simira

For noen herlige marsipangriser!

Hvorfor ikke bare en dvergpuddel? De har mye personlighet.

Yorkshire terrier er gneldrete. Dvergpuddel er det også en del lyd i. Malteser kunne jo vært et alternativ, men de har vel flat snute og lang pels? Selv har jeg veldig sans for bichon-rasene (frisé og havanais). Noe lyd der også, men det slipper du ikke unna med på noen små raser tror jeg. Cairn terrier, er jo terrier men mild i forhold til typen. Ingen av disse røyter. Ellers mener jeg jo at alle hunder uansett rase/størrelse i utgangspunktet bør få minst en time med tur og aktivisering hver dag. Selv små hunder trenger å komme ut og få brukt hodet og kroppen. Hvis du fortsatt bor i USA så kan det jo være en tanke å sjekke ut en rescue? Ikke alle hunder der er aggressive problemhunder. Såvidt jeg skjønner er det også rasespesifikke shelters der.

Fant ingenting om fellestreninger utenom kurs hos Gerotti, men mulig jeg overså noe?

De har jeg ikke hørt om en gang. Men det er jo en hundeskole da, ikke klubb. OODK er såvidt jeg vet den eneste "ordentlige" klubben i Oslo. Så er det noen raseklubber og hundeskoler som har egne treningsgrupper.

Da ville jeg trent på busstoppet og belønnet "kontakt" med bussen, altså at han ser på bussene som kjører forbi. Så bevegelse mot bussen, osv. Samtidig ville jeg om mulig trent på en "hopp inn"-kommando i bil, eller i et eller annet som du kan overføre til buss senere.

Enig med Marianne her. Vær litt på busstoppet minst annenhver dag og jobb på komfortabel avstand (men ikke overdriv heller). Hvis du ikke MÅ ta buss med ham så ville jeg droppet det for en god stund. Sitt ved busstoppet og belønn hver gang han ser mot bussen, selv om det er pga. frykt/uro. Ville også hatt god avstand, og så belønne all eventuell bevegelse i retning buss eller busstoppet.

I praksis håndheves hundeloven i svært liten grad, så lenge hunden ikke gjør skade på noe eller noen. Politi og viltoppsyn har uregelmessige tilsyn og bøtelegger vanligvis noen for brudd på båndtvang her og der, men etter min mening alt for lite. Og hvert år drepes det både sau og vilt av disse aldri så lydige, snille hundene, der instinktet slo inn i et øyeblikk de var ute av syne for eieren. I båndtvangstiden kan hunden aktiviseres med sykkel/trekkturer, kløv, inngjerdede områder, eller tur i langline. Jeg ville ALDRI sluppet løs en hund, uansett hvor veloppdragen, på områder jeg vet det kunne finnes vilt eller beitedyr i båndtvangstida (forsåvidt ikke utenfor heller). I båndtvangstida kan jeg finne på å ha hund løs i treningssituasjon, dvs. lydighetsøvelser/agility på tilrettelagt treningsområde, evt. parkeringsplass, idrettsbane eller lignende. Ellers ikke. Man MÅ ikke ha bilbur, men det er den tryggeste måten å beskytte passasjerer mot mange kilo flyvende hund i en kollisjon, eller bare forstyrrelse av fører. Bilbelte vil begrense mengden flyvende hund, men kunne gi hunden større skader, og faren for å forstyrre fører er større. Om det å forlate hunden uten tilsyn på offentlig sted - er noe jeg aldri ville gjort. Mange gjør det (vi bor rett ved en stor barnehage, og det skjer så godt som daglig), og igjen håndheves det overhodet ikke fra politiets side. Men det handler ikke om at hunden kan bli stjålet. Det skal så lite til før det skjer et uhell med et barn eller en annen hund, og din hund står bundet uten mulighet til å forsvare seg. I verste fall er det din hund som må avlives for å ha bitt et barn, eventuelt risikerer du en hund som blir redd og aggressiv rundt barn, hunder eller andre folk og må skjermes resten av livet. Stort sett går det selvfølgelig bra, men det skal bare den ene gangen til... Jeg har brukt mange år, timer og tårer på å rehabilitere min eldste hund som kom i slosskamp da en løs hund kom bort mens han var bundet. Da satt jeg ved siden av og fikk avbrutt det veldig fort, men han har likevel vært påvirket av det resten av livet. Jeg prøver så godt jeg kan å overse de som setter igjen hunden sin utenfor barnehagen, men særlig når hentingen kanskje tar litt lengre tid enn forventet, eller en annen hund kommer forbi og utagerer, så kommer alle følelsene tilbake der jeg har strevd for å få min egen hund trygg igjen.

