Leaderboard

Strikket en liten bøtteknottbukse

Å ja, sånn i tillegg til å ha bursdag i dag så er hun på dag smellfeit.

Gøy med påskeegg

Jeg ville aldri omplassert en hund som jeg vurderte å avlive på grunn av atferdsproblematikk som er såpass alvorlige som er skissert her, selv ikke til oppdretter. Det er uansett fullstendig irrelevant i denne tråden.

Nytt på repertoiret over deilige lukter; trykksverte og sponplate.

Jeg strikker denne i bursdagsgave til Sara. Hun liker kroppsnære jakker i spreke farger, denne tror jeg blir kjempefin på henne:

Tispa oppfører seg drektig, og midjen forsvinner sakte men sikkert. Hun ble ikke stor forrige gang, så om det kommer mage kommer den sent. Venter og venter! Ikke skal de ta røntgen eller ul heller...

Vi ber om at spekulasjoner omkring at noen har flere kontoer eller er samme person som har postet om hund A, B eller C tidligere holdes utenfor tråden. Det har ingenting med trådens innhold å gjøre. Tror dere at dere kjenner hverandre irl så får dere sende PM, og diskutere i tråden på generelt grunnlag (hvertfall når dere ikke VET hvem en person bak et anonymt brukernavn er). Kommer til å rydde i tråden og ber om at det ikke fortsettes med spekulasjoner. Fortsettes det vil det slettes uten beskjed og advarsler sendes ut. Admin IW.

Legger ut min siste her og Ble fornøyd til slutt etter å ha sliti litt. Er ikke helt venn med tusjene enda, men det kommer seg. "My boy, you have the........" ??

Dag 58 idag, merker vesentlig forskjell på henne i dag. Hun har brukt mye av dagen på å være rastløs, skjelve og pipe endel, dette går i perioder så nå er oppblokkinga i gang. Så er bare spørsmålet hvor lang tid hun bruker på den. Normal temp, og ikke vært noe temp. fall som jeg har fått med meg men kan ha missa den

Å herregud, hvor begynne? ? Ta det hund for hund kanskje? Jonas : vi var på besøk hjemme hos oppdretter når han var ca året tror jeg? Satt ute å drakk kaffe. Oppdretter hadde Hønsegård og alle hundene gikk løse. Gjett hvem som kom stolt løpende med en død høne i kjeften? Han hadde klart å presse opp døra. Tellus : en hver tur med han var et pinlig øyeblikk forøvrig, men det øyeblikket hvor han bestemte seg for å ta SIF-gutta som jogget forbi var det øyeblikket jeg bestemte meg for å begynne med grime. Sheila : dum som et stykke brød og ekstremt lydig. Bc blanding som aldri vek fra min sine. ALDRI! Ikke brydde hun seg nevneverdig om baller heller, så å ha henne løs når vi gikk forbi en fotballkamp var intet problem. Trodde jeg... Hun kunne drible henne! Pan : igjen en hund som ga meg flere pinlige øyeblikk pga dårlig gemytt, men å marsjere elegant bort til de dyre høyttalerne til daten min og pisse på de var bare slemt egentlig. Det kunne han spart seg. Loke : igjen mange pinlige øyeblikk forsåvidt , han var jo en spesielt overstrømmende hund. Desverre likte han ikke tordenvær og når det plutselig tordnet fra blå himmel søkte han tilflukt i en halal - butikk. En lørdags formiddag. En våpendesperado hadde ikke tømt den butikken raskere... Heldigvis lo alle ( bortsett fra meg ) , han bak disken ( som var den eneste som var igjen når jeg hentet dyret ut ) hang bokstavelig talt i disken og hikstet av latter. Nico : første skituren. Det gikk som en drøm helt til vi møtte en familie rundt en sving. Nico sluttet brått å være trekkhund og kom på at hun var Ungarsk vokter. Det endte med at jeg lå på magen med ski og staver overalt og tviholdt i gneldrebikkja i mens jeg mumlet noe om at hun egentlig var snill. De kikket lenge på meg og hunden, og skyndte seg forbi. Mozza : hun ventet faktisk til hun ble i @Vims eie med å gi meg pinlige øyeblikk. Vims nevnte noe med at hun elsket å kjøre bil ( jeg hadde ikke bil når jeg hadde henne ), men jeg var ikke forberedt på at hun kunne komme til å hoppe inn i ventende taxier faktisk.. Hun går jo så pent i bånd så jeg holdt båndet litt for løst og vips - der satt hun i de lyse fine skinnsetene. Jeg har selvfølgelig en million andre historier, men disse er de jeg kom på. Husker ikke at Lyra dreit meg ut så mye egentlig, selv om hun var voktete...

