Leaderboard

Fortsatt fine streker med masse symptomer i tillegg ❤️

Er jeg helt blind eller er det ingen som vil skryte av resultatene sine i år? Så nå at det er et eget underforum som heter resultatbørs, flytt det gjerne dit! Jeg vil GJERNE skryte av resultatene, så jeg lager en tråd - så får man heller slå de sammen om jeg er så dårlig til å lete at jeg ikke fant hovedtråden. Jeg stilte Tanuki, akitaen. Stor championklasse med hele tre hannhunder (3 hannhunder totalt, alle championer). Vi er så heldige å ha elev i ringen, så dommer er veldig nøye på å forklare hvorfor han dømmer som han gjør. Ender opp på førsteplass i championklassen, løper en runde til og ender opp som beste hannhund over et par veldig lekre gutter! Etter at de ti tispene har blitt plassert, så løper vi en runde til og ender opp som BIM! Kjært barn har lange navn! Tanuki heter nå NV15 NV17 NUCH Aiko Kensha No Michi Go

Det gikk virkelig over all forventning. Med 20 påmeldte korthår, hadde jeg ikke regnet med noe... Først ut var Oreo, og han fikk gult pga en liten bit av tannen hans foran som er knekt (!) Jeg tenkte at fra da av, så var all håp ute Men neida! Broren reddet æren, og ble beste hannhund og ble dermed Norsk vinner å legge til tittelrekken sin på Eurjw'15 Nojv'15 NV'17 N uch Perfect Image Burning Skies Så var det lille juniortispen vår, som nettopp kom over i junior. Men hun er en riktig fin liten showhund-in-making og ble dermed Norsk juniorvinner 17 Perfect Image Going Places og ble 4 beste tispe med cert! Så var det Belle (Eurjw15, Nojrv15 Nuch Perfect Image Bells and Whistles) sin tur, og hun må ha ligget litt rart i bilen, for hun sleit litt med den ene siden sin og var øm. Løp rent men man så noe var "rart" rett og slett når hun stod og sleit med å sette vekten der. Men, hun ble 3 beste championtispe (med to veldig fine tisper foran seg.) med ck. Og hva gjør vel det når halvsøsteren fra mitt oppdrett vant championklassen og nå het NV'17 Nuch Perfect Image Devil May Care Det morsomme var at de trodde ikke de hadde noe her å gjøre. De skulle ta den siste terapihundtesten på antrozoologisenteret(?) på fredagen, så ble igjen bare for morro skyld. Lite konkurrenter i Nord og hun regnet med det gikk nord ( ) og ned, men neida! Lille blå gikk hjem med BIR også Så da var jeg en fornøyd oppdretter. BIM BIR og juniortispe tittel til mitt oppdrett. Vi fikk også BIR oppdrett, og det var gøy å vise seg i bis finalen selv om det ikke ble noe mer. Sansa fikk "very lackin undercoat" og fikk blått. Dagen etter derimot vant hun åpenklassen på spesialen med excellent (og det var få tisper med excellent ) og pga pelsen ingen ck... Vi mangler bare et lite cert og var såååå nærme den nå Men sånn er det jo, bedre lykke neste gang... Men jeg liker hvordan det er alltid oppriktig gøy å være inne i ringen med henne! ' På spesialen ble resultatene omrokket bittelitt, og Carisma tok BIR fra juniorklassen med certet, og ble BIS 2 (Slått av en nydelig veteran i virkelig bra form.) og oppdrettet mitt ble BIS oppdrett På valpeshow fronten ble Iwa (Perfect Image Jolly Good) BIR valp, og BIG 3 på NKK's valpeshow. I en relativt stor valpegruppe var dette ordentlig gøy!! Ole (Perfect Image Icing On The Cake) dro opp stenen så på lørdagen ble det ingen ting på han, men på søndagen var den tilbake (Unge hannhunder, sukk ) og da dro han i land (med konkurranse!) BIR og BIS 2 valp Fra søndagen. Glemte å ta bilde av lørdagen

Resultatene fra Dogs4All ja!!! Det var 22 briarder påmeldt, et bra antall i år. Willy stilte jo i veteranklassen, men det var ingen walk-over i år, for nå har hans hardeste konkurrent også blitt veteran, så da var det ikke bare å slentre seg gjennom den klassen. Men guttungen viste seg nok en gang som den kongen han mener han er, og vant klassen med CK . I beste hannhundklasse fikk han selskap av den andre veteranen og to utmerkede representanter fra championklassen, og junioren som også fikk CK. Jeg var temmelig sikker på at guttungen skulle få stryk av MINST en av championhannene - vinneren av den klassen var svensk, og vi hadde svensk dommer, og det er vel ikke ukjent at disse svenske dommerne har en tendens til å favorisere egne landsmenn... Men pinadø - guttungen - eller gubbeluren passer kanskje bedre - slo til han, og ble plassert først i BHK. Dermed fikk han med seg TO titler, både Norsk Vinner 2017 og Norsk Veteranvinner 2017 Yasmine hadde enda tøffere konkurranse, hele 16 tisper var påmeldt, 5 av dem i championklassen - og hvilken som helst av dem kunne stått fremst uten at noen ville løfte et øyelokk av den grunn Yasmine ble nr 2 i klassen med CK, og endte opp som 3. BTK med res. CACIB, slått av championtispa og ei lekker juniortispe. I konkurransen om BIR og BIM, var det championtispa - forøvrig fra Sverige - som dro det lengste strået og ble BIR, mens Willersen ble BIM. Han skulle da like vel få vist seg fram i store ringen, for bare kort tid etter at vi var ferdige i ringen, skulle han inn i BIS-veteranfinalen Willy... Her fra BIS-veteran... han var litt lei, der, og står og henger... Han mangler litt den siste lille piffen på å komme over frambeina sine når han står, så da blir han LITT hengete

Gratulerer så mye med supre resultater! Jaros datter PiRaja ble stilt for første gang i sitt liv, og da måtte man jo stå på stortromma og stille på Norges største utstilling, sånn for sikkerhets skyld. Ikke ringtrent, aldri vært i en slik hall, helt fersk eier, så forventningene var ikke veldig store. Etter å ha sett normalhår bli bedømt relativt strengt, med masse flotte, veltrente hunder som gikk ut med flat rød, så begynte jeg å bli ganske bekymret... Heldigvis fikk vi grepet tak i en erfaren handler, som har handlet Jaro mange ganger før med stort hell, og han ville gjerne også gå med datteren. Spenningen var stor idet de gikk inn i ringen, men den lille rufsetufsa oppførte seg kjempebra og stilte seg opp og travet som om hun hadde gjort dette mange ganger før. Den andre hunden i klassen fikk VG, og jeg begynte å øyne et håp om at vi kanskje kunne få en Excellent og knabbe juniorvinnertittelen. Kritikken viste seg å være god, og dommeren likte henne så godt at hun ga henne et CK på toppen av det hele. Drømmen om en juniorvinnertittel gikk altså i oppfyllelse, og det var veldig moro! Kritikken: pigmentsterk. bra prop. mye bra hode. bra utrykk. korekt overlinje, frem til et brant fallande kors, som er noe kort. velvinklet frem for alt bak. bra brys og benstammer. vegvildande rørelser med bra fraspark. utmerket pels og kondisjon. Å få tatt bilde av rakkeren med maur i rompa var slettes ikke lett, så litt uklart ble det, men vakker er hun nå uansett.

