Leaderboard

Vi har kjøpt et ***** hus. https://m.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=91368606&fks=91368606 Vi EIER et hus.

Tusen takk, dere! Mistet @Line sin quote, og kanskje noen flere, men. Det er ikke bare spisestueplasseringen vi har tenkt å fikse før vi flytter inn, for å si det sånn. Vi kuppet den før fellesvisning. Vi var på privatvisning i dag, og en halvtime senere ringte vi og tilbød akkurat det han sa han var villig til å godta for å droppe fellesvisning. Stakkars fyr hadde noen andre på vei til privatvisning akkurat da jeg ringte, så han ble litt fortvilet Men de hadde visst samme tak som det vi bød, og siden han likte oss så godt, og vi bød først, så fikk vi det.

Tuva var 3 1/2 når hun ble storesøster så hun forstod jo godt hva pakker var. Jeg kjente jeg nesten hadde litt angst for det med at folk skulle komme med pakke til Anne M mens Tuva stod på sidelinjen mens gjestene var opptatt av babyen. Men samtlige som har vært innom her har hatt med en liten ting til Anne M og en liten ting til Tuva og vært veldig nøye med å snakke med Tuva også. En STOR lettelse for mammaen, det var skummelt å skulle dele oppmerksomheten. Det har nok vært med på å gjøre denne overgangen kjempefin for Tuva. Så da kan jeg jo benytte anledningen til å skryte litt av verdens fineste storesøster som ble 4 år 14. februar. Hun har en helt fantastisk tålmodighet med søsteren sin og ALDRI har hun klaget, vært sint eller mistet tålmodigheten med Anne M. Hun får tilbud om å gjøre ting alene med oss i blant, etc, men hun vil heller gjøre ting der lillesøsteren kan være med. Til bursdagen ønsket hun seg ting hun og Anne M kunne leke med sammen Hun er også sinnsykt engasjert, prøver å lære henne ting hele tiden og vi må nesten krangle til oss tid med henne på ettermiddagen

Vi har begynt å få ordentlige smil. De blir bare større og større for hver dag (Ikke quote bilde, jeg kommer til å fjerne det igjen) *poff*

Når du kommer til svigermor for å hente barna men ingen er hjemme... hører en rar lyd. Eneste jeg kan tenke meg at det er bikkja deres som feiler noe å står å syter i etasjen over. Jeg stusser litt. Lurer på om jeg skal gå å se etter. Så blir lyden kraftigere og litt dunking før det går opp for meg at det er svigerbror å dama i etasen over skal jeg stikke eller bråke litt? Jeg bråker. Dunker litt hardt med døra og skrur på tv. Får ikke helt til tv så plutselig kommer det på kjempehøy musikk. Prøver litt til men så kommer musikken på enda en gang og så får jeg endelig til tv kanalene? Når svigermor og de kommer hjem igjen og svigerbror å hu dama er i stua presterer jeg å si at jeg trodde bikkja var syk før det gikk opp for meg hva som skjedde ovenpå

Trenger ny helg! Vi har kjørt løp i helga og denne gangen deltok vi med to spann. Siden et par av våre beste hunder er ute med (små) skader (inkl en klokapsel som forsvant i et møte med en strekk-metalltrapp ) og jeg på forhånd hadde lovet ut en av hundene samt en slede til en annen kjører, ble det tre lånte hunder pluss lånt slede på meg. Mannen kjørte et spann med kun våre. Det gikk jo greit nok med meg, mens mannen min vant klassen.

