simira

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad. Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge. Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene. Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen. Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Manners minder var vel den som var populær en stund, men aner ikke radiusen. Neppe 100 meter ihvertfall.

Mine har hatt det et par år. Gammelmannshosting kalte dyrlegen det. De får rett og slett slappere muskulatur overalt, også i halsen. Det trenger ikke å være det hos deg såklart.

Men handlet det om hundens adferd og oppførsel, eller at hunden hadde sykdom/problemer som ikke kunne løses? Dette er jo en redd hund som rett og slett ikke takler en normal hverdag. Du kan trene bort mye, men frykt er krevende og vanskelig når det ikke har åpenbare årsaker i bunn som det kan gjøres noe med. Det kan godt være at en person med mye erfaring og kunnskap om adferdsproblemer kunne fått denne hunden litt tryggere enn den er i dag, men hunden er seks år, og mye ser ut til å være prøvd allerede. Dette er et hundehold jeg ikke unner noen.

Har dere levt med dette i seks år? Hunden har tydeligvis et dårlig utgangspunkt når dere får den allerede 6 uker gammel. Med de problemene du beskriver hadde jeg aldri holdt ut så lenge. Hunden har det garantert heller ikke bra, så jeg ville latt den slippe. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å gi slike råd om en hund man aldri har sett, men om hunden har sterke reaksjoner på angst hver eneste dag så ser jeg virkelig ikke noe annen utvei, særlig når dere har prøvd masse. Dette er en hund som ikke vil få det bedre hos noen andre. Det er åpenbart at dere har strukket dere langt og lengre for at den skal ha det best mulig. Det er helt greit å la den slippe.

Valpen kan gå på tur fra du får den, så lenge det er i valpens tempo, og den får anledning til å snuse og oppdage omgivelsene. Den første tiden blir det ikke så lange turer før valpen blir sliten av alle inntrykkene. En totimers gåtur kan være mye forskjellig, men jeg tenker at valpen bør være 4-5 mnd ihvertfall. Så kommer det helt an på hvor man går, og tempo. Så lenge man lar hunden gå i eget tempo og tar pauser innimellom så kan det være den kan gå når den er yngre eller eldre, alt etter individ og rase.

Ikke så lett å stå på kobbelet med en stor golden. Da ville jeg heller prøvd med grime.

Bor i Oslo, men er veldig begrenset pga. ME. Men i Oslo har du jo masse gode instruktører! De fleste i Canis Oslo gir privattimer, Lisa i Canis Follo er god på adferd og gir også timer i Oslo. Anne Marit med Raptushund, @LØJ her på forumet, og Nina Haaland (Hund i Fokus). Ja, det er sannsynligvis "bare" tenåringsadferd, men det kan fort bli dårlige vaner om man ikke gjør noe med det.

Ikke noe å beklage, det er helt greit å be om hjelp. Men jeg tror du ville fått veldig mye mer utbytte av noen som kan være der og se deg og hunden sammen. Jeg kjenner jeg klør etter å prøve å jobbe med denne hunden selv.

Du strever mye med denne hunden, og har laget flere tråder om lignende problemer. Har du vurdert å kjøpe noen privattimer med en instruktør som kan komme å hjelpe deg? Jeg forstår det slik at du ikke har mulighet til å komme deg på kurs?

Norsk viltsporchampion, rallylydighet 1, rallylydighet 2 Svensk Norsk viltsporchampion, norsk utstillingschampion CH= champion VCH= viltsporchampion UCH= utstillingschampion LP: Lydighet AG: Agility RL: Rallylydighet (1, 2 og 3 er 3 førstepremieringer i hhv. klasse 1, 2 og 3).

Prøv å trene ham fysisk da, med mindre snusing og sosing? Trekk, kløv, jogging? Og så tren MYE ro?

Prøv å ta et par dager med litt mindre aktivitet? Et par dager i uken med kun morgen og kveldstur, og bare lett mental aktivitet inne? Jeg håper/antar dere ikke går til et nytt område for miljøtrening eller nye ting hver eneste dag, det hørtes ihvertfall for mye ut. Isåfall ville jeg trappet ned det, og dratt til nye steder maks et par ganger i uken. Det høres jo ut som han koker litt, jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å ha ham i kort bånd, er å forutse når dette skjer. På meg virker det som det typisk skjer etter en stund med snusing og sosing. La ham snuse og sose en kort stund, kort nok til at du er sikker på at han ikke klikker, og så ta ham inn og jobb litt med ro og kontakt. Korte økter med det kan du uansett med fordel legge inn på tur, så han lærer at det går an å slappe av på tur også. Kanskje må du avslutte og gå videre med kort bånd etter den første økta i starten, så kan du gi ham flere snuseøkter etterhvrt.

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe... Fastback er vel @Teserere? @Wrigglebutts har også herlige staffer.

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer samlet? For jeg vil mene den er mindre samlet... Mye mer lyd, og generelt noe usikkerhet på rasen. Og heller ikke like lettrent/matglad som labben.

Eller spaniel.

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige. En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også. Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt. Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei. Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder? Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Sær og vanskelig hund gjør det definitivt vanskelig å dra fra dem, og finne egnede hundepassere, men om man vil/orker/ønsker så går det.

Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising. Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk. Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel... Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere. Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.

http://oslohistorie.no/2018/10/11/kampen-om-bandtvangen/ Morsom sak. Å lese altså.

Hva er det du ikke finner ut? Her er nettsiden: https://www.eurasierklubben.no/ Her finner du informasjon om rasen, oversikt over oppdrettere, og avlsutvalg og kontaktpersoner du kan kontakte for råd og hjelp rundt kjøp.

Jeg vet ikke om noen oppdrettere på forumet her, raseklubben er nok uansett et bedre sted å ta utgangspunkt i.

Hilser på alt og alle. Ja, overflater kan være en smitterisiko, men jeg tenker sjansen er rimelig liten.