Første gang på Dogs4All for meg og første utstilling for bamsebjørnen! Må jo innrømme at han oppførte seg relativt bra, med tanke på at det var første gangen og at vi har trent ekstremt lite. Var i alle fall snill med både meg og dommeren, så kunne ikke ønsket noe mer Ble jo dritnervøs når det skulle stå til jeg da, heldigvis var @Siri der med god mental støtte og delte sine eksperttips! Jeg har jo pelsrase nå, de skal jo børstes og sånn Bjørnen stilte i Juniorklasse og plutselig kom ringsekretæren med en Norsk Junior Vinner sløyfe og viste meg både Rød og Rosa lapp, noe som jeg husket var Excellent og CK. Gjett om jeg var overrasket! Dommeren hadde jo steinansikt og ikke hørte jeg hva han sa til skriveren. Så skulle jeg inn igjen da, med hannhundene. Og en etter en ble plassert og flyttet foran meg, men jeg brydde meg ikke, hadde jo gått over all forventning. Ringsekretæren var bortom hver hund og når hun kom til oss sa hun "Så var det dere da. Dere får Certet". Ikke kom jeg på at jeg hadde CK og at alle andre hannhundene var Champions. Så plutselig stod vi der med Stor-Certet i boks! Så dette gikk over all forventning! Min mor var med med ungarske mynden, tanten til Leo. Der gikk det også strålende, Norsk Vinner, BIR og CACIB Vi kjørte hjem igjen på lørdag kveld slik at søndagen kunne tilbringes hjemme i sola på tur!

Nå har vi fått nøkler til nytt hus, gleder oss fælt! Keo fant seg endelig et sted han kan gi kos i din høyde

Ja, hva skal man si... Kom hjem med to reserve vinnere 135 påmeldte staffer, 4 stk i veteran hannhund hvor Trym ble nr 2. Veldig fornøyd med det da han ikke er en typisk polsk dommer hund 12 i championklassen og 66 fremmøtte tisper, Tuva i tradisjonens tro ble 2 beste tispe, 3 året på rad... Det er sykt bra å hevde seg så høyt år etter år med de påmeldingstallene, spesielt siden hun nærmer seg 8 år med stormskritt. Men det er også så jææævla surt å stå på den reserve plassen år etter år

Vi stilte Leela Ikke så mye resultater å skryte av, men veldig fin kritikk, og det var så mye venting at hun ble veldig lei til slutt Vi hadde også dommer elev Stile i åpen klasse, så exc, 3akk er ikke det værste å få på d4a for frøkna!

Jeg blir så irritert på media, nå har de funnet en ny "yndlingshund" å skremme folk med, passer fint i disse ulvedebatt tidene liksom... Det er så lavmål!

Det er da fortærende at man skal være belemret med samvittighet og anstendighet.. For ellers kunne man jo blitt rik..

Min keeper blir tispe 1 - Fastback's Amatrix Glow <3 Tispe 3 - Fastback's Amber Dazzle / Fonda flytter til min oppdretter i Sverige Hannen - Fastback's Axinite Flash / Jaxx blir sonenhund på deleie med meg Tispe 2 - Fastback's Amethyst Shimmer blir kanskje lydighetshund? Det blir bestemt ila et par dager. Tispe 4 - Fastback's Agate Shine Tispe 5 - Fastback's Aquamarine Sparkle Det er fortsatt 1 ledig valp

Abstinensene har meldt seg, etter nattevakt og noen timer med søvn så hoppet vi i bilen å dro til snøen!

Vi dro dit på jakt etter det storcertet alle snakker om ? 20 påmeldte voksne kelpier og 1 valp! Jeg hadde kun meldt på Phoenix og krysset alt jeg hadde i konkurranse med flere pene hannhunder (syns jeg). "Desverre" (kan man si det selv om man gjorde det bra? ?) ble han plassert som 3 bhk bak 2 championer der den ene desverre var svensk ? Så "uflaks" kan man ha og lille brunbjørnen endte da opp med storcert og en fin kritikk. Kritikken er på tysk, men om jeg har forstått den riktig så omtales han som en elegant type som har litt for lite masse i brystkorg... Åsså jeg som alltid har sett på Phoenix som en kraftig kelpie måtte bare innse at nesten alle de andre hannhundene var tyngre bygd/kraftigere enn han. Phoenix viste seg fint og oppførte seg eksemplarisk, selv om to hunder tydeligvis ville "spise" han utom ringen så valgte han å ikke bry seg nevneverdig om disse ? flinke lille brunbjørnen! Vi gjør et nytt forsøk neste år ? Legger ved rosettbilde, kritikken og et halvdårlig ståbilde fra ringen ?

Med 33 påmeldte collie langhår var håpet ute før jeg gikk inn i ringen. Med vond fot,utrolig sliten etter en lang uke. Sa i fra til oppdretrer /eier av Ariel. At det ikke er vits og gå inn i ringen. Men jeg tok meg sammen og gikk nå inn. 8 åpen klasse tisper. Står som siste mann. Tia går , endelig var der vår tur. Jeg var veldig forbrett på og få gult og hadebra. Løpinga gjorde så vondt at jeg hadde bare lyst og trekke meg. Men jeg kunne jo ikke det nå jeg fikk exl. Etter 4 vonde runder så sto jeg som nr i åpen klasse med ck. Går gråtende ut av ringen. Høye smerter og en god dose med glede. Etter alt som har skjedd har jeg blitt veldig emosjonell. Så etter og ha blitt proppa i se de smertestilene. Og rost hunden så var det inn igjen. 2 nye runder. Dommen sto og vurderte lenge. Endelig var det klart . Nr1 ble juniorn. Med stor cert og cruft kvalvisering. Nr 0260 sier ringsekritæren. Litt forvimset svarer jeg ja. Resultat 2 beste tispe med CACIB rev cert. Utrolig surt og stå som nr to men utrolig godt samtidig. Var utrolig glad for at jeg ikke trakk meg fineste jenta mi ♡♡♡

Jeg fikk positivt lørdag, søndag var jeg ikke i tvil. 4 dager etter innsettet. Egget bruker jo noen dager på å feste seg, jeg kjente det nok fredag kveld. Termin blir 06.08.2018 ❤️

NRK, som jeg ellers har mye respekt for, slår til med «journalistikk» https://www.nrk.no/telemark/ikke-avgjort-om-ulvehunden-skal-avlives-1.13787226 Likte spesielt godt avsnittet: «Hunden som gikk til angrep på en 3 år gammel gutt i Maurtua Barnehage omtales av eksperter som et villdyr. Inntil videre er den plassert på kennelen til Magne Henne. Han mener rasen ikke skulle vært her i landet. – Det er jo et villdyr, du ser det på ham, sier Henne.» Interessant hvordan de henviser til «eksperter» (i flertall til og med!) når det åpenbart er basert på en mer eller mindre tilfeldig kennel-eier. Likte også godt måten de viser hvordan denne hundeekspertmesterhjernen kommer fram til diagnosen «villdyr» på hunden - «du ser det på ham!». Og det er vel naturlig å ikke ta inn andre syn på saken når man formodentlig sitter med en sånn guru foran seg. Jaja... Uten å orke å ta stilling til om hunden burde avlives eller ikke (selv om mye tyder på det). Blir bare så oppgitt når journalistikk er så slett og potensielt så ødeleggende.

Jeg digger den rebelske Symra&Pippin Hun er mørketidens dronning - hun er god på det Det var deilig friskt ute på tur i kveld, men det er fortsatt ikke frosset på skikkelig over alt. Jeg fikk en liten utfordring da vi skulle over bekken. Den rant åpent fortsatt, så da måtte jeg finne noen steiner å balansere på for å komme tørrskodd over. Yasmine ville heller ikke bli våt på tottelottene sine, så hun brukte samme ruta. Willy tenkte seg ikke om og plaska bare rett uti... Gutter altså

Det er forskjell på folk. Noen ringer en uke før utstillingen og lurer på om du kan være ringsekretær. Også er det telefonen som kom nå, som booket meg for ei helg i juli 2019. Gjett hvilken variant jeg foretrekker :-D

Med fare for å høres helt hjerteløs ut, men sånne spleis greier får meg til å lure litt. Selfølgelig, noen trenger virkelig hjelp når det er snakk om større beløp, for all del. Mener ikke å dra alle under samme kam her. Men det har vært vanvittig mange sånne spleis annonser rundt omkring. Ene jeg så, hadde en dyrlegeregning på 3000. Hvis man ikke har råd til å betale det, så har man kanskje ikke råd til å ha hund? jeg blir enormt skeptisk til sånne annonser, for det er så lett å lage en, og misbruke det.