Ramp

Hipp hipp for fine, gode Pearl som er 7 år idag

Den finske lapphundjenta Vinternattas Čeahppi (etter Raiddokas Reijo og Fairdog's Saga) fyller 8 uker i dag, og jeg prøver å få utløp for de boblende forventningene ved å tjuvstarte på tråden hennes. Henter henne på lørdag, og synes tiden går vel sakte nå. Noen bilder fra livet hos oppdretter Knappe 3 uker: 4 uker 5 uker 6 uker 7 uker 7 uker http://s815.photobucket.com/user/vegina/media/Hundesonen/image.jpg4_1.jpg.html]

Jeg vet at det er fler enn meg her som er glad i amstaffer, så jeg tenkte å dele noen bilder jeg fant på pcen av ei tispe om en venn av meg hadde, som jeg passa litt innimellom. Hun er dessverre død nå, men på bildene er hun ca 12-13 år gammel. Hun var liten og lett bygd, masse masse fart og byttedrift tross alderen, smågal Men god som gull. <3

Jeg er glad for at jeg sitter her og småbiter litt på de neglestubbene jeg har, det betyr jeg endelig får hund:D Jeg nyter ventetiden også nå som jeg vet jeg kan få en, det blir som tyskerne sier "Vorfreude ist die beste Freude";-)

Jeg tenker at det på mange måter kanskje kan sammenlignes med disse skoleskytingene dette. Psykisk sykdom, et ønske om å bli husket og sette spor, helt sikkert et veldig forvrengt bilde av både seg selv og verden rundt. Mange uskyldige blir tatt med, og det ender med at også gjerningsmannen dør. Utrolig tragisk og grusomt uansett. Selvsagt burde han ikke ha flydd, men jeg tror det er fryktelig vanskelig å skjerme oss mot sånne type handlinger utført av enkeltpersoner...

Om jeg ikke tar helt feil så er det i morgen vi får se den sch hunden gå en ny test, spent på resultatet der og å se forskjell fra sist og til nå

Årets reiser ser slik ut: London - Februar (singapore i april) Gøteborg - Juni Berlin - August Florida og cancun mexico - November GLEDER MEG hehe Håper det blir noe av singapore også! Noen som har tips til ting man må få med seg disse stedene, gi en lyd!

Endelig har LP-sesongen startet opp igjen på vestlandet Vi har gått noen uoffisielle i løpet av vinteren med heller varierende resultat og nå endelig fått startet opp med offisielle prøver Debut i klasse 3 endte med 221 poeng, og delt andreplass i klassen (3 startende). Poengsummene varierte fra null på metallen til 10 på ruten, og ellers stort sett alle karakterer der i mellom I går ble det mye tull i alle bli-øvelsene, Tahlly ville helst følge etter meg i stedet for å fryse på stedet, og da forsvinner poengene fort... Spesielt når han flytter seg nesten en lengde når eg går i fra på avstanden. Så der har vi noe å ta tak i Ruten derimot var perfekt i går. T har hatt en tendens til å reise seg opp når eg snur ryggen til (startklar må vite....), men i går funket alt som det skulle. Ellers en fin start på sesongen Bilder fra arkivet

Så skjønn! Og digga "spørsmålstegnet"

Massemord er ikke nødvendigvis terrorisme. Jeg leser heller ikke tuvane sine innlegg slik som du leser dem. Jeg ser ikke helt hvordan du klarer å lese det hun skriver som stigmatiserende mot en hel gruppe heller.

Jeg har en del personlig erfaring innen temaet, men det blir litt for utleverende å fortelle detaljert - så, det jeg ville frem til er at noe kan være en impulshandling til tross for at man har tenkt mye over temaet. Man kan ha ''planlagt'' et titalls ulike scenarioer, eller utveier da, for så å spontant velge én når man får muligheten (m.a.o., han må ikke nødvendigvis ha tenkt at det var akkurat dette han måtte gjøre). Når man først har begynt (stengt pilot ute og endret kurs) har man satt seg selv i en vanskelig posisjon, det er ikke bare bare å droppe det selv om man skulle angret - det vil få konsekvenser og livet vil jo bli enda verre enn det allerede var da man vurderte selvmord. Jeg kjenner til en som begikk selvmord på antakeligvis verst tenkelige måte for familien. Betyr det at h*n ikke brydde seg om de i det hele tatt, aldri hadde gjort det? Jeg tror ikke det, jeg tror h*n valgte måten som var enklest for h*n å gjennomføre og/eller at noe oppstod som fikk h*n til å føle at det måtte skje nå. Når man først når det punktet er det mange som ikke orker eller klarer å tenke over andres mennesker oppi det hele, det er langt fra unormalt - i dette tilfellet gikk det bare ut over langt flere mennesker enn det som er vanlig. Det er i tillegg ikke mange måter å begå selvmord på som er nesten garanterer rask og smertefri død... Selv om det finnes noen (men det er faktisk en reell bekymring blant selvmordskandidater, det aller meste kan man overleve og/eller er veldig smertefullt). At han kommuniserte normalt i forkant og pustet normalt kan tyde på ditt og datt, men det er langt fra noen garanti, og jeg forstår ikke behovet for å fremstille andre mennesker som monstre. De aller fleste mennesker er ikke direkte onde, men oftere psykisk syke/desperate/etc. Det er en utrolig trist sak, men det er noe jeg blir lei meg for - ikke sint.

