Leaderboard

Vokser og gror fortsatt, fine Naven min

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Som kattedame, altså frivillig i en dyrebeskyttelsesforening ikke tilknyttet DB Norge, er jeg uenig med damen som intervjues. Ikke alle kan eller bør reddes. Kattunger, ja, om de er friske, er det håp for de fleste, men voksne som har gått ute lenge bør vurderes nøye (det varierer veldig hvor tamme de er), og de som er født hjemløse er det sjelden mulig å rehabilitere på en dyrevelferdsmessig måte. Det tar måneder, for ikke å si år, og stressnivået er skyhøyt i lang tid hos disse kattene. Og til slutt er det beste man kan håpe på at de tolererer en eller to bestemte personer. Tillitsfulle og sosiale blir de aldri. Jeg er altså helt enig med MT. Og jeg er veldig glad for at foreningen jeg tilhører har samme syn som meg på dette, vi holder ikke liv i alt. Men vi vurderer hvert tilfelle for seg. F.eks. fanget vi inn en mor med en unge (hadde vært tre, men to ble drept av ukastrerte hanner). Mor var selv født hjemløs, og helt fullstendig panisk da hun kom innendørs. Normalt ville hun blitt avlivet hos oss, men ungen var kun en uke gammel, og mor lot oss håndtere den så mye vi ville, hvilket var avgjørende for ungens skjebne. I tillegg kunne moren få komme tilbake som låvekatt på gården hun holdt til ved etter kastrering og avvenning. Noen ville kanskje vært så kyniske at de hadde avlivet begge, men vi avliver ikke friske unger med en fremtid, spesielt ikke når det fantes løsninger. Ungen ble adoptert ut i går, faktisk, veldig vemodig for oss som har hatt henne siden hun var en uke gammel, men hun var fantastisk selvsikker, trygg og tillitsfull, og vi er stolte av hvordan hun utviklet seg. Mor har det fint som låvekatt. En annen ting som irriterer meg er helse. Jeg vet at flere foreninger adopterer ut katter som har testet positivt på FIV (kattehiv) eller FeLV (smittsom leukemi) som innekatter. Hos oss er positive utslag på dette automatisk avliving. I tillegg har vi et etisk standpunkt som ikke er forenelig med innekatter, så det adopterer vi ikke ut.

Lille spinn har blitt 1 år gammel og matmor har stadig behov for å skryte/syte over sin fine, slitsomme, flinke, gode tenåringsidiot, så da blir det egen tråd Mio er en nysgjerrig, uredd og fantastisk morsom rhodesian ridgeback født i juli 2017. Han har på ingen måte lest sin egen rasebeskrivelse og er hypersosial med både folk og dyr. Han har fortsatt ikke møtt en hund han ikke vil leke med, og han syns nye mennesker er så moro at han nesten tipper over. I blant kan det være ganske slitsomt med 35 kg energisk unghund som helst vil hilse på to bein, men vi er egentlig veldig fornøyde med at han er så trygg, åpen og glad i folk! Vi jobber masse med hilsesituasjoner, og med et par unntak går det stadig fremover. Mio er først og fremst turkompis og familiemedlem, men tanken er å teste litt ulike aktiviteter etterhvert og finne ut hva vi trives med. Matmor er spesielt interessert i å teste rallylydighet, og tror også det kan passe fint for en ridgeback som ikke akkurat er overbegeistret for repetisjon. Foreløpig har vi hatt fokus på hverdagslydighet ettersom han blir såpass stor og sterk, og føler vi har fått mye igjen for å investere tid og penger i kurs der en hund som fungerer i hverdagen har vært i fokus. Som førstegangseierne har jo jeg og samboer lært minst like mye som hunden. Ellers har vi vært på introkurs til smeller, noe alle syns var veldig moro! Planen er å ta opp det igjen over sommeren, og håpe vi kan få trent såpass at han virkelig forstår greia med smellerboksen og ID-lukten. Foreløpig har han nok bare skjønt at det er moro å finne det vi gjemmer Ser at jeg stort sett har bilder av dyret som sover, antakelig fordi det er da det er mulig å få bilder der han er sånn nogenlunde i fokus

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Så artig å lese dette! 3,5 år senere har jeg visst glemt max-grensa mi og sitter her med en nydelig, sjokoladebrun kelpie hannhund

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

En rødfotet skogsskilpadde - bitteliten (5 cm og ca 60 gram) og utstyr til den

Vaskemaskin på søndagstilbud! https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/vaskemaskin/WAT284E9SN/bosch-vaskemaskin-wat284e9sn Herregud som jeg gleder meg til en vaskemaskin som fungerer, og til å kunne vaske klær uten at gulvet rister

I går var vi på vikingmarkedet på Gudvangen. Anbefales virkelig hvis du er interessert i sånt og er i området ?

