Leaderboard

Vi er i i gang med siste etappe på hjemveien, litt dårlig samvittighet for å bytte henne på enda et fly bare timer etter vi gikk av det forrige i går kveld, men hun takler det fint så det går vell bra. Alternativet hadde vært 8 timer i bil så vet ikke om det er så mye bedre. Helt super liten valp iallefall og det er så deilig å se. Samme hvor mye jeg forventet en bra valp så har man jo alltid den der lille viss om at, spesielt når man har vært uheldig før, men hun går alt på strak labb. Hun er jo oppvokst i en rolig landsbygd, men null stress med flyplass, heis, rullebånd, bråkete bagasjetraller, masse folk eller noen ting, så balansert og avslappet tross mange timer på reisefot. Og så sosial og trygg og fin. Helt perfekt i grunn å rimelig pen også ? så nå gleder vi oss til å komme hjem om et par timer.

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

Hadde tispene mine hakket sånn på en valp, så hadde de fått beskjed om å pelle seg vekk...

Kan september vare evig værsåsnill?

Kan ikke akkurat skryte på meg å være god på adferd. Men det er et par ting som slår meg. For det første virker det mer som om valpen er redd eller usikker, mer enn at den er en bølle. Hadde den gjort dette for å være tøff i trynet så tror jeg ikke den hadde stått klistra opp etter veggen på den måten som den gjør på begynnelsen. Ser også ut som om den har lav haleføring hele tiden. Og for det andre, tispa korrigerer jo ikke valpens adferd sånn jeg ser det. Hadde hun ment å si i fra til valpen at dette ikke er greit, så hadde hun vel sagt i fra ordentlig og ferdig med det. Det ser mer ut som om hun enten bare tuller/leker med valpen, eller er veldig usikker på hvordan hun skal håndtere situasjonen, eller begge deler. Kanskje en tispe som enten er for ung og uerfaren til å være mor, eller bare ikke egna, kombinert med en usikker/ukomfortabel valp som bruker i overkant mye aggresjon for å uttrykke seg? De andre valpene ser jo normale ut.

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

4 måneder idag Feirer foreløig med å sove alene for første gang siden vi kom hjem nesten! Lille klistremerket mitt klarer endelig sove litt for seg selv 4590 gram nå, skulle vært 1 måned igår!

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder. Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr. Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Høst, min favoritt-årstid

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform. Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at: "det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt", "vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid", "jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder", "problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak", "innkrysning ødelegger rasens særegnskaper", "krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen", "en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund". Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

For å ikke snakke om at slike tisper ikke har noe i avl å gjøre overhode.. Denslags avler man ikke på, punkt slutt.

Valpen har ingen tegn til utagering mot den beige valpen, ei heller mot far, selv om begge er i nærheten av den. Den virker ikke syk på meg, men usikker ovenfor moren og hennes "terrorisering" av han. Man ser jo at den vil vekk fra henne.

Nå har Kendra blitt bergenser! Torsdag tok vi fly fra Sandefjord til Bergen, og flyturen gikk kjempefint! Hun sluknet da flymotoren startet og sov helt til vi sto ved bagasjebåndet. Alt ble taklet på strak arm og hun er så utrolig trygg og stødig. Vi er skikkelig forelsket i henne og gleder oss til fortsettelsen Vi er forresten også på Instagram - der heter vi kendra.the.aussie

Dette var mine tanker også. Tispa er alt for hakkete og valpen reaktivt usikker. Samt når valpen legger seg på rygg så blir den liggende, ikke stritter hardt i mot slik en ‘respektløs’ valp ville gjort.

Hvorfor ikke folk reagerer? Dette er vel helt nytt for flere enn oss... Men jeg håper faktisk at folk får opp øynene for dette og innser grusomhetene vi utsetter dyrene våre for og (i det minste) drastisk minsker kjøttforbruket sitt. Susanne

Vi har vært bortskjemt med en varm og tørr sommer. Minien er nærmest sjokkskadet over regnet nå. Vel hjemme fra tur, skikkelig gjennomvåt stiller han seg foran hundesengen og piper og piper, ikke snakk om at han skal legge seg her. Og endelig skjønte jeg hva det gikk i, hentet et ullpledd som jeg slengte over hundesengen. Det var en lykkelig mini som kunne legge seg;) Tenk at jeg hadde glemt at man må ha ull når man er våt og kald?

ikke alle Her er vi strålende fornøyd med at det begynner å ligne høst

Tok pause for å nå målene for en gangs skyld. Jaggu går det veien.