Takk for fine ord om hundene mine I dag har vi vært ute i nesten 3 timer! Når jeg først har fri og ingen planer, så vil jeg være ute og trene og gå tur med hundene hele dagen Men nå ser det ut som at de føler det er nok på et par timer ihvertfall, for de ligger begge rett ut og det har de gjort siden vi kom inn Et nytt bilde av flokken, litt mer planlagt og staget denne gangen og da blir det med ett litt finere Også et bilde som demonstrerer hvor dårlig noen av bildene blir Tidi, 20 måneder gammel.

Er det bare jeg som glaner på politibiler det står "Hundepatrulje" på når de kjører forbi?

Det må være litt blanding av selvbeherskelse og motivasjon for den kjære flatten å søke blant så mye mennesker på Oslo S

Jeg hadde nettopp kjøpt nye hundeleker og fant ut at jeg skulle ta med hundene ned til elva for å leke. Jeg fant ut at å gjemme lekene i bukselommene mine var lurt. Først gikk det veldig bra og hundene så ikke lekene jeg hadde i lomma. Da de plutselig oppdaget at hei mor har leker i bukselomma. Jeg må si at jeg hadde på meg joggebukse. De fant ut at jeg hadde leker i lommene akkurat utenfor naboen min. Vel Dixie skulle ha den leken så hun tar tak i leken. Den henger da fast i lomma. Vel hun skulle nå ikke slippe selv om jeg sa slipp. Så plutselig står jeg der i trusa utenfor naboen som sitter å ser ut kjøkkenvinduet. Det vil si han så jeg sto der i trusa, med 2 hunder som rev og slet i leken som enda var i lommen. Jeg vinket til naboen som satt å lo som han skrek. Hundene halte å dro i leken, jeg prøvde å få på meg buksa. Ja hun fikk leken ut til slutt å var så fornøyd med seg selv. Jeg har aldri hatt leker i bukselomma etterpå En gang jeg var ute å kjørte hundene så sto der ei dame der som skulle ta bilde av hundene. Mine hunder sto der som noen engler først, og ble tatt bilde av. Så lydige hunder du har sa hun. Jeg var jo litt stolt. Akkurat rett etter hun hadde skrytt av hundene så finner de ut at dette var kjedelig. Jeg hadde glemt å sette bremsene på vogna . Så de begynner å trekke inn i hagen til hun dama som nettopp hadde tatt bilde. Jeg springer etter og fikk stoppet de akkurat når de hadde tråkka midt i blomsterbedet til hun dama . Snakk om å ha lydige hunder du hehe.

Speaking of.... Hønehistorier har man flere av.... Moren min hadde frittgående høns. Sier seg vel selv at det ble litt svinn. En gang hadde hun 30 unghøner. Jeg hadde (husker ikke hvorfor) satt igjen ene bikkja mi hos henne. Og tydeligvis glemt å lukke verandadøra ordentlig. Da jeg kom dit lå det 30 hvite dotter utover hagen. Så jeg stengte bikkja inn igjen. Dette var midt i elgjakta, og ikke uvanlig at det slengte noen gråhunder innom. Så vi konkluderte med at det måtte ha vært en av dem som hadde vært innom og tatt hønene.... (neste gang feiget jeg ikke ut sånn, altså )

Jeg ler og ler Kommer på en morsom episode med Aska! Vi var på besök hos ei veninne og hundene løp på et jorde utenfor husene. Plutselig forsvinner Aska (Hun stikker aldri av) og jeg ser at hun er på terassen til en nabo. Hun smetter inn døren og jeg løper etter, og får ropt henne ut derifra kort tid etterpå. Neste dag får jeg vite gjennom veninnen min at Aska (som er en nokså stor Schæferhund) hadde kommet inn på badet i 2 etg der naboen sto i dusjen, drukket av doen, for så å løpe ned igjen. Litt tørst bare!

