Leaderboard

Ja, der kan jeg jo være tydeligere. Det gikk forbi oss en hund av samme rase på gaten, og han kom med en morsom kommentar (den var rett og slett litt rar, noe de er). Da passet det fint å ta det opp, at jeg hadde vært i kontakt med en oppdretter som uventet fikk en ledig valp, at dette ikke var planlagt fra min side men at det som kunne være drømmevalpen hadde dukket opp, og at jeg hadde forferdelig lyst til å gripe sjansen. Han tok det ganske pent, og var helt klar på at dette var noe jeg måtte avgjøre selv. Så la han frem at han da ville vente med å flytte inn. Dette er første gang han skal ha samboer, noe det ikke er for meg, og selv om han gleder seg fryktelig tror jeg samboer+hund føles litt overveldende for ham. I tillegg er det aspektet med at han gjerne vil være "ung og fri" litt til, som egentlig stritter litt imot hvem han er. Alt han ønsker i livet er kone og barn, haha, men han vil nok gjerne utsette alt det så lenge han kan. Jeg stilte spørsmål ved når den perfekte tid ville vært, da han personlig jo ikke ønsker seg noe mer hund om et år, og jeg ikke får noe bedre tid (tvert imot, tror jeg) når jeg er ferdig utdannet, og veldig sjelden kan planlegge ferie etter egne behov. Jeg har fritatt han fra alt ansvar, men han er alt for snill til å ikke lufte hvis jeg blir sen fra jobb og slikt, så vi vet begge to at litt blir det. Han er på ingen måte en "bad guy" i dette, og jeg synes det er flott av ham å være ærlig med en gang. Han sier rett ut at han går ikke fra meg selv om han får hund, han vil bare roe ned innflytningen. For meg ligger det absolutt en sorg i det at dette er en glede og en kjærlighet vi ikke kommer til å dele. Han HATER jo ikke hunder, og jeg er overbevist om at hvis man ser en valp vokse opp blir man til en viss grad glad i den, men den valpegleden og valpetåken vil jeg stå alene i. Det synes jeg er trist, men det er også en sorg jeg ikke kan ta på forskudd - kanskje han overrasker. Han koste jo tross alt på Tinka av og til, han likte det bare ikke så godt når hun bæsjet på gulvet. Hver dag. Det er også en tilleggsgreie som har skjedd: Guttene han bor i kollektiv med har nå kanskje funnet en som kan ta over for ham i august. Egentlig skulle han flytte inn i oktober, etter tre måneders oppsigelsestid, men nå kan det da være han slipper denne. Men da har han jo heller ikke noe "valg", hvis roomiene erstatter han, og det blir enda vanskeligere å skaffe hund uten at det føles som tvang og manipulering. Så det må jeg også snakke med ham om. Hoihoihoi. Takk gud for at denne oppdretteren har tilbudt meg delbetaling, for det ser mer og mer ut som om jeg skal bli valpemamma 23. Juli <3 Iiiiiiiik!!!

I dag er Nemi 5 år I fjor var jeg redd hun ikke kom til å fylle 5 pga allergien, men heldigvis ser det(bank i bordet!) ut som medisinen fungerer ganske bra

Det ble "skal", ettersom verken jeg eller hunden eier vett og forstand Vi skulle jo bare gå en rolig liten tur, men sånn fungerer ikke Ariel. Ser hun en hund foran i løypa skal hun ta den igjen, koste hva det koste vil, så vi ble hengende på et par huskyer Gale lille hund. Vi vant en sykkelsele i str. XL, men den passer visst ikke selv om Ariel lurte til seg fire V&H-kjøttboller etter målgang Sammen med sin gode venn, malteseren Peder:

Tusen takk Huset fra utsiden, innsiden trenger bittelitt oppgradering, men er fullt beboelig. Plusset er drøye 1,5 mål som skrangleverkene skal få nyte godt av neste år

Jeg henter mitt nye håp om litt over en uke ❤ Gleder oss veldig til å få en liten muttebølle i hus!

