Leaderboard
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 03/05/2017 i alle kategorier
-
23 points
-
Har fått samlet hode og tanker litt etter timen på Riksen på torsdagen, og vi har hatt en veldig fin helg, og ser slt nå hvor mye glede søskna har av hverandre, og det er så utrolig herlig og deilig å se12 points
-
Hah, da snakket dere heeelt sikkert om meg for jeg er ganske sikker på at jeg vet hvem du hadde innom i dag. Og har jeg rett tenker jeg dere hadde en god snakk for hun er veldig hyggelig og dessuten har hun flotte salukier Her har vi gått inn i "vente"-uken. En uke til termin og den vordende tar det hele med stor ro. I går var hun i skogen med venne-gjengen og hun var så fornøyd over at alle var samlet. Hun spratt og lekte og hoppet og løp og søkte godbiter til den store gull-medalje, mage ingen hindring. Det er så deilig å se at hun er like kvikk og sprek, glad mamma = fine valper tenker jeg I dag blåste det gjennom marg og bein rundt hushjørnet da vi var ute, så hun fortet seg å gjøre det hun skulle, inn og spiste frokost, og siden har hun ligget sånn:12 points
-
Veldig veldig stas å være ute i snøen for en liten tass på 9 mnd, han lo mens han krabbet og slo i snøen Thorvald hoppet og spratt rundt og gravde og rullet og var nede i lekestilling for å få Mons til å leke Knoll og tott de der to altså11 points
-
Jeg er (igjen) utålmodig sjel Testet med en CB early (ny type fra dem uten det krysset) og fikk opp en svak svak strek før tidsfristen: Litt vanskelig å se på bildet, men men. Noen timer senere så den slik ut: Kjenner jeg er ekstremt spent på testen imorgen Litt redd for å håpe for mye, men man må jo håpe9 points
-
7 points
-
Tia har blitt 10 år, og kommer nok dessverre aldri til å bli 11 [emoji173] Cita blir 15 år til sommeren, og jeg er så utrolig heldig som fortsatt har henne i livet mitt! Hun er litt stiv i ryggen, men er gjerne med på lange turer og har all livsglede i verden [emoji4]7 points
-
For første gang siden mellomjula, når jeg knakk tanna, så kjenner jeg ingenting at all i den!! Litt øm i tannkjøttet og innsida av leppa enda, men tanna er 100% smertefri!6 points
-
6 points
-
Verdens fineste Ganzie har nå blitt 14 år, og har begynt å få kjenne litt på alderen. Hørselen er nesten borte (oppdragelsen likeså, vi har virkelig en fjortis i hus) og beina er litt kranglete i blant. Men hun er glad og lykkelig, får smertestilende fast nå og koser seg som pensjonist. Hun er med på de daglige turene, suller rundt for seg selv og har all verden av tid til å lukte på alle flekker og kan være litt slitsom til tider Gammel og grå, men fortsatt verdens fineste5 points
-
Verdens fineste Dixie har blitt 13 år. Holder seg godt, men alderen merkes. Hun er enda min lille øyesten, selvom bekymringene rundt separasjonsangsten hennes og hvor lenge vi klarer få det til å gå rundt gnager hele tiden. Håper ting ordner seg og at hun kan nyte en god stund til sammen med oss. Har hatt henne halve livet mitt nå, det er rart å tenke på. <35 points
-
5 points
-
Beagle er en jakthund, og jeg syns ikke du skal gå rundt å anbefale det til noen som ikke skal bruke hunden til det.4 points
-
