Leaderboard

En laaang tur til Trondheim føltes verdt det når resultatene ble så gode som de ble. Karma, fôrtispa mi på 15 mnd som til daglig bor hos datter og svigersønn startet utstillingskarrieren forrige helg med å ta storcertet i Bodø for spesialdommer Maritha Östlund Holmsten. Denne helga dro vi til Trondheim og stilte for en fullstendig ukjent svenske, Jens Myrmann. Jammen tok ikke jenta storcert nr 2 på seks dager, da var jeg stolt må innrømmes Hennes bror, Rupert lå ikke langt etter. Forrige helg på NKK Bodø ble det vinner av juniorklassen med CK og reserve-CERT. I Trondheim endte han opp med samme plassering. Karma er nå fullcertet og kan ikke motta flere cert før hun fyller 2 år. Rupert er fullcertet på småcert, men kan ta ett stort. Jeg er så heldig å ha en fantastisk flink handler som gjerne stiller for meg. Det er GULL

Jeg kan vel ikke klage på resultatene vår i dag heller . Willy hanket med seg CACIB og BIR, mens Yasmine fikk CACIB og BIM. Reisefølget vårt fikk certet og ble dermed champion i dag . Bra uttelling

Noe som er veldig fascinerende, er at min 15 mnd gamle baby snakker med babystemme til dyr. Mye lysere stemme enn ellers, skikkelig pipestemme. Og den stemmen bruker han bare når han prater til dyr. Jeg vet jo at det er en underbevisst egenskap som ligger i instinktene våre, men at det slår ut hos en ettåring er veldig fascinerende Sent fra min D5803 via Tapatalk

Kjempe dårlig på å oppdatere... Men her kommer nå litt! Jeg digger valpene mine. De er fantastisk kule og en skikkelig flott gjeng! Nå har fire stykker reist og det er bare godord om alle sammen. Flotte trygge valper som tok reisingen og flyttingen uten å mukke (De kunne jo savnet meg litt da.) og valpekjøperene virker veldig forelsket så langt Det er alltid litt spennende når de drar synes jeg. Lever de opp til forventningene? Oppfører de seg? Får de trygge gode hjem? (samme hvor mye man sjekker og graver, så har man aldri garantier for at folk er det de utleverer seg for..) Første mannen som dro var lillegutt Dante. Minst i størrelse, størst i hodet Ingen ting stopper denne karen. Han bor med Balder fra B kullet vårt og det går så bra! Kan ikke få roset folkene som har disse to guttene nok, for noen fantastiske folk altså. Neste ut var Denzo, Perfect Image Diamond In The Rough. Han skal bo i gjøvik med en Podengo Portuguese! Denzo er en skikkelig kjekkas. Han kommer nok til å få bli med i stallen og forhåpentligvis fremtidig agility hund Neste ut var Arwen, Perfect Image Dancing In The Dark. Hun skal bo utenfor Sandnes og trene bruks. Eieren er veldig aktiv i runderingen blandt annet og har en fin treningsgjeng som hun gleder å introdusere Arwen til De har en eldre toller. Så er det Zina. Perfect Image Dressed To The Nines. Hun skal opp og bo i hjembygda til mannen min mellom bakkar og berg i Sulitjelma, der eieren hennes jobber på hundepensjonate. Der er planen NRH (Legger ut om de andre nå som de drar. Er da jeg tar bilder av dem, derfor noen er litt våte )

Smulemor fikk råde grunnen alene når Audi var litt rufsete i pelsen og det gjorde hun på aldeles utmerket vis. Etter to års fravær fra utstillingsringen løp hun seg til topps og ble BIR med cacib Dommeren syntes det var veldig høy kvalitet på de sorte dvergene her, og da er det jo ekstra stas at han likte Smula best av alle. Han var veldig pratsom mens ringsekretæren gjorde unna papirarbeidet i BTK, og superlativene om Smula kom trillende på ei snor - beautiful, lovely, wonderful og så videre. Stas Kritikken: «Correct size. Beautifully balanced. Nicely square. Correct topline and tail set. Beautiful feminine head. Excellent eyes. Correct ears. Correct front and rear. Really harsh coat. So sound with correct reach and drive.» Gruppedommeren plukket med seg bare store hunder.

