simira

Om det hadde vært en valpekjøper ville jeg tenkt litt annerledes, det er kjipt, du har solgt hunden, det er ikke noe du har noe med. Men ettersom dette er en hund du eier, kanskje skal bruke i avl, og en person du skal samarbeide med halve hundens liv, så ville jeg heller funnet noen du føler deg trygg på hele veien.

Nå er det individuelle forskjeller, samt at ettårsalderen nok er den verste for mange hunder. Men det er mange raser som krever mye, enten det er tur eller aktivisering, så hvis husky krever for mye ville jeg utelukket alle aktivitetskrevende raser. De fleste jakthunder og de mest aktive gjeterhundene blant annet.

Det var vel noen som hadde blingset litt på en stamtavle eller noe. Selv om det er en solid glipp, hvis denne oppdretteren faktisk avlet hunden som skal pares.

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere. Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si? Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

Jeg ville tatt kontakt med avlsrådet i chihuahuaklubben eller miniatyrhundklubben isåfall. Minner også om å skrive på bokmål eller nynorsk, og ikke dialekt, på forumet.

Da venter dere til neste løpetid og planlegger ordentlig med en hannhund som passer. Å ha hastverk og ende med en hanhund som er en dårlig kombinasjon er vel også dumt? Det kan også være greit å se seg ut et par potensielle hannhunder for framtiden, med tanke på ulike ting. Som om hun ikke tar seg med den første dere prøver osv.

Da tenker jeg at han får enten for mye eller for lite aktivitet. Du sier dere har prøvd godbiter, men hva med noe å tygge på som varer litt mer, tyggebein o.l.? Hvor mye aktivitet får han daglig? Har dere rolige dager med mindre aktivitet? Jeg ville prøvd noen dager med litt lavere aktivitetsnivå og se om det funker. Hvis ikke, prøv å øke litt. Hva sier oppdretter?

Det høres ikke ut for meg som du stoler på denne fôrverten, og helt ærlig ville jeg tatt valpen tilbake før det utvikler seg. Dette er ikke første spørsmålet du har om situasjonen, og jeg tenker at enten så må du stole på fôrverten eller ikke. Du kan såklart foreslå (evt. sponse?) et kurs hos noen som trener positivt, hvis du tror det hjelper. Men du må ta en avgjørelse på om du ønsker at denne hunden skal bo der resten av livet, potensielt i ditt eie.

Jeg tenker nok som deg at selskapshunder og andre som er avlet for å være eller jobbe tett sammen med fører er mer utsatt enn andre. Sånn umiddelbart tenker vel jeg bichon-rasene og noen spanieler som er litt utsatt. Noen andre også, men jeg føler faktisk at dette er noe det har blitt jobbet litt bevisst med og blitt bedre hos mange. Muligens det også handler litt om endringer i hundehold og større hensyn til hunden?

Du må vel nødvendigvis ta opp sømmen for å sy igjen på nytt.

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/ Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet. I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen. Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/ Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

Ånei, så kjipt! De er vel i tilfelle gamle nå. Lykke til med den nye gledespillen!

Velkommen tilbake! Her er vi gjenopplivet vettu. Er begge de store borte?

Separasjonsangst er ikke noe man bare kan "trene riktig" på. Det er genetisk. Hvis hunden har separasjonsangst vil det være krevende. Med riktig og god trening kan det kanskje gå bra. Eller ikke. Det viktige hvis dere kjøper valp er å spørre om hvordan det er med foreldrene og eventuelle tidligere kull, og foreldrenes søsken.

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen. Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det. Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

Det høres jo ut som det nærmer seg løpetid igjen snart. Og selv om hun var litt alene i sommer så var det kanskje en del annerledes rutiner i hjemmet rett og slett? Håper det går seg til!

Når hadde hun løpetid sist? Når er det på tide igjen? Har det skjedd noe, eller ting vært annerledes i sommerferien? Hvis hun holder på så lenge som 1,5 time så må det jo være ubehagelig for henne. Jeg ville testet ut litt ting for å se om det endrer seg. En kort tur før du drar, hvis hun ikke allerede får det. Kanskje noe å tygge på. Har hun radio på?