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt. Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling

Begynner å bli en flott unghund av denne valpen synes jeg, på alle måter. ❤️ Er fortsatt virkelig en håndfull, men er utrolig fornøyd med han. Kanskje jeg har funnet drømmerasen på første forsøk? (Med min første hund valgte jeg ikke rasen selv.)

På tide med et bilde av den unge lovende håpefulle pirajavalpen. Hadde glemt hvor mye de biter og hvor skarpe de valpetennene er Han er snart 3 mnd (neste uke) og enn så lenge har vi ikke trent på mye, bortsett fra at å tilby sitt er veldig positivt Skikkelig matvrak og nå begynner endelig de store gutta hjemme (5 og 9 år ) å tø litt opp og leke med han. De har til nå synes at han har vært en ekkel liten sak. Men nå løsner det litt.

Har hunden din en favorittbamse? Vis frem!! Ymse sin favoritt er giraffen Jeff. Den er med overalt. Ymse tar den stort sett med på jobb. Sover alltid med han og kooser med den Han ødelegger stort sett leker, men ikke Jeff

Les heller denne artikkelen. Utvklingen har heldigvis gått fremover også når det gjelder bedøvelsesmetoder. De rapportene som er brukt i kampanjen stammer ikke fra studier gjort i moderne gassfeller. Men forskningen fortsetter, enn så lenge er dette best practice. https://www.animalia.no/no/Dyr/svin/gassbedovning/ dagsnytt 18 hadde et innslag om dette.

Tolleren er fantastisk om man finner riktig individ, i alle fall Vår er enda bare 10 måneder, men føler jeg kan si en del om hvordan han er selv om han ikke er helt voksen enda. Han er miljøsterk og stødig, kan være med på jobb i sentrum og ligge rolig en arbeidsdag og være med på møter. Han er glad i å jobbe og er med på alt fra lydighet til jakttrening og lærer fort, er glad i mye forskjellig slags lek og er veldig lett å belønne. Han går inn i nye situasjoner med en "HER ER JEG! " type holdning, trygg på seg selv og tenker at det han ikke har opplevd før, må jo være noe gøy. Han har god kroppskontroll og ikke redd for rare underlag, vil klatre på alt og ingenting er en hindring for ham, så jeg må noen ganger be ham huske på tyngdekraften Han hilser gjerne på både voksne og barn, er vennlig og liker oppmerksomhet, men er ikke alltid han har så god tid til massevis av kos hvis vi møter folk som vil hilse på ham på tur, for da er han så opptatt med andre ting. Men f.eks. nye folk på jobb eller som kommer på besøk er han nysgjerrig på og vil bort til. Han er veldig glad i alle slags hunder, men nå er han jo veldig ung enda, så hvordan han vil være med andre hunder når han blir 2-3 år vet jeg jo ikke. Du nevner lyd, og det har han! Det er nok ganske typisk for rasen. Er litt vokt og han tyr lett til lyd i andre situasjoner også, f.eks. om han er ute i hagen og leker for seg selv kan han plutselig lekebjeffe på ei kongle, eller han kan frustrasjonsbjeffe om han vil ha noe han ikke får tak i. Men når han er "på jobb" og vi trener sammen, er han veldig stille. Jeg har vært bevisst på det hele veien og belønnet ro og stillhet mye. Stress er også lett å få i en toller. Man bør bruke tid på rotrening, selvkontroll og ikke gjøre ting som stresser opp veldig, som f.eks. å hive pinner på vann hele tida. En del tollere blir veldig stressa av å se vann, men man kan gjøre en del for å forebygge. Og så bør man verken overstimulere eller understimulere, men sånn er det jo for alle hunder Vi ønska oss en skikkelig arbeidshund som er stødig og glad og kan være med i alle slags miljøer, og det har vi fått Det er stor forskjell på tollerne, av grunner som er nevnt her - de ble kjempepopulære, man får solgt valper uansett hvordan kombinasjonen måtte være, noen valpekjøpere vil bare ha en søt hund i hendig størrelse og er ikke interessert i å være aktiv med hunden... Da blir det mye rart. Og det er jo litt sykdom og dårlig mentalitet med uaikkerhet og slikt, så det gjelder å velge en seriøs oppdretter som har mye kunnskap om linjene.

