Leaderboard

Sannelig lurte ikke lillesøster mamsen sin trill rundt. Plutselig hadde jeg rier, og plutselig var hun ute! Igår klokka 1940, vitale mål var 3740g og 50cm. Kom som en rakett og var ute etter bare 40 minutt på fødestua etter en kjempefin vannfødsel Nå sover lillegullet og mamsen ligger på magen og slapper av

Vår første hund hadde bur første leveåret. Det var før internett, og oppdretter var vår eneste kilde til hundeoppdragelse. Vi fikk beskjed om å la valpen sove i bur. Han klagde selvfølgelig litt i starten, men så ble det en vane. Han gikk dit frivillig, så ut til å kose seg og slappe av inni der, akkurat som alle andre som bruker bur opplever etter en stund. Dette var en boxer, og når hunden ble 1 år så var vi kjent med han og stolte mer på han. Buret føltes tungvint, og det er ikke akkurat lekkert med et svært hundebur midt i stua, så vi prøvde å fjerne det og heller sette inne en god hundekurv i stedet. det var som om vi fikk en annen hund. Jeg kan ikke beskrive det, men han ble liksom mer voksen og roligere, og vi så jo at det gikk jo bra. Kanskje det var vi som endret tankegang vel så mye som hunden endret oppførsel. Vi begynte å stole på han. For hver dag som gikk fikk vi jo bekreftet at han ikke ble om til et villdyr så snart vi tok øynene av han. Men vi oppdaget noe annet også, noe som var mye mindre positivt, og som gjør at jeg skammer meg den dag i dag. Vår første hund var en nattevandrer. Han hadde behov for å flytte seg med ca. en times mellomrom gjennom hele natten. Han hadde 3 faste plasser i stua, alle med forskjellig underlag og varme/trekk. Han var ikke urolig på natten, fant ikke på noe tull, det var ingenting galt med han, men han trengte å bevege seg, strekke på bena, og endre underlag. Jeg ser ikke helt bort i fra at vi forsterket dette behovet ved å ha han i bur første året, men poenget mitt er at dette var vi faktisk ikke engang klar over så lenge han sov i bur. Han så helt tilfreds ut der han lå å sov. I løpet av alle mine år med hundehold, så er dette noe av det jeg angrer mest på. Min største feil. Stakkars gode gutten min som ikke kunne si i fra hva han følte.

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

Juuhu, 13 kg i tapt vekt. Det går ikke så fort, men jeg har et håp om å lettere kunne holde vekten når den ikke raser nedover.

Vanskelig å få bilde av hele, da den går rundt hele armen, og nå er den pakket inn, så jeg får ikke tatt flere bilder av den

Møt Cefeus Blazing Phoenix :-) Hannhund med svart halsbånd er min. <3

32 dager og ultralyd! Enya er bekreftet drektig på ultralyd i dag, vi venter nå valper rundt .22. Juni

Da sitter jeg i stolen på Attitude i Oslo. Det blir noen lange timer...

Slik ser det ut under foring

That look!

Budskapet ditt er ikke så vanskelig å forstå, altså Og jeg tror de fleste har fått det med seg. Og det er vel nesten umulig å ikke være enig i at målrettet og fornuftig kryssningsavl kan være langt mer fornuftig enn mye av den renrasede avlen som foregår. Men det er ikke bedre avl kun fordi det blandes. Det må være litt mer ved det. Enten det er innkryssningsprosjekter i eksisterende raser, eller det er målrettet avl for egenskaper (trekk eks) Akkurat som raseavl ikke er fantastisk kun fordi man spleiser sammen to bikkjer av samme rase. Det må være fornuft og en plan med det, uansett. Og så lenge folk har varierende evner og vett, så vil det nødvendigvis skjære seg rett så ofte

Et åpent bur er jo ikke noe annet enn en stygg seng Og ja, mange hunder synes det kan være en ålreit seng. Men de liker jo gjerne å bytte på hvor de ligger. Den muligheten fjerner du når døra lukkes. For all del, jeg er ikke hysterisk i mot burbruk. Men å kjøpe bur før valpen er i hus, og forhåndsbestemme at den skal tilbringe natt og dag der, er i beste fall unødvendig. Om natta sover de, som sagt. Og om dagen er det grenser for hvor mye en liten valp kan være alene uansett. Da må man nesten finne andre løsninger. Det er jo uansett ikke den første tiden en valp ødelegger mest. Så bruk heller den tiden til å la valpen være løs, og lære at man ikke eter på alt. Så er det større sjangs for at den ikke spiser opp huset når den får noen månder på seg, og blir mer fantasifull