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

Kan legge ut bilde imorgen Har faktisk ikke fått tatt noen bilder enda.

Hellenutten, 5cm er ikke mye Har du bilde?

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående. Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet. Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de? Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress. Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

cfvvdbdbdg Ja, to ganske forskjellige raser, som virker herlige på hver sin måte. Whippet og sheltie står ikke på drømmehund-listen min lenger, selvom de begge virker som fine raser. Det er bare andre raser som tiltaler meg mer, og som jeg tror jeg hadde trivdes bedre med enn disse to. Basenji er fortsatt en favoritt, men planen er å gå til anskaffelse av hund i løpet av det neste året, og det blir ikke basenji denne gangen. Dette fordi jeg har funnet en annen rase som jeg tror vil fungere bedre med meg og min hverdag slik den er nå. Skal ikke se vekk i fra at hund nr 2 eventuelt blir en basenji da.

Kysten går lengre enn til Trondheim vettu. Anbefaler fortsatt å kjøre Atlanterhavsveien og Trollstigen. Fra Trollstigen og Geiranger kan dere kjøre Ottadalen over fjellet til Ringebu/østlandet, det er en utrolig fin tur (om man ikke har høydeskrekk). Trollstigen er garantert noe for ungene også. På andre siden der er det Hunderfossen (for alle alder) og Lilleputthammer for de små. Om dere skal overnatte på camping så er Rustberg camping der veldig fint, og har basseng og vannsklie.

Fransk bulldog? Kan i så fall anbefale å ta en kikk på hawbucks i Nederland. Jeg holder et øye med dem for min egen del for fremtiden.

Tråden er over 5 år gammel.

Det flytter inn en rødfotet skogskilpadde her imorgen eller tirsdag Gleder meg så!

du får sende den til den som nå får overført eierskapet. Du har faktisk tatt vare på hunden deres i flere måneder...

Siste

Den hannhunden jeg beskriver over er veldig lik min Frost, en voksen malamutegutt som jeg overtok sist år. Han er nesten perfekt Jeg har nylig kjøpt meg en ny valp. En malamutejente av fargen agouti (lys). Jeg håper og tror jeg kan få en sosial, vakker og herlig arbeidshund i henne. Ser jeg har skrevet i denne tråden at jeg ville ha en siberian husky. Jeg tror nok ikke det kommer en sh i hus på en god stund, om noen gang. Flott rase, men jeg tror nok malamute og grønlandshund er hunder som passer meg bedre.

Valldal er egentlig et fint sted for å få et avbrekk fra kjøring, der er klatrepark og juving eller padleturer på fjorden så man kan få strekt litt på kroppen. Skal man kjøre derfra til Geiranger ville jeg anbefalt å ta av til venstre når man kommer til fergekaia på Eidsdal og kjøre inn til nabobygda Norddal, der ligger gjestgiveriet Petrine´s som har kjempegod mat basert på lokale råvarer og vilt fra fjellet etter sesong. Det tar bare noen minutter fra Eidsdal til Norddal.

Går an å kjøre kysten ned til eksempelvis Geiranger og så kjøre over fjellet og med til Oslo. Det er fine strekker, og veldig fint. Spesifikke stoppesteder har jeg ikke noe tips på på stående fot, må tenke litt! Jordbær i Valldal er et must da! Et alternativ er jo Stryn/Loen og så innover landet, vi vurderte det, men ble en annen rute sørover i år

Jeg har en annen favoritt, men Frost er helt klart en av de jeg liker best. Arkin er virkelig alt jeg ville ha er litt rart, for han er en helt annen type enn forrige, men det var jo det jeg så etter. Han er så god Takk! Jeg føler meg helt rørt selv, virkelig. Jeg har jo vært så utrolig redd for separasjonsangst, så mye at jeg har grått både før og etter jeg fikk han, men han har bevist for meg nå, gang på gang, at jeg ikke trenger å bekymre meg. Han er så god, og jeg tror vi kommer til å trives veldig sammen Vi gleder oss til å gå tur om en uke!

Atlanterhavsveien, Trollstigen og Geirangerfjorden er jo et must da. Men kysten hele veien rundt? Og opp igjen, på to uker? Da tenker dere å kjøre hver bidige dag?