Hei! Jeg gir opp å oppdatere meg på dere, for de siste dagene ble brått ikke helt som planlagt. Jeg var jo hos pappa for å få reparert på bilen, og dro hjem på fredag med en lang to do-liste for kvelden. Den lista inkluderte ikke at jeg skulle miste all motorkraft og elektrisitet i bilen på vei inn til Oslo, gitt. Jeg fikk svingt bilen helt til høyre, slik at jeg sto halvveis på en smal veiskulder og halvveis i et påkjøringsfelt noen kilometer sør for Mortensrud. Det var jo i grunnen ikke vits i å gjøre så mye enn å skru på nødblinken og ringe NAF (jeg turte ikke å gå ut på venstre side i trafikken med varseltrekant, og det var ikke fysisk mulig å komme seg ut på høyresiden). Der fikk jeg snakke med en særdeles interessant sentralbordmedarbeider. Samtalen forløp cirka slik: "Hei, det er sånn og slik som ringer, jeg mistet plutselig all motorkraft og alt av lamper og STOP-signal begynte å blinke, så jeg har fått stoppet på veiskuldra, men jeg står også i det jeg tror er et påkjøringsfelt. Jeg er cirka 7 km nord for Taraldsrudkrysset, for jeg la merke til det skiltet og tittet tilfeldigvis på kilometer-telleren da." "Ok, da må vi få tak i en redningsbil til deg. Vet du hvor du er?" "Ja, jeg er som sagt litt nord for det krysset, om jeg husker rett skal det ikke være mange kilometrene til Mortensrud herfra." "Kan du se for eksempel en McDonalds eller et kjøpesenter i nærheten?" "Nei, her er bare firefelts motorvei og natur." "Fikk du stoppet inntil et skilt?" "Nei, jeg hadde ikke så mye valg, så vi står nå her, jeg er ganske sikker på at vi er 7 km nord for Taraldrudskrysset, og jeg vet at jeg snart er ved en bensinstasjon på Mortensrud, for der skulle jeg stoppe." "Står du på E6 eller E18?" "...E6." (Mortensrud er da ikke ved E18 også?) "Er du på vei inn eller ut av Oslo?" "Umm... Jeg kjørte nordover på E6 mot Oslo?" "Er du i Akershus, eller har du krysset fylkesgrensa?" "Det klarer jeg ikke å svare på, så godt har jeg dessverre ikke fulgt med." "Jeg tror jeg har funnet ut hvor du står. Hvilket verksted vil du kjøres til?" "Hehehe, ja, dette er jo litt ironisk, for jeg er på vei hjem etter å ha hentet bilen på verksted. Er det fritt valg hvilket verksted bilen kjøres til?" "Jada, men det er gratis tauing til nærmeste verksted, de andre må du betale kjøringen for." "Ok, men da tar vi nærmeste verksted og legger en plan derfra." "Hva er ditt nærmeste verksted?" "Vel, mitt vanlige verksted er ti mil herfra, og hvilket verksted som er nærmest der jeg står nå, det vet jeg faktisk ikke." "Jeg er ikke så kjent i området." "Nei, ikke jeg heller, jeg bor ikke i Oslo, jeg bare strandet her." "På kartet får jeg opp et merkeverksted på Ensjø, er det greit?" "Det er det helt sikkert." "Ensjø er jo sentralt, da kan du bare ta kollektivt hjem igjen." "Hehehehe, joda, om det hadde gått kollektivtrafikk dit jeg bor." "Hvor bor du da?" "På Espa?" "Hvor er det?" "På Stange?" "Hvor er det?" "Hedmark?" "Hvor er det?" "..." "Men du kan kanskje ta tog hjem?" "Nei, det går ikke kollektivtrafikk dit jeg bor, jeg bor litt ut på landet." "Da må du kanskje ha en leiebil da?" "Det kan se slik ut, om ikke bilen kan fikses i kveld." "Hva er galt med den da?" "Det vet jeg ikke, utover det jeg beskrev. Den er helt nyreparert fra verksted, og nå er den død." "Kan det elektriske systemet ha fått seg en trøkk?" "Det vet jeg ikke, sikkert, kanskje?" "Ok, men da kommer det en bil til deg, forhåpentligvis i løpet av halvannen time." "Flott, tusen takk for hjelpen!" Så ringer jeg til pappa for å informere om hva som har skjedd, siden han ikke vil få den vanlige "jeg er trygt hjemme"-meldingen til forventet tid, og han foreslår at han ringer til verkstedet. Så snakker jeg med ei venninne, som setter seg i bilen og kjører mot Ensjø for å plukke meg opp der, da vi anslår