Syns det er mye bedre og mer fornuftig ord enn jomfruhinne.

Jeg venter på at det skal bli så mye snø at vi kan dra frem snowraceren (bare pittelittegranne barnslig...) og ake ned Kubakkene fra Riple til Myrdalsvannet.

Vi har vært en liten snartur til Praha... I sommer planla jeg og Erica at vi skulle dra til Tjekkia for å delta på Prague Expo Dog Double CACIB show i november. Vi skulle møtes i Kolding, der Erica skulle sette sin bil fra seg og så skulle vi laste alt over i min og så skulle vi kjøre sammen nedover. Hun hadde piggdekk, noe som er forbudt å kjøre med i Tyskland, samt at min bil har litt flere hestekrefter å gå på enn hennes. Jeg meldte på Storm i championklassen og Dundra og Våga ble anmeldt i åpen klasse samt at Hedda stilte i unghundklassen. Hundene fikk sine markkurer og dessuten ble de vaksinert mot leptospirose og stamtavler mm ble printet ut slik at vi hadde alt på G. Bilen fikk også en gjennomgang med oljeskift, kontroll av bremser, skifte av registerreim og annet vedlikehold slik at vi skulle være best mulig forberedt. Vinterdekkene ble også lagt på sånn i tilfelle det skulle bli vinter underveis. Turen nedover til Kolding gikk knirkefritt; jeg overnattet på et sted i Brejning som heter “Fantastic Nature House” og det var i sannhet fantastisk! Jeg hadde en leilighet for meg selv med dobbelt badekar, stjerner som blinket i taket når det ble mørkt, diiiiiiiger dobbelseng og i det hele tatt smakfull innredning. Plass til flere Synd at det kun var en natt – her kunne jeg godt tenke meg å bli flere dager! Anbefales på det sterkeste! En liten halvtimes reise derfra lå Kolding der vi hadde avtalt å møtes. Vi fikk lov til å sette Ericas bil fra oss hjemme hos foreldrene til Carol som eier Stella (som Storm har valper med) – tusen millioner takk for at vi fikk lov til det! Turen nedover til Praha Deretter var det bare å suse nedover gjennom Danmark og Tyskland på motorveien. Etter et par timer så fant vi et idyllisk og skjermet sted hvor alle hundene fikk lufte seg ordentlig. Da Storm hoppet ut av bilen så holdt det på å gå galt; lærkobbelet røyk i festet så han fløy ut døra. Heldigvis var det ingen trafikk der – ellers kunne det gått riktig ille. Et nydelig sted å lufte hundene på! Jeg husker ikke helt hvor dette stedet var, men vi var fortsatt i Tyskland. Skikkelig fint sted å lufte bikkjene på! Vi hadde en kort stopp til før vi fortsatte videre mot Praha; det skulle være siste tissestopp før hotellet vårt. Der skulle vi ta en laaaang og god tur med bikkjene, Erica skulle bade, føne og stelle Hedda og i det hele tatt bare slappe av framfor neste dag som vi skulle på utstillingen. Vi skulle også treffe Hedda sine oppdrettere på utstillingen – de gledet seg vilt til å se henne igjen Alt gikk fint; vi suste nedover motorveiene og holdt en fart på rundt 125-130 km/t. Humøret var på topp og vi spøkte med hvor lett alt gikk og tenk så kjipt det hadde vært om vi skulle få biltrøbbel. Man skal ALDRI jinxe slikt!!!!!! For i 18-tiden når vi var ca fem mil utenfor Praha så hører jeg et bittelite dunk i bilen og jeg begynner å miste farten. Det første jeg tenkte var at jeg hadde kommet borti girstanga og satt bilen i fri. Men så begynte det oransje lyset for motoren å lyse på dashbordet og jeg kjente all farge forsvinne fra ansiktet mitt. Jeg giret ned men farten ble bare mindre og mindre; jeg lå fremdeles i forbikjøringsfila (det var firefelts motorvei) og skjønte nada. Helt til Erica sa at “du må komme deg ut på veiskulderen” og så satte vi på nødblinken og jeg tråklet meg pent og pyntelig inn på høyre side og der stoppet bilen. Det gikk en liten evighet for noen av oss sa et ord. Det var helt mørkt og bilene suste forbi i 160 km/t og vi følte dragsuget hive på bilen der vi satt èn meter unna den heltrukne linja. Det var i sannhet et forferdelig øyeblikk. Men så fikk jeg summet meg og fant nummeret til NAF (thank God for at jeg er medlem der!!!) og ringte dem. For hvem pokker skulle jeg kontakte her nede??? På TomTom-en viste koordinatene så jeg fikk formidlet dem til dama i andre enden av røret og så var det bare å vente på bergingsbilen. Ja, for min bil var ikke kjørbar for å si det slik. Lucie, ei tjekkisk venninne til Erica ble ringt til for vi hadde fått beskjed fra bergingsbilen at de ikke tillott oss å sitte i bilen under transport. Så hun heiv seg rundt, fikk koordinatene og kjørte mot oss. Hun bor altså to timer utenfor Praha så dette står det virkelig respekt av!!! Man skal egentlig forlate bilen for å komme seg i sikkerhet, men det gikk ikke da trailerne kjørte så tett forbi oss. Og vi tenkte også på hundene som satt bak i burene at de hadde vel fått total panikk og stukket rett ut i veibanen så vi bestemte oss for å bli sittende. “Trøsten” om du vil – var at vi ville dø momentant dersom vi ble påkjørt. Det er rart å tenke på men i løpet av de tre timene vi satt der og ventet så forsonte i alle fall jeg meg med at dette kunne ende opp i en katastrofe og det var absolutt ingenting vi kunne gjøre med det. Bikkjene hadde ikke fått vann eller tisset på en god del timer men de var helt stille og slappet godt av bak i burene. Heldigvis! For det hadde vært ekstra stressende å høre på hyling og grafsing uten å kunne gjøre noe med det. De bare fant seg i det rett og slett. Tre timer tok det før bergingsbilen var på plass – og faktisk bare minutter tidligere kom Lucie! Snakk om timing og at hun i det hele tatt fant oss!! Jeg er virkelig imponert. Hun var også god å ha som oversetter for bergingsmannen snakket dårlig engelsk og jeg kan vel ikke akkurat skryte av min tjekkisk heller Vi gikk over i hennes bil mens hundene ble sittende på lasteplanet og de skjønte vel ingenting når de satt høyt til værs uten oss. Sjåførløse hunder på vift Bergingsmannen var virkelig snill og kjørte til hotellet slik at vi fikk lastet alt av der før han dro videre til NAF-stasjonen for videre undersøkelse av bilen. Dvs – dette var jo fredag kveld og ingenting ble gjort med bilen før mandag morgen. Så vi hadde umiddelbart et lite logistikkproblem siden ingen taxi tillater hund og vi skulle på todagers utstilling… Nok en gang redder våre tjekkiske venner oss – Lucie kom neste dag og hentet utstyr og tre hunder mens Erica og jeg fikk tatt en taxi som heldigvis sa det var greit med èn hund om han satt musestille. Det ble Storm som fikk sitte i framsetet med meg. Det var en uendelig bilkø fram til utstillingsområdet og vi stod nå der lettere stresset og så etter Lucie for Hedda skulle først inn i ringen og klokken tikket og dro seg mot 09.00 (hennes oppmøtetid). Erica var roligheten selv; jeg derimot var hypernervøs på hennes vegne. Mens vi stod der så fikk vi god tid til å studere utstillingskulturen – den var ganske aggressiv og ufin mot de stakkars parkeringsvaktene. Folk kjørte inn på forbudt område for å kunne stå nærmest mulig inngangen og når vaktene kom løpende så veiva de bare igjen vinduet og viste fingern til dem. Det ble nesten håndgemeng blant enkelte; har aldri sett maken til frekkhet! En god del stygg behandling av hund var det også – rykking i bånd og kjefting og balering og slett ikke sånt jeg har sett noe sted i Skandinavia. Dag 1 på utstilling Opplegget på tjekkisk utstilling er annerledes enn hjemme. På mail hadde vi fått såkalte entryforms som vi skulle vise fram for å få utdelt en mappe som inneholdt startnummer, kritikkskjema og diplom. Denne gir man til ringsekretæren når man går inn i ringen Det var en lang bod med ulike nummer og det var lett å se hvilken du skulle gå til da det gikk etter startnummeret. Deretter gikk vi til neste bod som delte ut katalog og papirbæsjepose med skuffe(!). Så var det å finne hallene og det gikk også veldig bra. Det var god plass rundt ringene og til forskjell for her hjemme så er dommerbordet i midten på ringen og man løper rundt. Slik så alle ringene ut med dommer, skriver og sekretær i midten Norske Arne Foss dømte berner sennen I tillegg så var det en tavle utenfor ringen der alle hundenes resultater ble skrevet inn for hånd etterhvert som dagen gikk. Resultattavle Ganske så snedig i grunn! Hedda og stabijene hadde hver sin hall såklart men vi hadde god tid så vi fikk sett Hedda løpe seg inn til klasseseier. Se på meg da! Hun fikk tilslutt CERT, res-CACIB og ble 2 BTK! Det er ikke verst når det var 25 tisper med!! Gratulerer så mye! Hedda vinner klassen Gratulerer så mye til Elizabeth the Queen od Haliru - Hedda! Deretter var det bare å pakke sakene og komme seg inn i stabijene sin ring. Der holdt dommeren fortsatt på med ørtifjørten chihuahuas så vi fikk landa litt og testet litt venstresvinger. Vi ble stående og snakke med en dansk chihuahuadame som sa at dommeren var hard i bedømmingen. Vi tenkte at jaja vi bør jo få et excellent i alle fall. Men da det var Storm sin tur til å gå inn i ringen var dama både sur og tverr. Jeg hadde