Jeg trodde de ville ta et hint når jeg meldte meg ut av reunionklassefest-gruppa for ørtende gang etter å ha blitt lagt til, og takket nei til to venneforespørsler. Nå kom det melding på FB med screenshot av invitasjonen fra h*n som organiserer det hele, så nå skrev jeg rett ut at den tiden min på den skolen var si lite trivelig at ikke har noe behov for å mimre eller på andre måter gå tilbake til den tiden. Jeg er lei av å spille skuespill og å late som om alt er i orden. Bare fordi jeg beit tenna sammen og med høy puls gjennomførte forrige reunionfest, så betyr ikke det at jeg må det i år. Jeg har endret meg på ti år, jeg har blitt flinkere til å si "nei" og å stå opp for meg selv. Og jeg ser bedre nå hvordan deres oppførsel - og deres ignorante foresatte, samt skoleadministrasjonen - påvirket meg. For ti år siden visste jeg ikke at jeg var syk, jeg var jo vant til å ha det som jeg hadde, og visste ikke bedre. Nå vet jeg at mobbingen i hvert fall forsterket ting, og har påvirket tiår av mitt liv. Jeg er kanskje bitter, men jeg har ikke noe som helst behov for å dra dit, høre hvordan de har det med familie, barn, forhold, hobbyer, jobb og karrierer - mens jeg må si at jeg er for tiden i NAV-systemet fordi dere fuckers fucket ting opp for meg. Jeg fikser ikke tanken på å se at noen av de som plaget meg mest skal ha vokst det av seg og blitt skikkelige folk med anstendige liv, for det føles så ****** urettferdig akkurat nå.

Nydelige babyer her nå Vi stakk på en spontan østlandstur for at jeg skulle få dratt på utdrikningslag til venninna mi, kjørte ned etter at mannen var ferdig på jobb fredag og det tok vel 20 minutt før vi angret på at vi ikke sjekket tog Mons er virkelig ikke glad i bil med mindre han sover, i tillegg var det skikkelig snøvær med spinnglatte veier og nesten nada sikt, så det var ca to lange, vonde timer frem til Mons tok natta og snøen ga seg Så da endte vi med at mannen tok bilen opp igjen alene i går, mens jeg, Mons og Thorvald tok tog i dag. For Mons, han ELSKER tog. Har jo bare tatt lokaltog til nå, men 7 timer fra Gardermoen til Trondheim i dag var null stress! Han var lei og trengte mye underholdning på slutten, men han liker jo å krabbe rundt og det går jo ikke såå godt på tog. Og han blir alltid sånn på kvelden uansett. Sov godt i en tre kvarters tid, da tok jeg beina høyt og leste bok Ellers var det lek og kos mens Thorvald slappet av Han har skrålet og skravlet og flørtet med alle som har sett i hans retning i hele dag *poff sa bildet* Dette er fra togtur lørdagen da, på vei til utdrikningslaget, sjekk dét gliset Han var i ekstase når toget kjørte inn på Oslo S, sto og småhoppet mens han stirret rundt seg Nesten 7 timer uten pupp og mamma gikk også kjempefint! Han var litt sår når mannen kom for et måltid, men det tror jeg var mest fordi han plutselig var midt i et utdrikningslag i fremmed leiligheten med 11 (riktignok edrue) damer med katteører som alle ville hilse på beibien Men han varmet opp etter litt pupp og mammakos, og da skravlet han ivei slik han pleier

Jeg gjør det! IIIIIK! Sitter med musepekeren over send-knappen nå. Jeg hater egentlig å bli avvist, eller iallefall det å vente på å bli det, men herregud, jeg kjenner jo ikke fyren som skal ha søknaden, og får jeg nei (som jeg sannsynligvis får, da det er flust av folk som er mer kvalifiserte enn meg) så kan jeg iallefall si at jeg prøvde Sånn... sendt :S

Det er det helt sikkert ikke. Men så er det noe med at man vet ikke helt hva man får, og jeg tror helt ærlig at disse egenskapene ikke er så innmari formbare. Enten så er de der eller så er de der ikke. Det man gjør er å tilrettelegge ved god sosialisering og miljøtrening fra tidlig av, men når/om den kommer til syne så må man styre den med lydighet og å være i forkant i alle situasjoner. En mulighet er eventuelt å kjøpe en voksen hund slik at dere vet hvor mye som ligger der og kan ta et informert valg på grunnlag av dette. Du skriver klokt litt over her om å bli bedre kjent med rasen, det tror jeg dere vil ha mye igjen for. Jeg tenker at man skal ønske disse egenskapene i en hund, ikke kjøpe rasen på tross av de om du skjønner? Da ender man kanskje opp med et hundehold man slett ikke trives med, og det er urettferdig både for dere og for hunden. Det er ikke så mange boerboels i Norge, men jeg ville investert i tid og penger slik at dere kan oppsøke miljøene og møte mange individer før dere bestemmer dere. Rasetreff og andre samlinger er en fin mulighet til dette. Jeg skaffet meg selv en krevende rase som det var to av i hele landet fra før av. Jeg reiste mye rundt for å møte hunder og jeg snakket med mange oppdrettere. Det tok to år fra jeg bestemte meg for rase til valpen var i hus. Jeg hadde så mye igjen for at jeg hadde brukt tid, reist rundt og møtt disse hundene, håndtert de og testet de litt på egen hånd. For det første fikk jeg se rasetrekkene på en helt annen måte enn å lese om de. I tillegg fikk jeg se med egne øyne at enkelte av linjene var ganske miljøsvake, noe oppdretterene ikke hadde vært åpne om i det hele tatt. På denne måten fant jeg også ut av hva jeg ikke ville ha når jeg tittet på kombinasjoner og stamtavler. Sånt tar tid, energi og planlegging, men jeg tror det er en investering dere vil ha mye igjen for om dere ender opp med å gå for boerboel. Lykke til i jakten!