Her får jeg dritkjeft om jeg prøver å kommandere hundens hennes til noe som helst. Igår ba jeg Ivy om å gå ut av kjøkkenet, og selektiv hørsel som hun har fått ignorerte hun meg. Tok tak i halsbåndet og dyttet henne ut døra (måtte dytte i henne for at hun i det hele tatt skulle gå over dørstokken) og da ble det en sint unge da Hvordan VÅGET jeg å gjøre sånn mot hennes hund! Ingen skulle skubbe hennes skatt noe sted, gjorde jeg det igjen ble fikk jeg jammen meg legge meg tidlig restn av uken. Hun blir ordentlig opprørt, får ikke lov til å snakke strengt til Ivy engang. Også så søtt, hun adresserer seg som mamman til Ivy... Som er dobbelt så gammel som henne :lol: "Hadet bra Ivy, mamma kommer snart hjem fra barnehage"

Jeg er skikkelig overrasket over hva lillemor husker. Vi besøkte noen med en hund i dag, og er vel en mnd siden sist hun møtte den. Og hun begynte spontant med "sitt!" til han. vi maser jo aldri om sånt på våre og hun sier ikke det til våre, men hun husket helt tydelig at den hunden sa man sitt til eieren drev nemlig å masa noe veldig om at han skulle sitte hele tiden sist. Til våre sier hun bare "legg deg" "pass deg" og " gå!". Litt avslørende hvilke kommandoer våre hører mest

Da håper jeg oppdretteren av din hund får tilbakemelding om dette, slik at vedkommende kan se om det er en tendens i kullet og på linjene...Sånn for eventuell fremtidig avl og bruk av foreldredyr.

Lilly sier Hei, til sonen Hentet henne igår kveld..endelig! Vi la oss ved 01.30 tida,og frøkna sover enda Det liker jeg

Vannet gikk natt til 2. juli og Mathias ble født 4.juli kl 08.49. Helt perfekt er han ❤ og vi koser oss nå masse på barselavdelingen Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Hvis du vil være sikker på å få papillon-ører så kjøper du papillon ganske enkelt..

06.00-07.00 Dagen startet med verdens beste Bris i armkroken, og han ville stå opp like lite som meg da klokka ringte kl 06.00 07.00-08.00 Reise på jobb 08.00-09.00 Vi bytter fra min kollega sin bil til arbeidsplassens bil da vi skal være med brukeren vi er med på Glomdalsmuseet sammen med ferieklubben. 09.00-10.00 Framme! 10.00-11.00 Først innom utstillingen om romanifolket 11.00-12.00 Lunsj 12.00-13.00 Ser på grisene 13.00-14.00 Fint på Glomdalsmuseet 14.00-15.00 Fikk kjøpt verdens beste sure drops, og ble så glad da de hadde igjen Her er vi på vei hjemover 15.00-16.00 Bussen hjem 16.00-17.00 Trene 17.00-18.00 Gå tur med hundene 18.00-19.00 Fortsatt ute på tur 19.00-20.00 Mat! Orker ikke å lage middag fordi jeg er sliten og pga varmen 20.00-21.00 Koooose 21.00-22.00 Kvart Isak og tv Og etter det la vi oss, sa da ble det ikke flere bilder

Bilde fra årets første skikkelige sommerhelg, gjør meg så glad så glad barna som ligger i hengekøya på båten og ser på solnedgangen stillhet og sjøskvulp Disse sjelfulle øyne, og gleden av at han er min

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem. I forhold til småhunder så er det vel slik at det a) er mindre fokus på mentalitet innen avl, fordi hundene er så små og det er bare søtt at de er "ankelbitere" og b) det er mindre fokus på å behandle hunden som en hund, fordi den er liten og søt og man diller med den i stedet for å behandle den som det den er, en helt vanlig hund i en liten kropp.