Var på en turisthytte i Setesdalen for noen år siden. Vi hadde planer om å gå en dagstur opp til en av de høyeste toppene. Koda var med og han gikk naturligvis i sele og bånd mens jeg hadde trekkbelte på meg, pga sau. På vei ned stoppet vi for å fikse sekken, hvorfor vi bestemte oss for å stoppe på den eneste snøflekken (skare herfra til evigheten) har jeg ingen anelse om. Jeg satt meg ned på huk for å ta vekk båndet under foten på koda. Mens jeg sitter på huk i nedover bakke på skaresnø, så ser Koda en saueflokk. Han begynner å jogge lett mot dem. Båndet strammer seg og jeg tipper framover på magen, og Koda fortsetter å dra. Jeg sklir etter og hyler at han må stoppe, uten en sjanse til å klare å stoppe farten jeg begynner å få på snøen. Har jeg nevnt at jeg hadde på meg regntøy? Ikke det? nei, jeg hadde det altså. Farten steg, Koda løp fortere og jeg hyler. Så slutter snøen og går over i gjørmete slapse vann fordelt mellom steiner og grus. Endelig stopper Koda, men ikke før jeg har utført et perfekt magaplask og blitt dratt ned i hele gjørma. Sekken lå delvis over hodet mitt så hadde ikke sjanse til å komme meg opp uten hjelp fra exen, som sto å lo rått. Da vi kom ned igjen til hytten, var det bare å ta seg en tur inn å få på seg tørre klær. Jeg hadde gjørme i trusen og bhen og i sokkene, ja og generelt så var hele meg en gjørme klump. Det var mange som fikk seg en liten latter når de kom tuslende inn på hyttetunet og så alle klærne mine henge på tørk i solen.

Flaueste gamlehunden gjorde var heldigvis når jeg ikke var tilstede. Moren min hadde vinklubb med masse damer som satt pent oppkledde ute og slarvet og diskuterte vin. Ull kom glad og lykkelig løpende ut av huset med en tampong (heldigvis ubrukt) hengende etter snøret fra munnen. Han løp rundt og kastet og ojjet med den mens moren min løp etter - jeg var glad jeg ikke var der... En venninne av meg har derimot hatt hunder som har gjort de rareste tingene. Bla gikk hun tur i byen med den forrige kelpien sin som elsket å kjøre bil. De sto og skulle over et gangfelt da en bil stoppet opp for rødt lys, kelpien hoppet inn det åpne bilvinduet i så stor fart at hun rykket båndet ut av hendene på venninnen min. Før hun rakk å gjøre noe mer kjørte bilen... Mannen som kjørte bilen hadde visst kjørt lenge før han så seg i speilet og så et glad kelpieansikt - heldigvis hadde hunden telefonnummer på halsbåndet og min venninne fikk hunden igjen. Samme hund stakk også av og joinet pokerspillet til noen polske bærplukkere på en campingplass en gang - da venninnen min fant henne satt hunden på en stol ved bordet i campinghytta og hadde fått egne kort

Har fortrengt en del, men noen husker jeg da... - Rusla lang Akerselva, Salo som vanlig løs. Plutslig får gamlingen fart på seg (og ble seff akutt døv), løper etter ei dame med en plastpose. Han har en egen magisk teknikk på å lage hull i plastposer uten at noen merker det, tok ikke mange sekundene før det var hull i posen og brød overalt... - Rusla langs Akerselva med Stina, folk peker rart på oss. Tenkte forsåvidt ikke mer over det, for det er ikke akkurat uvanlig når man rusler med nebbdyr. Men det gir seg ikke, folk stopper og peker, hvisker og tisker. Jeg prøver febrilsk å sjekke håret, om jeg har hull i buksa etc, men fant ikke noe galt. Kasta et blikk på bikkja, som står og gliser. Ut av nebbet stikker det vinger på hver side.. - Og vi rusler langs Akerselva igjen... Eller, rusler gjør vi ikke. Midt på vinteren og holke. Stina ser en rotte og setter avgårde, i nedoverbakke for å være på den sikre siden. Klarer å holde meg på beina og sklir avgårde i noen hundre meter. Kom til et område med asfalt, ble et ganske effektivt bråstopp. Jeg tryna seff, Stina gliser og setter seg oppå meg. - På tur gjennom en park og telefonen ringer. Uoppmerksom i ett sekund, og VIPS, så hadde Stina klatra opp i et tre for å ta en katt (katta skulle ta en fugl, var som i en tegnefilm)... Naboen kommer forbi, han holdt på å dø av latter. - Salo er ikke veldig glad i veterinæren, men her en dag løp han rett inn, dreit foran resepsjonen og løp like fort ut igjen.. - På fjelltur, treffer på et slektstreff som grilla pølser. Samtlige var veldig gira over å se en dalmatiner, bursdagsbarnet (les:gubben) spurte pent om å få gi han en pølse. Salo var tydeligvis sulten, så ikke forskjell på pølse og pølsefingre, tok et lite jafs.. - Vi gikk Elvelangs, folk peker og ler. Kikker på Salo, han hadde funnet seg en brukt tampong på gata og som hang pent på ene hjørnetanna..