@Mariehar Skessa. Lisa (@janson) er ikke her inne lengre, men på forumet på modhund.no, hun er på sin 4. nå. @Whoopsis har kelpie, usikker på hvor i verden hun er for tida. @Wrigglebuttshar en (utenfor Oslo, men ikke så altfor langt). Ellers er det mange tråder på forumet her, men regner med du har funnet dem.

Jeg ville sjekket livmor med UL. Siden det kommer i forbindelse med løpetid er det godt mulig at bitingen på benet bare er et symptom, og at det ikke er der det ligger. Snakk med dyrlegen og sjekk de delene av kroppen som påvirker løpetiden.

Det er nok veldig forskjellig. Jeg har inntrykk av at de som driver aktivt/høyt med hundesport, og de som er interessert i utstilling, gjerne er ganske lojale, ihvertfall etter et par forsøk. Andre liker variasjon. Det er vel flere her på sonen som har eller har hatt mer enn fire ulike raser, både samtidig og hver for seg. Jeg har to ulike, og selv om det er en bitteliten sjanse for at det blir gårdshund igjen en gang i fremtiden så blir det neppe neste gang.

Oslo og omegn dressurklubb har vel startet treningene sine igjen såvidt jeg vet. Hundetrening krever jo i svært liten grad at man oppholder seg innenfor et par meter av andre folk, eller hunder.

Begge mine oppdrettere har jeg hatt besøk hos på forhånd (fra valpene var 4 uker) og/eller lange telefonsamtaler (da vi bodde i England og ikke fikk besøkt) og mye kommunikasjon rundt valpene. Det er jo greit å bli kjent også. Helt i orden å sende en henvendelse via nettside, men om de faktisk har "søknadsskjema" på nett ville jeg stusset litt.

Hvordan har dere lært valpen hva "nei" betyr? For henne er dette en lek, og kanskje litt utslag av frustrasjon. Forebygg. Sørg for at hunden ikke kommer opp i sofaen utgangspunktet. Det betyr at dere må følge med hele tiden og være forutseende når dere er i samme rom som sofaen, og sørge for å blokkere tilgangen til sofaen når dere ikke er i rommet, enten vha grinder, legge noe i sofaen, eller ta hunden ut av rommet. Hunden bør ha en egen plass i stuen der hun må lære seg å ligge og slappe av. Dette kan ta tid og tålmodighet, men om dere får en god kommando på "gå på plassen din" så kan dere bruke det som avbrytelse både fra sofaer og andre ting. Men husk på at dere også har en valp, det tar mer enn noen få uker å få på plass regler og rutiner, og ikke krev eller forvent for mye fra starten. Det krever at dere er konsekvente og følger med hele tiden. Det samme med slossingen, ta valpen i bånd, led henne bort til plassen, og be henne legge seg der. Belønn så lenge hun blir liggende, gjerne sitt ved siden av henne i starten, eller gi henne noe å tygge på.

Buret skal ikke være trangt, hunden skal ha plass til å ligge på siden. Men det skal ikke være så stort at hunden blir kastet rundt i en kollisjon heller. Med såppas lite forskjell kan et dobbeltbur fungere helt greit, og noen har løsninger som nevnt over, så du kan fordele plassen litt. Vi har 8 kg + 40 kg og har to separate bur. Med så stor forskjell er det definitivt best, også fordi det er enklere å flytte rundt på bur hvis bare én av hundene skal hit eller dit. Jeg har også sett mange gode løsninger fra Kela på dobbeltbur med ulik størrelse på delene (både dobbel- og trippelbur).

