simira

Trenger han å gå og se på deg? Det er hverken naturlig eller sunt for hunden, selv om det "ser pent ut". Pass ihvertfall på å gå like mye med hunden på begge sider, det kan hjelpe på skjevheten også. Sitter han skjevt? Isåfall ville jeg begynt med å rette opp den, gjerne med kassemetoden. Der også, jobb med begge sider. Skjevhet kommer ofte av at hunden har forventning i en eller annen retning fordi man alltid bruker samme side. Har du prøvd å belønne med godbiter i riktig posisjon, mens du går?

De trenger frivillige også, i Oslo: https://frivillig.no/bl-kors-kontaktsenter/gi-bostedslse-en-trygg-natts-svn

Noen flere her som leste NRKs avisoppslag om lotteri om overnattingsplasser for hjemløse i Oslo? Det gjorde vondt langt inni sjelen min ihvertfall. En bekjent som jobber hos BlåKors har fått i stand lokale og jobber med å få tak i frivillige, men de trenger feltsenger og sengetøy. Bli med å hjelpe! https://www.nrk.no/de-hjemlose-1.14832789 Ny link: http://fnd.uz/soveinne

Uplanlagte blandingsparringer er så godt som aldri noe positivt. Seriøs avl foregår med tanke på å forbedre en rase, og få gode individer som er mentalt og fysisk friske og stabile. En seriøs oppdretter helsesjekker hunden og sjekker også helsestatus på arvelige sykdommer hos søsken, foreldre og besteforeldre til begge avlshundene for å unngå å videreføre uønskede sykdommer. Dette er vanskelig på blandingshunder fordi man ikke har noe register over slikt. I tillegg er det en del jobb å få et kull, og heller ikke risikofritt. Oppdretter må følge opp tispa gjennom hele drektigheten, sørge for veterinærsjekker, riktig fôring, og forberedelser til valpene kommer. Så må valpene følges opp, helsesjekkes, sosialiseres, og ikke minst selges til ansvarlige folk som ikke blir lei av den lille dotten som bjeffer hele tiden. Og dette er hvis alt går bra, og ikke tispa eller noen av valpene får problemer. Litt som å få barn etter en one-night stand? Barn er alltid en velsignelse, men om man ikke har noen plan for hvordan man faktisk skal ta i mot dette så kan det være ganske heftig.

Som sagt er det viktig å lære å forutse og jobbe med den konkrete utfordringen også. Hvis hunden har hatt tre år på å øve på dette så kan det ta tid å få endret adferden. Vær tålmodig!

Prøv å gi henne mer jevn aktivitet en periode, det kan godt være det hjelper selv om det ikke slår ut regelmessig. Liker hun best lek eller godbiter? Tren inn kontaktkommando innendørs, og gjerne et par triks om hun ikke kan noen (sitte bamse og snurre er to greie). Når det sitter, prøv å forutse episodene. Hvis dere passerer en traktor eller ser en katt f.eks., stopp opp og gjør noen triks for belønning, det hun liker best. Om hun er matglad, bruk gjerne gode godbiter, ferskt kjøtt, ostebiter, leverpostei osv. Eller en favorittleke, kanskje med pip i? som brukes kun på tur. Får hun noe mental aktivisering vanligvis, eller er det "bare" tur? Mange hunder har behov for å bruke hodet sitt litt også. Det kan være å kaste ut en neve godbiter enten ute eller inne som hun får snuse opp og spise, en tomflaske med tørrfôr til middag, lete etter en leke gjemt på stua osv. Jeg har en som kunne vært fornøyd med bare tur, og en som må ha litt hjernetrim for å trives.

Dette høres jo ut som raptus og valpeadferd. Hva har dere gjort for å håndtere det? Hvis det er håndtert feil, eller ikke i det hele tatt, så er det nok bare gammel valpe(u)vane som har satt seg tenker jeg. Har dere prøvd å avlede med lek, eller kaste godbiter på bakken? Timeout på et annet rom? Om det skjer bare på tur, har du prøvd å binde henne og gå litt unna til hun roer seg? Hvor mye aktivitet får hun til daglig?