sett hvor de andre stilte opp hundene (det er også ulikt Norge) så jeg gikk dit. Men nei – hun ville ha meg bak stolen sin hvor hun dro fram målestaven. Han er jo 53 cm så det jo akkurat på idealen; det bekymret meg ikke. Deretter skulle hun ha meg til å stille opp. Ja det gjorde jeg da men nei, ikke der. Okei, der da? Nei ikke der heller. Jeg skjønte ikke en dritt av det hun sa der jeg flyttet Storm til høyre og venstre og lenger bak og fram. Da ble hun dritsur og sa “dette er championklasse. Still ham opp som en champion!!!!” Jeg ble helt satt ut og tok ham vilkårlig ut på matta et sted og stilte opp. Hun bare sukket og var sikkert ikke fornøyd med at han ikke stod som en statue. For det gjør hunder der nede. De leer ikke øyelokket engang så ikke rart hun syntes vi var hjernedøde. Han endte opp med very good – og jeg tror faktisk en del av grunnen var at hun ble sur fordi jeg ikke kunne stille ham som en proff. Kritikken 4.11.2017 Dommer: Liliane Onghena De Ridder “5 years, scissor bite, rather big boy for the breed, good scull, correct earset, middle brown eyes. Could have a better lay of shoulder, would prefer stronger topline, sufficient rear angulation, rather loose in shoulder and a bit narrow in the rear”. Stor for rasen gitt Det gikk ikke noe bedre for Våga, hun fikk også VG. Dundra derimot falt i smak; hun fikk CERT, CACIB, BIR og dermed også Prague Winner! Gratulerer så mye! Om kvelden dro vi sammen med Hedda sine oppdrettere og Lucie på sushirestaurant og det var fantasisk god mat. Maten kom trillende forbi oss Nydelig mat Dag 2 på utstilling Via NAF hadde vi fått leie en diger minibuss da vi ikke lenger hadde Hedda sine oppdrettere til å være privatsjåfører. Vi hadde dessuten tidlig oppmøte for både Hedda og stabijene så vi ville være tidlig ute i tilfelle vi skulle kjøre oss vill (GPS-en min var ikke heeelt på nett når det gjaldt korrekt adresse). Så vi startet fra hotellet kl. 07.00 for å være på sikre siden men det gikk jo over all forventning og vi var framme før 07.30 Derfor fikk vi gooood tid til å få tak i alle papirer og finne ringene våre. Behagelig bil å kjøre Stabijene var først ut i dag og det var kun sju hunder før vår tur. Storm har vært stilt for denne dommeren på NKK Bergen i vår da hun som gruppedommer satte han opp som BIG1. Så jeg hadde jo et håp om at hun fremdeles ville like ham. Kritikken 5.11.2017 Dommer: Hana Ahrens ( A ) “Typical dog, typical size, excellent form of the head, dark eyes, deep chest, strong topline, good angulations, excellent coat, easy movement, pleasant character”. Dette var ganske annerledes enn gårsdagen da han var for stor, hadde for svak overlinje og dårlige vinkler… Dommeren likte både Storm og Dundra og de ble henholdsvis BIR og BIM – begge med CERT og CACIB! Storm ble dermed Czech champion og Prague Winner, mens Dundra utløste internasjonalt championat ( C.I.E ) med CACIBET. Gratulerer så mye til begge to! Våga fikk very good i dag også; hun er litt pelsløs for tiden. Masse fine bokstaver Czech champion Hedda på sin side fikk excellent og 3 UHKK. Vi var ferdige ganske tidlig på dagen og egentlig kunne vi jo bare dratt tilbake til hotellet. Men jeg hadde fryktelig lyst å løpe i store ringen på gruppefinalen når vi først hadde kommet så langt. Så vi tilbragte deler av dagen med shopping samt litt mat og avslapning. Til forskjell for her hjemme så er det fullt av folk tilstede ved gruppefinalene. Alle BIR-hundene må være tilstede står det i papirene, og det er jo i grunnen veldig kjekt å ha et publikum når man nærmer seg finalene. Det er også mye mer “schwung” over finalene enn her hjemme; det var en gjeng drilljenter som opptrådte til tøff musikk og mye glamour. Premiene til gruppevinnerne var også gedigne. Opptreden før finalene starter Premiene Dommerbordene Masse publikum venter på finalene Trangt om plassen - ikke som hjemme med andre ord! Det var en annen dommer som skulle dømme gruppe 7. ”Min” dommer forhåndsgransket gruppe 8 og stod mye og tittet på Storm like før vi skulle entre storeringen. Gruppedommeren hilser på Storm Det er fem hunder som blir plukket ut til semifinalen og alle de skal plasseres. Dommeren stod lenge og tittet på Storm før han endelig bestemte seg for sistemann som skulle til semien – og det ble ikke oss. I det vi løper ut av ringen så passerer jeg rasedommeren min og hun ser på meg, rister på hodet og sier “leider, leider” eller “dessverre, dessverre”. Så hun ville nok sett ham på podiet ja. Med det så er to dagers utstilling over, vi har rasket til oss 3 CERT, 2 CACIB, 1 res-CACIB, 1 C.I.E, 1 Czech champion og 2 Prague Winners! Og alle er Ålenninger hihi!! Det er litt kult å tenke på og det er også en liten trøst all den tid bilen er havarert og vi ikke vet hvordan vi skal komme oss hjem derfra. Før vi dro fra utstillingen så ble det en liten photoshoot med Hedda sine oppdrettere samt Hedda sammen med pappaen sin. Hedda sin familie Hedda og pappa Erica og lille Mateo <3 Vel tilbake på hotellet så må vi begynne å forberede hjemreise. Egentlig skulle vi dratt direkte fra utstillingsområdet til Leipzig, der vi skulle overnattet til mandag morgen og deretter kommet til Kolding litt utpå mandag ettermiddag. Erica skulle så kjørt hjem til Åland og jeg skulle fortsatt til Kristiansand hvor jeg skulle overnattet til tirsdag morgen og vært hjemme i Sveio tirsdag ettermiddag. Sånn skulle det jo naturligvis ikke gå. Gjennom hele helgen har jeg vært i løpende kontakt med NAF – jeg kan ikke rose dem nok faktisk! Og vi booket ekstra overnattingsdøgn fram til mandag. Da ringte jeg til verkstedet for å høre hvordan det lå an. Joda, de skulle se på bilen og jeg skulle få beskjed så snart de var klare. Det var jo ingenting vi kunne gjøre med det (vi ville jo vite NÅ!) så dermed tok vi hundene med oss på en lang gåtur rundt om i byen. Kirken like ved hotellet Det som forundret oss var alle hundene som går løse. De er med eieren men altså uten bånd. Og de holder seg like ved eieren også. Vi tittet ned på våre fire heseblesende drabikkjer og lurte på hvordan i alle dager de fikk til å ha sånn god kontroll på dyra sine… Sånn var det også tildels inne på utstillingen, både utenfor og i hallene. Det var visst helt normalt. Slike hang på bosspannene i byen Så litt utpå dagen tok jeg sjansen på å ringe verkstedet; jeg ville jo ikke virke masete slik at de satte meg bakerst i køen! Da fikk jeg skikkelig nedslående nyheter. Timebelt eller registerreima var gåen. Og den som var nyskifta! Det kom til å komme på over 40000 å reparere osv osv på tjekkisk som jeg ikke skjønte noe av. Shit. Hva gjør vi nå? Vi må jo hjem sjølv om bilen må etterlates i Praha. Ny runde med telefon til NAF og vi ble enige om at vi tar toget fra Praha, via Berlin, Hamburg og til Kolding. Derfra må jeg ta tog x flere opp til Hirtshals og leiebil fra Kristiansand og hjem. Erica får sin bil tilbake i Kolding og er utenfor faresonen. Okei, da må vi til hovedjernbanestasjonen for å kjøpe billetter. Vi laster inn alle bikkjene og kjører dit og finner en parkeringsplass rett ovenfor stasjonsbygget. Vi går inn og finner etter litt mask stedet hvor vi skal handle billetter. Billettøren er litt sjokkert over at vi skal kjøpe billetter til fire hunder – det er DYRT sier han gjentatte ganger. Samma **** det – vi kan jo liksom ikke la dem bli igjen her nede må vite! Hundene er en god del dyrere enn oss men sånn er det. Summa summarum så koster billettene for alle oss 4500 NOK hele veien fra Praha til Kolding. Jeg synes faktisk ikke det er så ille; hadde vi tatt fly så ville det blitt mye dyrere all den tid man må kjøpe et digert varicagebur som koster skjorta. Og vi måtte ha fire stykker…. Dessuten så var vi skjønt enige om at å fly – det skulle vi aldri utsette hundene våre for da vi har hørt nok skrekkhistorier til å la være. Så togbilletter ble det. OK, alt vel så langt. Man skulle jo tro at vi var over det verste nå ikke sant? Men neida. Vi sitter og spiser på en Burger King og det borres noe veldig i veggene i nærheten. Plutselig blir bygget mørklagt og vi flirer og sier at “der traff han strømledingen gitt”. Vi hadde ikke før tørka fliret av oss før en høytalerstemme gjaller gjennom stasjonen og sier at dette er en “emergency call – please evacuete the building. This is a firealarm”. Dermed må vi sammen med noen tusen andre forlate bygget og vi aner jo sjølvsagt ikke hvor vi kommer ut og hvor pokker satte vi bilen vår og hvordan så den ut i grunn…?? Etter litt fumling hit og dit så finner vi heldigvis bilen og kan komme oss velberget ut fra parkeringsplassen. Dog er vi litt i tvil om togstasjonen faktisk eksisterer neste morgen eller om den er gått opp i røyk. Time will tell! Reisen hjemover Vi står opp klokka 03 neste morgen og det er beksvart ute. Vi går ut og lufter hunder etter tur samt dusjer og pakker siste rest av bagasjen. Mannen fra