Må legge til at Tundra er nå 6mnd, har blitt hele 55cm høy og veier 18kg

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

En normalt skrudd sammen hund vil kanskje ikke ha samme behovet for å trekke seg unna, men ja. Akkurat på språk og signaler på det synes jeg språkkurset til Lundqvist var helt genialt på, der satte vi opp og filmet møter mellom hunder, alt fra usikre til tøffe hunder og helt normale hunder, og så på språket deres i sakte film etterpå. For møter har vi ganske mange varianter som vi har lært på Hund i Fokus. De enkleste som ikke krever så mye trening er rett å slett å snu og gå i en annen retning, evt en stor bue rundt. Er man tydelig nok tar de fleste hintet. Og så må man lære å ha øyne i nakken, dessverre. Om du gidder å lese litt selv er BAT-boken til Grisha Stewart veldig fin, og ganske grei å lese og forstå. Ser forøvrig at Hund i Fokus har passeringskurs som starter 24. august. Det funker både for passeringsproblemer både på folk og dyr, og enten det er usikkerhet eller hilsestress (vi var der med Kovu). Isåfall er nå et bra tidspunkt å melde seg på, siden man får en privatkonsultasjon i forkant, og et treningsopplegg frem mot kurset. http://hundifokus.no/index.php?id=2139&pageid=1500

Ja, enig! En god oppdretter vet at ingen kull er perfekte, men vil alltid etterstrebe å gjøre grundig forarbeid og etterarbeid for å finne potensielle forbedringsområder. Jeg vil mye heller kjøpe fra en ærlig oppdretter enn fra en som holder tilbake informasjon om tidligere kull og resultater. Og det er en vanskelig balansegang det med oppdretter vs. valpekjøper. For hvordan vet man hvem som er skyld i eventuelle uvaner eller dårlige egenskaper? God dialog og åpenhet er selvfølgelig å foretrekke, men folk er folk og det er ikke alle folk som får til den ærligheten og den åpenheten...

Jeg tror det er vanskelig for mange, for de har jo "verdens beste hund", og da er det ofte vanskelig å fortelle om hundens mindre goder sider, med mindre man har god kontakt og dialog med oppdretter. I tillegg er det endel oppdrettere som skylder på valpekjøperen (for ting som åpenbart ikke er valpekjøperens feil i utgangspunktet), og da blir det enda vanskeligere. Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

Det er vanskelig å ta hensyn til matvegring. Ofte blir problemet mindre/ikke tilstedeværende dersom eier har flere hunder slik at hunden får konkurranse når den spiser. Oppdrettere har oftest flere hunder, og da vil gjerne matvegring som hadde dukket opp om hunden var alenehund aldri bli en greie. I tillegg er det vanskelig å måle hvor mye en hund er affisert. Det er subjektivt hvor stort en person opplever problemet. Matvegring er også noe som kan forsterkes dersom eier diller med maten. Så det er altså en del faktoeer som gjør at det kan bli vanskelig å vite hvilke hunder som faktisk har et reelt matvegringsproblem.

Kristin R : Jaggu ikke rart du får fine resultater på den tispa, hun er griselekker

På tide med litt spam igjen Har skjedd mye i det siste, Kiwi har deltatt i tunnelløp på et agility stevne, disk begge gangene, men men vi har også som vanlig vært på noen teltturer Anastasia har blitt bitt av hoggorm, men er nå friskmeldt igjen Teltkos <3 Sa noen mat?? Anastasia ble bitt av hoggorm på telttur, så her er ho hos dyrlegen å får drypp Fisketur er en del av hverdagen Tundra på forsiden av hundesport Tundra fant noen duer Tundra stooorkoser seg på tur Kiwi er stolt av sin nye kløv Kiwi sin debut i tunnelløp

Grattis til både Line og Ganzie og de andre fornøyde. Igår hadde vi ikke helt dagen jeg og Bris, og gikk oss på vår 3 disk på rad i eliteklassen i rally. I dag gikk det meget bedre, og vi klarte å bikke oss inn på en 1.premie og dermed vårt første cert!