Hva gjorde dere med adferdsterapeuten? Hva gjør dere for å bygge opp selvtilliten hans? Hva slags kurs gikk dere på, og hva gjorde dere der? Det høres jo ganske ille ut ,og det er ikke sikkert det er så lett å gjøre noe med. Men jeg ville faktisk begynt på kurs i en hundesport om dere ikke allerede går på det, og jobbe med samarbeidet og tilliten mellom deg og hunden. Prøv å unngå/skjerme hunden der dere kan, og jobb med det dere ikke kan skjerme mot, med avledning, kontakt og belønning. Søk og nesearbeid er typisk arbeid som gir hunden mestringsfølelse og kan bygge selvtillit. Kan dere prøve å gå tur sammen med andre hunder, hvordan er han da?

Boston terrier er rimelig aktive hunder, men også i boas-gruppen, altså hunder som kan slite med pusten pga. flatt neseparti. Det er en type hund jeg tenker også lett ville blitt stresset i en småbarnsfamilie.

Etter min mening bør alle hunder uansett rase ha minimum 1 times tur/aktivisering per dag, i tillegg til tisseturer/lufting. Har du vurdert å se på eldre omplasseringshunder? Ellers ville jeg sett på bichon-rasene du nevner, og yorkshire-terrier, lhasa apso, og andre av de relativt små selskapshundene. Dvergpincher og basenji er ganske aktive og bør ha mer enn det du beskriver. Så lenge hunden ikke har separasjonsangst kan de fleste være alene 6-7 timer med riktig tilvenning. Men du må regne med at det tar tid fra en valp kommer i hus til den kan være alene så lenge.

Stakkars hund, dette har vært traumatisk i en sårbar alder. Jeg synes du beskriver et bra hundehold og håndtering av situasjonen. Så bra du har kontaktet adferdskonsulent! Er det ingen andre du kan prøve? Du finner mange gode på adferdskonsulenter.no. Det er vanskelig å komme med råd uten å ha sett hunden i disse situasjonen. Jeg tenker at en ting som kan hjelpe er å ta henne med ut for å sjekke ut det som skjer - sammen med masse godbiter. Men skjønner at det kan bli travelt med hjemmekontor. Har du prøvd tyggebein som hun bruker litt tid på? Er hun glad i leker? Jeg ville faktisk prøvd å distrahere henne litt med lek, ihvertfall når hun henger seg opp. Gikk det seg til med pappaen til barna dine? Hva skjedde etter knurringen? Jeg tenker at om det er mulig å gå en tur enten med ham, eller naboen også (gjerne uten naboens hund). Om det er mulig ville jeg også prøvd å jobbe med å oppsøke litt nye folk og steder med lyd, parkeringsplasser, og jobbe med ro og kontakt. Bruk lek eller godbiter, sterkest mulig belønning, og fokusere på at hun skal jobbe med deg uten å bry seg om omgivelsene. Det var det som slo meg umiddelbart, jeg håper du får hjelp fort! Hun virker som en super hund i utgangspunktet, så håper det går fint å få henne trygg igjen.

Heng opp en laminert plakat på gjerdet om at dette er en privat hage og la hunden være i fred? Det burde ikke være nødvendig, og noen vil sikkert ignorere det, men forhåpentligvis hjelper det litt. Eventuelt plante hekk...

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori. Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt. Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Dette er en periode, men det går IKKE over av seg selv om dere ikke gjør noe med det. Her gjelder det å forebygge og være i forkant. Rydde mer, sperre av med grinder, begrense tilgang, og ikke minst følge med og avlede. Når det gjelder bytting ville jeg ALLTID brukt godbit, og det må være noe skikkelig bra som det er verdt å gi opp både lek (som det er når du prøver å ta fra henne ting) og gjenstand for. Du kan helt sikkert øke litt både fysisk og mental aktivisering også, så hun får brukt hode og kropp på mindre irriterende måter.