simira

Ikke noe problem å bytte så lenge du er konsekvent, og særlig ikke så tidlig. Når det er sagt er det ikke uvanlig å bruke "fot" for at hunden skal GÅ ved siden av deg, og "på plass" for at hunden skal sitte på plass ved din venstre side. Så vanligvis to ulike øvelser, selv om de henger sammen. De fleste hunder skiller likevel greit mellom "på plass" i trening/aktivitet og "legg deg på plassen din" inne i huset. Ser du bor i Oslo, tilfeldigvis nær Årvoll? Møtte en liten flat på tur i går, selv om jeg mener å huske den så yngre ut enn 4 mnd. Jeg gikk med gårdshund og ridgeback.

Jaktinstinkt brukes som oftest om lysten en hund har til å jage. Spaniel og retreivere er jakthunder, men de er ikke avlet for å jage, men for å hente byttet tilbake til fører. Dermed er dette raser som er avlet for å ha fokus på og samarbeide med deg som eier, og ikke på viltet. Det betyr ikke at hundene ikke kan være interessert i å jage vilt, men det er hunder som er lettere å få til å holde seg i nærheten og komme på innkalling. En cocker kan passe dere vel så bra som en lapphund. Det som er viktig er at dere setter dere godt inn i rasen og hvilke problemer/sykdommer som ligger der, så dere kan prøve å unngå det. De fleste rasene har nå et såkalt RAS-dokument (rasespesifikk avlsstrategi) som beskriver helsetilstanden til rasen ganske godt. Cocker har slitt litt med ymse sykdommer og allergi, men jeg må si at jeg ser stadig fine eksemplarer rundt om. De krever dog litt pelsstell, som du sier dere ikke ønsker. Med unntak av det så var det en av de første rasene jeg tenkte på da jeg leste beskrivelsen din. Cocker spaniel er avlet i to retninger, som "jaktcocker" og "utstillingscocker". Den siste er en helt utmerket familiehund. Lapphunden er en gjeterhund, men avlet for å jobbe noe mer selvstendig enn f.eks. border collie. Men jeg har inntrykk av dem som forholdsvis greie hunder så lenge dere ikke har veldige ambisjoner innen lydighetskonkurranser for eksempel, og veldig fine turhunder. @Torvald tåke, @Lappejente og flere her inne kan sikkert si mer om rasen, du finner også noen egne rasetråder tipper jeg.

Hvis du greier å la være å forelske deg i en hund du ikke vil ha, så tenker jeg at et besøk hos oppdretter kan være en god erfaring uansett. Jokking har forøvrig sjelden noe med kjønn eller sex å gjøre, men er oftest en stressreaksjon fra hunder. Men om de lufter snoppen i tide og utide er det lite å gjøre noe med (mine to gjør ikke det, men det vet man jo ikke på forhånd).

Jeg vil anbefale deg å lese noen av de andre rasevalgtrådene her i det siste. Det er mye like preferanser. Eurasieren er en urhund, ikke spesielt opptatt av hva du ønsker den skal gjøre, og kan sannsynligvis ikke gå løs. De er omtalt som hundeverdenens katt. Av de du selv nevner så kan nok lapphunden være en mulighet, men jeg anbefaler deg å ta en tur på utstilling eller andre arrangement der det er flere av dem, og se hvordan de oppleves med tanke på lyd. Generelt sett bør dere se på rase som er avlet for å samarbeide med fører, i hovedsak gjeterhunder, noen typer jakthunder (retrievere og spaniels) og selskapshunder. De små selskapshundene har en tendens til å bjeffe en del, så mange av de utgår nok. Hunder som er avlet for å jobbe selvstendig (drivende jakthunder, vokterhunder, terriere, mynder, urhunder osv.) kan være greit å droppe. Har dere vurdert omplasseringshund? Det er ikke alle omplasseringshunder som har masse problemer, og hvis dere tar over en godt voksen hund vet dere hva dere får både av lyd og aktivitetsnivå. Noe trening må uansett til i et nytt hjem, men på noen måter mer forutsigbart enn valp.