sjansen for å få en romslig leiebil med plass til to bernere sånn på en fredagskveld for å være rimelig liten. Og om hun kjører med en gang, kanskje det blir kortere tid for meg å vente i mørket og kulda. Etter en halvtimes tid ringer de fra bergingsselskapet, som bekrefter opplysningene de har fått om hvor jeg er. I mellomtiden har jeg klart å titte litt rundt meg, og kan si at i motgående kjørefelt er det et skilt til Avkjøring 26 omtrent tvers overfor bilen. Bilen som kan hente meg er ute på en jobb, men de håper at den er hos meg innen en halvtime. På dette tidspunktet må jeg noe sinnssykt tisse, så jeg er i grunnen mer opptatt av det enn leiebil og alt sånt. Jeg vet jeg har leiebil inkludert i forsikring - jeg vet ikke når jeg kommer meg på do. Etter en stund ringer sjåføren av bergingsbilen for å informere om en forsinkelse, fordi politiet hadde rekvirert redningsbil, og da gikk de foran. Bilen som skal hente meg er klar, men fordi jeg står som jeg står så har han ikke lov til å gjøre jobben alene, og må ha med en annen redningsbil som sperrer trafikken for å holde oss trygge. Jeg blir sittende å skravle lenge med denne sjåføren, for han hadde jo ikke noe annet å gjøre mens han ventet, så vi snakket om de rareste ting, men det var en koselig fyr. Selv om jeg ikke kjenner han Lars fra Stange, eller hva han het, han som han hadde jobbet med en gang. Så kommer de til slutt, og vi blir enig om å ta bilen til Mortensrud med en gang, så det er tryggere, romsligere og lysere for å se noe i panseret. Han åpner sjåførdøra, og bråstopper. "Det er hunder her." "Dem sitter i bur, så de er ikke løse." "Æ e redd hunda!" Så da tar jeg bilnøklene mine fra han som nettopp hadde fortalt om da han var i forsvaret i Afghanistan, og setter meg bak rattet for å styre bilen riktig mens den dras opp på lasteplanet. I mellomtiden har pappa ringt opp igjen, etter å ha snakket med en verkstedeier som la seg helt flat og var oppriktig lei seg for dette, og hadde sagt at uansett hvor bilen sto så kom de og hentet den på mandag for å rydde opp etter seg. Jeg forteller det til NAF-mannen, så vi blir enig om at da er det like greit å frakte bilen sørover mot Østfold, så slipper han å kjøre inn i Oslo. Han jobbet egentlig for et bergingsselskap i Østfold, men hadde blitt kalt ut på en jobb i Follo, og havnet dermed enda nærmere Oslo fordi han var ledig da jeg trengte hjelp. Så han skulle høre med sin sjef om det var mulig å ta med bilen lengst mulig til Østfold, i stedet for å sette den på nærmeste verksted. Jeg har sjelden vært mer letta enn da jeg kunne storme inn på Shell på Mortensrud, og ser at det ikke er dokø - score! Så ringer jeg til min venninne, som har kommet fram til Ensjø, og spør om hun kan hente oss på Mortensrud. Ute igjen har den trivelige redningsmannen min begynt å titte under panseret, og mumler noen hypoteser som går inn og ut av ørene mine. Men så forteller han fornøyd at han tror at han vet hva feilen er. Først da legger jeg merke til at motoren går på bilen - altså ikke så død lenger likevel. Så ikke noe av det elektriske, altså. Neida, det som er galt er at bensinslangen har hoppet av i svingen, og dermed brutt forbindelsen, og så har antagelig bilen som en reaksjon på drivstoffmangelen satt i gang alt av varsellamper. Så NAF-mannen fester på bensinslangen igjen, vi triller bilen ned av lasteplanet så den stopper ved ei bensinpumpe så jeg kan fylle en knusktørr tank, og NAF-mannen skyller godt med rent vann i