leiebilfirmaet har vært så snill at han kommer kl 05.00 og henter oss utenfor hotellet slik at vi slipper å lure på hvor vi skulle gjøre av bilen når vi dro. På hovedjernbanestasjonen i Praha Det krydde av duer inne på stasjonen og det er veldig festlig når man reiser rundt med fuglehunder… Det ble både stand og vill bjeffing der en stund og folk lurte fælt på hva slags typer vi var. Første etappe var fra Praha til Berlin. Vi kom greit inn på toget og fant oss til rette på en handicapplass. To bur ble satt opp og hundene fant seg vel til rette der inne. Konduktøren var nokså sur på oss i utgangspunktet pga hundene men når han fikk se billettene så sperret han opp øynene; det var visst ikke helt vanlig å betale så mye for å få med seg bikkjer ombord. Tross alt over 3000 NOK for bikkjene! Neste togbytte var fra Berlin til Hamburg. Det gikk også veldig bra; Erica tok hundene mens jeg løp fram og tilbake og heiv inn bagasjen. Vi fikk også hjelp av folk til å bære; vi var skamløse slik. Ganske ok plass dette også Av en eller annen grunn så kom politiet ombord. De gjennomsøkte vognene og kom deretter tilbake til vår plass der de banket på døra til toalettet som lå like ved oss. Det var jo bare det som manglet tenkte vi – at det skulle være en desperado som skjulte seg på do! Men det dukket aldri opp noen luringer så vi kunne puste lettet ut. Etter at vi kom til Hamburg så hadde vi halvannen time på oss før det var tid for neste togbytte som skulle frakte oss til Kolding i Danmark. Vi satte oss ved et vietnamesisk spisested og maten smakte fortreffelig. Politiet dukket opp også der…. er det grunn for å bli paranoid eller??? Så langt så vel. Vi går opp på til vår stasjon og venter på at toget skal komme inn. Det er mye bagasje som skal inn på to minutter! Som dere ser er det fryktelig mye bagasje. To bur, fire hunder og mengder med løs bagasje som veier tungt. Vi allierer oss med folk som er rundt oss for å hjelpe oss inn i toget for vi har jo bare to minutter på oss etter tysk presisjonsmålestokk. Vi aner allerede i starten ugler i mosen da konduktøren går totalt i vranglås når han ser oss. Han skriker til oss at hunder skal ha munnkurv og at det ikke er lov med hverken bur eller sånne mengder med bagasje og han tar metallramma som buret står på og slenger vegg i mellom. Han bryr seg døyten om at vi sier vi har kjøpt billetter til hundene i dyre dommer – han nekter å se billettene. Og vi har jo til og med reserverte sitteplasser – men de kan vi bare glemme. ... Munnkurv ja.? Samtidig som han vræler og kjefter så ser jeg på dette skiltet som står oppslått ved inngangen til toget…. Mannen freser seg ferdig og forsvinner derifra. Tilbake står vi ganske så fortvila med bagasje overalt og hunder som er skvist sammen og nesten ramler av toget og vi aner ikke hvordan vi skal forholde oss. Denne togturen er dessuten den aller lengste på over 4 1/2 time. Yeah…! Men etterhvert som vi får summet oss så går jeg inn i ene vogna (vi står altså mellom to vogner) og får plassert diverse sekker og poser i hattehyller og mellom beina på folk.Tilslutt har jeg rydda såpass med space at det kun er vi og hundene samt metallramma som er igjen. Slik blir vi sittende på gulvet i over to timer – ikke særlig gøy må jeg si og det er knapt med plass for de stakkars hundene. Men de er tålmodigheten selv og sier ikke et eneste pip. Når folk går forbi fordi de skal på do så hilser de pent mens de logrer og folk er imponerte over dem. Vi også <3 Etter to timer så er det noen som skal av toget på en sånn handicapplass så vi går inn dit og setter oss. Tingene våre som er på andre vogna henter jeg slik at vi har alt på et sted. Så til slutt får vi en ganske ok plass heldigvis. Et stykke fra grensa så kommer konduktøren tilbake – han skal av før vi kommer inn i Danmark og han har tydeligvis fått god tid til å tenke seg om. Han er sprutrød i ansiktet og han kommer til oss og ber om unnskyldning, ber om å få se billettene og klapper hundene. Vi er veldig høflige tilbake og sier ikke noe til ham – bare smiler pent og pyntelig om enn litt anstrengt. Han var jaggu heldig der for hadde han ikke gjort dette så hadde jeg rapportert ham. Sånn oppførsel hører virkelig ikke noe sted hjemme. 18.10 kommer vi inn på Kolding stasjon og der står Remy og venter på oss; hun har tatt med seg bilen til Erica slik at hun kan kjøre direkte hjem fra stasjonen og slippe å komme seg hjem til dem for å hente den. Det er jo vannvittig snilt gjort!! Jeg handler nye billetter for jeg skal jo videre fra Kolding til Hirtshals og det går faktisk et tog allerede 18.20. Så jeg og Erica må ta farvel fra hverandre ganske så brått dersom jeg skal rekke toget. Jeg kommer meg inn på toget uten å vite hvilken stasjon jeg skal gå av på – eneste jeg vet er at det er tre-fire togbytter på veien. Han som solgte meg billettene visste visst heller ikke hvilken stasjon jeg skal bytte på – jeg måtte spørre ombord sa han. Joda det skal jeg nok få til, men dessverre var dette et ubemannet tog og dermed ble det litt panisk stemning en stund. Jeg fikk spurt en kar der om han visste men det gjorde han ikke, så jeg ringte til Remy og fikk henne til å sjekke i full fart før vi kom fram til første stasjon. Du skal av i Frederica! fikk hun sagt og så stoppet toget i Frederica og jeg fikk kastet meg og Storm og pakkenellikene av. Neste tog gikk fra samme plass heldigvis og der forklarte konduktøren at jeg skulle ta neste tog til Aalborg, bytte til et som skulle til Hjørring men pga veiarbeid måtte jeg av på en stasjon som het Vrå og ta buss til Hjørring. Vel framme i Hjørring skulle jeg bytte over til et tog som gikk siste biten til Hirtshals. Djeeezzz – det gikk slag i slag og jeg sleit meg ut av tog med en ryggsekk og en tung reisebag på skulderen, to tunge bur som var pakket med stoler og andre ting samt ei bikkje i neven. Og å gå fra en stasjon og ned trapper og opp trapper og videre til en buss som går om fire minutter er **** meg ikke lett. Folk brydde seg ikke så mye om å hjelpe sjølv om de så at jeg sleit som en makk. Så jeg var nødt for å spørre om hjelp; DA først tok de tegninga. Tilslutt kom jeg fram til Hirtshals. Det fantes ikke folk der og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få tak i taxi til motellet mitt.Men heldigvis kom det er ung mann gående forbi som også hadde vært på toget og jeg spurte om han hadde nummeret til en taxi. Han var blidheten selv og ringte etter taxi til meg og hjalp meg med å bære tingene mine fram til stedet hvor jeg skulle vente. Etter 10 minutter var bilen på plass og jeg øynet muligheten for å endelig kunne slenge meg i seng etter nesten 20 timer på reisefot. Passe tørst, passe trøtt og passe pissetrengt – begge to! Øde plass i Hirtshals Vi overnattet på motell Nordsøen og det var et helt ok sted. Storm ble overlykkelig når han fikk strekke på beina og gikk nesten straks i koma. Endelig ei skikkelig seng! Neste morgen gikk vi en lang tur i nydelig høstvær og det gjorde godt for både meg og Storm. Jeg tok en taxi ned til ferjeleiet og spurte i resepsjonen om det var mulig å få hjelp med bagasjen. Neida; jeg må da sørge for å komme meg ombord selv når jeg velger å ha med meg så mye… det hjalp ikke nevneverdig at jeg nevnte at det var høyst ufrivillig å reise på denne måten. Jeg satte meg på benken og ventet og ved siden av meg var det ei dame fra Kristiansand som hadde vært på besøk hos datteren sin i Danmark. Hun ble opptatt av Storm og vi kom i prat. Hun så at jeg sleit med logistikken så hun tilbød seg å hjelpe meg med bagasjen – tusen takk for all hjelp du ukjente dame! Vi kom oss vel ombord og Storm ble satt inn i et bur nede mellom dekk 5 og 6. Han likte det ikke noe særlig for det ble en del piping og krafsing på buret. Så jeg fikk byttet ham over til et annet og bedre bur og fikk lagt over noe skjerming slik at det ikke var så åpent. Da roet han seg ned og var stille resten av turen over sjøen. Gud bedre for en lang tur hjem! Endelig framme i Kristiansand klokka 16 og deretter måtte jeg ta en taxi til Kjevik flyplass for å hente leiebilen hos Hertz. Det var en flott Ford Galaxi med god plass til å sette Storm i buret. Vi kjørte nonstop hjem; det ble kun en liten stopp på Mortavika mens vi ventet på ferja. Så da klokka bikket 23 om kvelden onsdag var vi endelig hjemme. Hjelpes for en reise vi har hatt! Og for noen opplevelser! Tross alt så har vi hatt en megafin tur med gode resultater og vært i selskap med gode venner. Som Erica sa når vi satt på motorveien og ventet på hjelp – om noen uker kommer vi til å le av det hele. Og det gjør vi jo nå; bilen min ventes hjem om en ukes tid og da får vi se hvor ille det er med den. Men det gidder jeg rett og slett ikke å forholde meg til akkurat nå – det får bli som det blir. Den endelige tittelrekka til Storm er herved C.I.E N DK CZ UCH NORD VCH AD Prague Winner Storm