Er dette noe som har startet nylig, eller har hun alltid vært sånn? Hvor gammel er hun? Har hun bodd inne hele livet, eller vært utehund? Har du hatt henne siden hun var valp? Når får hun siste måltid, og når er hun ute for siste gang før kvelden? Hvis dette er noe som har startet nylig, og hunden normalt har vært stueren, så er det på tide å ta en tur til dyrlegen for en sjekk. Store endringer i hverdagen (alenetid, flytting, baby?) kan også påvirke slikt. Ellers ville jeg prøvd å gi siste måltid senest rundt middagstider (16-17) og sørge for at hun får en god tur på kvelden.

Neida, ta kontakt og hør. Hvis du sier at du er ridevant/evt hvilket nivå du er på, så tar de deg vanligvis et par runder på banen før dere rir ut. Jeg og gubben var på ridetur + middag der en gang, det var vel første gang han red tror jeg (men da skrittetur på skolehester, til dels med leder). Synd du ikke er i Molde, der har jeg kusine og tante som driver rideskole/stall og har en håndfull hester.

Det er mange fine ridesentere i Oslo med god offkom. Eller tenker du fôrhest? Alna ridesenter har såvidt jeg husker noen fine rideveier (de har turridning også, ikke bare timer). Ridesenteret på Mortensrud er også veldig bra. På Årvoll gård, like ved meg, har de oppstalling av 4-6 hester, det hender de trenger fôrryttere. Innover i Maridalen er det også flere staller, med varierende avstand til busstopp. Ellers er alle sonisene jeg vet har/hadde hest ikke på sonen lengre...

Andrea Nicolaysen Photography, hun har passet Kovu en del før hun fikk egen hund. Lisa Havro (tidligere her inne) er også fotograf.

Mye informasjon på siden, men jeg kunne ikke finne noe om prognoser, hvor gode er sjansene for at de fikser dette, og kan hun leve et normalt liv etterpå? Det er klart det er vanskelig å avlive, men når en så ung hund får alvorlige problemer så synes jeg det kommer an på. Hvis hunden må leve hele livet med begrensninger og potensielle komplikasjoner så er dette bare starten, og forsikringen vil ikke dekke noe siden det startet i karantenetiden. Om det er gode sjanser for at hunden vil bli frisk og kunne leve normalt hele livet så er det såklart noe annet.

Kronvallaren og For The Win kjenner jeg ihvertfall mye fine hunder fra, og det er flinke folk.

Ikke ta sorgene på forskudd ihvertfall (selv om jeg skjønner at du er bekymret altså). Lykke til, krysser fingrene for dere!

https://www.nrk.no/nordland/veterinaerer-reagerer-pa-at-norwegian-reklamerer-for-import-av-loshunder-1.14825688 Snakk om ansvarsfraskrivelse hos Norwegian...

Dette er en av de store ulempene med å være fòrvert. Selv om det er du som har den daglige omsorgen for hunden så er det oppdretter som eier hunden og i utgangspunktet bestemmer hva som skal gjøres med den. Det er nok litt uklart hva som er lov, men så lenge paring og drektighet utgjør en reell fare for liv og helse hos hunden så er det nok ikke ulovlig. Og selv om den faren finnes, så er det helt sikkert uenighet om hvor stor den er. Kreft er heller i utgangspunktet ikke arvelig, så det er sånn sett ingen grunn til å ikke avle på henne. Jeg ville kontaktet avlsrådet i raseklubben for råd. Eventuelt NKK avl.