motorrommet for å få bort alt bensinsøl i fall brannfare. Det må ha rent en del bensin, for det stinket da han åpnet panseret. Så slik endte den kvelden! Jeg forsøkte å takke mannen for hjelpen med en pølsemeny fra Shell, men han hadde ikke lov til å ta imot bestikkelser! Hallo, mannen har vært på jobb siden syv på morgenen, og sørget for at jeg kan komme meg hjem i egen bil, hvordan kan en ostepølse være en bestikkelse? Jaja, regler er vel regler. Så tok jeg med min venninne til McDonalds ved Berger for å takke henne for hjelpen med bilbergingsburger - det ble jo bomtur for henne, men vi var egentlig enig om at det var bedre enn at jeg skulle stått og dinglet alene med bikkjer og pikkpakk i over en time mens bilen ble fraktet bort. Jeg var hjemme ganske nøyaktig midnatt, så da var det bare å gi hundene kveldsmat, rense øret til Foenix, og gå på Glam som var påmeldt i Letohallen neste morgen. Han var badet på tirsdag, men pelsen måtte jo gres gjennom, og det var noen småting å korrigere med saksa selv om det meste ble klippet på mandag - de ser nå likevel litt annerledes ut etter et bad. Så jeg var i seng kvart over ett, lå og vrei meg en god stund, sto opp kvart på seks, kjente etter om jeg virkelig ville på utstilling, fant ut at jeg ville teste hvordan det er å løpe med det brukne korsbenet for å sjekke om jeg må finne ny handler til de neste utstillingene, og halv åtte parkerte jeg ved Letohallen. Dommeren likte ikke Glam i det hele tatt, bortsett fra "scissorbite" så tror jeg ikke det sto et eneste positivt ladet ord, hehehehe. Sånn sett er jo very good kjempebra, men jeg er jo ikke akkurat kjempefornøyd. Det gjorde så vondt å løpe den første runden at jeg skalv på hendene av smerter mens de andre hundene ble bedømt. Men så svelget jeg det ned, og det gikk bedre å løpe med ham under den individuelle bedømmelsen, bortsett fra at jeg snublet i en sving så det hogg til i ryggen, og jeg klarte å bøye meg nok til å få flyttet på beina hans. Det var fire i klassen og de tre andre fikk excellent, så jeg visste jo hvor det bar, så jeg bestemte meg på den siste runden for hele klassen å fly litt fortere med ham bare for å teste hva det bruddet tåler - jeg kunne ikke komme noe lenger ned enn på sisteplassen vi allerede var dømt til Og det gikk overraskende bra. Altså, det gjorde vondt som bare faan, men jeg klarte å holde meg på beina. Jeg trodde jeg skulle spy da jeg kom ut av ringen - men så gikk det over. Så da forsøker jeg selv neste helg - men da kan jeg ta trekantpiller, for da blir vi sikkert i åtte timer. I går tok jeg bare 1 g paracet-pille. Det er liksom bittert å måtte gi lenka til en annen og ikke få stille egen hund på Crufts, men om jeg ikke får vist ham til sin fordel så er ikke det noe stas heller. Men jeg har en back up-plan om jeg må kaste inn håndkleet i Birmingham. Og bare jeg sluttet å løpe, så følte jeg meg i så god form at jeg dro til @JeanetteH for å hjelpe til med siste flyttelass. Ikke at jeg la en finger på det som sto igjen av tunge hvitevarer, men jeg fikk nå i hvert fall båret noen hyller, madrasser, sengedeler, tepper og lamper. I dag har vi sovet lenge, men det skal bli tur etterpå. Det ble ikke noen tur de dagene jeg var hos pappa, fordi der han bor graves det overalt for å legge nye vann- og kloakkledninger. Så alle innganger til turområder i gangavstand er sperret av dype og brede grøfter. Og uten bil kunne jeg ikke kjøre ned til lysløypa eller andre turområder. Så nå tror jeg ganske