Herlig ❤️❤️

Vi koser oss fortsatt. 38 uker idag egentlig og på torsdag var hun 3,19 kilo og ca 49-50 cm lang (ikke helt villig til måling). Så antar vi kommer opp på en ganske gjennomsnittlig vekt og lengde for nyfødt baby på termindatoen, blir spennende å måle/veie. Siden tirsdag 3/7 (35+4 i gestasjon) har hun utelukkende ammet. Utenom en flaske daglig med pittelitt melk for å få gitt vitaminene så fullammes hun. Det turte jeg aldri å drømme om i starten av mai. Helt utrolig hvor rask den frøkna er i utvikling. Noe treg vektoppgang første dagene, men ved siste veiing viste vekten + 260 gram på 9 dager som virkelig er innafor. Så alle rundt er veldig fornøyde. Fortsatt en del kontroller og sykehusbesøk på henne, men sånn blir det bare første året. Vi er evig takknemlig for hvor godt det har gått med henne sett situasjonen. Kunne ikke fått en friskere og finere jente. Langt ifra hvordan vi trodde veien ville bli når jeg havnet i fødsel.

Høres ut som en herlig valp. :-)

ååååå Vorstehvalp

Hva er det med folk???

Nydelig valp! Skulle jeg hatt hund til jakt og kun fysisk fostring hadde jeg ikke vært i tvil altså.

Men mennesker er jo dyr. Vi har langt mer til felles med andre pattedyr enn vi har ulikheter (det er ikke uten grunn at rotter, mus, hunder griser og aper har vært populære forsøkskaniner i forskning). Sjimpansen og mennesker deler 98,8 % av genmaterialet sitt. Jeg synes selvfølgelig det er ekstremt ubehagelig å tenke på, sånn, når jeg skikkelig tenker etter og kjenner litt på det: Hvorfor er det ok å behandle dyr på den måten vi gjør i dag? Jeg synes jakt og fiske er den mest naturlige ting i verden - vi er jo tross alt dyr, og dyr spiser dyr. Frilandsdyr er et konsept jeg setter enormt stor pris på, og jeg prøver å spise mindre kjøtt og heller bruke litt ekstra på kjøtt jeg vet hvor kommer fra. Men, det lugger litt, altså, når jeg skal forsvare industrielt jordbruk og ikke-domestiserte dyr i fangenskap for meg selv. Det høres ikke ut som om det gjør det for deg - så jeg blir også litt nysgjerrig. Hvorfor er det ok med dyreparker, som vi diskuterer her, hvor dyrene jo så åpenbart ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov?

Dristige spørsmål å stille på et internettforum! "Magefølelsen" sier selvsagt umiddelbart at det er langt verre å ha mennesker i bur. Men så tar hodet over. For mennesker er dyr, og ikke et eget, særskilt vesen - selv om vi liker å tro at at vi er spesielle. Så vidt vi vet har vi for så vidt større evne til å f.eks. planlegge, kommunisere og reflektere enn andre dyr - og mange vil bruke det som et argument for at det er ok å putte andre dyr i bur, men ikke mennesker. Personlig tenker jeg vel at nettopp evnen til å resonnere gjør det ekstra ille at vi bortforklarer at vi sterkt forringer livskvaliteten til dyr i fangenskap for egen underholdnings skyld. Men så spiser jeg fortsatt kjøtt, også fra industrielt og moderne jordbruk, så jeg er en selvmotsigende tosk. Som de fleste av oss jo er, på ulike punkter i livet. Hva ville vel livet vært uten litt kognitiv dissonans, hæ?