De trengte det strengt talt ikke, men holy shit så lekre de var. Så da måtte jeg bare kjøpe en til hver

Vi tok oss en tur i skogen i går med kameraet også. Lenge siden jeg har tatt bilder av hundene med et skikkelig kamera nå. Sist gang jeg var i denne skogen med hundene så var Tidi valp, mye har forandret seg siden den gang. 3,5 år siden I går Blondie har forandret seg mye gjennom årene også. Blondie 3 år gammel. Blondie 11,5 år gammel.

Vi har debutert i rally!!! Hva skal jeg si? Jeg har verdens beste Milli som synes det er superstas å trene! 195 poeng, og 5. plass.

Just for the record, lærere har også 5 uker ferie.

Ulempen med å være voksen er all den der fornuften vøtt... Har jeg sendt mail ang en bobil

Yngstemann er avlevert på trafikalt grunnkurs...om få måneder har jeg ikke mindreårige barn lenger

Nå er jeg sånn at jeg går og sjekker speilet at jeg har en nese bare for å være sikker. Jeg har også Googlet nese+funksjon for å vise nesa mi hva den egentlig skal brukes til... den var ikke imponert...

Dumme Vigdis da! ------------ En oppdretter jeg har snakket en del med, som har en annen rase, har utsatt valpeplaner til nyåret 2018. Det er jeg veldig fornøyd med, for da kanskje det kan bli valp på meg Nå hadde vært for tidlig/feil tidspunkt.

Såå mange fine sonen barn og babyer Under 60 dager til termin:) Passer bra at jeg pleier å føde litt tidligere siden ene tispen vår blir parret torsdag/fredag [emoji14] Nå er alt bestilt og på vei! God følelse. Vi er nesten i boks med rommet til J, så imorgen begynner vi å male veggplatene som skal opp i babyens rom som skal begynnes på i helgen og de tror de er klare iløpet av begynnelsen av uken. Siste vi bestilte kommer i slutten av neste uke, så kommer vognen i uke 14 Tror vi er i boks med navn også nå. Kjenner skikkelig indre ro over alt er i boks nå, så kan samboer glede seg til alt skal monteres sammen [emoji14] Se så fint (Bør være en gutt...)

Det er sånne folk som blir direktører - og presidenter i USA, det Har akkurat spist spaghetti med ostepølse...

Rase: Schipperke Navn: Sisuschipperkens Draco Kjønn: Hann Alder: 3 år (f. august 2013) Farge: Sort Kennel: Sisuschipperken Beste utstillingsresultater: Ck, BIR - N UCH Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: Intet Bilde:

Synes lærere fortjener hvert sekund av feriene sine. Kan ikke tenke meg den enorme arbeidsmengden og arbeidslasten dere sitter med når dere kommer hjem feks og når dere ikke har elever... All planlegging, alt dere går igjennom før dere kan legge det frem for elever, all retting, oppfølging osv osv. Og tror ikke feriene er ferier alltid, alt dere må ha med hjem av jobb.