sikkert at de hundene har litt spring i beina. Pappa har en romslig tomt de kunne base rundt på, men å jakte hverandre fem runder rundt garasjen er liksom ikke akkurat tur. Så får jeg begynne på ny to do-liste før avreise torsdag morgen. Jeg har så reisefeber og er så klar for årets opplevelsestur! Og er glad for at bilen er både ferdig reparert og kvalitetssikret av NAF før vi legger ut på 400-milsturen vår. Jeg må i hvert fall planlegge outfit til søndagens utstilling, farge håret, shave legger og finne ut hva Glam skal spise under roadtrip'en - vom utgår åpenbart.4 points
-
Her er våre veteraner. 12, 11, 13 og 9 år. Tre av dem er meritterte trekkhunder, hun eldste er sofahusky. Siberian husky. Han her har konkurrert i både langdistanse (2 x femund), sprint (inkl VM) og mellomdistanse Hun har konkurrert i mellomdistanse og sprint. Hoveleder Sofahusky. Veldig god på distansen sofa-kjøkken-sofa Hun har konkurrert i sprint og mellomdistanse . Fartsleder.4 points
-
4 points
-
Så kjekt at du er tilbake igjen her Blondie, fyller 12 år i juni. Hun er nesten sprekere nå om dagen enn hun noen sinne har vært! Hun er med alle turene våre, konkurrerer i rally og er med på agilitytrening av og til. Vi oppdaget en prolaps hos henne for 2 år siden hvor hun en dag var så dårlig at jeg trodde slutten nærmet seg for henne. Men nå kan jeg ikke skjønne at hun noen sinne har vært så dårlig. Folk gjetter ofte at hun er 2 år gammel. Utenom det er hun også blitt operert for jursvulster for ca 5-6 år siden.3 points
-
Jeg har hatt mine "mistanker" om at hun kanskje har vært hos deg ja, for jeg visste at det er området hennes. Og da ble det bevist, hehe. Stemmer at vi skal ha valper omtrent samtidig så spørs om ikke vi må ha et realt valpetreff når de blir store nok Jeg blir ikke enig med meg selv om Mocca er stor eller ikke. Hun er ikke så brei i bredden, har mer henge-mage. Om man ser henne ovenfra har hun beholdt midjen sin, ser nesten ikke drektig ut i det hele tatt, så det virker ikke som det ligger så mange og gjemmer seg oppunder ribbene, men henger og dingler under liksom. Den andre som er drektig er mer brei. Er vel med hund som med folk, man ser ulik ut under graviditet. Jaja, jeg får vel bare ta imot det som kommer og være glad jeg har så mange fine valpekjøpere Tok dette bildet for noen timer siden:3 points
-
Aktiv dag på turfronten her Først gikk jeg og Mona en rolig 5-6 km på langrenn tidlig i morges. Ingen andre i løypene, så Mona fikk kose seg uten bånd. Deretter gikk jeg en fjelltur/topptur uten Mona. Det var kjempeflott, godt vær og fantastisk føre: Men jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke tar med Mona Det er helt idiotisk, for det ville vært slemt å dra den gamle damen med på den turen. Jeg var heller ikke vekke mer enn ca 3 timer, så det er ikke sånn at hun har lagt alene hele søndagen. Men likevel har jeg altså dårlig samvittighet... Måtte derfor gi Mona en ny tur når jeg kom hjem, så nå har hun løpt løs nede i fjæra. Hun har nok hatt en helt grei dag, det er hjernen min som er teit...3 points
-
Det er kommet så innmari mange nye vegetarprodukter i det siste at jeg ikke vet hvor jeg skal starte [emoji3] Ikke at jeg er ofte på McDonald's, men digg at de endelig får en veggisburger. Synes det pålegget fra Coop var godt, og morsomt å endelig kunne spise ett sånn type pålegg [emoji16]3 points
-
