simira

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Ser ut som det er på skuldra? Aner ikke. Ser ut som hudormer spør du meg, ligner litt på en klassisk vorte, med hudormer, men sikkert greit å spørre vet.

Hva med bløtet tørrfôr tidlig på morgenen? Nå har ikke våre noe problem med hverken mat eller drikke i varmen heldigvis, men de får det, samt frossen vom i kong eller margbein for aktivitet.

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie. Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie? Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress. God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund? Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

Å få valper samtidig frarådes ofte, og er etter min mening for svært erfarne folk som vet hva de gjør (og de jeg kjenner som har gjort det fraråder det også, det funker evt. kanskje om det er veldig små og enkle selskapshunder). Om man tar til seg omplassering/voksne hunder så blir det noe litt annet, men jeg ville nok være sikker på at den ene har slått seg til ro i hjemmet før den andre kommer i hus. Hvis man skal ha valp bør førstemann være ordentlig voksen først, minimum to år, jeg synes fire er passe. Hvis ikke er det lett at den eldste går i barndommen igjen og "glemmer" mye oppdragelse, og du står plutselig med en pubertetslus med valpefakter, og en valp som ikke kan noe. "Like barn leker best". Hunder av lik type og med like egenskaper trives fort bedre sammen enn helt ulike hunder. Vi har en ridgeback og en gårdshund, og der er størrelsesforskjellen for stor til at de leker noe særlig, i tillegg til at de er helt forskjellige typer. En spaniel og en retriever vil nok trives bedre sammen enn en rottweiler og puddel, for eksempel (men ikke nødvendigvis, er selvfølgelig individavhengig også). Når det gjelder rase så det er nesten ingen som ikke oppfyller dine krav. Hva tenker du om lyd? Pelsstell? Størrelse? Skal du holde på med hundesport "bare for gøy", eller vil du virkelig satse og trene hver dag? Generelt sett så vil jeg si at retrievere, spaniel, gjeterhunder og pudler er hunder som er avlet for å jobbe sammen med fører og allsidige på aktivitet. Spanieler er jo mye brukt som søkshunder, så ta en titt på springer spaniel for eksempel? De aller fleste hunder tåler en god skogstur så lenge de er i ok form og trent til det.

Det trenger ikke å være at oppdretter ikke tenker å betale. Men det vanlige er enten avslag i prisen mot at oppdretter får disponere hunden til avtalt antall parringer, eller at de betaler som normalt. Er nok litt forskjellige avtaler ute og går, men om dere betaler full pris så er det opp til dere både med parring og pris.

Der sier du noe... Hvis det er interessant med en voksen hund så ta en titt på denne?

Omg... du hadde en til overs, right? Digger selene. Er det Rogz eller Haquihana? Jeg skal ikke ha valp altså, men sikler litt nå. Staffer er enkle valper, santja?

For meg høres det ut som du vil ha en retriever eller gjeterhund. Beauceron er forsåvidt en gjeterhund, men det er få av dem i Norge og potensielt vanskelig å finne gode individer. Jeg kjenner til et par chodsky pes, men de er det også få av og litt variabelt med arbeidslyst, tenker jeg. Hvis du ser hvilke raser som kommer høyt i LP og bruks så er det mye retrievere og border collie, samt en og annen malle og schæfer. Med tanke på nosework så ville jeg kanskje hatt en knapp på retriever. Hvis du virkelig vil satse på hundesport så bør du går for raser som gjør det bra i de sportene du er mest interessert i. Aussie og belger av brukslinjer kan også komme ganske langt. Jeg pleier ikke å anbefale jaktvarianter generelt sett, men jeg tror kanskje du kunne få mye ut av en jaktretriever.

Nå er det en del år siden, men jeg fikk godkjent to ulike ag-kurs (et handlingkurs med Fanny Gott og hinderinnlæring med Hundeakademiet) i stedet for introkurs når jeg ville starte å trene i klubben. Kom aldri så langt, men det er jo en annen sak.

Introkurs er vel gjerne fra grunnen av, så de tar nok høyde for at folk (og hunder) ikke kan så mye.

Noen synes det er tøft og/eller kult ut. Det skjønner jeg faktisk. Mange som liker utseende på mobs, boxer osv. også. Jeg greier ikke å like det fordi det har helsemessige konsekvenser for hunden, men det er jo ikke alle som tenker på det.