Nå som jeg har blitt sonis på fulltid igjen, tar jeg på meg ansvaret for å legge ut en knallbra EFIT! Ser aktiviteten har blitt litt sløv rundt dette, og det kan vi ikke ha noe av. Så her er alle alarmaene på hver time, I ET DØGN, så dette skal bli på ordentlig! Jeg skriver også "mens jeg går", sånn at det blir supernært og fint. Kunst. Dette blir også verdens beste EFIT, fordi dette er et ganske spennende døgn! La oss starte: 00:00 Når klokken blir Juli har jeg vært på jobb i en time, og skal være det i syv til. I dag har det vært Pride OG Eminemkonsert i Oslo, så her er det rett og slett bare stille før stormen. 01:00 Min store helt er her! Dette er vekteren som kommer innom tre ganer hver natt for å passe på at jeg har det bra. Han er også den som dukker opp på tre sekunder hvis jeg trykker på sikkerhetsalarmen jeg har i lommen. Han ville være med på bildet hvis han fikk se proff og litt streng ut, og det nailet han. Men vi har det egentlig veldig gøy når han kommer innom! 02:00 Plutselig roet det seg litt, og jeg måtte tisse. Mørkredd som jeg er tok jeg med noen venninner på facetime 03:00 Halvveis i vakten, og det begynner å bli lyst! <3 04:00 Bare en time senere har det blitt heeelt lyst ute, og solen titter over takene i bakgården. De fleste gjestene har kommet seg trygt inn, og nattoppgjøret er ferdig fikset. Frokostpersonalet har laget mat de vet jeg liker og lagt i kjøleskapet, så jeg tar en liten YouTube (og sonen)-pause før resten av rutinene må gjøres. 05:00 Som vanlig er jeg lys våken etter litt mat (og to-tre redbull), og jeg gjør rutiner og vasker resepsjon, bare fordi det er koselig! 06:00 Morgenstemning i fiiine bakgården. Noen har begynt å sjekke ut, noen kommer fremdeles hjem, men stort sett er det rolig. Jeg putler rundt og gjør det fint for neste vakt. 07:00 Jeg er ferdig, og hotellfrokosten er åpen! Må innrømme at bildet er tatt litt for sent. Måtte skravle, skifte og forsyne meg 08:00 Jeg har omsider revet meg løs fra hyggelige kollegaer, og god og mett rusler jeg gjennom byen min med sorte ringer under øynene. 09:00 Alarmen ringer akkurat i det jeg har kommet hjem til mamma. Der møter jeg han her, som en del av dere kjenner godt! 10:00 Jeg samler datterpoeng og lufter lillebroren min. 11:00 Lillebror er levert hos barnevakten, jeg er dusjet og skiftet, og nå er jeg endelig på vei til det denne dagen eeeeegentlig handler om. Jeg fyller også på med koffein! 12:00 Jeg er på Grünerløkka, ved min egen leilighet, og min FANTASTISKE venninne Marte har kommet kjørende med TVen hun og samboeren syntes jeg kunne få av dem når de nå fikk seg ny!! Hadde ikke tid til å bære den lenger enn til boden, for nå skal vi på eventyr, men tenk å ha så gode venner! Trillekoffert for size 13:00 Vi er i bilen, noen få minutter unna... 14:00 Han heeeeeeeer!!! Æææææææ! 15:00 Koser på verdens tryggeste Chihuahuaflokk. Her er mamma Bella sammen med det jeg tror blir lille Marvin! 16:00 Vi er på vei ut, etter å ha klådd i et par timer. Valpen sovnet i hendene mine. Dette er verdens fineste plass, verdens fineste oppdretter, og verdens fineste minihunder! Jeg er helt målløs av at alt gikk så langt over forventning. Jeg skjelver og gråter og stammer og gjør sånt man gjør når man er fullstendig overveldet. Skal skrive mer om det senere, men jeg hadde ikke forventet å bli så emosjonell. Så her er et bilde av Marte og Mocca, som jeg får låne med hjem når jeg henter valpen! 17:00 Nærmer oss hjemme. Spiser vaffel og roer pulsen. Tror jeg har fått det motsatte av et illebefinnende. 18:00 Hjemme hos mamma igjen. Tenker på valp, og angriper sjokoladen jeg har hatt i vesken som en slags IQ-test. Jeg klarte å spise den til slutt. Resten av kvelden er sykt antiklimaks! Haha. 19:00 Shopper - drømmer, iallefall! 20:00 Drikker kaffe på balkongen, prøver å få litt sol når jeg først er våken på dagtid! 21:00 Ser på chihuahuavalper og How I Met Your Mother. 22:00 Surfer fortsatt, med denne på fanget. Marvinbamse. 23:00 Snart, Scilos, snart. 00:00 Jeg har EFIT-et i 24 timer! Yes! Jeg har fri i natt, men skal på igjen klokken 7 i morgen tidlig. Så jeg camper her, med Scilos og Marvinbamse i sengen. Uniformen henger på tørk på balkongen, og jeg stuuuper til sengs. Nå har jeg vært våken i 35 timer. Men for noen fine 35 timer det har vært! Takk for at dere ble med meg på sommerjobb, roadtrip, valpebesøk og en kveld som ikke levde helt opp til resten av dagen, haha. Hvis dere har bladd gjennom hele gratulerer jeg med å ha hengt med på verden lengste EFIT! Jeg synes når det ble verdens beste, som lovet. For meg ble det iallefall det Nå klarer jeg ikke holde øynene åpne lenger, hahah. God juli, folkens!

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny

Han og en av de andre hannene var favorittene mine i det kullet siden de belte født og han har virkelig vokst seg vakker! Gleder meg til å se bilder av han npr han er helt utvokst

Så liten og nusselig bebis

Se der ble viruset kastet på meg også. Svimmel som en fyllik, spyr også som en. Skal reise på ferie søndag, håper resten av familien ikke blir smittet. Skikkelig uflaks, altså!