Nå blir dette OT, men jeg har hatt en hund med mye vokt og skummel hvis hun anså noe som en reell trussel. Likevel mildere og mindre enn BB. Jeg bodde i boligfelt, men mye folk rundt hus og hage, samt småbarn. Det var en del jobb. Hun var heldigvis ingen problem så lenge jeg var der og hadde kontroll på henne. Og inne hadde hun mindre vokt. Bare det at feks folk i relativt nærmeste familie (feks svigerforeldre) kunne utløse en skummel situasjon hvis de kom gående imot oss ute, mens hun var løs. Nå var hun muligens ikke helt rasjonell, for det var aldri mellomting med henne. Det var ingen reaksjon til full guffe. Jeg er dessuten vant med hunder som er mye hund og vokt osv. Men å ha en sånn hund i feks boligfelt osv, det hadde ikke jeg orket.

Høres ikke ut som normalen din er helt normal nei Men jo bønder kan sammenlignes syns jeg. For vi kan heller aldri dra bort så mye som et døgn engang uten at det er noen til å ordne fjøset. Helligdager? Helger? Betyr bare å ta igjen det han ikke rekker i ukedagene når han jobber utenom. Det er jo ikke bare dyrestell, men det er vedlikehold av utstyr, bygninger, maskiner, jord, osv. Overtid? 18 timersdager? Betalinga er like crap uansett. Så nei, det er ikke som mine dyr som bare er hobby. Synes jeg da. Kan hende det skinner gjennom at jeg er gressenke på dagtid året rundt hver eneste helg og ferie?

Rase: Chodsky Pes Navn: Ajawixen's Fly Me To The Moon aka Whiskey Kjønn: hannhund Alder: 16 mnd Farge: Svart og brun/rød Kennel: Ajawixen's Beste utstillings utstillingsresultater: Valp : BIR og HP Junior : 3x excellent Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: Bilde:

I midten av desember fløy jeg sørover og hentet den aller beste julegaven til meg selv, lille blue merle sheltien Nano, jeg ønsket meg en sosial, tøff, energisk hund, og sålangt ser det ut til at jeg har fått alt jeg ønsket meg i denne karen her, og litt til, på gardemoen tasset han rundt og ville hilse på alle, og på flyturen hjem krøp han opp på skuldrene mine, inn i hetta jeg hadde på, og la seg til å sove der, med halen stikkende ut på ene siden av halsen min og snuten på den andre, jeg kunne levd i det øyeblikket resten av livet tror jeg, og siden da har jeg igrunn bare gått rundt og vært hodestups forelsket i valpen min jeg Vi venter på flyet vårt hjem, viktig med en liten snack: Å sove midt på gulvet på en travel flyplass var null problem(ETTER å ha hilst på alle i nærheten selvsagt!) Å komme til nord-norge midtvinters er ikke nødvendigvis så kult for små valper, men det tok ikke lange tiden før Nano følte seg hjemme her(å ha en nydelig liten fluffball midt i mørketida er tortur forresten, aldri lys til ordentlige bilder!): Favorittaktivitet, hoppe med hodet først ned i snøen, for så å grave febrilsk så langt ned man kommer: Nano og bestevennen Zelda tar seg en lur mellom all lekinga, disse to er helt utrolige sammen, fant tonen med en gang og er helt avhengige av hverandre, Zelda er en ca 9mnd gammel katt som jeg hentet hos dyrebeskyttelsen 2uker før Nano kom i hus, hun hadde kun vært noen uker hos db før hun kom til meg og før det var hun en villpus i en kattekoloni, så jeg var mildt sagt spent på hvordan hun ville reagere på valpen. Bilder fra igår, 4,5mnd gammel:

Sonens store Pølse&Pastadag

Jeg begynte å fantasere seriøst om tatovering etter at @SoppenCamilla kom hjem med en katt på armen, men fordi tatovøren bor i England har det vært litt styr å få avtalt tid. Først skulle jeg dra på ei tatoveringsmesse, deretter ei annen, og så viste det seg at han på den tredje ikke ville gjøre større ting, bare walkups. Så jeg har altså fortsatt ikke noen tatovering, to år etterpå. Men i juni skal jeg til Birmingham med jobben, hvor han tilfeldigvis har studio! Så nå har jeg maila og spurt om det er mulig å få til en avtale... Jeg er ferdig på konferansen 30. juni og skal reise rundt i England i noen dager etterpå. Hva er vel bedre enn å sitte på tog og buss rundt på landsbygda med en kløende og nytatovert skulder?