Siberian Husky kan vel ansees som "risky for husdyr og villt". Og ja, jeg var klar over utfordringen før jeg fikk min første for 23 år siden. Rasen har for meg utrolig mange sider som veier opp for at de stort sett ikke kan gå løs. Det er glade, enkle hunder. Ypperlige , ukompliserte og allsidige turvenner i all slags vær uten noe "dilldall" nødvendig som dekken og potesokker fordi det er kaldt, eller bakken er litt skarp. De er hunder jeg kan kjøre spann med, og som elsker fysisk arbeid (selv om det er litt varierende hvor gode trekkhoder de har, så liker de alle å jobbe). De trenger ikke store mengder mentaltrening. Den rasetypiske mentaliteten er helt knall for meg og mine ønsker. Men jeg hevder ikke det er hunden for alle. Vil du ha en hund som kan gå løs? en hund som skal fungere bra sammen med familiens kanin? en hund som ikke trekker i båndet på tur? Vel, da kanskje du burde se etter en annen rase.3 points
-
har jeg bestemt meg for å begynne med yoga... for å se om det går an å lære avspenning etter nesten 40 år med overtenking.3 points
-
3 points
-
Og der lærte jeg et nytt ord. Pjang. Både pjang og treeing walker på en uke, det er ganske mye lærdom! Treeing walker er altså en hunderase, for dere som fortsatt lurer men ikke gidder google.3 points
-
Ser det ut som det ordner seg med vaktbytte sånn at Harly kan starte kl 2 i april. Så da er det bare å legge seg i hardtrening. Fikk testet matskåler og innkalling (den hvor man løper fra) forrige dagen og det gikk ganske greit. Så var det bare de øvelsene som har sitt i front, Harly sitt mareritt, han er jo borrelåsen min3 points
-
Sånn var min og i starten. Jeg begynte å bli sur og kjeftet hver gang han kom hjem. Sa til han at det er bedre du sier at du ikke vet når du kommer hjem, enn gir et tidspunkt og ikke kommer. Så det er det han gjør nå2 points
-
Aiai..Skjønner at de kan ha det travelt på legevakten, men å bli truet med anmeldelse er jo voldsomt da.. ja nei man må jo passe på å ha timingen rett, planlegge uvi eller annen sykdom på en ukedag, mellom 8 og 16 og helst avtale timen et par uker i forveien2 points
-
Jeg synes vel heller spørsmålet er om eierne synes at hundene/hundeholdet ER krevende da. Jeg har basenji og saluki, verdens enkleste hunder i mitt hundehold, et mareritt i andres.2 points
-
Jeg leste "hvis det er å utfordre skjeden", og det var jo egentlig ikke helt galt det heller!2 points
-
Det er ikke sånn at mindre belastning automatisk betyr at hunden får et lengre liv. Min hund tålte ikke at muskelgrunnlaget hun hadde i toppform forsvant, som følge av mindre belastning. Hun ble avlivet knappe 2 år etter hun begynte å vise tegn på smerter. Det kan like gjerne være at sykdommen er progredierende, uavhengig av hva man utsetter hunden for. Om jeg ikke hadde tatt hensyn, hadde hun kanskje levd lenger. Eller kanskje hun hadde levd kortere. Det vil jeg aldri få vite. Det er en sånn situasjon hvor man må gjøre det som er rett for en selv, for det er ingen garantier uansett hva en velger.2 points
-
Spist gode boller hos @Belgerpia og hentet Alba hjem. Var en stund usikker på om hun gadd å bli med hjem, men hun kom med til slutt! Med en gang vi kom hjem ringte jeg broren min: "Hei, nå er Alba hjemme" "Ok. Jeg kommer!" sier han, og var her på 2 minutter! Alba har vært savnet2 points
-
Da drar vi forhåpentligvis snart fra Finland, har 10 min på oss til å dra for å rekke ferja. Men smøretralla har kødda seg til så de får ikke inn det ene rommet... Jeg er så heldig og må jobbe på ferien min, de er manko i en sjåfør så jeg må kjøre lastebilen med slipemaskinene dems Gjør ingenting, selv om det er noen år siden sist jeg kjørte lastebil2 points
