig mye enklere, mer opptatt av fører (i andre enden av skalaen så og si). De fleste oppegående og stødige hunder tåler å være alene en arbeidsdag med gradvis tilvenning, men da bør man også ha i bakhodet at de bør ha tilstrekkelig med aktivitet og ikke være mye alene ellers. Det vil si at man må prioritere hunden heller enn egentid eller venner og andre ting når man kommer hjem fra jobb. De fleste tåler også en rolig dag eller to så lenge de får regelmessig aktivitet. Fordelen og ulempen med hunder som er mer opptatt av eieren er at de gjerne trives med å få litt mental stimuli også, enten det er hundesport, søk, triksetrening o.l. Størrelse ville jeg ikke tenkt på i det hele tatt så lenge hunden passer til det dere kan tilby av aktivitet og livsstil. Voksne hunder er stort sett rolige inne, og de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass enn de små. Det eneste er at utstyr, mat og alle utgifter gjerne blir høyere, om det spiller noen rolle. Men å unngå raser som er avlet for jakt eller annen bruk kan være lurt. Staff kan jo vokte litt, men om det ikke er viktig for dere at den går godt overens med andre hunder så kan det være et fint valg for dere. Den bør også ha litt hodetrim i tillegg til tur. Det er mange raser som kan være aktuelle for dere, og jeg tenker at du godt kan si litt mer om hva dere liker av størrelse og pelstype for eksempel? Er det greit med pelsstell, eller vil dere helst ha minst mulig?

Ok, så de tror igrunn ikke på JA, bare NEI...

Hva skjer om man kommer med alternative, positive løsninger på problemer/innlæring, og begrunner det med adferds- og læringsteoretiske argumenter? Jeg tenker, ikke krangle mot dem, bare komme med bedre og godt begrunnede eksempler?

Det er vel pakket med turister nå, ellers kunne kanskje campinghytte være en løsning? Så utrolig kjipt!