Nå må jeg dessverre si at det er langt i fra første gang jeg hører om slike problemer med en hvit gjeterhund. Nå vet jeg ikke hva som ble gjort og sagt, men som instruktøren sa så er dette medfødt, og selv om man kan trene så vil den dårlige nervekonstitusjonen ikke forsvinne. F.eks. om hunden har dårlig avreaksjonsevne, eller om den ikke avreagerer, så kan man trene og trene, men hunden vil gjerne fremdeles ha sterke minnesbilder og være overbevist om at en situasjon fremdeles er skummel fordi den en eller annen gang for lenge siden ble skremt, selv om det ikke har skjedd noe skummelt de siste tyve gangene den var i en lignende situasjon. En trygg hund med god avreagering, vil gjerne også bli skremt, men så finne ut at det ikke var noe å bry seg om likevel, og så bli ferdig med situasjonen. Du må rett og slett finne ut om dette er noe du kan og orker å leve med, og jeg synes faktisk at det er helt lov å svare nei på det spørsmålet...

Hvor kjapt kjøper man et hus? Joa, man går på visning en ettermiddag og mindre enn ett døgn senere er man plutselig HUS-EIER!!! Jeg døøøøør på meg... Dette gikk bråfort altså...

Jeg ville hentet valpen! Finn ut nå med engang om dette fungerer for dere. Du finner ut om det er en dealbreaker for deg at han har reservasjoner oven for det å ha hund. Og han finner ut om han vil leve med ei hundejente.Det er det mest rettferdige for dere begge to tenker jeg.

RAPPORT FRA NJFF-HEDMARK: LISENSFELLING AV ULV 2018 I JULUSSA OG OSDALEN "Nå er rapporten om lisensfellingen av ulveflokkene i Julussa og Osdalen vinteren 2018 ferdigstilt. Hovedkonklusjonen i rapporten er at jegerne på en utmerket måte fylte den oppgaven de ble gitt som utøvende aktør i den praktisk ulveforvaltningen. ... Et lite utdrag: De fleste ulvene i begge områdene ble felt på korte avstander i følge skuddplassundersøkelsene til Statens Naturoppsyn (15-80 meter). Det ble brukt 1-3 skudd for hver felt ulv. SNO hadde ingen anmerkninger ved sine skuddplassundersøkelser, og konkluderer med at skuddsituasjonene har vært innenfor det som betegnes som human avlivning av de felte ulvene. 4.6 Skadeskyting, ettersøk En ulv ble skadeskutt i Osdalen. Ettersøk ble iverksatt i henhold til regelverk for skadeskyting og ettersøk av skadet rovvilt. Ulven ble sporet opp og skutt dagen etter i et samarbeid mellom SNO og lisensfellingslaget. Ett skudd mot en ulv i Julussa resulterte i bom. Skuddplassundersøkelse ble foretatt av fellingslaget. Ettersøk ble iverksatt etter dialog med fylkesmannen. Ulven ble vurdert som uskadd, og den ble senere felt. Undersøkelse av dyret viste at den var uskadd etter første påskyting. SNO hadde fire mann i felt under lisensfellingsperioden. Disse foretok primært skuddplasskontroll, og datainnsamling av de felte ulvene. Ingen ulver ble gående med skader etter lisensfellingene i Julussa og Osdalen. KONKLUSJON: Oppdraget med felling av 16 ulver i de to områdene ble utført i tråd med vedtakene om felling. Fellingen ble utført på en human, sikker og effektiv måte, med lite skadeskyting. Mange jegere var involvert i fellingsforsøkene. Fellingsledelse var lokal, og alle jegere underskrev avtale med fellingsledelsen. Avtalene ga detaljert instruks om alle forhold rundt deltagelse i fellingsforsøkene. Lisensfellingen var godt organisert i begge områdene. Nær alle grunneiere ga tillatelse til lisensfelling på sin eiendom. Samarbeid mellom jaktledelse, Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen og politiet var meget god. Oppdraget ble utført med lavt konfliktnivå" Link til rapporten: https://www.njff.no/…/Lists/Nyheter/EditForm/Ulverapport.pdf Vedlegg i rapporten: • Jegerkontrakt • Mediemateriell • Skudd mot ulv (NJFF-hefte) • Bedre jakt på store rovdyr (NJFF-hefte) Se mer

Da er man vist innmeldt her igjen ? sikkert lav iq eller noe, men før eller siden må man vell ha litt flaks og? ?? gleder meg og tror det kan bli veldig bra om jeg bare slipper unna dårlig mentalitet eller dårlig helse. Kullet ser veldig jevnt ut så langt, og ihvertfall morslinjene er veldig allrighte og homogene, så det burde være gode forutsetninger. Hele 8 tisper og velge i og, og det var iallefall 4 ledige tisper når jeg bestilte så burde vell være mulighet til å få en man vil ha. De er ganske nøyaktig 1 mnd nå, og den lille damen er klar for å reise hit først på september ?