Revolusjonerende var mitt ord. Jeg tenkte det samme som @Wilhelmina. Men formuleringen er slik at jeg mistenker avisen har sitert feil.

https://www.nrk.no/viten/ny-forsking_-hundar-far-ofte-atferdsvanskar-i-puberteten-1.15016935

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene? Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

@Snøfrost er trekkhund-eksperten her inne. @pippin har også husky. Men jeg tenker husky. Litt for det du sier, og fordi jeg oppfatter de som enklere hunder, og ja, de er gjerne rolige så lenge de får brukt seg nok. Og det høres jo ikke ut som er noe problem hos dere. Nå trodde jeg ikke huskyen var nevneverdig større enn samojed, men jeg kjenner ikke fryktelig mange, så sammenligningsgrunnlaget er lite. Og de jeg kjenner best er alle hanner, når jeg tenker meg om.

Ingen hunder får stjele fra den andre. Funnet er vunnet, men det er ikke lov å ta det den andre har, uansett alder eller rang.

Lyd, men ellers gode alternativer. Det er rett og slett vanskelig å finne små raser uten lyd, blant annet fordi det er mye det de er avlet for. Men det er forskjell på lyd og lyd også, og med én hund så kan man jobbe fra starten av og prøve å begrense det. Dsg er jo typisk en varsler, som da kan bjeffe mye på døra, forbipasserende osv. Vår stod ute i hagen og bjeffet en del, vi trente da med å ta ham inn hver gang. Etterhvert bjeffet han én gang, før han løp inn av seg selv. Samtidig har han vært med på ferieturer både med camping i telt og boende på moteller uten problem. Ingen varsling på folk eller lyder utenfor. Det er nok noe individuelt, så uansett rase så kan det være en idé å sjekke lydnivået på foreldrene, og jobbe med forebygging fra tidlig av.

Worst case tispe har 3-4 løpetider i året, blør overalt, er grinete og vrang i ukene før og etter, og er bitchy og krangler med alle. Worst case hannhund er hyperkåt, spiser ikke når det er en løpetid innen mils omkrets (alltid), markerer overalt inne og ute og krangler med alle hannhunder de ser. Stort sett får du ikke worst case. Mine hannhunder har vært helt ok også før de ble kastrerte, litt småspiste når nabotispa løp, men ikke for ille. (ikke lapphunder) Tisper er generelt mildere enn hannhunder, men kanskje mer kompliserte i hodet og humøret, og mer alvor. Hanner er enklere i huet, men har det ofte mer i kjeften enn realiteten. Virker kjent? Med en rase som ikke har noe problem med samkjønnsaggresjon så ville jeg ikke tenkt at det var så viktig, strengt tatt. Selv om jeg må innrømme at jeg selv foretrekker hanner pga. løpetiden.

Nå vet jeg om minst ett tilfelle der en oppdretter fikk tilbake en hund med "separasjonsangst", der eier hadde gått alt for fort fram med alenetreningen og egentlig ikke hadde tid til å ha valp. Etter en stund hos oppdretter var hunden helt fin, trygg både inne og ute. Men dårlig formulert av oppdretter, om det faktisk er separasjonsangst så er det lite å "ta tak i" (utenom å tilrettelegge såklart), og ihvertfall ikke noe å avle på.

@Snøfroster på forumet her.

En av mine favorittblogger, Eileen and dogs, skriver veldig bra om at du kan ikke forsterke frykt. https://eileenanddogs.com/cant-reinforce-fear/ Du kan riktignok forsterke adferden, og hunden din får ikke utviklet språket sitt ved å ikke hilse på andre hunder, men det er ikke det hun trenger nå, eller på lenge, før hun føler seg trygg. Hvis ikke risikerer du at språket hun snakker blir JEG ER REDD GÅ BORT JEG BITER DEG!