Nå er det jo forholdsvis enkle hunder så ikke det verste å "lodde ut" kanskje. Men likevel. Og jeg reagerer på at det bruker Inger som reklame på så godt som alle sidene sine. Det ble bare slitsomt. Men, trekkhundmiljøet er vel "annerledes"...

Det er en grunn til at kupering er forbudt i mange lang, og det er av hensyn til dyra. Jeg håper du vil revurdere det. Når det gjelder å finne riktig oppdretter så kjenner jeg ikke rasen, men det er mye helseproblemer og i Europa avles de til dels for beskyttelse, som kan gi ganske skarpe hunder. Å ha hund trent for beskyttelse av person og tomt er ikke lov i Norge. I tillegg går du som nevnt over glipp av mye viktig tid med valpen pga. importreglene. Jeg vil si at doberman heller ikke er en spesielt god familiehund. Nettopp pga. vokten risikerer du å få problemer med besøk, og særlig når eventuelle barn blir gamle nok til å skulle ha venner ut og inn av dørene. I tillegg er den stor og kan være uvøren for et lite barn. De fleste raser kan være gode familiehunder, men særlig de med sterkt vokterinstinkt kan medføre utfordringer man ikke ønsker. Den er heller ikke særlig egnet til jakt. Hvilken type jakt er det snakk om? Jeg vil kanskje anbefale dere å se nærmere på kriteriene dere har for hund og kanskje revurdere rasevalg. En god familiehund til trening og utstilling, og kanskje litt jakt, og med litt størrelse? Jeg synes pinscher kan være et godt alternativ dersom det er snakk om sporhund til jakt. Fuglejakt ville jeg sett på vorsteh eller pointer. Storvilt? En eller annen drever kanskje? Alle disse rasene har noe vakt i seg (muligens med unntak av pointer) og vil varsle når det kommer folk. Om jakten ikke er viktig så kan kanskje ridgeback være et alternativ (de er forsåvidt også gode sporhunder)? Også en vokterhund men avlet mye mindre skarpt, og du får tak i gode, friske individer i Norge. Hvis dere likevel er bestemt på doberman vil jeg lagt mye innsats å bli kjent med dobermaneiere i Norge (fordi man i Norge har et veldig annerledes hundehold enn mange andre land) og de ulike linjene innen rasen, og knytte kontakt med noen oppdrettere som kan være aktuelle. Vær nøye på at oppdretter gjør en målrettet jobb med miljøtrening og sosialisering av valpene, som at de får møte ulike folk og dyr, kjøre bil, være på ulike steder og ulikt underlag osv., fram til valpen kan importeres. Du vil ikke ha hunder som er avlet for vokt fra Europa, det er sannsynligvis hunder som er ment til å gå løs og passe på eiendom "på egenhånd" og er ikke noe som passer i norske forhold. En "mild" type som er avlet som familiehund i Europa har sannsynligvis mer enn nok vokt i seg. Jeg ville nok kjørt og hentet valp om jeg hadde muligheten, men litt avhengig av distanse så er det jo greit om man kan komme fort hjem med en flytur også. En stødig valp bør tåle det.

Odin på 14 har masse sånne, særlig en på poten og en bak øret som har vært der i årevis nå. Så lenge den sitter "løst" i huden så du kan flytte på den, og ikke ser ut til å plage/irrtere hunden, så er den sannsynligvis ufarlig. Rett og slett en vorte.

Tenker du på rase da? Isåfall vil jeg vel si spaniel eller drivende jakthund, som er avlet for det og fortsatt i stor grad funker som det. Ellers avhenger det jo av linjer og individ, som vanlig.

Hvis han klikker tenker jeg at du har holdt på for lenge. Prøv å følge med, og se om du kan lære å lese tegnene før han blir slik. Igjen vil jeg anbefale å bruke grime og ha den på FØR han klikker. Bruk sele når han er rolig og grei, og prøv å sette på grime og koble den sammen med halsbåndet før han begynner å tulle. Uansett er forebygging et stikkord her. Du må være i forkant og tilrettelegge slik at det ikke trigger ham, og så begrense "skaden" når det skjer.

Jeg syens det ser riktig ut, men er ikke god til å bedømme. Send dem en e-post?