Spansk vannhund er en aktiv hunderase, og krever både fysisk og mental aktivisering. Av de du nevner er staff og spansk vannhund litt mer krevende enn jeg får inntrykk av at dere ønsker. De kan også ha utfordringer med dårlig gemytt og aggresjon mot andre hunder. Finsk lapphund og eurasier har en del pels, og krever litt børsting, men er ikke det verste. Lapphunden kan bjeffe en del, så det spørs hvor mye lyd dere synes er greit. Eurasier er en ganske sær rase, og har en del helseproblemer. Om dere vil ha en enkel og omgjengelig familiehund så ville jeg droppet den. Hvor mye tur ser dere for dere i hverdagene? Jeg mener at alle raser, uansett størrelse og type, bør i utgangspunktet ha en times aktivitet hver dag. Og oppover, etter behov. Hva legger dere i "rolig" hund? De aller fleste hunder kan, og bør læres, å slappe av når de er inne. Men noen, typisk hunder som er avlet for vakt, kan bjeffe på lyder, dørklokke osv. Skal dere ha hunden til tur og kos, eller tenker dere at dere vil se på noen type hundesport? Er det viktig at hunden kan læres til å gå løs? Er størrelse viktig? Labrador retriever er jo en klassisk, enkel familiehund. Korthåret collie (eller langhåret, om dere vil ta børstingen), dansk/svensk gårdshund (varsler), golden retriever (røyter en del), springer spaniel (krever litt pelsstell, men mindre enn andre spaniels). Og whippet, som nevnt over her. De trenger å få løpt fra seg, men er ellers en forholdsvis enkel og rolig rase.

Enkeltpersoner/"privatpersoner" er også oppdretter. Hvis du har valpekull, er du oppdretter. Det sier dessverre ingenting om seriøsiteten. Jeg ville unngått å kjøpe uten stamtavle, med mindre du bevisst kjøper en blandingshund og har satt deg inn i rasene og hvorfor de er blandet (uhell skjer, såklart). Å kjøpe en "rasehund" uten stamtavle er bare dumt. Jeg ville nok ikke betalt depositum før jeg hadde møtt moren og oppdretter ihvertfall, med mindre vi hadde gode felles kjente. Mange starter nok den jobben tidligere med å kontakte oppdrettere allerede før kullene er annonsert, og har dermed møtt de før valpekjøpet nærmer seg. Snakk gjerne med oppdretter om valg av kjønn. Hva tenker du er fordeler og ulemper? Om du søker litt på forumet her finner du flere tråder, det var en diskusjon rundt kjønn nylig.

Når det gjelder egenskaper så tror jeg det er ganske hipp som happ hva du velger, de to rasene er ganske like. Nå kjenner jeg ikke rasene veldig godt, men såvidt jeg vet er det heller ingen vesentlige forskjeller på kjønn utenom det åpenbare. Generelt er tisper kanskje litt "mykere" og enklere. Lhasaen er litt større enn malteseren. Hva tenker du om oppdretterene? Har dere fått god informasjon, oppfølging? Har du sjekket at foreldrene er registrerte, helsetestet og friske? Har de godt gemytt? Har dere fått møte foreldrehundene og kullene? Jeg tenker dette også er viktige faktorer når man skal velge valp.

Jeg ville i stedet for kontakt kastet en liten neve godbiter på bakken og sagt "søk". Så fort du vet/tror han vil reagere, helst litt på avstand, så det er lettere for ham å avlede. Når du har gjort dette ofte nok vil han sannsynligvis se på deg etter godbiter når dere møter noen, og er forhåpentligvis opptatt med å søke når/hvis du prater med noen. Jeg tenker også at du kan trene på å ligge rolig å slappe av separat, og bruke det etterhvert.

Eller la det surre og gå slik det tydeligvis har gjort en stund?

Så lenge hunden vår vann, mat og tak over hodet, og ikke er åpenbart mishandlet, så kan de ikke gjøre noe. Det eneste du kan gjøre her er isåfall å slutte å ta deg av hunden og håpe at han går lei og omplasserer.

Hvordan har det gått?

Er dette deg: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=189254409 Du må ikke finne på å omplassere den hunden en gang til, vær så snill å avlive den?

Tilby deg å kjøpe hunden?

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode. Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

Tja, det må isåfall gjelde hunder med noe særlig pels. Jeg tror Odin har blitt badet/dusjet to ganger det siste tiåret (jeg husker at han rullet seg i en kubæsj på ferie i England i 2012, det er en lengre historie rundt det, og så ble han vasket etter å ha rullet seg i noe hos mamma og pappa noen år senere). Kovu er jeg ikke sikker på noen sinne har blitt dusjet/badet fullstendig...

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det? En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

Ved plutselige adferdsendringer bør man ta en grundig sjekk hos dyrlegen. Det kan skyldes vondter og plager du ikke ser. Det er ikke uvanlig at de endrer seg litt rundt løpetid, men om hun på fire år ikke har gjort det før så er det greit å være obs. Gikk begge kullene bra? Hvor lenge er det siden sist kull? Det kan jo også være noe som påvirker hunden både mentalt og fysisk. En tur til dyrlegen er uansett første punkt.