Må bare slenge inn denne lenken siden den forklarer hvorfor jeg personlig er skeptisk til at man venner seg til å bruke pose og ferdigmat - selv om det smaker godt. http://m.db.no/2012/03/04/nyheter/innenriks/mat/innholdsbedrag/grandiosa/20525916/?www=1 Men nok om det fra meg. Lykke til med kaka!

Tja, jeg synes igrunn det er merkelig å velge hund utifra ører. Er du i tvil, så bør du isåfall si ifra om det med en gang, istedet for å la de eventuelt sitte med fler valper enn planlagt kun pga ører

Lykketrollet mitt

Deli 10 uker og 4,7 kilo

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Det er utrolig lurt i forhold til genpoolen på rasene våre.. Det er utrolig viktig at ikke alle kastrerer slik at vi har endel alvshunder å velge i mellom. Mange hunder som kan utvikle seg til gode hunder med alderen, og da er det utrolig tåpelig om de er kastrerte. Jeg tror de fleste hundehold fungerer helt fint med inntaket hunder. Å kastrere bare fordi syns jeg er direkte sløvt. Klarer man ikke håndtere en normal, inntakt hund kan man stå over (men det finnes absolutt noen gode grunner til å kastrere enkeltindivider).

Leser her at det er mange meninger om dette temaet og at "ingen hunder blir så vanskelige" Jeg trente med hunden, gikk mye turer, og prøvde mange metoder på å få han til å roe seg ned, men når løpetiden kom stresset han i 4 måneder!! Kunne ikke gå tur blant folk med han for han reagerte så sterkt på allt og alle og kunne legge avgårde, jukke på meg, bite i bandet og gud vet hva.. Når vi var inne hadde han vanskeligheter med å spise, sove, tilogmed dusje! Det kokte i hodet på hunden min! Vi prøvde kjemisk kastrering med gode resultater og han kunne plutselig allt jeg har lært han, han bare klarte ikke å styre seg når han ble stresset! Vi tok steget og kastrerte, og jeg angrer ikke en dag! Har kun gått 13 dager men allerede ser jeg stor forskjell! Han kan møte allt på sin vei og han bryr seg nesten ikke! Jeg har ikke vært ute med han på dagen blant folk på ca 10 måneder, men det er faktisk mulig nå! Vil påstå at min hund fikk et bedre liv som kastrert! Så får bare jeg ta konsekvensene om han blir lat og tykk, for det er faktisk lettere å gjøre noe med!

Sier også "ei okse", "ei råne", "ei elgokse". Men en stut, en galte, en vær, en sau (!), en bukk.

Hva som er gener og hva som er miljø kan i mange tilfeller være vanskelig å si. Min hund er f. eks ikke det største matvraket, han spiser, men er ikke den som kaster seg over matskåla. Er han derimot sammen med andre hunder (f. eks i perioder hvor jeg har hatt to hunder i huset), så spiser han som en hest og har en matlyst ut av en annen verden. Jeg regner med at dette skyldes konkurransefaktoren. En oppdretter med X-antall hunder der alle spiser bra, kan jo vise seg å ha hunder som spiser pga konkurranseforholdene, selv om de i utgangspunktet kanskje ikke er matvrak - men så lenge hundene går sammen så vil oppdretter aldri finne ut av det. Forøvrig så synes jeg det er forskjell på spisevegring og dårlig matlyst. En hund som blir syk og for tynn fordi den ikke spiser er noe annet enn en som ikke kaster seg over maten, men som er i normalt hold og holder vekta. Nå hører jeg sjelden om spisevegring på schäfer, men hos raser der det er et problem bør man selvsagt ta hensyn til det i avl. Ift promping så har det veldig mye med hva de spiser å gjøre (akkurat som med oss), og noen produserer nok naturlig mer gass enn andre, men i noen tilfeller kan det nok skyldes andre ting igjen. Hva som er greit og hva som ikke er greit kommer jo litt an på hvordan rasen ligger an. Er det en rase med veldig, veldig mange syke individer så kan det plutselig bli en veldig liten genpool dersom man skal utelukke alle matvegrere, prompere, smånervøse hunder mm fra avl.