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. Håper det ordner seg med både mann og valp!

Gratulerer med dagen til Nemi! Jeg elsker NRKs sakte-TV. Grieg minutt for minutt.

Jeg har hørt det samme, men det er ikke min erfaring som nyutdannet sosionom. Så og si alle jeg kjenner fra studiene er enten i jobb (mesteparten) eller videre studier nå. Det som er veldig positivt med sosialt arbeid er at det er praksis, ikke bare teori. Og det å være i praksis er en genial mulighet for å komme seg inn et sted. Noen steder i landet er det to praksisperioder, jeg hadde bare en i Kristiansand - men det er der jeg nå har fått et vikariat, fordi de var så fornøyde med meg i praksis.

Flytter hjem til bikkja idag, så da tar jeg gjerne snappen en dag! Skriver meg på lista når jeg er klar, men kanskje i neste uke

Så flinke dere er @Wilhelmina Jeg kunne tenkt meg å prøvd selv, men vet ikke helt om jeg tør. Får se om jeg får med meg noen engang, litt lettere når man drar med noen man kjenner. Er det et bra arrangement? Ser jo at arrangeres flere steder i landet. Tenk at om 7 uker for vi valp. Det er helt surrealistisk. Blir både moro og litt skummelt. Blir en spennende høst og vinter med andre ord. Vi har forøvrig anket Lio sitt HD resultat, mest for å teste hvordan anke funker. Han hadde D hofter, men etter anken har han C hofter. Det er deilig, da kan vi eiere slapper av litt mer. Han bryr seg ikke og spretter rundt som en villmann.

ja, vi prøver igjen ?

Jeg tenker at denne kampen ville jeg heller tatt nå, enn om 3 år. Det er MYE lettere å stå på sitt og bevise hvor viktig hund faktisk er nå, når dere ikke bor sammen, enn om du "gir etter" nå og skal prøve igjen om 3 år når dere bor sammen og du allerede har vist at såååå viktig er jo ikke hund, for du kunne vente sist. @Midas Vi har det ganske likt ja! Og ja, det er en vesens forskjell mellom å like hund og "ikke måtte ha det" og å faktisk ikke like hund. Jeg husker jeg var på date med en fyr engang og han "likte hunder" men lurte på om ikke hundene kunne bo ute? Det ble med den ene daten

Pakker og pakker... Planen var å reise lørdag morgen, men nå må vi plutselig reise imorgen ettermiddag. Så fikk plutselig enda dårligere tid! Tror nok ikke jeg vår vasket så mye som jeg ønsker før jeg reiser. Gubben blir jo boende en stund til, til han finner seg jobb og flytter etter, så vi får planlegge en helg eller to med nedvask senere i sommer heller. Her går strømmen med jevne mellomrom også idag, så nå sitter jeg her i mørket og føler ikke jeg får gjort stort. Er dårlig med vinduer her, og attpåtil mørkt og grått ute idag. Nå er jeg veldig spent på første dag i sommerjobb! Og første dag i jobb som radiograf, for i går var jeg ferdigutdannet

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

Mannen min er ikke spesielt glad i hunder, kunne helt fint levd et liv uten. Men han godtar alle hundene vi har hatt og har, enda de er til enorm bryderi for han til tider. Han er blitt spydd på midt om natten, en valp vi hadde (Pippen) elsket å lugge han i hårene på beina, han har tråkket i hundetiss, hundebæsj, måttet tørke opp diare når han var først hjem fra jobb, fått ødelagt sko (Shy), fått ødelagt masse andre ting, vært vitne til at skinnsofaen gradvis ble spist opp (Kark), kommet hjem til tømt kjøleskap og syk hund (Pippen igjen), vi kan ikke spontant dra på ferie, må jobbe annenhver gang slik at hundene ikke skal være for lenge alene osv. Noen av hundene har han overhodet ikke likt en gang, og noen er han blitt veldig glad i (feks Strider&Shy) men i det store hele, kunne han klart seg fint uten. Når vi har fått valper som er for små til å være alene lenge, har han brukt ferien sin og vi har delt på å være hjemme fra jobb. Alt har han funnet seg i fordi det med hund er sånn en stor del av meg, de følger med "resten av pakken", og han har aldri aldri satt spørsmål ved det, har aldri aldri satt krav til hundeholdet, aldri nektet meg hund noen gang. Så du får spørre deg selv IA, hvor stor del utgjør hund for deg, i forhold til kjæreste? Hvor mye skal du ofre? Hvor mye skal han ofre? Jeg har ikke noe fasitsvar jeg..