Nå er titlene på de første sju episodene kommet ut, og de er som følger; 1. The Wars to Come 2. The House of Black and White 3. High Sparrow 4. The Son of the Harpy 5. Kill the Boy 6. Unbowed, Unbent, Unbroken 7. The Gift Gleder meg! Bare 16 dager igjen nå

Lyst til å legge inn denne jeg http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Ikke-farligere-enn-andre

Hipp hurra for Bris som er tre år i dag Feiret med langtur med venner i går, og det samme i morgen, i tillegg til kradtbein, griseøre og grisehale i dag, hehe

tbane skisse!

Det var i hvert fall den kuleste twisten jeg har sett på lenge! Jeg var helt sikker på at det skulle stå "Den ensomme ofrer en gutt for en jente", altså at han fikk sende ut en gutt. Men hvorfor Mathias ikke sa til alle det han sa i intervjuet, det skjønner jeg ikke. "Jeg kunne ikke sende hjem Elin, for jeg hadde jo vært på date med henne. Og Elins eneste ønske var å beholde Emilie, så jeg måtte nesten hedre det. Og så hadde jeg lovet Isabel at hun skulle få en advarsel hvis hun sto i fare, og Sara gav meg jo en fredning så da skylte jeg henne noe, og da var det bare Martine igjen." Den resonneringen gjorde at han steg en hel del hakk i min bok, altså. At han faktisk var lojal mot jentene også, og ikke bare sendte ut den han likte minst. Men hva i all VERDEN var den "porno-innspillingen"?! :lol: Altså, what the ****

Sikkert 110%

Santo gjør så mye dumt at jeg orker ikke å fortelle alt Akita, rottistispa vår, ELSKER kos. Vi hadde vært hos veterinæren en dag det regnet ekstremt mye. Vann over alt, og Akita mener man må fjerne alt vannet ved å drikke det. Hun liker nemlig ikke å bade. Hun var fornærmet fordi jeg dro henne med ut for å "jobbe" sånn. Ved en parkeringsplass møtte vi en dame som spurte om å få hilse på Akita. Det var greit, men jeg advarte henne om at hunden er så glad i kos at hun ikke kom til å bli kvitt henne igjen. To sekunder senere har damen satt seg på huk. Akita skjønner at man må snike seg rolig bort for å få kos, så hun gjorde det. Idet damen så henne inn i øynene begynte det; først fikk hun en labb i fanget, og så en til. Når man har lagt begge fremlabbene i noens fang, så må man legge all vekt på disse står det i Akitas reglement. Damen hadde ikke lest det, så hun ble liggende på bakken, i en vanndam med en overlykkelig rottis over seg. Ikke bare fikk hun kos, men det var noen andre som tok på seg jobben med å fjerne vannet også. Flaut, men damen bare lo heldigvis.

En gang jeg skulle handle litt lørdagsnop og lot hunden være alene i bilen i 10 min.. gjør ikke det igjen. Hun låste oss ute fra bilen og vi sto der og så dumme ut. Måtte spør butikk eieren om hjelp, hehe Eller den verste tror jeg var første gang hun fikk løpetid. Vi overnattet hos tanten min og hunden sov under dyna som vanlig og neste dag gikk vi ned å spiste frokost som normalt. Etter frokosten dro tanten min meg litt til siden og spurte om jeg ville låne ett bind eller noe slikt, gahh. Hunden hadde blødd midt i senga og lot meg sitte igjen som hovedmistenkt, flaut. Høres litt teit ut og si; det var hunden..

Haha, skulle ønske Tinka hadde gått inn i matbutikken, det hadde vært enda morsommere Gamle Cockeren til mamma var også et matvrak. Hun spiste ALT utenom champignon. Oy, det minnet meg om en pinlig historie med Blondie. Heldigvis fant ingen ut av det, men pinlig for min del uansett.. Vi bodde like ved en sauegård før. Jeg hadde fått tillatelse til å gå med Blondie her løs, hele året, selv om sauen var ute, så lenge hun ikke jaget dem. Og det gjorde hun ikke. Men et hus like ved sauegården hadde høns. Jeg var på tur med en venninne og hennes DSG. Hun hadde hunden sin i bånd fordi den kunne finne på å jage det ene og det andre, mens Blondie var løs. Hun har aldri hatt interesse for å jage noen dyr, hun var faktisk redd da vi traff på en baby hare en gang Men av en eller annen grunn trigget hun på hønsene denne gangen, og løp inn i hønsegården og jagde de rundt. Jeg har aldri sett henne så blokkert på dyr før. Jeg klarte tilslutt å ta tak i det eneste som var å ta tak i, nemlig halen hennes. Hun som vanligvis er en pingle, lagde ikke en lyd da jeg tok tak i halen hennes. Det sier litt om hvor blokkert hun var. Ingen av hønene ble skadet, men den ene kom seg ut. Jeg tror jeg gav beskjed til de som bodde der om at den ene hønen var kommet seg ut, men ingenting om hvorfor..