Så utrolig gøy! Gratulerer så mye

Er det noe som er typisk for en rase, så vil jeg si det er arvelig. Jeg vet av mange pudler som er småspiste. Har ei venninne som har storpuddel. Denne er svært småspist, det samme er søsken, mor, far, deres søsken igjen osv. Alle, med unntak av to (mor og datter) bor i forskjellige miljø. Innen den forrige rasen jeg hadde, var det mye samkjønnsaggresjon. Det ble forklart med at "sånn er rasen". Selvsagt er rasen slik når man avler på hunder som ikke tåler trynet på andre av samme kjønn. Det er en del samkjønnsaggresjon innen min rase også. En av de som er i vinden om dagen er en hund som utagerer mot det meste, men, pga at h*n har vunnet mye på utstilling, så benyttes den i avl. Man har alt sett avkom etter denne hunden som har omtrentlig samme adferd. Jeg unngår så best jeg kan å avle på ting jeg ikke vil ha i egne hunder (samkjønnsaggresjon, nervøsitet, "småfeil" - i alle fall i følge mange oppdrettere), men jeg vet det er mange innen min rase som avler i vei. De unnskylder det hele med liten genpol, liten populasjon av rasen, og at hunden er rasetypisk. En nervøs hund som har samkjønnsaggresjon er ikke rasetypisk i mine øyne. Det er også helt normalt at "min" rase har lett utadvendte poter. Årsaken er at de lettere skal kunne snu i fart når de gjeter kuer. Sier de i alle fall. De kjappeste snuere jeg har hatt er de med rette bein, så jeg vet ikke jeg ... Og nå etter å ha fått en hund med diagnosen Short ulna Syndrome (SUS), så skal det nok en god del mer til for å overbevise meg om at vinklingen på potene er pga at de kjappere skal snu seg når de gjeter. Men, klart, det er en grei unnskyldning når hunden din er har fransk beinstilling så halve kunne vært nok. Fikk jo beskjed om at bestefaren til ene hannen min hadde samme beinstilling som han, og det var ikke så unormalt det. Trengte bare kortere klør og mere mosjon på asfalt. Når man da finner ut at bestefaren hadde leddproblemer og har gitt leddproblemer, og hunden får en diagnose, da tar man ikke automatisk det for god fisk lenger at "det er ikke unormalt innen rasen". Altså, normalt innen enkelte linjer ser jeg jo at det er, men det er nok ikke slik det skal være. Vil tro det er en del fler innen min rase der ute som har SUS. Når det kommer til promping så er jeg noe usikker. Mine hunder råfores, det er sjelden de promper. Det samme merker jeg med guttungen, at om han har spist lite kornprodukter, så promper han mindre. (selv promper jeg selvsagt ikke så jeg kan ikke bruke meg selv som sammenligning ) Men, det kan jo gå innunder matintoleranse av noe grad. Og det får meg til å tenke på hundene jeg hadde i "gamle dager". Første hunden til familien spiste alt. Tomatsuppe med makaroni, Trofast boksemat, Chappie, Frolic og noe røde myke greier som lå i poser i pakken vi kjøpte. Kan ikke huske noe promping der. Samme med andre hunder vi hadde. De spiste omtrentlig alt, men det var ikke så mye luft som kom inn. Så personlig tror jeg at man med tiden har avlet frem mer sensitive mager hos hunder. Hos min gamle rase var det en del matilntoleranse og matallergier. Selv hadde jeg avlshunder som var "søpplekasser" og ingen av avkommene og deres avkom igjen slet i matveien. Til ditt spørsmål om hva man kan gjøre med dette i avl for å få bukt med slike ting, så er mitt svar å bevisst bruke individer som ikke sliter så mye med disse rasetypiske tingene. Bruke gode individer som er sunne og friske, som kanskje ikke er champions i x antall land men som er rasetypiske. Hva skal man med en pen hund som ikke fungerer?