Rase: Briard Navn: Red Divaz Galileo Galilei AT Kjønn: Hann Alder: 9 måneder Farge: Ginger? Kennel: Red Divaz Beste utstillingsresultater: ikke stillt Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: ikke startet Bilde:

Er litt deilig å sitte hjemme hos mamma å høre lyden av valper som koser seg i valpekassa ??

Samme her. Pappa er høgskolelektor og mamma er lærer, og hele livet har jeg vist at det skal jeg aldri bli! Dag etter dag med oppgaver, eksamensretting, kvelder med foreldremøter og da samtaletimer. Det er ikke som i andre yrker hvor du drar hjem klokka fire også er du ferdig liksom. Nei all ære til de som orker sånt!

måtte bilen min vare i maaange år enda! For både min og deres skyld!

Fant liste! (nederst!) Valgte meg ein random person som straks skal få øse ut av sin visdom!

Aaah heimekontor, I love you! <3

Jeg kan jo nevne at vi egentlig skulle ha bullmastiff, men det ble bare født én valp og oppdretter beholdt den selv. Eksen var så gira på stor flott vakthund (mine innspill ble ikke tatt så alvorlig, han hadde nada erfaring med hund og trodde sikkert jeg overdrev alt jeg sa), så da ble det en som lignet.. men som nok ikke var så lik allikevel . Jeg tror fremdeles at bullmastiff hadde vært mer riktig for oss. Skjønner godt hva du mener med at noen raser er veldig fine hos andre, selv om jeg ikke ønsker en i egen stue .

Gratulerer så mye @MegaMarie, godt jobbet! Skremme folk på den måten!

Word! Og alltid, når vi skal dra noe sted har det kommet en kalv, eller vanskelig fødsel eller standarden om sommeren er kviger utenfor gjerdet [emoji38] Helst når vi har skiftet og er klare til å dra. Så har du maskin som streiker og dyr som skal ha mat... Eller igår, så gikk girkassa på den nyeste traktoren, rett før vi skulle dra på aktivitetsdag. På en søndag, og vi skulle flytte grinder pga to kalver som kom på en halvtime. De stod på andre siden av tunet så var det bare å begynne å bære... 5 min jobb tok plutselig 2 timer. Avløser er ikke "bare" for oss, spesielt ikke fra januar til mai, og da er kalvingsesong. Samboer kjenner hvert enkelt dyr godt og vil være der da han vet når å gripe inn, leser dyrene godt og hver kalv som blir født vil han være med å prege. Mai-juni er våronna, da kan ingen i slekten dra noe sted [emoji38] Så er det beitesesong og å reise da er galskap. Vi bor i rovdyr land og har mye tilsyn til alle beitene, itillegg til at om kvigene(j*vene [emoji38] ) rømmer kan de gjøre store skader om de kommer inn på privat eiendom og vi kjenner dem best og veldig lett for oss å fange inn, men kan gjøre vondt verre når andre skal som ikke kjenner dem og omvendt. Så er det høstønna, og da skal kornet i hus og det er en stor del av inntekten på gården så det må ihvertfall overvåkes og times perfekt itillegg til å rulleres i tørke konstant for optimal kvalitet. Kvalitet=mer inntekt. Så november-desember er rolig da, men da er det supert å jobbe i skogen, og brøyte sesongen begynner da Vi har noen faste avløser altså, men det er familiemedlemmer som da kjenner dyrene og rutiner godt, og de har jo vanlig jobb i ukedagene. Men vi skal ha en langhelg da, også skal jeg og ungene være med hans foreldre på feire [emoji38]

Jeg håper folk skjønner selvironien i at det var synd på meg som måtte på jobb i dag. Diskusjonen om lærere har en lettere jobb med mer ferie enn andre yrkesgrupper tror jeg ikke jeg orker å engasjere meg i nå igjen. Jeg har i alle fall hatt en dobbeltime om episk diktning nå. Elevene lager presentasjoner som skal være utgangspunkt for vurderingen i dette temaet. Nå skal jeg være rådgiver i et par timer, og så skal jeg hjem og ture hunder litt før jeg skal på planstrategimøte i kommunen. Litt frokost og kaffe først da kanskje.

