-
Innholdsteller
13,120 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
387
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av simira
-
Jeg prøver å ikke bruke for mye energi på å irritere meg, men ja. Heldigvis ser ikke vi veldig mye til det, og enda færre som ikke har kontroll. Dere må flytte utafor ringen! (har ikke dere gjort det nå da, @trill?) Vi kan jo alltids møtes og rusle en tur en dag @Ia. Helsen min begrenser lengde en del, men man får jo jobbet litt. Når løpetiden er over, helst.
-
Om dere har baksete ville jeg heller festet buret der, og at en av dere sitter ved siden av. Hvis valpen får litt tur og aktivitet før kjøreturen så sovner den forhåpentligvis uansett.
- 1 reply
-
- 1
-
Det er ikke noe problem med fôr som inneholder hvete, ELLER poteter, bønner, mais osv. Men noen fôr bruker dette som "billig fyllmasse", og det er problematisk. Om det er noen få prosenter av innholdet er det ikke noe problem, så lenge det er mye kjøtt og animalske proteiner i det.
-
Hvor går grensen for stiv og støl kropp?
simira replied to Djervekvinnen's emne in Hundens helse og sykdommer
Ingen av mine har smerter, men vi har fysioterapeut for vedlikeholdsbehandling en gang i mnd, og de går glucosamin og omega3 olje i fôret, i tillegg til seniorfôr. Vurderer å starte på cartophen for Kovu nå, han begynner å få litt artroser, selv om han ikke har vondt enda så kan det visst bremse utviklingen litt. Jeg tenker det er greit for en gammel hund og være litt stiv og støl, men hvis/når de ikke lengre har glede av å bevege seg ute så tenker jeg at det nærmer seg en grense ihvertfall. -
Dropp for all del munnkurven! Uten mulighet til å forsvare seg risikerer du å gjøre det verre. Det aller beste hadde vært om din hadde fått noen dager til å slå seg til ro i leiligheten uten den andre der, om det er mulig at han bor hos noen andre litt. Når de skal møtes ville jeg gått en god tur sammen i bånd, med god nok avstand til at din føler seg trygg og ikke reagerer på den andre. Selv om de trekker mot hverandre og logrer, så ikke la de hilse i bånd. Prøv å lese hundene og se når de slapper av rundt hverandre, og snuser og gjør andre ting uten å være så opptatt av den andre. Da kan dere vurdere å slippe de sammen løse, uten noe bånd, men følg godt med. Når dere så skal inn, pass på å ha god avstand og kontroll på hundene. Det er fint om det er mulig å holde de avskilt, også ute av syne for hverandre, ved behov. Og ikke la de være alene sammen uten tilsyn de første par ukene, uansett hvor bra det ser ut til å gå. La de bli vant til å bo sammen og lære å slappe av rundt hverandre. Mat adskilt. Hvor gamle er de?
-
Det trenger ikke å være en klage, bare en høflig forespørsel? Det er faktisk bedre med god kommunikasjon, enn å gå og gremme seg uten å si noe. Det kan godt være de tenker at ingen har problemer med det siden de ikke har fått noen klager.
-
Det koster veldig lite å banke på og spørre pent om de kan begrense det høyøytte arbeidet litt, evt. til innenfor avtalte tider?
-
Nei, vi har gått en del kurs der, og gått språkseminar og språkkurs som er en del av fordypningen. De har en veldig helhetlig tilnærming som jeg liker veldig godt, og mye bra fokus på språk og adferd.
-
Vet bare at de trener positivt. Lundqvists fordypningskurs (det de kaller instruktørkurs) er veldig bra synes jeg.
-
Jada, det finnes stille individer også. Og de er kanskje ikke en typisk gneldrebikkje, men jeg har sett nok av både cocker og cavalier til å vite at det ikke er en stille rase. Men kanskje mindre ille enn mange andre småhunder.