Takk =) Ut ifra hvordan Aïda er med sine andre hundevenner inne tror jeg nok det kommer til å gå bra, men jeg må nok alltid passe på resursforsvar ift leker og mat. Og når Twiggy kommer i puberteten og tester grenser må jeg være flink til å sette grenser.

Jeg er veldig uenig med deg i det siste. ALLE hunder bør spise normalt. Selskapshund eller ei. Så akkurat det eksempelet synes jeg ikke er godt, da det går på rent fysiologiske behov. En hund man må "tvinge" til å spise er det jo ett eller annet med? Med det sagt så kjenner jeg et helt drøss av settere med spisevegring og/eller som er skikkelig småspiste... Er det miljø eller arv? Og det at en hund promper mye f.eks. Friske mennesker bør ikke produsere unormale mengder gass. Det samme gjelder vel hunder?

Herlig dag på Leangen i dag! Ganzie slo til med Exc, CK og 2.beste veterantispe, samt debuterte i Rallylydighet med en helt fantastisk runde. Dessverre må hun drasse på en idiotfører som greide det kunsstykket å få oss disket på første skilt Men jeg er fornøyd, Ganzie var helt fabelaktig Men Inya derimot Lille vimseguri, debuterte i konkurranseringen i dag med 2.premie og 4.plass (av 17!!) i rally! Kjempegøy! Kun fem poeng unna 1.premie, det kan man like. Må bare få litt mer sammenhengende kontakt, så blir det bra

http://www.ba.no/nyheter/bet-av-foten-pa-en-katt-for-to-ar-siden/s/5-8-110180 Eieren av hunden som angrep en katt på Kronstad har nå blitt fratatt begge hundene sine. Bakgrunnen er at det også skal ha vært et katteangrep for to år siden.

Jeg synes ikke det er greit å plutselig ombestemme seg pga. noe man var klar over på forhånd. Hvis man bare ønsker et bestemt kjønn, en bestemt farge, et bestemt trekk, eller har andre krav som er helt avgjørende for om man velger å kjøpe, så er det veldig dårlig gjort å ikke si i fra på forhånd. Det kan føre til problemer for oppdretter, det kan føre til at du forhindrer andre kjøpere i å få drømmehunden, og det kan føre til at valpen kommer sent til sitt nye hjem. Samtidig må man være klar over at når man har sånne ønsker så er man en risiko for oppdretteren, og at man kan havne lengre ned på ventelisten. Siden det er snakk om blandingskull så er det ekstra stor usikkerhet rundt dette, og det er kanskje ekstra vanskelig for oppdretter å finne en ny kjøper dersom noen faller fra i siste liten.

Herregud for en søt liten gremlins Nei, hun ser ikke ekte ut. Hun ser alt for fin ut til å være ekte

Robert klinka til med ENDA et reserve-CERT, jeg tror det er hans sjette eller sjuende... Jesper fikk flat rød. I dag er det agility! Jeg er spent...

Her har det funka å gjøre maten morsom. Jeg fyller en del av tørrforet på en tomflaske eller en ball slik at de må jobbe litt for den. Da blir det gjerne til at de tømmer den før de tenker at: "hm.. jeg var kanskje sulten allikavel" og går til matskåla for å spise mer.

Å skyte katter som reker inn på gårdsplassen er å ta loven i egne hender på en ganske pervers måte. Er det et reelt problem får man ta en telefon til de rette instanser og skaffe seg tillatelse til å rydde bestanden på en ordentlig måte. Synes det høres ut som en fyr som ikke burde hatt lov til å ha våpen i utgangspunktet, og sånne rednecks gir ikke akkurat bygdenorge et godt rykte...

Hvor i loven står dette? Og leser vedkommende av chippen før det skytes? Jeg hadde anmeldt på flekken om jeg visste om noen som drev på sånn.. Det er stadige avisoppslag om katter som har blitt skutt på og det er alltid en politianmeldelse involvert. Vennen din høres ut som en god gammeldags dyreplager...