Hva legger man i tillit mellom hund og fører i denne sammenhengen? Jeg ser flere nevner det - og for meg høres det litt ut som om det er noe sånn "opplest og vedtatt" at man sier er viktig i sporten, men hva innebærer det liksom?

Jeg treffer stort sett boerboel gjennom jobben min, og får da se en av de mindre positive tingene med rasen. For som Mari nevnte så er det ikke nødvendigvis en trivelig opplevelse å ha hunden hos veterinæren. For når en boerboel virkelig ikke vil, så har man ikke mye man skulle sagt. Har man da i tillegg en eier som egentlig er litt redd for hunden sin, så blir det hele en mindre festlig seanse. Nå er ikke veterinærbesøk et vanlig kriterium for å velge hund, men det er jo en av de mange små tingene man må være forberedt på når man velger en slik type hund.

Spennende tid fremover! Tispa mi begynte å kaste opp i går, 3 uker og 1 dag etter siste parring..

Der kom løpetiden på Twiggy, da er det litt mer sikkert når neste løpetid kommer, og et skritt nærmere valper

Var på tur i finværet

Rally er jo blitt vår "melde oss på spontant uten noe spesielt mye trening" sport. Vi har ikke trent siden vi startet første gangen våren 2015, og da hadde vi kun trent 1 måned før konkurransen, så da jeg kom hjem fra Australia i slutten av desember til hunder som ikke har trent med meg på 6 måneder, så meldte vi oss like godt på et spontant stevne igjen! Vi har kun hatt 2 treninger på bane med skilt siden forrige stevnet, så jeg har aldri noen høye forventninger, men det er moro å starte! Blondie har av en eller annen grunn gått fri ved fot en meter unna meg i det siste. Merkelig. Jeg vet hun ble trent litt da jeg var i Australia, så kanskje de har belønnet henne for det, hvem vet. I tillegg har hun surret mye med andre kommandoer på treninger, så jeg har tenkt mine tanker om hun kanskje har blitt for gammel til konkurranse, men hun overrasket med å gå veldig fint i dag! Jeg tuller litt med at jeg ikke går nært nok til skiltene, også har vi fått litt trekk for at hun ikke sitter seg helt ned eller sitter litt skjevt. Det endte med 189 poeng, 1 premie og en 8 plass Tidi har vært veldig flink på trening, så jeg følte meg mye tryggere med henne. Hun har fått litt skjeve innsitter i det siste, men ellers kommer jeg ikke på noe vi har "slitt" med på trening. Hun ble litt fascinert av publikum, mennesker som kan rundslikkes . Så der fikk vi litt trekk på stram line. Ellers ble hun litt fascinert av ringbåndet på slutten også, så der fikk vi trekk for avstand. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med henne 196 poeng, 1 premie, opprykk og en 4 plass. Rett under pallen, som på forrige konkurranse. Det skal visst være et nytt stevne i April en gang. Jeg tenker å melde på begge to igjen. Spørsmålet er bare om jeg skal gå i klasse 2 med Tidi (jeg må se litt på øvelsene først), eller om jeg skal gå i klasse 1 en siste gang så kan vi søkte om tittel om hun klarer en første premie til. Hmm. Jeg får tenke på saken.