Forøvrig - se side 9. Eller helst vis det til samboer da http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/veiledning_om_hold_av_hund.1458/binary/Veiledning%20om%20hold%20av%20hund

Ryktene sier at det ordner seg med fjøsdress

Det er store forskjeller på disse rasene, faktisk. De er spesialister på hver sine felt. Selv spansk, portugisisk og italiensk vannhund er veldig ulike med tanke på ønskede egenskaper. Det at vi velger å opprettholde dem som tre ulike raser er nettopp basert på egenskapene fremfor på eksteriøret. Så som du selv er inne på - alt er ikke så svart/hvitt. Selv om disse rasene er godt representert på utstilling bruker mange dem ennå til det de ble avlet frem for å gjøre, men overhode ikke alle. Derfor er det så fint at trenger du en kompis så kan flere av dem passe, men skal du ha en hund til å jobbe med vannarbeid er kanskje portugiseren et bedre valg enn lagottoen, selv om begge er fine kompiser på et generelt nivå. Jeg reagerer forresten veldig på det su skriver lengre opp om allergivennlighet. Det har faktisk nada niks med disse rasene å gjøre. At det skulle vise seg at enkelte mennesker reagerer mindre på den typen pels er en ren tilfeldighet. Disse hundene er avlet frem med en slik pels av hensyn til helt andre ting. Pelsen er vanvittig egnet i vann - den blir ikke våt inn til huden og den er tykk nok til å beskytte hunden mot kaldt vann. Dette allergivennlig-gnålet som ofte kommer frem i markedsføring av f.eks. doodler kan dermed ikke overføres til puddel- og vannhundavl slik det bør være (ja, for noen av oppdretterne av disse rasene bruker og pelsen som markedsføring). Sånn sett vil jeg jo si at doodleoppdretterne er vel så fokusert på hva som er praktisk for mennesker (kall det utseende) fremfor bruksegenskaper... Jeg er ikke prinsipielt i mot å blande raser. Overhode ikke. Men jeg er i mot svartmaling av et helt miljø, utstillingsmiljøet som det benevnes. Jeg synes rett og slett det er ganske ugreit at flere tusen mennesker skjæres under en kam og undervurderes fordi de går på utstilling. At utstillingsmiljøet er destruktivt i sin helhet kjøper jeg rett og slett ikke. Ikke alle, men mange, ser den verdien utstilling har i SAMMENHENG med andre tester og vurderinger - som avlsverktøy. At utstilling settes i et så negativt lys tenker jeg er basert på uvitenhet fremfor noe. Og takk Gud for at jeg tydelig vis lever med skylapper på. Jeg synes ikke hunder generelt er noe å deppe over, jeg. De aller fleste hundene jeg kjenner er fornøyde, glade, friske og bor i gode hjem. jeg opplever sjelden alt dette negative med aggresjon, overmaskulinitet og andre ting som er nevnt her.

Neida, de starter på 2

Skal du seriøst ha hunden i bur både om natten og når den må være hjemme alene pga jobb/skole/butikktur/bytur, andre happenings?

Noen venner av meg har fått utstillingschampionat på den ene hunden sin, og jeg ser med skrekk og gru at det står "Norsk Utstilling Champion er tildelt xxxxxx". Det heter da vel enten norsk utstillingschampion, evt norsk utstillingschampionat? Og når det i tillegg står etterfulgt av "er tildelt", så bør det jo stå "Norsk utstillingschampionat er tildelt xxxxx". Sånn som det står per dags dato så betyr det faktisk at hunden har fått en norsk utstillingschampion. Champion er noe man er/blir, championat er noe man får tildelt. Får helt vondt i øyenene, og norsklæreren min hadde sikkert snudd seg i grava om han leste noe sånt.

Flytt buret dit det hører hjemme: i bilen. Ha valpen løs på soverommet til hun er trygg, husren og har sluttet med makulatortendensene.

Var i Sandefjord idag og møtte Pixie (Notas Crew). Hun er en måned yngre enn Mirai og bor sammen med tre voksne hannhunder, så hun syntes nok det var stas med en jevnaldrende! Mirai også storkoste seg med å løpe masse masse sammen. Vi var der i litt over to timer og i løpet av den tiden var det ingen skrik og hyl, nesten utrolig . Pixie er nokså mye større enn Mirai, hun er kanskje en cm høyere og veier litt mer. Mye kraftigere beinbygning, veldig lett å se f. eks på potene og beina. Bildene er tatt på Sandefjord Hundeklubb sitt område, så ingen andre enn en linerle stod i fare for å bli løpt etter idag .