Tidlig morgentur søndagsmorgen i fjor, med litt langt kobbel. Frost bestemmer seg for å forsvinne gjennom en hekk for å gjøre sitt fornødne. Det var ikke noe annet å gjøre enn å krabbe etter for å plukke opp. Dette syns frost var kjempegøy, så han hopper og begynner å leke med lua jeg hadde på hodet og sprette rundt i full glede. Kikker til venstre, der jeg ligger og kaver i en fremmed hage, med bena ut gjennom hekken og der står hagens eiere i stuevinduet og ler seg skakke!!! "Stolt" øyeblikk, men de takket stort for at jeg plukket opp! Og også frost, men med min lillesøster, hvor de to på tur møtte på en jente i skjørt. Frost stakk hodet under skjørtet og skvatt tilbake, fnøs, rista på hodet og skar skikkelige grimaser. Min lillesøster hadde slitt med å holde seg alvorlig!!!

Denne hunden virket bare genial, haha Lo godt! Jeg har fortrengt det meste jeg - som jeg gjør med flaue ting. Haaaater det, gjør alt for å unngå det, men kommer dessverre ikke unna uansett hvor mye jeg prøver. Det jeg husker nå: - Elvis haaaaater smelle-lyder, og den elektriske fluezapperen (fanger heter det kanskje) var intet unntak. Så hver gang en flue blir grillet i den, rabler det for Elvis (altså, han bare demper seg, gjør ALT for å komme ut av rommet o.l.). En dag var vi bare skikkelig uheldig, da døren til stua ikke var ordentlig lukket, inngangsdøren stod åpen fordi kjæresten holdt på ute å vi luftet huset litt. Elvis river opp stuedøra med lappen, springer ut og ned langs veien. Vi har en lang oppjjørsel, men Elvis blir helt døv i slike situasjoner. Jeg hyler selvsagt etter og begynner allerede å se for meg scenarioer hvor han blir påkjørt og slikt (landlig vei hvor de kjører i hundre og h*lvette her). Kjæresten min oppfatter selvsagt dette og løper etter Elvis ettersom han er "døv". Men så langt kom han ikke, ettersom en av naboene i nærområdet stod ved postkasse-huset for å hente posten. Sjåføren er ute å henter posten og på vei inn i bilen, og sidemannen ved siden av sjåføren har bildøren oppe av en eller annen merkelig grunn. Uansett, Elvis bestemmer seg derfor å hoppe inn i bilen til dama som sitter på passasjer-siden, mellom bena hennes. Og der sitter han veldig pent å venter på å kjøre. Dama ble veldig overrasket, og sjåføren også, men heldigvis kom kjæresten min rett etter og beklaget seg og fortalte situasjonen. Heldigvis tok de det veldig pent og syns synd på Elvis siden han bare var redd, og de hadde trossalt hunder selv. Men flaut var det! - Da Elvis hoppet ut av bilen og nesten kolliderte med en syklist som kom ved siden av bilen - som jeg selvsagt ikke så. Snakket ikke med syklisten da det ikke skjedde noe annet enn at hun skvatt og holdt på å falle, men hun gjorde ikke det så hun så seg bare tilbake og syklet videre. Men det var forsatt flaut. - Da Elvis skulle markere seg på en liten jente (8-10 år eller noe) som ville hilse på han. Det kom ikke noe ut av han fordi han hadde tømt blæra, men altså, han løftet benet skikkelig og alt! Suuuper flaut. - Da Elvis bestemte seg at det var veldig fint å sette seg ned for å bæsje midt under borgertoget på 17. Mai. - Da jeg bodde hos moren min. Huset ligger litt fra veien, men ikke super langt. Bor en eldre dame over veien som skulle hente posten sin. Jeg hentet han inn fra hundegården. Fra hundegård og inn pleier Elvis å være løs, null problem, men akkurat denne gangen så han denne stakkarslige gamle damen som skulle bare hente posten sin. Og av en eller merkelig grunn reagerte han på henne (han har sett henne før) da, begynte å bjeffe å løp ned i en skikkelig fart mot dama - mens han bjeffet. Dama var ikke treg med å snu, løp inn og smalt igjen døra. Elvis kom halvveis til døra hennes før han snudde og kok tuslende tilbake. Jeg stod å ropte selvsagt fra første stund han begynte å løpe, men det skjedde så fort så jeg rakk ikke ut av oppkjørselen en gang før han snudde for å komme tilbake. - Elvis knurret lavt til en av kompisene til lillebroren min når vi var yngre. Det var ikke noe kult, men det var en voksen der som hadde kontroll, så det høres kanskje fælt ut, men var liksom ikke noe ille. Kompisen ble selvsagt ukomfortabel, men når det er sagt var dette en skikkelig drittsekk som utnytte og mobbet broren min, så innerst inne hadde jeg helt ærlig ingen dårlig samvittighet. Spesielt når Elvis bare var på avstand, stirret stygt på han og murret/knurret lett. Han likte virkelig ikke han. Trenger kanskje ikke si at jeg heller ikke likte denne fyren? Grøsser ved tanken på han den dag i dag, ugh. Men det var ganske flaut med en gang! Må da nevne at Elvis aldri ellers har knurret på andre barn eller mennesker, med ett unntak og unntak hvis noen skremmer han, går med noe rart o.l. Les det unntaket på neste punkt - Unntaket er; Elvis liker virkelig ikke den ene onkelen til moren min. Han ser sinna ut av natur (mener det ikke slemt, men ja), og har en slags holdning som tja.. Vet ikke hva jeg skal si. Men jeg kan si at jeg skjønner hvorfor Elvis ikke er helt komfortabel med han og trygg på han. Onkelen har ALDRI gjort Elvis noe, er super snill og har hunder selv liksom, men nei, Elvis bare nekter å like han Onkelen har slått seg til ro med det, og kona hans og resten av familien finner det egentlig bare morsomt, haha. Men dette var også flaut i starten for meg.