Oi, har ikke fått med meg at Tinka er borte. Fikk såvidt med meg at hun var dårlig (jeg leser ikke Akkurat nå). Så trist å høre, selv om hun ble en fin gammel dame. En av de få hundene Odin faktisk kunne leke med. Jeg synes du skal skaffe deg hund. Jeg vet akkurat hva du føler når du sier det du gjør rundt å være uten hund. Vil det bli lettere å få seg hund når dere har bodd sammen en stund tror du? Har du vært helt tydelig på at det ikke er noe spørsmål om hvorvidt du skal ha hund eller ikke? Mannen min var mindre motvillig enn kjæresten din - men slett ikke overbevist om at dette var en god idé. Jeg gjorde det klart at det ikke var et valg, og nå har vi to. Men om kjæresten din virkelig ikke vil ha hund, hvordan vil det da bli lettere å skaffe hund etter at dere har bodd sammen en stund, og han har gjort leiligheten til sin også? Selv om hunden vil bli 100% ditt ansvar så må han jo leve med den, som et minimum, og enten man vil det eller ikke så påvirker jo hundehold en hel del ting i hverdagen, og ikke minst rundt ferier og sånt. Jeg er selvfølgelig inhabil fordi jeg elsker dyr, men jeg ville nok skaffet meg hund, og latt forholdet utvikle seg med den forutsetningen. Gi ham den tiden og la ham bli vant til at du kommer med hund på kjøpet.

Endelig ferdig med et sikksakkteppe som jeg begynte på for 2-3år siden. Har blitt glemt, men nå fikk jeg endelig surra meg til å gjøre det ferdig. Veldig enkelt og greit mønster. Tror det blir et digg sommerteppe, til sene kvelder ute. Veldig lett og luftig!

Velkommen inn i dagboken til Smula! Den som trykker på tastene er 30 år og har i mange år hatt brukshund, drevet aktivt med spor,lydighet, kløv og trekk. Savnet etter en Papillon ble etterhvert stort da jeg er født og oppvokst med papillon, og vi begynte å se på mulighetene for at denne miniatyren kunne bli en del av livet igjen. Min mann har ingen kjennskap til rasen, og var med det første usikker. Etterhvert har jeg fått han med på det hele og vi begynte jakten etter den perfekte familiehunden som også skal kunne være med i sporten. Vi har omsider bestemt oss og valget falt på en søt liten tispe på Østlandet. Hun hentes hjem om to små uker og vi gleder oss veldig! Den eldste jenta vår på 4 år så bilde av henne og sa: " Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett, den ser ut som en smule!" Dermed burde vi ikke tenke mer på navnet! Smula it is! Bilder og oppdateringer kommer så snart Smula er i hus!

Det er fryktelig vondt å ha en hund som er så redd. Jeg har selv avlivd en hund som hadde liknende problematikk. Jeg måtte passe henne som en hauk hele tiden for hun var så redd og gikk til angrep. Det var en liten hund, men hun beit hardt likevel. Grunnen til at jeg tilslutt valgte å avlive henne var fordi jeg innså hvor slitsomt hun hadde det. Det ene aspektet er hva dere har mulighet, kunnskap og tålmodighet til å tilrettelegge og trene for at ting skal bli bedre, i tillegg må hun passes på så hun aldri kommer i en situasjon der hun kan angripe noen i redsel. Det er omtrent umulig om man bor et sted hvor det ferdes andre mennesker. Det andre er hvordan veien blir for hunden. Det er opp til hver enkelt, men jeg synes det var fint det Eva Bodfält skriver i boken kontaktkontraktet om hvor stort ansvar det er å ha en sånn hund og hvor mye det bekymrer og tynger. Jeg er for å prøve sitt beste for hunden sin, men hundeholdet skal ikke bare være til belastning og bekymring, og når hunden mest sannsynlig har en slitsom hverdag med mange redsler så er det kanskje best å la henne slippe for begge parter.