Nå er det heller ikke sånn at raser som kun avles med hensyn på bruksegenskaper er så himla friske de heller. Både AH og BC har en hel del sykdommer de også. Fokus på eksteriør i seg er ikke dårlig, det er viktig for en hund å ha et funksjonelt eksteriør i tillegg til gode bruksegenskaper. En ræva bygd hund kan fungere supert til det den er laget til, men vil ikke ha samme holdbarhet som en hund med et mer funksjonelt eksteriør.

Nå var den forrige kommentaren rettet til Tuppen, men samboeren din planlegger jo (med ditt samtykke) å la hunden tilbringe 1/3 av livet sitt i bur han også - helt uten at den har gjort noe galt eller annet som tilsier at det er behov for det. Det er mye. Mattilsynets anbefalinger tilsier at en hund av den størrelsen bør ha minst 3 kvm gulvareal, og så store bur finnes ikke.

Her er noen bilder av GS'n til familien, Lea:

Så flink du er! Jeg har gått ned en 3-4kg. Litt skuffet, da jeg skulle ønske det var mer. Menmen, det er da ihvertfall riktig vei, så det er bare å stå på! Så får jeg heller gjøre noen endringer her og der.

Her er nyeste tilskudd i flokken; en labradorfrøken på 8 uker Lundehunden er ikke helt overbevist ennå, men det kommer seg!

Å dra det hersketeknikkortet hver gang noen stiller spm ved uttalelsene dine er en hersketeknikk det også.

Jeg tror heller at hunden ønsker selskap og tipper at problemet mest sannsynlig ikke hadde vært et problem om hunden feks hadde ligget på soverommet, selv om den fortsatt hadde ligget i buret. Det er flokkdyr tross alt å å ligge i et bur uten selskap rundt seg store deler av dagen og om natten i tillegg det er ikke spesielt hyggelig. Jeg er ikke noen stor fan av bur, men jeg er enda mindre fan av å isolere hunder på den måten der når de ikke har andre firbente å være sammen med. Nå er det vår, det blir tidligere å tidligere lyst, noe som sikkert gjør at hunden våkner til og tror det er morgen tidligere og tidligere å når den våkner fra nattesøvnen så vil den vell ha selskap og ut av buret.

Spør deg heller hva DU ville valgt på bakgrunn av dine preferanser. Hva ønsker DU deg? Spør du oss andre vil du få masse forskjellige svar. Hver sin smak. Hva skal du bruke hunden til? Hvor mye skal den aktiviseres? Skal du trene noe hundesport med den? Skal den bo med barn? Hva har du av erfaring fra før? Svar på disse spørsmålene gir et bedre utgangspunkt hvis folk skal hjelpe deg

Nydelig film om en mann og hans hund - her er det fram med lommetørkle

Varierer veldig hvor lenge bøndene flaskeforer de. Jeg ser det er mange som gir i en mnd eller til lamma er rundt 17 kg. Vi pleier å gi i ca 2 mnd eller til de er rundt 20 kg. Gutta har man frem til høsten, vi har lamming i midten av mai og sender på slakt i oktober. Vi lar kopplamma beite hjemme når de andre sauene er reist på fjellet så får de melk kraftfor og høy i tillegg Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat på samme måte som de fleste hunderaser har blitt skapt, altså...

Du kjøper deg strikkepinner eller heklenåler og lager deg en bruker på Ravelry.com.

Om jeg skulle gjerdet inn alt av møbler hadde vi trengt maaaange slike pakker Vi har allerede brukt ca 2 pakker til å gjerde inn tisseområdet ute, en pakke til å stenge av PCkroken og en til trappeavsperringer og andre småting (bl.a bingen den sov i ved siden av senga, som den nå har lært seg å bryte seg ut av.. det tok ikke lang tid! ) Men å ha den på badet er kanskje en mulighet når den må være alene på dagtid, selv om det verken er vinduer eller lufting på det badet som er fritt nok for møbler/ting til å være trygt.. større enn et bur er det ihvertfall. På natten er hun vel så liten at hun fremdeles bør være i nærheten av oss når hun sover, hun sover fremdeles ikke hele natten igjennom, så der blir badet ingen mulighet foreløpig. Angående tygging så er vår definitivt en som liker å holde på med sånt Hun har prøvd å tygge på hvert eneste møbel vi har, og har hengt seg helt opp i sofaen, hjørnet på et bokskap og et par andre småsnacks. Hver gang vi ser henne gjøre det flytter vi henne vekk fra møbelet, og avleder med en tyggepinne/leke, men det når ikke igjennom tror jeg (og nei, vi kommer ikke til å plassere henne i buret på dagtid når vi er hjemme for å få bukt med dette, om det er det skrekkscenariet man forestiller seg her )