SJEKK DE TESTENE DA!!!

Takker så mye for alle gratulasjoner Lærdom: Fjern alt som ikke har noe i bilen å gjøre når du skal på tur. Jeg hadde heldigvis ribbet den for alt av jobbeutstyr til ettersøk (liner, seler, vester mm som henger på buret til vanlig) og andre unødvendige ting. Tenk deg om - MÅ du ha med deg ditt og datt? Det er så lett å bare slenge ting bak i bilen men brått står du der og må håndtere slikt manuelt. Da kan man angre på alle dilletingene man helst ikke har lyst å kaste men som man kanskje må dumpe for å lette på vekta. Det lønner seg å ha et sporingssystem (mobil, bil, GPS osv) som kan gi deg koordinater dersom uhellet er ute. Veldig greit å ha forsikringer/medlemskap mm i orden - min bilforsikring er kun kasko og dekker brann og tyveri. Så der reddet NAF meg. Ha full sjekk av bilen i god tid før avreise - dersom noe går galt så har du ditt på det tørre. Registerreima blei skiftet på mandagen og røyk på fredagen og det skal jo naturligvis ikke kunne skje. Ergo har verkstedet noe å svare for her heldigvis. Pust med magen og tenk at det nytter ikke å svartmale situasjonen - det hjelper så himla lite der og da. Se mulighetene i stedet Vi ble kjent med masse hyggelige folk som hjalp oss med informasjon og bærehjelp rundt om på stasjonene og vi fikk sett Praha på en litt annen måte enn bare inne på et utstillingsområde

Fikk skatteoppgjøret mitt igår, etter å ha søkt om skattelette i september.. Om alt stemmer, får jeg igjen en god sum.. får bare håpe de utbetales, på denne siden av nytt år ?