Tja, jeg har vært så heldig at jeg har blitt kjent godt med en, men jeg har ikke eid en selv. Kunne godt ha tenkt meg det på en måte, men det er visse ting som må ligge på plass før jeg skaffer meg en. Og det bringer meg over i et spørsmål til @Leyoness, hvordan bor dere? En boerboel vokter. Mye. Det tar tid før voktingen modnes, og spesielt alvoret bak den, 3-4 år kanskje, men den tror jeg ikke er mulig å sosialisere bort. Jeg personlig ville ikke hatt en boerboel om jeg bodde i tettbebygd strøk. Den jeg kjente bodde midt i Oslo, og det fulgte med seg mange ulemper og hensyn og ta. Man må være veldig i forkant og restriktiv, ha haukeøyne både på andre hunder og fremmede folk. Hunden "min" var ikke tilgjengelig for fremmede. Han var en herlig fyr, når jeg først slapp inn i varmen. Noe som tok både tid og innsats for øvrig, før det kunne jeg ikke engang se på ham uten den dype fryktinngydende trusselbuldringen fra magen, og det er ingen overdrivelse på noen måte, et blikk var nok. Men når jeg ble en av hans så fikk jeg oppleve en lojalitet som jeg aldri har sett i en hund hverken før eller siden. Det var fantastisk å oppleve, en helt unik connection. Men den lojaliteten bunner fra voktingen, og den igjen er et stort, stort ansvar. Dette var en hund som tok ansvar i situasjoner han oppfattet som truende, han trakk seg ikke tilbake. Og terskelen for hva som var truende var lav. Å ta kollektivt var et problem. Å dra til veterinæren var et problem. Å få besøk hjemme var et problem. Med en boerboel slik jeg kjenner den må du som hundeeier være på hele tiden. Det er en hund som ikke venter på din godkjennelse, men som tar ansvar selv. Og vi snakker heller ikke om en hund som boffer fordi den hører noe, den har et alvor i seg som gjør at den ikke er redd for å selv ordne opp. Når den veier 60+ kilo i tillegg må an være sitt ansvar bevisst. Alt det sagt så elsket jeg den hunden. Han var morsom, livlig, atletisk, lydig og vakker. Han kunne i prinsippet gått løs 24/7, han hadde aldri forlatt eier og han brydde seg hverken om folk eller fe så lenge de ignorerte han eller folkene hans. Han elsket å løpe etter kong og å vasse i elva. La igjen digre sikkelklaser overalt. De ble til stein om man ikke fikk tørket vekk med en gang, som havregrøt liksom. En flott, flott hund som jeg godt kunne tenkt meg å eid. Men da skulle jeg ha bodd på landet med egen eiendom og uten naboer rett ved. Da tror jeg en boerboel kan få utløp for voktingen sin, kanalisert den på riktig vis, slik den kanskje blir mer balansert. Men jeg skulle også hatt høyt gjerde og skilt som advarte, for jeg tror ingen hadde sluppet inn uten spesifikk tillatelse fra eier. Alt dette er basert på ett individ. Med en eier som var ganske involvert i rasen og hadde god oversikt. Kanskje var han mye mer voktete enn den jevne boerboel, det vet jeg ikke. Kanskje var han helt utypisk. Men han var helt sikkert en boerboel. På den tiden var det stor splittelse i rasemiljøet i Norge, hvor ene siden presenterte rasen som en fantastisk familiehund, mens den andre ønsket å være mer advarende og forebyggende. Jeg vet ikke om det er slik lenger, men det kan være greit å ha i bakhodet når du spør deg rundt i miljøet. Jeg hadde ikke uten videre trodd på den som maler en rosenrød hverdag med en boerboel, men jeg hadde definitivt vært åpen som en som tør fortelle om både fordeler og ulemper. Jeg ville oppsøkt mange individer og sett på og håndtert dem, men helst mest voksne og ferdig modnet for å få et realistisk inntrykk. RRer har jeg møtt mange flere av, og de er ikke det samme kaliber i et hele tatt. Jo, noen vokter her også, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt ut fra min erfaring. De er langt mer håndterbare, er ofte mer uinteresserte enn de er voktete, og de er ganske sære og snåle.

Nå får jeg sikkert kjeft men jeg syns ingenting om det, personlig. 1000 kg på hund 20 kilo er absurd. For ingenting, ikke er det nyttig, ikke gir det helsegevinst ikke får hunden utløp for noe naturlig . Det blir i mine øyne å "utnytte" hundenes arbeidsvilje i menneskers jakt på rekorder. Jeg tar sikkert feil , men det er sånn jeg ser det

Har hund med HD D. Gir glukosamin hver dag, bruker BOT-dekken og er jevnlig hos kiropraktor. Sørger for å holde ham slank, men det ville jeg gjort med en hund med HD A også. Ellers bruker jeg ham som vanlig, han både går agility, trekker sykkel og gjeter. Han er 2,5 år, og har ingen symptomer. Får han det, får vi trappe ned på hard aktivitet. Men jeg tenker at kvalitet på livet er viktigere enn kvantitet.

HAHAHAHHA tittelen er jo egentlig legendarisk ???

Denne kom endelig på plass, så nå er Kiwi klar for fjellturer (følger med andre linser også, men bruker de blanke under tilvenning) Også har dyra fått noen Kong hver da, fått dilla på å fylle dem opp, så måtte ha flere