Jess! Ferdig med eksamen 2/3 og den gikk greit hvis man ser vekk ifra at jeg ikke fikk til en hel oppgave som telte 12% !!!!! Var helt blank og det skulle være en lett oppgave.... jaja! Blir nok C eller B uansett.

Nå har jo de fleste på sonen mindre hunder enn meg, men prøv å forestill dere en 6 mndr valp som er 70-85 cm høy i manken, dvs over en meter til toppen av hodet og 45-65 kg tung. Finnes det store nok bur til de, tro? Tror dere at man kan drasse med seg dette buret på besøk, reise osv for at hunden skal ha "hjemmet" sitt med seg? Nix, man lærer valpen å roe seg nårsomhelst og hvor som helst, har skikkelige tyggesaker til kløende tenner og fixer de skadene valpen ev forårsaker. Min nåværende tygget ikke på noe som valpvalp, men plutselig rundt 8 mndr tok hun en vinduskarm, lista til brystpanelet i stua, en dørkarm og tapetet på en skillevegg. Det var ikke snakk om å putte henne i bur for å få slutt på det, jeg måtte finne ut av hvorfor hun gjorde det, og fikse på rutinene våre. Etter en måneds tid var det bom stopp på tregnaginga. Jeg leier, hos hundefolk rett nok, men så lenge det er fikset til jeg flytter, hadde neppe noen som helst utleier sagt noe på det.

Til det jeg uthevet: Ja det kan en jo si. Men det er jo (som aller oftest) mange andre måter å forhindre dette på. Det er ikke enten bur eller skadet valp. Det er mange forslag til slike andre tiltak bare i denne tråden Bur kan være en nødløsning i enkelte tilfeller, og for en begrenset periode, men da bør mye annet være prøvd først, etter min mening.

Jeg begrenser plassen en valp har tilgjengelig uten å stenge den inne i bur. Nå er jo mine valper litt mindre enn en labradorvalp, så man må naturlig nok finne litt andre løsninger om valpen er en destroyer. Bur er jo den enkleste løsningen, men etter min mening ikke den beste fordi den begrenser hunden så mye. Man må nesten tenke seg litt om når Mattilsynet har kommet med føringer, og bare over grensen så er det jo forbud, med bakgrunn i dyrevelferd. Kanskje bedre å snu litt på det og spørre om råd om hvordan du kan løse det uten at det går for mye ut over inventar @Tuppen jeg ser du har sitert meg, men tror kanskje det har skjedd en feil siden det ikke er noe fra deg i den posten

Nei, det kan selvsagt variere fra valp til valp. Men de aller fleste sover natta i gjennom. Og våkner de, er det ut og tisse, og så sove igjen. Natta er liksom ikke da de raserer hus og heim Men det er klart; trygghet er stikkordet for å ikke våkne og bli urolig. Bur er ingen snarvei til det.

Pyt(agoras) Likte både Ohm og minus ?

Ohm

På en MH tester man jo dette, man ser om hunden jakter, man ser hva hunden gjør i en situasjon der den forventer aktivitet, men det ikke skjer noe, man ser hvordan hunden reagerer på et menneske som inviterer til lek på avstand (konsentrasjon, nysgjerrighet, evt trusselsignaler), man ser på hvordan hunden forholder seg til en overaskelse innenfor indre revirgrense (flukt, redsel, trusselsignaler, avreaksjon, gjenstående redsel og nysgjerrighet), man ser hvordan hunden forholder seg til overraskende bråk en meter eller to unna (flukt, redsel, trusselsignaler, avreaksjon, gjenstående redsel og nysgjerrighet), man ser hvordan hunden reagerer i en situasjon der den blir utsatt for noe truende (flukt, redsel, trusselsignaler, nysgjerrighet, kontaktvillighet, avreaksjon) og til slutt tester man hvor belastet dette har gjort hunden ved å igangsette lek, for å sammenligne med hvordan hunden lekte før den ble utsatt for alt dette. Deretter testes hunden på skudd. I tillegg vurderes selvfølgelig det sosiale, både ved kontakt med fremmede mennesker, håndtering mm.