Akkurat nå skulle jeg gjerne vært i seng for lenge siden... Kl 00 satte jeg meg ned med tanken om å vie en halvtime til nemndas regnskap, vell, så ble det ikke. Klarte virkelig ikke finne feilen jeg hadde gjort, så da var det bare starte på nytt. Hurra meg rundt, jeg er glad jeg er glad i tall og at de ikke går i surr når man er sliten. 4,5t senere er det endelig ferdig og sendt avgårde. Minn meg på hvorfor man vil ha styreverv? Kl 02 slokner endelig valpen, fikk overtalt henne til å sove av seg migrena mi sammen med meg til kl 14, noe jeg har fått igjen med spinnvill valp i hele ettermiddag. Selv etter tur og første dag på valpekurs var det masse futt i lille kroppen Morro å gå valpekurs med fremgangsmåte innen klikkertrening, har jeg aldri gått før, selv om man trener mye slikt til vanlig. Ikke det at man nødvendigvis lærer mye nytt, men stas å gå kurs med ny hund, med et sett øyne i ryggen, ny innput, hjemmelekse (er ikke så flink til å lage egen hjemmelekse ) og hovedsaklig godt miljø for Floss å bli vandt med. Flink valp, til og med

Hvis hun uansett skal stjele en... Flere bilder av søtnosene

Hadde med alle tre aussiejentene, og kan vel trygt si meg fornøyd med resultatene. 40 påmeldte voksne aussier. River vant en stor unghundklasse på 8 stk, med CK, Tonks ble nr. 2 i championklassen med CK, og Tibra var alene i veteran, men fikk også CK. Hadde heldigvis lånehandlere klare, og delte ut Tibra og Tonks, mens jeg gikk med River selv i BTK. Tonks ble takket ut, men Tibra og River var igjen til slutt. Tibra vet hva hun driver med, hun, og er lett å låne bort, så det var ikke første gang hun gikk til topps med "fremmed" handler Beste tispe, nesten 9 år gammel, og Norsk Vinner for 4. gang (pluss Norsk Veteranvinner). River løp seg inn til 2BTK, og fikk dermed Cacibet Vi har vært på kun 6 utstillinger i år, 5 internasjonale, der River har blitt BIR på 2, BIM på 1, og 2BTK bak Tibra på de to siste, og Tibra har BIR og BIM på sine to utstillinger i år. River sikret seg dermed også årets rasevinner 2017, i en alder av bare 18 mnd. Tibra ble nr. 3 på lista Det har vært et bra år, til tross for få påmeldte utstillinger. Og ja, bare for å sette kronen på verket, ble Tibra BIS4 veteran i et sterkt felt!

Det gikk fint med brødene likevel Men neste gang skal jeg eksperimentere litt for å få frem litt mer julesmaker

Det med spleis har jeg fått med meg. Men det slår likevel ikke det paret som var forlova og ville ha folk til å spleise på bryllupet deres. Ikke en krone ble samlet inn, så det ut som. De hadde nemlig ikke råd til bryllup selv. Tror ikke det falt dem inn at de da kanskje måtte spare til bryllupet sitt selv.

Hera gikk for siste gong i junior, og fikk seg ein excellent og ein kritikk som ikkje sa meg så frykteleg mykje i grunn "Good teeth and dentition, little heavy today, eager to please, good color." Seier meg fornøgd med det, og enda litt meir fornøgd når oppdretter kom og sa kor fin ho var blitt, sist han såg ho var i sommar, og då var ho veldig smal

Jeg stilte Aron i bruksklassen på søndag. Det var hele 16 drevere påmeldt! Aron har vært kjempefin å ha med seg, og jeg ser en tydelig framgang på trygghet rundt enkelte raser han er veldig usikker på. Deilig å se at treningen gir resultater Han har aldri vært utagerende på utstilling, men når det kommer en elghund hann og snuser han i ræva hadde jeg forventet utslag.. fine gullegutt! Kritikken: 35 cm. Meget god type. Vakkert hode. Tilstrekkelig kjønns preg. Litt fremskudt skulder. God over og under linje. Avfallende kryss. Noe åpne lemmevinkler. Gode poter. God pelskvalitet. Bra bevegelser. VG 2BKK Dommer: Trygve Heyerdahl. I ringen (etter dommer hadde rangert hundene) ble det fortalt at han hadde bra kryss, dårlige vinkler bak, kunne hatt bedre frampart, at han hadde kort markavstand og trippende bevegelser..? Vel.. hadde jeg med meg feil hund? Aldri hørt noe av dette om Aron før.. da jeg kom ut av ringen og fikk lest kritikkene, så jeg at det han fortalte om han i ringen egentlig var likt kritikken til hannen som ble 3BKK... Ikke ble det kåret beste hannhund heller. 8 hanner og kun 1 excellent ble utdelt. Vi prøver igjen neste år

Syns ikke du skal tenke at "alt er din feil", det virker som du er ung og bor med familien din? Du har søkt informasjon på nettet og prøvd å trene som best du kan, det er ingenting feil med det og jeg skjønner tanken bak det med å f. eks lære hunden å kunne være på rommet og slappe av alene mens du gjør noe i et annet rom (gå på do og sånt). Det er ikke du som har ødelagt hunden på noe vis, han bare kan ingenting og trenger mest sannsynlig litt ekstra. Men! Så kommer problemet med at han sannsynligvis ikke har lært en eneste ting hos oppdretter.. og som nevnt er i en trøblete alder i tillegg. I tillegg har han bare bodd med dere en måned. Det tar tid å gjøre en sånn hund trygg, og å bli kjent med personligheten hans. Ut ifra det du beskriver med at han har bodd mest ute og med andre hunder, så trenger han nok tid til å finne sin plass og trygghet i hjemmet, i en familie, hvor det alltid er folk å forholde seg til osv. Sånn litt på siden så fikk jeg for litt over to måneder siden kullsøstra til min hund, og det har tatt meg nesten frem til nå å bli "godt" kjent med henne, personligheten, hva som fungerer på henne osv - selv om hun er en helt normal, 2,5 år gammel hund som har vokst opp inne, er trygg etc og alt det der. Hun var også urolig i starten da de var alene sammen og fulgte etter meg mye mer, men det går seg til.

Jada,så neida....

Jeg hadde levert varen tilbake og sagt klart ifra at tigging i kassen ville jeg ha meg frabedt! Frekt er slikt!

Uten å bidra med så alt for mye, så vil jeg bare påpeke at det faktisk finnes behov og et marked for TV-serier ala Ingen kjære mor, og hva fankern den andre heter, den som gikk (går?) på NRK, med tenåringer som skal styre penga hjemme en måned. Jeg tviler på at de få som er med i de seriene er så unike og de eneste som ble påmeldt. Seriene viser jo tenåringer som aldri har fått grenser, som bor på hotell hjemme, og som aldri har lært verdien av penger. Selv om Tv er TV og alt det der, så tviler jeg sterkt på at foreldre er så PR-kåte at de vil innrømme hvor elendig jobb de har gjort for at NRK skal ha noe å vise på skjermen. Vil hevde at disse seriene i hver fall indikerer at det finnes en viss andel unger og tenåringer som blir utsatt for den nevnte bjørnetjenesten. Må forøvrig bare nevne noe av det verste jeg vet: Foreldre som gir ungen sin umiddelbare oppmerksomhet når som helst og hvor som helst. F.eks. hvis jeg prater med mor, og ungen begynner å mase om et eller annet, så blir jeg avbrutt midt i setningen for at mor skal svare ungen på maset. Sånt funka ikke i min familie i hvert fall. Jeg fikk en krystallklar leksjon om at man ikke avbryter andre samtaler, og at jeg vær så god fikk vente med å snakke til det passet. Det var dessuten ikke alt det var greit å blande meg inn med, var det ikke viktig, så kunne jeg vente til mamma var ferdig med å prate. Siden jeg nå likevel skriver, så kan jeg nevne det nest verste jeg vet: Foreldre som gir etter for tigging og mas. Mulig mamma var streng med meg, men jeg ble lært opp til å aldri tigge om ting. Den sikreste måten å sørge for at jeg IKKE fikk en ting, var å si "mamma, kan jeg får den? Værsåværsåværså snill?". Mamma sier det er så mye hyggeligere å gi meg noe hvis hun kan gjøre det på eget initiativ. Jeg kunne ytre ønsker, selvfølgelig, og så hendte det en gang i mellom når vi var i butikken at hun spurte om jeg hadde lyst på noe, som jeg da fikk som en overraskelse. Det var mye morsommere å få ting på denne måten, og det synes jeg fortsatt. Jeg forventer aldri noen ting av foreldrene mine, eller noen andre. Har aldri gjort det, selv ikke i tenårene eller som ung voksen, men jeg har fått mye likevel. Og det er mye koseligere både for dem og meg.