Du tuller? Du vet det ikke er lov, sant? I mitt lille hode er det bare fryktelig syke mennesker som skyter andres katter utenom rimelig god grunn , litt usikker på hva grunnen skulle være strengt tatt , det er ikke særlig ofte katter faller under nødverge-paragrafen. Man har fullt lov til å la kattene reke rundt. Men folk som skyter katter over en lav sko har ikke lov til å reke rundt.

Så kule hunder :-D

Takker Oppdatere litt da Tundra har fått 1 BIR til siden de to utstillingene, og skal på 1 valpeshow til, føre EDS sitt Ellers koser vi oss på turer og agilitytrening med alle sammen Viktig med kos i teltet Anastasia dævva litt på turen Alle jentene mine klare for trening + Kira (ene pointern til pappa) Beste turkompisene mine ever! Spennende den canadagåsa!

Kastrering er en enkel operasjon, med kort rekonvalesens og sjeldent komplikasjoner, som rutinemessig utføres på andre dyr (katt, hest, smådyr - og for så vidt hund, i andre land). Jeg klarer bare ikke å se på det som noe helt for ****** altså, spesielt når det faktisk meget mulig kan hjelpe en hormonell hund mer enn trening kan. Altså, med katter blir det fremstilt som nesten dyreplageri å i det hele tatt la katta ha løpetid, selv innekatter burde kastreres. Med hester begrenser man muligheten for flokkliv og de aller fleste er enig i at en hingst er langt mer hormonell og utilregnelig enn en vallak. Det er bare med hunder, i Norge, at det skal være så fælt med kastrering at bikkja heller får lide litt i noen år mens du prøver å trene vekk hormoner - kanskje livet ut, da kastrering egentlig er nesten like ille som avliving. Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg har ikke kastrerte hunder selv, og kommer ikke til å gjøre det ''bare fordi'', men jeg har ikke noe prinsipielt i mot det.

Jeg har blitt spurt om jeg ikke har tenkt på kastrering når unghunden har vært litt høyt og lavt. Jeg syns ikke det er god nok grunn til kastrering, skal det kastreres "bare fordi" syns jeg det burde skje før kjønnsmodning i alle fall. Men all den tid katter, hester og alle andre dyr kastreres så klarer jeg ikke å mene at hunden alene ikke skal bli det.

Da jeg kastrerte min superenergiske JRT/BC-blanding var det ikke pga iboende energi og krevende aktivitetsnivå, for det satte jeg pris på, men pga uhelbredelig samkjønnsaggresjon mot både hunder og mennesker. Spesielt håpløs som hundetrener var jeg ikke, for jeg fikk jo til "alt annet" med ham, uten nevneverdige vansker. Han var ekstremt lettrent, men å venne ham til lukten av andre hanner fikk jeg ikke til, da han blokkerte fullstendig ved ferten, og utagerte så voldsomt som han hadde energi til. Han bet også flere menneskemenn. Å legge opp hundeholdet på en slik måte at han kunne beholdes intakt var for vanskelig, da vi bor i byen, hvor folk som passerer på gaten plutselig strekker ut hånden for å spontanhilse, og idioter slipper de digre hannhundene sine i bymarka og på plenene, fordi de "må få utløp for litt energi, stakkar." Sånt blir fort et trivselsproblem for en med en svært samkjønnsaggressiv hund som blokkerer og utagerer, samme hvor mye bånd en holder "drittbikkja" si i. Hunden ble mye roligere etter kastrering (i den grad en BC/JRT-blanding kan bli "rolig"), men det var nok godt for ham også å slippe å være så sint og på hugget hele tiden. Jeg synes ihvertfall han ble en gladere og jevnt over mer tilfreds hund som kastrat, uten at det endret arbeidsgleden hans. Kastrering alene var ingen absolutt quick fix, men det gjorde det endelig mulig å avlede ham, og gjøre ham mottakelig for passeringstrening. Jeg ventet til han hadde passert tre år før han fikk chip. Da var jeg helt på randen etter å jobbet med problemet siden pubertet 2 uten det minste fremskritt.