-
Spaniels er ikke stille... ihvertfall ikke de små. Det er nok noe individuelt, men både havanais og cavalier kan lett bli bjeffete for å få det som de vil.
-
Jeg ville begynt så sakte som mulig, hvis du går for fort fram risikerer du å gjøre det verre. Heldigvis er det stort sett korte uker framover da.
-
Da må du starte alenetreningen på nytt igjen. Ta ham med på jobb, eller få noen til å passe ham fram til du har ferie, og start treningen fra scratch. Mest sannsynlig vil det gå raskere enn første gang.
-
Kortis står som nevnt høyt på lista mi også, men det med røytinga er litt minus...
-
Jeg har veldig sansen for havanais, men ser for meg at de lett bjeffer på type campingplasser og slikt? Ellers tenker jeg de ville vært perfekte. @MollyC hvor mye lyd er det i løwchen?
-
Jo, men igjen står du med disse tingene: En doodle koster mer enn en renraset hund. Du kan ikke sjekke helsestatus og andre resultater for linjer. Innavlsgrad til dels, men langt fra i samme grad som på raseavl. Gode nok representanter for hhv retriever og puddel, eller andre moteblandinger, hadde gjort seg mye bedre til å bidra til egen rase. Om de ikke egner seg til raseavl (gjerne fordi den er såååå fin, men dessverre ikke registrert) burde de heller ikke avles på. Selv om ihvertfall en av blandingene begynner å bli mer ensartet så er det ikke sikkert hva du får. Hvorfor ikke ren puddel/schnauzer/retriever/spaniel? Teknisk sett kan du like gjerne få en hund som er ut og virker som en av disse, til dobbel pris... Et organisert, systematisk fremavling av en ny rase, slik som det bla. blandes inn nytt blod i raser med mye helseproblemer, er greit nok. Med usystematisk oppdrett fra folk som i hovedsak er ute etter å tjene penger på å selge løgner (slik blandingen var preget av i starten, mindre nå) gir ingen mulighet til å avle fornuftig, mener jeg.
-
Det handler ikke bare om Drøbak, men de er by far det verste eksempelet fordi de masseproduserer og dermed leverer en vesentlig andel av doodleschnoodlebestanden i Norge. I tillegg er svært mange av hundene derfra brukt i, eller som grunnlag for, andres oppdrett, og der oppdrettere skryter av kontakt/samarbeid med dem vil jeg også holde meg langt unna. Det finnes nok oppdrettere her med gode intensjoner, men det skal mye til for å overbevise meg om at det er i nærheten av noe flertall.
-
Stille var et av kriteriene. Springer er den eneste jeg vil anbefale av disse. Det er dessverre mange små hunder som bjeffer mye, og er avlet for det. Men hva legger dere i "liten"?
-
Det er ikke enkeltoppdrett som har bidratt til denne holdningen. Det har vært en internasjonal feil framstilling av hva denne blandingen er/var/skulle bli. Som mange har skodd seg på. Jeg vil gå så langt som å si at de "seriøse" oppdretterene er unntaket heller enn regelen, eller ihvertfall var det i stor grad da de ble populære. Drøbak hundehotell fortsetter å spy ut puddel- og schnauzerblandinger over en lav sko, og så lenge de får holde på som de gjør kommer jeg til å ta avstand fra denne doodleproduksjonen. Ikke fordi det ikke finnes bedre oppdrettere enn dem der ute, men fordi at for hver doodle som går rundt i gatene får de minst en ny kunde.