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna. Lykke til videre!

Ah, da prøver jeg det! ?

Ja bli med! Sendt dem en mail og hør om du kan dukke opp for å "teste" og hilse på først før du eventuelt melder deg inn. Nå er det hvertfall jeg og 2 til nye som skal dit på tirsdag Jeg var der jo nå på tirsdag, og fikk litt bedre inntrykk, det var faktisk veldig hyggelig og jeg fikk hjelp og pratet litt med folk. Så jeg er positivt innstilt til å bruke området så lenge det går

Gratulerer Håper resten av turen gikk like fint. Gleder oss til å se flere bilder av henne. Er avstandsforelsket i Hollender

Er veldig lov å både bli sliten, drittlei og overveldet. Uansett hvor forberedt man er så blir det ikke som tenkt.

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'..

huff. "hvordan lære en valp dårlig hundespråk".

Spiser han pledd? Jeg tenker noe ala det over, eller en annen type litt fast madrass, og med fleecepledd eller en gulvmatte av noe slag over? Odin ødelegger også madrasser, men vi har en madrass fra biltema nå, med en slik rufsematte oppå, det går faktisk bra (men han er ikke veldig ille da).

Vi trenger også ny madrass til buret Cyan sin døde i går, etter aktiv og tro tjeneste i flere år, om enn bare ca 3 måneder hos denne frøkna.

Helly Hansen sine matter tåler mye.

Så enig! De mest bortskjemte hundene jeg vet om bor hos menn. Har inntrykk av at mange menn kanskje ikke er så store tilhengere som kvinner av de oppdragelsesmetodene som er på moten nå, men til gjengeld lar de bikkjene få være hunder. De har ikke samme behov for å "herske" og kontrollere hundene hele tiden, de lar dem få gjøre ting som hunder gjør og har glede av. De har litt et "kompisforhold" til hundene sine, der mange damer har et "eierforhold". Når det gjelder hannhund/tispe-debatten beror den veldig på hvor hormonelle individene er. Ei overhormonell tispe er ikke så mye mer hyggelig å ha med å gjøre enn en overhormonell hannhund. Min erfaring er overhode ikke at tisper trenger å være noe mildere i hodet enn hannhunder, det tror jeg er mer individuelle forskjeller enn kjønnsforskjeller. Joda, hannhunder vil jo kunne tøffe seg mot andre hannhunder, de vil jo være interessert i damer som lukter godt og i puberteten har de ofte en periode der de er helt løk i huet. De er ganske forutsigbare og nesten litt "enkle" sånn. At man vet at man får dette i en hannhund, betyr ikke at man får en greiere hund i ei tispe. Tisper har gjerne mer meninger, går ikke alltid overens med verken hanner eller tisper og kan være motiverte av mye forskjellig som hannhunder ikke gidder å bruke tid på.

Innholdet som er morsomt, hilsen søstra Nå er ikke de så veldig hardføre mot tenner, men vi har billige yoga-/gymmatter av litt tykkelse (med Vetbed eller fleecepledd over, om nødvendig) i bilen her.

Spon? (eller sånn gummimatte man bruker i fjøs? Tåler de feite kyr som tråkker rundt, så tåler de sikkert litt tenner?)

2017-valpen har fylt et år, blitt en ‘fin’ og brukbar madam! Vi krysser fingrene for en søster i 2019/2020, og hiver oss med i valpegjengen igjen da, forhåpentligvis

Hvordan klarer den å spise? Hadde nok heller avlivet hadde det vert min hund...

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

Jeg har det motsatte inntrykket, alle dalmatinerne jeg kjenner har helseplager

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.