Møtte en dame på kveldsturen som nylig måtte avlive sin 13 år gamle cavalier, så da stilte vi opp med litt trøstekos. Men jeg kjenner en liten bit av meg går i stykker hver gang jeg tenker på at jeg strengt tatt har en seniorhund nå, selv om vi forhåpentligvis enda får mange mange mange fine år sammen...

Jeg begynner sisteåret på rådgivning og voksnes læring neste semester. Jeg er veldig usikker på jobbmulighetene etterpå, jeg vil tippe sjansene er større med en profesjonsrettet utdannelse som sosionom om du kun tenker bachelor. Kanskje du skal høre med studiekonsulenter på de respektive instituttene? Jeg håper på master etter jeg er ferdig, så en PhD og videre en jobb i akademia, men ikke akkurat største nåløyet å skvise seg gjennom Men med en master i rådgivningsvitenskap tror jeg at jeg vil få ganske store jobbmuligheter. Så var det om jeg bør velge mastergrad ut fra interesser eller jobbmuligheter da...

Hvor, forresten? Marvin og jeg vil besøke!!

Hei. Jeg tar gjerne snappen 17.6. Har aldri vært med på dette før, så vet ikke hvordan det funker. Jeg heter ice.87 på snap

Er det halvstrupen dere mener ?såfall finner man det på paracord.no

Jeg har aldri vært med på dette før, men kanskje jeg kan prøve meg på en dag. 24/6? Noen må fortelle meg hvordan det funker ;-)

18/6 - 19/6 - @Paranomia 20/6 - 21/6 - 22/6 - 23/6 - 24/6 -

Den dårlige mentalkteten får man ikke bort, men sånne kjipe hunder har jo stort sett dårlig mentalitet alle sammen(trygge stødige hunder blir ikke sånn) og de fleste kan man jo påvirke i ganske stor grad. ? men det spørs hva du/dere ser for dere? Hva kan dere godta/leve med? Og hva må til for at denne hunden kan fungere hos dere? For som sagt så får man ikke bort den dårlige mentaliteten, så en slik hund vil mest sannsynlig alltid kreve en stor porsjon tilpasning. I beste fall er det slitsomt, i verste fall så kreves tilpasninger dere kanskje ikke har mulighet til å gjøre nå. Trening, lydighet og kontroll vil kunne fjerne det meste av plagsomme symptomer. Dvs, utagering kan man få vekk(ihvertfall i normale situasjoner som passeringer osv), at hun løper å bjeffer på folk kan man fjerne med en god innkalling osv, men all trening i verden vil nok ikke gjøre henne til en trygg hund som hvem som helst kan løoe bort til, håndtere, passe på etc. Og det kommer til å kreve mye innsats og komme i mål med trening også, men mulig er det. Nå tenker jeg at det jo er en fordel tross alt at hun ikke biter, og at hun stikker avgårde når folk prøver å ta kontakt (heller det enn motsatt), samtidig så er hun ikke nødvendigvis helt ferdig utviklet mtp tyngde og aggresjon så vær litt obs på at det kan endre seg enda, at hun faktisk kan begynne å reagere mer truende på usikkerheten sin. Edit: vet ikke om jeg helt får tak på hba du spør om, men send meg en pm om du vil så kan jeg dele erfaring og tanker fra mitt hundehold og div problemhunder av lignende sort.

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/reglene_for_innforsel_av_gatehunder_er_strammet_inn.31136 Dette er endret fra 1. juli 2018: Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge. Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet. I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

Og det ble de født med, eller? Generell rotrening/betinging av dørklokka ville jeg jobbet med her. @Malamuten er inne på gode tips når dere kommer hjem. Ellers kan dere jobbe med å ringe på dørklokka (gjerne med fjernkontroll om mulig) og lære hunden å legge seg på plassen sin når det ringer på (eller døra går opp). Det er en del jobb og krever at man er konsekvent, og at man tar tiden til å få hunden til å legge seg der hver gang (heng lapp på døra om at det kan ta tid å åpne!). Men det funker. Og så må man opprettholde det litt av og til, så det ikke glir helt ut igjen, slik det har gjort her.