Det finnes mange fine omplasseringshunder uten store problemer. Men alliere deg med en erfaren hundeperson (spør på hundeklubb eller hundeskole i nærheten?) som kan hjelpe deg og vurdere hunden, og som kanskje kan litt mer om hva som bør sjekkes på forhånd. Nå har du jo opplevd det absolutt verste av det, så da kan det bare bli bedre!

Dette er en kombinasjon av to raser med sterke drifter, og når hun har fått holde på sånn i 5 år tar det MYE tid og arbeid å få henne trygg. Vi snakker årevis. Når hun også angriper folk, er det definitivt en hund som jeg ikke ville hatt ansvar for. Hva når den biter naboungen? Eller dreper valpen til fetteren din? Aggresjonen er også et uttrykk for usikkerhet og frykt hos hunden, hun har det definitivt heller ikke bra. Jeg har en hund som ble fryktaggressiv etter et par angrep i ettårsalderen. Da han var 5-6 kunne han omsider gå løs på trening under kommando. Han har nesten aldri kunnet gå ordentlig fritt om det har vært sannsynlig å møte på andre hunder på tur. For ikke å snakke om at du heller ikke vil ha ansvaret for at hun ødelegger og gjør andre hunder redde og aggressive. Her burde eier ha avlivet heller enn omplassert, og jeg ville bedt om å få tilbake eventuelt penger dere har betalt for henne, og penger til å dekke avlivingen. Det er lover for handel mellom private også, og her har dere ikke fått det dere har betalt for. Hvis dere fortsatt vurderer omplasseringshund anbefaler jeg å avtale prøvetid, og snakke med folk som har kullsøsken og/eller vært instruktør eller trent sammen med hunden for å høre om deres inntrykk av den.

Et tynt lag isopor? Isolerende for hundene til vinteren også?

Generelt sett så kan det være lurt å unngå velkjente og populære hundeparker, ihvertfall i "rushtiden", dvs. helger og etter middagstid på hverdager. Det er mange som ikke forstår sin egen eller andres hunder godt nok, og lar de herje på enten det er stress eller konflikter, og noen er der så mye at hundene deres har et eierskap til området, og dermed kan finne på å "forsvare" det. Noen tenker ikke over bruk av leker og godbiter, som også kan skape konflikt. Jeg ville prøvd å dra dit en dag litt utenom tider da det er mange der, eventuelt bare ta en tur og være forberedt på å dra igjen hvis det er fullt opp.

Hvor mye plass dere har inne er sjelden viktig for rasevalg. En voksen, oppdratt hund er rolig inne, og bruker energien ute. Det eneste er store raser med stort aktivitetsbehov som kanskje trenger å løpe av seg (typisk mynder e.l.) som kanskje ikke er enkelt å ha i by, men jeg kjenner folk som har/hatt både husky, mynder, settere, akita og andre store raser i byleilighet. Jeg tror eurasier kan passe greit med tanke på de beskrivelsene du ga i den andre tråden, kanskje med unntak av lynne. De er ganske sære, og ikke de enkleste å trene/oppdra. Det er en hund du ikke kan regne med å kunne ha løs, eller trene lydighet med uten veldig mye arbeid (og da bare kanskje). Hvis du søker etter eurasier på forumet her så finner du nok en del, @Theahar en som er beskrevet flere ganger på forumet. Hun tar nok en titt innom her også.

Vi har vært litt i kontakt før. Utfall kan godt skje selv om de i hovedsak liker/går overens med andre hunder. Han begynner å bli voksen, og vil kanskje teste litt hvor landet ligger. Eller tøffe seg litt. Eller det kan være han er usikker, eller reagerer spesielt på de hundene. Selv om mine er godt trent på passering og sjelden bryr seg så kan jeg heller aldri garantere at utfall ikke skjer, det hender vi møter hunder som trigger en sjelden gang. Jeg skal ha deg i bakhodet og si fra når det passer. Det kan være jeg kan få til noe neste uke.

Litt avhengig av problem så er det ikke nødvendigvis en ulempe at den andre hunden utagerer heller. Det krever bare at man tilrettelegger for begge parter heller enn én. Så det betyr at man f.eks. er begrenset til den avstanden den "vanskeligste" hunden krever, osv. For noen hunder kan det fungere vel så bra. Men ja, alle "ordentlige" passeringskurs henter også inn figuranter med trygge hunder.