Døh, hun må jo ha Felleskjøpet dress!

På de yngste klassene har jeg alltid 1 vinner, og resten som nr to Ta deg god tid til dem, vær flink å hjelpe til så barna holder avstand til hverandre (de tenker som regel ikke på slikt ) Jeg spør alltid barna hva hunden deres heter, og skryter mye mens de holder på. La de få bruke den tiden de trenger på å eventuelt stille opp så de ikke føler seg stresset. Jeg forteller alltid barna hva de gjorde som var veldig bra, før jeg annonserer vinneren.

18 dager i dag Whoopsy Daisy er 405 gram og Oyski Boyski er 395 gram

2. Ville hatt valpen hos dere på natten så lenge som mulig. Hunder er flokkdyr, og du kan raskt lage større problemer for deg selv ved å putte den i et bur på et annet rom. Spesielt valper kan raskt bli engstelige av det, og blir de først engstelige er det vanskelig å få bort. Om dere absolutt vil ha den i bur ville jeg flyttet buret ned på soverommet. Buret blir aldri noen "trygg sone" om hunden skal ligge der alene. Dessuten behøver ikke hunder noen "trygge soner" hjemme, hele leiligheten/huset er jo en slik sone, hunden er jo trygg der den bor. Ville heller brukt tid på å lære hunden å gå å legge seg. Da får du en hund som faktisk klarer å roe seg uten å bli puttet i bur På vår ene whippet brukte vi ganske mye tid inne på å lære gå å legg deg, og det er jeg glad for at hun kan nå. Veldig glad for at vi ikke bare tok snarveien med å stappe henne i et bur hver gang hun behøvde å roe seg ned. I ekstreme perioder syns jeg det heller er bedre å bruke time-out i bånd, da min erfaring er at dette er lettere å overføre til at hunden roer seg uten bånd. 3. Jeg ville tatt kontroll over valpen, og ikke latt den holde på til gamlehunen blir irritert. Nå har dere jo ikke hatt den mange dagene, så du kan jo se det an litt. Men sånn generelt så lar jeg veldig sjeldent valper plage voksne hunder.

Har heklet mitt første sokkepar! Sikkert masse feil, men det gjør ikke noe så lenge det bare er til meg. De ble litt forskjellige, og tåen ble litt rar. Også kunne jeg godt ha lagt opp enda løsere enn jeg gjorde på begynnelsen, for jeg får ikke dratt de så godt opp som jeg skulle ønske. Men alt i alt godt fornøyd Meget fargerike, men det var visst bare lurt, for da ser jeg ikke feilene så godt Har hvertfall funnet ut at jeg ikke er noe strikkemenneske, men heller et heklemenneske! Liker at det går så fort å hekle!

@Lunatic Funfact: jeg lager faktisk sølvet til jubileumsdrakten til oslo

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri med spesielt høy hale i ringen, han bryr seg ikke om andre hanner som bråker, og den ene gangen han faktisk har blitt angrepet, stod han bare rolig og gjorde ikke tegn til å ta igjen. Etter angrepet bare ristet han seg og gikk videre med halen akkurat passe høyt. Eller da en diger hannhund brått stod foran oss på veien da vi kom syklende. Den stod en halvmeter fra oss og bjeffet og var grov i målet. Min hannhund bare stod rolig når jeg ba ham om det, ikke bjeffet han og ikke gjorde han tegn til å angripe eller forsvare seg. Da den andre trakk seg unna, syklet vi bare videre - jeg litt skjelven, bikkja bare løp videre som om ingenting var hendt. De er fine å ha, disse trygge gutta

I natt drømte jeg at jeg hadde svart på norsk på den siste eksamenen min. Var litt forvirret og fortvilet da jeg våknet, men kom fram til at det bare var deler av disposisjonen jeg skrev på norsk, og at selve besvarelsen min var engelsk. Ellers syns jeg de hadde litt rart eksamenssystem her. Mindre fokus på anonymitet og studentens bevisrett. Det vil si - de hadde ingen kandidatnummer i det hele tatt, så vi måtte føre på navn, studentnummer og fødselsdato. Og vi skrev kun på én kopi - ingen blå(vel, rosa)kopi vi kunne få med hjem selv. Akkurat der liker jeg det norske systemet bedre kjenner jeg.

Jeg liker både hundenavn, menneskenavn og norrøne, men jeg tenker det må være et koselig navn, to-stavelses ord, lett for hunden å oppfatte, og lett å uttale.