De er nok opptatt med å være krenket over innstrammingen av importreglene. Dukker sikkertopp etterhvert

Ang dette med byturer; man må jo ikke dra hjem tidlig. At man vil er en annen sak I trheim stenger utestedene kl.02. Om man drar hjemmefra 18 så blir ikke det lenger enn en arb.dag. Så kommer det jo an på hvor ofte man er ute da, skjer det hver helg så er det nok vel mye. Du skriver også at du vil kunne ta med hunden til flere av vennene hans så da ser jeg i hvert fall ikke problemet. Også må du jo fortelle hvilken hund du skal få deg og legge ut bilde! ?

Sorry, men han vil åpenbart være i et annet type forhold enn det du kan tilby hvis du samtidig skal ivareta deg selv og dine interesser

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte! Jeg ville prøvd å forklare igjen hvor viktig det er for din lykke og trivsel å ha hund, og at du ikke kan la sjansen gå fra deg nå som du har mulighet til å få den perfekte valpen på det perfekte tidspunktet med tanke på jobb. Det er kanskje like greit at du får hund før dere flytter sammen uansett, så slipper han valpeperioden. Så kan dere kanskje flytte sammen etter et halvt års tid når valpen er renslig og ikke krever så mye lenger. Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt. Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen?

Du har kjent han i fire måneder og er kjempeforelsket? Sorry men det er et veldig dårlig grunnlag for å bedømme saken.. Man kjenner ingen grundig etter fire måneder og slett ikke hvis man ser vedkommende med rosa briller på toppen..( forelsket). Hvis det er det minste snev av sjalusi inne i bildet, ville jeg tatt beina på nakken og beinflydd.. Denslags 'går ikke over', sjansen er større for at det eskalerer. Å være i et forhold med en person som etter eget utsagn ikke er begeistret for hund og heller ikke knytter seg til hunder..Tja..høres trasig ut, for både deg og ikke minst en påtenkt hund.

På mandag lagde jeg pavlova, da skulle jeg varme opp ovnen til 200grader, men senke den til 100 når jeg satte den inn. Sistnevnte glemte jeg, så etter 40 minutter i 200 grader ble det ingen pavlova.. Idag satte jeg igang med å lage gulrotkake. Ble dritbra, frem til jeg tok bakepulver i stedet for vaniljesukker i kremen.. Måtte bare skrape av alt på kaka, og nå må jeg på butikken for å lage ny krem.. Er det mulig

kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?

Ehm. De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke. Men igjen, hun har ikke kreft!

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side. Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

Er feil av dem å bruke ordet «veterinærvakt» på hjemmesiden, skulle vært navngitt som «ekstraservice til våre kunder/pasienter»

Men du er jo kunde hos dem? Synes det her er utrolig merkelig kundebehandling. De gangene jeg har trengt akutthjelp, så må jeg jo nødvendigvis dra til en annen klinikk enn den jeg bruker til vanlig, siden de kun har vanlige åpningstider. Hvis de da sier "nei, du har vært hos en annen veterinær med hunden, så da vil vi ikke se på den", da hadde jeg blitt rimelig forbanna. Det er jo rett og slett håpløst!

endelig kom denne hjem Sov hele den 6,5 timers turen alene i buret, tisset ute to ganger. I natt sov hun helt stille igjennom hele natta. REtt ut å tissa på morgenen. En skikkelig liten engel! Det er ei Bedlington terrier tispe

Jeg får vel bare innrømme for meg selv at det ganske sannsynlig blir en valp på meg og i 2018 ? har to stk pomeranianvalper liggende som noen små marsvin i valpekassen ved siden av meg nå.. 2 uker gamle.. planen var vel ikke å beholde men de er jo så alt for nydelige så spørs om ikke tispa blir igjen her ? prøver så godt jeg kan å overbevise meg selv om at en pomeranian er nok og at det kanskje kan bli vanskelig å finne leilighet i Oslo med to hunder.. nei huff vanskelig å la være å beholde ?

Blir forhåpentligvis 2018 allikevel her. Etter en million runder med meg selv blir det golden igjen etter linjer jeg har likt veldig godt veldig lenge. Løpetid usikkert, men så lenge det kommer hannhund er han i alle fall vår. Jeg HATER venting...