-
Ja, og hundene har forsøksvis fått tur, men det var jaggu ikke lett i dag. Det har smeltet masse snø på åsen bak huset, og smeltet snø blir til vann, og det renner nedover, også fryser det på, og da blir det en ganske glasert klatretur. Med litt nysnø her og der også ble det litt mer spennende enn jeg likte tanken på - hundene løp som Bambi, så det endte med at vi snudde etter... 400 meter? Så gikk vi til bunnen av bakken, hvor det er et lite hogstfelt fra naboen lagde ved i fjor, så vi klatret rundt i det. Da fikk i det minste hundene løftet godt på beina (god trening), samt at det var drøssevis med fotspor og bæsj etter elg og rådyr, så de jobbet godt med nesene sine også. Litt posering på trestubber, som også er god trening, også gikk vi to runder rundt i ytterkant av jordet før vi gikk inn. Jeg har dårlig samvittighet for dem, men det er ikke så mange alternativ på en dag som i dag. Fineste Foenix min, hun er så gooood! Hun og jeg lekte gjemsel for Glam et par ganger - når han tittet bort, skyndtet jeg meg bak et tre, og ventet til han fant meg. Jeg hadde jo tenkt at Foenix også skulle lete, men hun var så oppmerksom på meg at hun ble med hver gang, mens Glam sto fordypet i et rådyrspor og ikke fikk med seg at vi forsvant 15 meter til venstre bak ei gran. Nå er jeg sulten og litt kald - hente mer ved og lage mat, kanskje? Det pleier jo å hjelpe på ting2 points
-
Jatzy blir 9 år i morgen, håper hun holder i minst 9 år til. Min sjelevenn Nyter livet som aktiv pensjonist, fremdeles vill og gal og må innimellom bremses litt2 points
-
Det er trist og tragisk. Ønsketenkning men en burde bli "godkjent" eller vært igjennom et kurs eller noe for å få lov å oppdrette/selge valper. Men det ville kanske ikke funka i praksis.2 points
-
2 points
-
"Jeg blir ikke så sen". Neida. Feiler hver gang jeg sier det. Jaja, det var veldig koselig i går da. Bare litt trøtt i dag...2 points
-
Lykke til Jeg hadde god nytte av yoga for å få løst opp spenninger i kroppen...men selve meditasjonsbiten fikk jeg aldri helt til. Og til @*Kat84* ----- Mona virker veldig fin i beina etter gårsdagens fjelltur Hoppet og spratt rundt på morgenluftingen, og ville helst galloppere hjem til frokosten Men jeg tror ikke jeg skal belaste henne med ny fjellskitur i dag - nedkjøringene er jo unektelig harde for et par forkalkede albuer, spesielt når frøkna synes det er så gøy at hun nekter å ta det med ro. Tenker vi prøver en rolig langrennstur nå på morgenen, og så tar jeg en topptur alene etterpå.2 points
-
2 points
-
Irriterer meg sånn når folk legger ut bilder i diverse grupper og skriver "bilde lånt av google". Hadde blitt sur om ett av mine bilder ble kreditert til fotografen Google altså.2 points
-
2 points
-
Iiik, akkurat fått godkjent prosjektskisse for mitt aller første antropologiske (mini)feltarbeid! Spennende og skummelt og alt på en gang2 points
-
30 minutters kjøring er jo ikke allverden. Jeg hadde en times reisevei, pluss de 20 minuttene ambulansen trengte opp hit hver gang. De to siste gangene var det også uten jordmorfølge. Men det kommer jo an på vær- og føreforhold. Synes ikke det høres galt ut.1 point
-
1 point
-
Ørenapping er definitivt en ting man slipper med salukier og basenji Rastløs og kjeder meg, men ingenting som frister å finnepå Luxusproblemer.1 point
-
1 point
-
1 point
-
1 point
-
1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00