Border collie Knott var veldig glad i å kjøre bil. Det var noe av det gøyeste hun visste, noe som jo var veldig praktisk og greit for meg og. Vi bodde i en leilighet rett ved siden av en butikk, femti meter unna kanskje. En dag da jeg luftet henne i hagen kikker hun brått opp og bort på parkeringsplassen, før hun raser bort og går bananas ved en bil med åpen dør, spratt opp og ned, snurret rundt og bjeffet, og avsluttet det hele ved å prøve å skvise seg inn i fremsetet - der en dame satt lettere sjokkert. Jeg stammet frem at hunden var veldig glad i å kjøre bil, og at hun var en omplasseringshund (det var hun ikke) før jeg ba om unnskyldning og dro med meg dyret hjem. Pinlig.

Tinka satte meg i en del pinlige situasjoner når hun stjal mat. For eksempel da vi gikk på en sti med en skråning på den ene siden, og hun jumpet ned skråningen for å stjele kanelbollene til noen som satt like nedenfor stien. Eller da vi var på skitur og hun gikk løs (hun var ikke akkurat noen trekkhund, så det var like greit å ha henne løs når det var (tilsynelatende) folketomme områder), og hun plutselig satte avgårde et par hundre meter gjennom nysnø for å stjele matpakka rett ut av hendene til et par andre skigåere. Og jeg satte etter gjennom nysnøen med ski på beina. Etter litt om og men kom jeg fram, men da hadde hun jo for lengst spist opp brødskivene deres. Heldigvis kunne jeg tilby Kvikk Lunsjen min som plaster på såret... Men det var ikke en særlig kul situasjon å være i akkurat. Det flaueste jeg har opplevd med henne var da hun klarte å komme seg ut av bilen på en parkeringsplass utenfor et kjøpesenter. Hun var uten halsbånd og bånd, og hadde helt lukket ørene for mine rop og plystring. Så hun satte avgårde over parkeringsplassen, med meg løpende etter. Selvfølgelig gikk hun inn på dette kjøpesenteret, men gikk heldigvis ikke inn i matbutikken. Jeg fant henne i en klesbutikk og var temmelig rød i ansiktet da jeg løftet henne opp og bar henne i armene mine (25 kg labrador) ut av kjøpesenteret og over parkeringsplassen.