Jeg vet det er flere her på forumet som har ME, og enda flere som kjenner noen som har det (med unntak av oss på forumet, såklart ). Jørgen Jelstad er en utrolig flink journalist som har skrevet og filmet en del om ME før, og som nå vil gi ut en bok om ME, men prosjektet trenger penger. Man kan støtte prosjektet ved å "forhåndsbestille" bøker, eller bare gi en pengesum. Om noen er interessert i å lære mer om ME så dette definitivt en bok å ha. https://www.spleis.no/project/89058

Be konduktøren om å si fra om toget skal stå stille noen minutter så du rekker å ta en kjapp tur ut. Det pleier å stå litt på Gol.

Når det er så sjelden så tenker jeg sovnet bein eller bare litt sliten og groggy. Lykke til med helsesjekkene!

Jeg tenker at når røntging og fysio står på planen i nær fremtid så er det ingen grunn til å bekymre seg før det. Har det vært ofte/lenge? Det kan jo også bare være at hun har fått seg en strekk eller noe.

Rottweiler har ikke veldig tykk pels, så jeg ville nok sørget for et dekken/genser og saueskinn å ligge på ihvertfall.

Overkokt ris og biola er vel typiske råd. Jeg har heldigvis ikke noe erfaring med det. Zoolac får du kjøpt på apotek uten resept. Jeg tror at godt kokt gulrot også kan funke fint.

Det er ikke slik at du kan velge hva du får av egenskaper av blandinger. Du kan få en "rottweiler" med "boxerkropp" og du kan få det motsatte. Hjelpes meg, med en høytflyvende boxer med rottweilerkropp, det vil være en håndfull for mange. De er ikke veldig ulike i egenskaper, så sånn sett er det ikke det store problemet, men da ser jeg heller ingen god grunn til å blande rasene. De har hvert sitt sett med helseproblemer, og det blir heller ikke nødvendigvis bedre av å blande dem. Derimot er det da ingen register eller oversikt over helsen i generasjoner slik det helst skal være med en renraset hund, så du har ingen mulighet til å sjekke hvor mye sykdom som ligger i familien til hunden din. Jeg ser ingen god grunn til å gå for denne blandingen fremfor en renraset av den av dem som passer deg best.

Nå har du putta på en femkroning... Hvorfor hunden omplasseres er jo det første obligatoriske spørsmålet, uten at man nødvendigvis skal ta det svaret for god fisk. Rase, alder, har hunden noen trening, hva er den brukt til, hva er den vant til av aktivitet? Kan den være alene hjemme, kjøre bil? Hvordan går den overens med andre hunder, andre dyr, barn, folk generelt? Hvordan er innkallingen? Helsehistorie - her bør jo helsebok/pass/vaksinasjonsattester følge med, som bekreftelse på at hunden er fulgt opp. Avhengig av rase/blanding, er hunden røntget og helsesjekket etter anbefalt for den rasen? Har hunden noen kjente problemer eller sykdommer? Har de kontakt med oppdretter, og hvem er det? Jeg ville også kontaktet oppdretter og spurt om foreldrene og mye av det samme som jeg ville spurt om med en valp, egentlig. Ihvertfall med en unghund. Også hvis det er en blandingshund. Hvordan er søskenene (spør eier eller oppdretter)? Få gjerne også kontaktinfo til instruktør som har hatt de på kurs e.l., for å få en uttalelse om hunden fra noen andre. Evt. hundepensjonat, veterinær eller andre som kjenner hunden godt. Alt dette er spørsmål som kanskje best tas ansikt til ansikt når du er og hilser på hunden. Sørg for å få møte og se hunden både inne hos dem og ute på tur, gjerne i trafikkert område. Som innledende spørsmål på finn ville jeg spurt om alder, grunn til omplassering, og om den har noen problemer eller sykdommer. Eventuelt andre ting som er avgjørende for din del. Sørg for å få en prøveperiode og bruk NKKs kjøpekontrakt.

Canis har hatt Clickercamp noen år, usikker på om de fortsatt har det. Catchhund pleier å ha noe på Hønefoss. Retrieverklubben pleier å ha noen i Hemsedal, medlemmer har førsterett men det har vært åpent for andre før.