Nå har jeg herpa en salgsannonse på en canada goose-jakke med ubehøvlede påstander om dyreplageri og slikt. Det ble selvsagt sletta, men det kan jo tenkes at man fikk sådd et frø i et hode eller to?

Vår vei gir rom for leken. Jeg synes den er viktig. Men ikke for enhver pris. Så jeg synes vi er heldige som kan bruke tid på leken. Ja, jeg syns det er riktig å bruke tid på. Det betyr jo ikke at jeg synes land som har et annet fokus er fæle og onde, eller engang har feil. De har sine prioriteringer og fokus. Kommer jo helt an på hvilke land vi ser til og. I noen land , inkluder de ikkevestlige landene som er representert i barnehagen vi bruker, er det ikke gitt at barnet får særlig mange år skolegang av diverse grunner og spesielt da er fokus på leseing og skriving og tall tidlig viktigere enn lek.

Mine hunder blir slitne etter aktiviteter med mye sansestimuli slik som byturer, turer på andre steder med mye lukter, utstillinger, hundetrening osv. Jeg ser på det som helt naturlig. Fordi vi bor langt ute på bygda. Hundene mine ser lite annet enn natur. De er i en by kanskje 2 ganger i året og sjeldnere på utstilling. De treffer andre hunder svært sjeldent. Så når de da får oppleve annerledese ting som dette så blir de mentalt slitne. Jeg blir også veldig mentalt utslitt etter en dag på reise eller bytur. Eller en lang dag med mye folk. Jeg er ikke vant til det. Men hadde jeg og hundene gjort masse av dette regelmessig,ja så hadde vi blitt mer vante til det.

På fredag fylte valpene 4 måneder, og dermed var det utstillingsdebut for hele 4 av 8 små på selveste Dogs4All valpeshowet Dommer for dagen var Randi Schulze Sunlily's Fire And Blood "Theo" ble beste hannhund og BIM valp "4 mndr, tricolor, særdeles god hannhund, god benstamme, bra hårlag for alderen,kraftige poter, gode bevegelser, godt gemytt, or alderen bra over/underlinje. særdeles lovende." Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" ble 2.beste hannhund "!4 mndr. tricolor, meget god type, maskulint hode, bra hårlag med noe krøller, (kort hale) god benstamme, faste fine poter, for alderen god over/ underlinje, gode bevegelser, godt gemytt, meget lovende." Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" ble 4 beste hannhund "4 mndr gammel hannhund, tricolor, bra hode, litt lyse øyne, god benstamme, gode tette poter, ok bevegelser, bra hårlag. meget lovende." Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" ble 2.beste tispe "4 mndr. tricolor, særdeles god type, feminint hode, godt utviklet kropp for alderen, god benstamme, gode bevegelser, faste fine poter, godt gemytt, særdeles lovende" Alle valpene ble stilt av sine egne eiere og det var ordentlig gøy å se hvor flinke de alle var, dette var jo ikke bare valpenes debut, men også valpekjøperne sine! Yjossi fikk trekk fordi han rett og slett ikke hadde lyst til å gå, så hver gang de skulle trave satte han seg bestemt ned og ville ingen vei Ja, foruten om hver gang dommeren ikke så på han da Jeg er så vanvittig stolt over jobben de alle gjør med de små, og hvordan de alle engasjerer seg i alt og melder seg på ulike kurs og sender meg oppdateringer i hytt og gevær både med og uten bilder. Sunlily's Fire And Blood "Theo" og hans eier Ina på fredag Og så et par uker gammelt bilde av Akai, Peek-A-Boo og Yjossi og eiere på en av ringtreningene vi hadde for litt forberedelser til utstillingsdebuten

Herregud så utkjørt jeg var da jeg kom hjem i går... dro 7 for å stå på stand på dogs4all, og sto der stort sett hele tiden fra 9 til 18. Casper var så flink synes jeg, han sto i valpegrind stort sett hele dagen, og tror han må ha blitt klappet av over hundre folk jeg altså... han er så mammadalt da, så han var liksom ikke så opptatt av andre folk, og han synes ikke sånn forsiktig klapping på hodet er så veldig givende, så han var ganske uengasjert Av og til var det unger som spurte om å få gå inn til ham, og det fikk de lov til, og det var mer stas synes han. Vi hadde og noen juniorer som sto der litt, og da var det liv i binga og ikke mye tid til klapping Veldig koselig dag da!

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er vakthunder FORDI de har litt skjøre nerver (de ville jo ikke vært vakthunder om de var dønn sikre på folk f eks, da ville de vært labradorer...) og balanserer på en tynn linje mht redsel eller reservasjon overfor fremmede mennesker. Slike raser trenger åpenbart mer håndtering i sosialiseringsperioden enn mer stødige raser. Og med håndtering mener jeg HÅNDTERING, ikke bare "håndtering" som i å klappe på, kose med og være tilstede. ... litt sånn kort kommentert

Uavhengig av alt annet son er sagt - men hundehold og hundetrening må alle i huset samarbeide om. Hvis hjemme alene-trening gjøres vanskelig ved at det alltid er noen hjemme, så er det det letteste å fikse. Da får dere gå ut med søppelet alle sammen, gå felles for å hente posten, gå ut alle sammen og stå tre minutter på trappa før dere går inn, osv. Det er kunstig som tusan, men lett å gjennomføre om det bidrar til gradvis tilvenning for valpen. Du har overtatt en valp som har hatt lite rom for å utvikle selvstendighet så langt - i en sårbar alder. Om valpen kan bli trygg og fungere slik dere ønsker er et annet spørsmål. Men hundetrening kan kreve å tenke utenfor boksen - som familieekskursjon til søppelspannet.

Forøvrig har jeg endelig fått bildene fra da vi var i studio hos fotograf Hege Mathisen, og dette er hva hun har fått foreviget Gutta; Theo (Tyrion), Reidar (Viserion) , Yjossi (Rhaegal) og Akai (Hodor) Jentene; Peek-A-Boo (Cersei), Mischa (Ellaria), Lexi (Talisa) og Polly-Ester (Shae) Mine to keepere - Peek-A-Boo og Lexi Og sist, men ikke minst - Game Of Thrones-kullet og Navabi

Wow, tenk så kult å kunne prate med trær! Lurer på hva de har å formidle, jeg, når man klarer å ignorere det faktum at de ikke engang har hjerne Jeg fatter virkelig ikke hvordan det kan finnes så inn helsikes mange godtroende skrullinger. Det påstås jo at folk i løpet av opplysningstiden har blitt mer kyniske og mistroende, men det det ser da vitterlig ikke sånn ut. De som tidligere ville trodd på alt paven spyr ut, tror nå på andre, og minst like usannsynlige, ting.

For en herlig og grusom reise. Og den første dommeren du møtte, vel hun er særdeles ufin på de fleste utstillinger. Hun var beryktet når jeg stilte ut.

Spennende! Lykke til

Gratulerer og lykke til!

Verden vil bedras...