-
Det største argumentet mot doodles som jeg ser det, er at de selges som den perfekte familiehund som ikke røyter, og nærmest kommer ferdig lydig. En del oppdrettere gjør slett ikke familier bevisst på at dette er en blanding av to aktive raser, som trenger både tur og mental aktivisering for å trives. I tillegg krever de pelsstell, og ikke minst oppdragelse. Og det er ingen garanti for at pelsen er hverken allergivennlig eller røytefri. En viss masseprodusent av blandingen har prestert å si på nettsidene sine at det ikke er noe problem å hente valp i helgen, for så å legge den i buret sitt og dra på jobb på mandagen igjen. Sånn i prinsippet kunne jeg godt tenkt meg en doodle selv med tanke på egenskapene, men fordi den har blitt solgt så utrolig mye på kvaliteter som ikke er konsekvente hos rasen eller ikke til stede i det hele tatt, så har jeg bare en sterk aversjon mot alt som har med den å gjøre. Jeg kjenner mange aktive hundefolk, og både instruktører og hundefrisører har hatt sitt å si om disse blandingshundene. En bekjent hundefrisør fikk inn en doodle med beskjed om at den "skulle ikke ha sånn der utstillingsklipp, altså". Disse salgsargumentene har vært markedsført hardt og lenge av entusiaster for import og avl av blandingen, og alt for mange useriøse aktører har tjent penger på dette, på bekostning av folks hundehold. Ja, det går nok bra med de fleste av dem, men veldig mange får også et hundehold de ikke hadde forventet. Og ja, det finnes nok etterhvert mer seriøse oppdrettere som ikke masseproduserer, helsetester hundene før avl, selger dem til normal pris, og ikke minst siler og informerer kjøpere om hva slags hund de faktisk får. Men hvorfor? Og hvorfor da ikke renraset puddel eller retriever, som er mye lettere å sjekke linjer på? At det finnes minst like useriøse oppdrettere på raseavl er det ingen tvil om, men det å da nettopp kunne sjekke dette i raseklubb og registrer gjør den jobben noe enklere.
-
Staff og dvergpinscher passer ihvertfall ikke til kriteriene dine. Dp har en tendens til å bjeffe på alt og alle, og staffen går sjelden overens med alt og alle. Og så kommer det litt an på hva du mener med lærevillig. Hvis du vil ha en hund det er lett å trene til å gå løs, eller drive hundesport med, så er ikke dvergpinscher det beste valget. Staffen er nok fin der. Hvis det ikke er viktig for deg at de går overens med andre hunder så er definitivt staffen det beste valget av alternativene dine. Det er vanskelig å foreslå noe ut fra kriteriene dine. Hva skal du ha hunden til? Selskap? Hundesport? Hvor mye tur/aktivitet vil hunden få til daglig? Pelstype/pelsstell? Er det ok? Eller vil du helst ha glatthåret?
-
Jeg vil si de ligger et nivå over, men nå synes jeg ikke de finske er så lite førerorienterte. Det er definitivt ingen retriever, men absolutt trenbare. Jeg synes de har bevart mer av arbeidshunden i vallhunden, for min del utgår de pga. lyd, de bjeffer mer enn slektningene sine, i arbeid og ellers.
-
De er ikke de enkleste å jobbe med. Har kjent et par, med erfarne eiere, som sier at det er en hund med egne meninger og man må vite hva man gjør og vil med hundeholdet. De er flotte hunder, men tror ikke nødvendigvis de er lette å trene eller ha løse "overalt". Forresten, lapsk vallhund, om dere tåler lyd?
-
Det kan nok være litt rusk på dem også, så jeg ville vært minst like nøye der som på belger. De har blitt veldig populære de siste årene, med det som hører med. Regner med dere har nok erfaring til å vite å snakke med ulike oppdrettere om bruk og forventninger og sånt.
-
HVis du trener lydighet litt hver dag, og eventuelt litt triks og sånt, så tror jeg de fleste brukshunder vil ha det helt fint hos dere, også en kelpie. Er border collie uaktuelt? Det er mulig å få en trygg belger, om man er litt nøye på oppdretter og linjer, tenker jeg. Hvorfor ikke retriever? Har dere sett på/vurdert chesapeake, som jo er litt annerledes? Du har mange kriterier som er likt mine, der står korthårscollie, puddel og belger ganske høyt på lista.