- Det var flaut når Nuka bestemte seg for å drite i vannet på en populær badeplass. Vi hadde badet, og var på tur opp av vannet. Bare en kvart meter fra land driter hund, og jeg drar henne på land i fortvilelse - i håp om at det ikke kom noe i vannet. Men joda, det kom i både vannet og på marka.. - Det var også flaut når vi var på ferie i Lofoten, og gikk på ei strand hvor det var fjære og langgrunt. Når vi kommer langt ut, og vannet når Nuka til knærne - jo DA skal hun drite... det er noe med henne og vann altså... og det værste var jo at det var mange barn og voksne som badet rundt oss... - Det var flaut den gangen jeg var på NRH kurs hvor vi hadde hundene løs på slutten av dagen. Plutselig er hundene borte, men får øye på dem borte med bilene. Jeg ser til min fortvilelse at Nuka har hoppet inn i forsetet på en av de andre bilene, hvor det tydeligvis sto en åpen forsekk. I det neste øyeblikket så kommer hunden til bilens eier, og hopper inn på motsatt side og skal forsvare bilen og maten. Nuka forsvarer tilbake "maten hun fant". På toppen av det hele kom det halvveis inn en flat-hanne på "Nukas side", som bare var interessert i å lukte på Nuka. Så Nuka var så godt som innespærret, og det ble et helt rabalder inne i den lille bilen. Heldigvis gikk alt bra med hundene, men jeg var ikke så særlig høy i hatten etterpå.. - Det er flaut når Nuka står bundet fast i kroken på bilen, ser meg sitte ved et bord med mange andre folk lengre bort, og hyler de lyseste tollerpipene sine. Alle andre rundt bordet hadde schæfere og maller (NRH kurs), som bjeffer høyt og gromt. Når Nuka skal lage sånne klagelyder, så er de så lys at hun må prøve flere ganger før det i det hele tatt kommer ut lyd. En av de rundt bordet kommenterte "se, den tollern der borte er helt lydløs! Den prøver alt den kan - men får det ikke til! Ikke mye halsing på den der!" Alle snur seg, vi ser nuka åpner munnen som om hun skal bjeffe - men ingen lyd. Plutselig kommer det en lyd som kan minne om en brannvarsler som varsler om at det er påtide å bytte batteri. Og alle flirer, og jeg blir helt rød i toppen og avslører at den brannvarslern tilhører meg.. - Det er også flaut når jeg kommer hjem og oppdager at Nuka har nappet trusene mine ned fra klesstativet. De ligger strødd omkring, og gjerne i flere biter.. - Det er flaut når Nuka springer løs, og ikke anser meg som prøver fortvilt å kalle henne inn.. spesielt om hun gjør dette på runderingstrening.. - Har mange flere avføringsflauser, men nå er lista lang nok

Jeg og Koda gikk hjem fra jobb for noen år siden. Hadde med meg en pose med kakeform og litt annen. Vi hadde kommet nesten hjem og det siste stykket gikk over golfbanen. Jeg stoppet for å få bedre grep om posen og båndet, det jeg ikke fikk med meg var at Koda hadde på mystisk vis klart å gå en runde rundt meg. Så fløy det opp en fugl. Koda for etter, båndet strammet seg og det siste jeg ser før jeg lå på ryggen i gresset var beina mine som var høyere oppe enn hodet mitt. Var ganske raskt oppe på beina og så meg omkring, heldigvis var det bare noen få golfere som fikk med seg hendelsen. Tror de fikk seg en god latter.

Kom på et par epioder med Tarik: - Han var jo en nokså heftig og begeistret type, så istedenfor å løpe rundt salongbordet for å hilse på de i sofaen, løp han like gjerne rett over bordet, og etterlot flere dype striper i treverket... - Skulle ta tog med Tarik og Ziva, og Tarik brukte et litt for stort halsbånd. Først vred han seg ut av halsbåndet når jeg skulle gå på toget, og løp gjennom flere vogner før noen endelig fikk tak i han. Når vi var kommet av toget skulle vi ta buss videre, og da kom han seg ut av halsbåndet mens jeg betalte for oss, og løp av bussen og midt under bussturen fant han ut at han ville av når bussen stoppet for å ta på nye passasjerer, så jeg måtte løpe ut av bussen, få tak i dyret og så komme oss inn igjen. Heldigvis var busssjåføren grei nok til å vente til vi vi var trygt ombord igjen, og en av passasjerene ga meg setet sitt så jeg slapp å stå mitt i midtgangen med bikkjene.

Haha, herregud, som jeg ler! For et spørsmål! Hva mener de hun skulle svart, liksom?!? *Ler og ler*

Dagsfersk flause: Ziva stakk etter en katt som satt like utenfor huset når jeg slapp henne ut i morrest, og løp etter den opp til nabogården. Innen jeg rakk fram dit hadde hun tatt en dukkert i hagedammen deres og så løpt inn verandadøren med den største selvfølge og dratt med seg elghunden deres på en lekerunde gjennom hele huset. Jeg trodde jeg skulle dø av skam og fikk ikke beklaget mange nok ganger, men damen i huset var like blid hun og sa at det var helt i orden, elghunden syns det var kjempestas med damebesøk han! Og jeg måtte bare si fra om jeg trengte hundepass om jeg skulle bort noen gang eller ville ha Ziva i hundegården sammen med deres hund om dagene, for han kjedet seg så fælt. Her var jeg forberedt på en skikkelig skjennepreken om løs bikkje ute av kontroll med beitende kyr på alle kanter, og så tilbyr dama seg å passe kjøteren istedenfor