Men får han snuse og trukket fra seg litt først på starten? Eller går du rett ut med halsbånd for trening? Jeg tenker jo at jeg ikke ville begynt med treningen før etter minst 10-15 min tur, kanskje mer om han trenger det. Eventuelt siste biten hjem, og så øke distansen gradvis.

Det er flere metoder som funker på ulike hunder. Vi hadde på både halsbånd og sele og klipset mellom dem, så det er enkelt å trene korte økter i løpet av turen. Men det er selvfølgelig viktig å belønne når hunden tar kontakt med deg frivillig også. Jeg bruker ofte kontaktlyd akkurat når båndet begynner å strammes såvidt, så de har fått en vane med å stoppe opp og enten se på meg eller bare vente på meg når båndet blir stramt.

Dette har nok vel så mye med alder å gjøre som korona, selv om du kanskje kunne gjort litt mer den siste tiden. Det er jo mye man kan gjøre uten å ta offentlig kommunikasjon eller ha nærkontakt med folk. Har dere gått valpekurs/hverdagslydighetskurs? Kursene begynner å starte opp igjen nå, og jeg tror dere kunne ha god utbytte av et kurs, og en instruktør som kan hjelpe deg med helheten i treningen og de spesifike problemstillingene du har. Om det ikke lar seg gjøre er det helt sikkert noen instruktører som kan gi deg videokonsultasjoner. Du har allerede fått noen råd om tilvenning til buss i den forrige tråden din: Det viktigste i denne alderen er å være konsekvent. Selv om det virker som det ikke skjer noe overhodet, så vil du se det når han kommer ut av hormontåka at han faktisk registrerer noe av det du gjør. Han har masse lopper både i blodet og hodet, og det er vikig at han får nok fysisk aktivitet. Prøv å løpe litt med ham, eller lengre turer i terreng, osv. Hvis du synes han er vanskelig å håndtere kan du bruke en grime på starten av turen, til han har fått snust litt og fått ut litt energi (men ikke for langt bånd med grime, da han kan få skader om det rykker til). Bruk gjerne trekksele og bagebelte så han får brukt kroppen litt med å trekke. Nok mentaltrening er også bra. Jobb med søk, lydighet og triks, men gi deg før det koker over. Det er bedre med flere korte økter i løpet av dagen på 5-10 minutter, enn én lang. Han må sannsynligvis læres å slappe av. Gå en tur utenom de faste rutene, ta et kort godbitsøk, og så finn en benk å sitte på, og bare sitt der og slapp av en stund. Ta med vann hvis det er varmt. Det skal nok litt til å ødelegge en hund med manglende miljøtrening, du må bare begynne litt på scratch igjen og ha MYE tålmodighet. Det neste året er sannsynligvis det mest krevende av hundens liv, synes jeg ihvertfall, fordi de ikke har lært hva som forventes av dem, og har tilsynelatende uendelig energi og finner ut kreative måter å bruke den på...

Doglife er ihvertfall stort sett bra folk.

Be en moderator om å slå sammen trådene, dobbeltposting er ikke lov. Jeg bruker ikke bur til hverdags inne i huset, men begge hundene har som valp/unghund lært å sove og slappe av i bur, for å kunne bruke det på trening, kurs og overnatting på fremmede steder hvor vi ikke kan ha de løse. Så lenge hunden har en definert plass den lærer og slappe av og at ingen maser på den der så bør det være tilfluktssted nok.

Det er ikke helt ukjent at miniatyrhunder kan bruke lang tid på å bli husrene, dessverre. Når det gjelder om natten, hjelper det å avgrense med kompostgrinder, heller enn buret? Om det skal funke må dere nok også holde ut en natt eller to med syting for at han skal skjønne at det ikke hjelper. Går han noen ganger til døra for å gi beskjed om at han vil ut, enten for å gjøre fra seg eller bare gå ut? Det ville jeg isåfall belønnet. Om det ender med at han går på døra litt oftere og uten grunn en stund så får det så være. En annen ting jeg ville prøvd er å legge ut aviser der han gjør fra seg oftest, og så flytte de gradvis mot utgangsdøren. Jeg er i prinsippet motstander av å lære hunden å tisse inne på aviser/pads, men som en del av hustrening på en 9 mnd gammel unghund må man bare prøve. Dere kan også prøve å lage en innhegning av kompostgrinder rundt sengen hans om natten, og legge en avis i et hjørne der. Så slipper dere ihvertfall at han gjør fra seg på stuegulvet og det blir liggende hele natten.