Oooh, en tråd for meg! Startet min karriere med skikkelig edderkoppfobi, besvimte nærmest om jeg så antydninger til en edderkopp på rommet. Men så fikk jeg "tilgang" til en tarantell, og fikk jobbe med meg selv på mine egne premisser, og gikk fra å blånekte på å åpne romdøra, til å innse at jeg var fryktelig fascinert over den skapningen der. Kunne sitte i timesvis å bare se på, og tror jeg endte opp med å holde henne og. Da var det kjørt for min del, og jeg fant min nye fascinasjon! Så pdd har jeg "bare" 2 stykker selv, en Grammostola porteri (Tella), og en Brachypelma smithi sling. Skjønneste Tella har jeg hatt siden høsten 2012, da jeg overtok henne fra @Sanne og samboeren. En periode håndterte jeg henne en god del, men siste årene har hun ikke blitt håndtert med mindre det har vært nødvendig. Og det er sånn jeg liker det best! Tella er ei sær dame, som gir meg en god latter nærmest daglig. Nå for tiden er hun veldig glad i Furteplanten sin, som hu sitter oppå for å furte. Og setter seg fast i, så nærmest daglig må jeg hjelpe henne løs fra den (Ja, hun har "litt" for mye substrat i bunnen, det blir fikset altså!) BabySmith fikk jeg i bursdagsgave fra @Sanne og samboeren, hentet hjem den nusselige lille saken i går! H*n er en B. smithi, fremdeles for liten til å kjønne, så den går som Den enda. Den har god matlyst, den fikk en liten dubia i dag som forsvant fort! Ellers så virker det til å være en tøff krabat, sitter bare å ser søt ut uansett I dag har det ikke vært noe den har løpt å gjemt seg for, og sitter bare på toppen av planten! Men såklart, nå har jeg jo åpna for flere, så ila september så flytter det inn en sub-adult Avicularia avicularia, og jeg gleder meg! Ingen bilder av den enda da, men det blir nok! Så tror jeg vi sier stopp foreløpig når Avic'en kommer i hus, jeg har jo nok åttebeinte på jobben å stelle med Men ellers har jeg ei ganske lang ønskeliste, som en H. maculata, P. metallica, T. seladonia, H. lividium, A. seemanni, G. pulchra, G. rosea osvosv!

Drar opp igjen denne eldgamle tråden jeg Er det noen her på sonen som har taranteller eller andre creepy crawlers? Selv har jeg og samboer en liten samling taranteller! Så tenkte jeg kunne dele litt bilder Nå har jeg ikke bilder av absolutt alle da, må få tatt av alle etterhvert. Først ut et av de nyeste tilskuddene! Endelig fikk vi tak i en Grammostola pulchra! Samtidig grabbet vi også til oss en Grammostola Pulchripes: Og samtidig som disse så kom det også tre slings i hus. Blant annet en Harpactira dictator! Hils på Charlotte (og ja, hun er tiny, det der er en melkekartong-kork: Lasiodora parahybana, min absolutte favoritt i telleverdenen! Vi har en Brachypelma albopilosum: Og denne skjønneten, en Paraphysa scrofa: Og utenom de nevnt ovenfor har vi: Cyriopagopus sp Hati hati Heteroscodra maculata Avicularia purpurea Ybyrapora diversipes Caribena versicolor Brachypelma smithi Chromatopelma cyaneopubescens Heterothele gabonensis

Så du vil ha en hund som ikke er rasetypisk? ...og folk lurer på hvorfor raser blir ødelagt...

Sånn, da var verden i vater igjen. Var i ferd med å gi opp hele sonen for godt da admin var vanskelig å få i tale uten fungerende bruker, men tenkte jeg fikk sette inn et siste intensivt forsøk på å få kontoen min reaktivert. Krysser fingrene for at det holder og at det ikke blir mer krøll. Og at jeg klarer å puste med magen og holde fingrene av tastaturet istedenfor å irritere meg altoppslukende når jeg ikke får verden til å henge på greip Sansa har rukket å 2 år og vel så det siden jeg tok en pause.

Endelig! SÅ klar for 8 mnd uten bånd (og hei forresten)

Snille Kaja har tatt bilder av Lottus for meg idag <3 Så fornøyd! Så har hun fått seg lekkert nytt halsbånd og kobbel også. Noen bilder fra tidligere i sommer: Sammen med jaktgolden-kompis Jake: