Leaderboard

@Toril og jeg har fått besøk av Lucia, en spesiell gjest som skal få være hos oss i et halvt års tid. Og siden hun kan komme til å bli nevnt på sonen, på samme måte som at våre andre hunder nevnes, kan hun jo få sin egen tråd, selv om oppholdet er midlertidig. Lucia er født i Slovakia, og skal ende opp i Australia til sist. Men det er nå så strenge innførselskrav for å importere til Australia, så hun ville vært borti ni måneder før hun kunne reise inn. Og veldig få oppdrettere var interessert i å hjelpe min venninne med dette, så hun kunne få importert en potensiell stamtispe til sitt oppdrett. Så da tenkte jeg som så at det ble for dumt at hun ikke fikk det nye blodet hun ønsket seg hvis det fantes en løsning, og etter en prat med @Toril tilbød vi oss å ha Lucia den tiden. En må hjelpe hverandre av og til, rett og slett. Det blir jo en merutgift for min venninne, å få transportert Lucia hit - men det er verdt det, at hun får leve som en familiehund til hun drar herfra til sommeren, framfor å stå i et kennelanlegg. Så Lucia landet på Gardermoen fredag kveld, og skal nok primært bo hos Toril, som har større plass og bedre tilrettelagt for flere bernere - for ja, Lucia er selvfølgelig ei bernerfrøken. Men vi blir begge delaktige i sosialisering og aktivisering av valpen, i tillegg til at jeg holder i de organisatoriske og byråkratiske trådene, for å følge opp alt som trengs av blodprøver, vaksiner, ormekurer, søknader og annet styr for å få eksportert henne til Australia. Alle involverte mener at dette er en bedre løsning for Lucia, selv om det betyr at hun må flytte to ganger. Min venninne har også sine hunder innendørs, og trenger at de er vant til å være en del av et hushold, og ikke bare stå i en hundegård. Lucia er fire måneder gammel på denne datoen, og vi merker at hun kommer med en annen bagasje enn en valp som er født og oppvokst i stua til en mindre oppdretter. Men det skal nok gå seg til, hun viser allerede framskritt. Det kan nok tenkes at hun får noen valpeshow utover vinteren, som en del av sosialiseringen og treningen, i og med at hun forhåpentligvis blir noe å stille og avle på "down under". Men først skal vi bli godt kjent, la henne slå seg til ro, og kanskje til og med lære å gå i bånd I dag var hun hos veterinær for ormekur og helseattest - for å få forsikret henne måtte selskapet ha en fersk og norsk attest. Og det er greit å ha forsikring, selv om hun er her midlertidig. Det er dyrt når ting først skjer, og en føler et ekstra ansvar for en hund som strengt tatt ikke er sin egen. Hun har ikke hatt så mye tid og samarbeidslyst til å bli fotografert, når det er morsommere å leke i hagen med gutta til Toril, men vi må få ut noen bilder etter hvert, vel. Fun fact: Lucias far er en norskfødt eksport. All the way from Slovakia!

Kiel-turen gikk i hyrten og styrten, faktisk var de ”hjemme” på gÅÅdset igjen allerede morgenen 22. desember. Mest pga Line, for hun maste så innmari om at solen hadde snudd og dagene ble lysere og lengre og ikke pokker om hun skulle gå glipp av et eneste sekund av den lange, lyse dagen sin. Den velkjente stank-krisen var avblåst, så fort Lola Pagola fikk barbert Oppe forsvant stanken og lukten av kanel og nellik kom frem, akkurat slik en julehund skal lukte. Kondompåkassett-mysteriet var også løst. Stakkars TommyAK hadde jo bare lest inn en ny annonse til dating-siden sin og tenkte at innpakket tale i et kondom var en festlig vri (og akkurat der vred og vridde PippinogSymra seg og ønsket hun var tilbake i sin fordums ungdom for det var akkurat en slik annonse hun ville falt for, men etter å ha tenkt seg litt om var hun i grunn fornøyd med å sitte i sin nye lenestol foran peisen og lese en god bok i ro og mak) og tenkte at dette må da få damene til å komme rekende som julekvelden på gubben. De andre var mer opptatt av julebordet de hadde bestemt seg for å holde denne kvelden. Med både lovlige og ulovlige kvote-varer skulle det bli en fest det skulle gå gjetord om i bygda i mange år. Margrete var som alltid beredt og hadde allerede vært på spa og hos frisøren. ”Endelig”, tenkte hun, ”kan jeg få lov å vise frem den feminine siden av meg selv som ingen, inkludert henne selv, visste hun hadde. Dessuten trenger dette gÅÅdset å oppgradere veggpynten sin, den som er her er jo skikkelig malplassert”. Gjett om det ble oiet og akket da hun viste seg i all sin prakt, dette var tidenes røy altså! Nesevisen tok maten til julebordet riktig så alvorlig og laget ruller, brente mandler (heldigvis hadde Willy akkurat fått julesnoppevask og hadde slangen sin lett tilgjengelig så brannen ble slukket uten videre dikkedarer), kokte oksetunge som hun tenkte servere i krumkaker, og masse annet smått og godt som bare Neseviser kjenner hemmeligheten til. JeanetteH og Juliane sto bak og hoppet opp og ned, de ville så gjerne bidra med matoljen sin, men visste ikke helt hvilken gryte de skulle helle den i. Stine sto for desserten, hjemmelaget marsipan med innbakte brodder (det siste var ikke meningen da, men siden de forsvant er det vel innlysende hvor de havnet liksom). Tabris likte ikke helt denne O’store julbord-tanken så hun insisterte på å lage sitt eget, et bittelite mini ett som hun dekket på med rødrutet duk i en vinduskarm. Mens alle julebord-forberedelsene foregikk inne hadde Christine og Mud vært ute og raida. Christine testet ut hvor lang skrens bilen hennes klarte før den gikk i grøften, mens Mud ville slå sin egen rekord, hvor mange grantrær kan egentlig pelsen til Nico bære? Så var julebord-timen endelig der og sonisene satte seg høytidelig til bords. Nå skulle det festes. Etter mye mat og drikke, latter, skravling og masse groviser fra Krutsi (hun hadde nemlig snakket med svigerfar og der legges det ikke lokk på noenting) var det tid for den røde sangen. Den hadde Tøfflus snekret sammen tidligere på dagen da hun var ute og løp med skrangleverkene, dvs de løp og hun sto og så på mens hun drakk røde bobler. SFX tok på seg dirigent-jobben, hun var jo tross alt proff korsanger må vite. Hun dundret sin taktstang (en av mange rariteter som til stadighet dukket opp i uoppakkede flytteesker) i bordet og vips, sangen var i gang: Mel: Bjelleklang Sonenklang, sonenklang, over gods og hei hør soniser sin muntre sang når hunder drar i vei Bli med oss, bli med oss, til Siris julefest to eller fire ben, er alle heders gjest Kom nå og bli med, på gÅÅdset skal det skje no rart, no gøy, no latterlig og veldig julete i dag så skal vi ha, et julbord tralala med masse godt å spise på, og noe attåt å Sonenklang, sonenklang, over glass og bord hør soniser sin muntre sang når de knaser i seg svor Sett deg ned og bli med, her er det nok av alt mat og drikke, julegaver, marsipan og salt Så klinger det i flasken, det’r noen som vil si At dette julebordet er best i sonis tid Sonenklang, sonenklang, uti de timer små hør soniser sin muntre sang, en smule hes pr nå Og snipp, snapp, snute, så var årets julebord ute. Og hva morgendagen bringer, se det finner vi kanskje ut når kirkeklokkene ringer. De buldrer og braker og klanger og klinger, mon tro hvem som i dette spillet har med sin finger.

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den skjeggete halvkjempen!

Fine Soph

Jeg fikk B på matteeksamen! Jeg er superstolt! Jeg følte det gikk bra, men så bra bare drømte jeg om at det kom til å gå. På innførings i ingeniørfag fikk jeg D Det er egentlig bare litt latterlig, for den ene delen av den eksamen har virkelig alle tolket forskjellig. Så jeg skal garantert spørre om begrunnelse på den karakteren. Det kan bli et interessant svar.

Nei! Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Vår julekortbilde

9 dere liksom.. *sukk* skulle ønske det var enkelt jeg. Når tispene fikk akkuratt 36.0 i temp var det nøyaktig 24 timer til første valp ble født. Alltid. Og den tempen varte i 12 timer, så man gikk aldri glipp av den om man tempet 2-3 ganger i døgnet. Og alle tisper fikk alltid det man ønsket (kjønn og antall), og det gikk aldri noe galt. *sukk* Vel vel, vi har ikke dårlig tid, og det er supert at hun holder de inne litt til. I går hadde vært i tidligste laget. Dag 58 i dag. Men se på det blikket da dere:

Du, jeg er så enig! Hva ER det med denne komfortsonen da? Jeg må bare si at jeg håper ikke du føler denne tråden er ekkel på noen måte. Måten du har svart på her har gjort at jeg faktisk nesten kunne tenkt meg å kjøpe noe fra FL (da måtte det blitt fra deg i så fall).

Jeg er - ikke overraskende - helt for. Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser. Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

Skulle ønske vi også hadde tilsvarende som svenskene der - de har mange gode uttrykk!

Jeg: Hva sier kua? C: Bææææ! M: Ho-ho! Jaja, er jo ikke så nøye

Kjøper litt produkter av @soelvd og hun er på ingen måte slitsom i salgsmåten sin! Hun er flink til å selge det skal hun ha, og overbevisende. Jeg føler meg likevel fri nok til å si nei takk. Det er ofte verre med de som holder på med partylite (duftlys mm) ser jeg varer derfra på ett bord, løper jeg fort fort fort i annen retning. @Tuvane Jeg har brukt propolis kremen og den er dritgod! Så den anbefaler jeg veldig til deg.

Oh lorde. La meg ta deg med gjennom tankeprosessen min da jeg så de der. 1. Hva fa*n? 2. Er det der en engangskjortel for operasjonsleger? 3. Visste ikke at nazi-sleiken er inn igjen. 4. Håper mannlige modeller er godt betalt. 5. Den til høyre hadde sett legitim ut dersom han hadde stått på en romersk stridsvogn. 6. Hva feiler det motefolk?

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og etter avtale igjen kl 11. Ble bestemt å ta med Denali for en sjekk. Valpene ble konstatert levende, fødselsveiene så frie ut og hun ble gitt oxytocin. Hun ville IKKE føde noen valper på klinikken. Ikke tal om! bare stresset og kavet for å komme seg ut døra. Så avtalte å dra hjem noen timer for å se om de kom da. Ringte tilbake, etter avtale, kl 16, fortsatt ingen valper. Hun hadde nå og da noen pressrier, men langt i mellom hver bølge. Så det ble bestemt at det beste var å komme inn igjen med henne og ta et keisersnitt. Allerede på UL ble det konstatert at valpene var store. Den første valpen "proppen" overlevde ikke, som forventet. Men jeg har 4 sunne, sterke og store valper og glede meg over. Denali tok veldig lett til morsrollen og oppfører seg nå som etter en helt normal fødsel. Kom hjem med henne ca 19:30, luftet hun litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Og nå er hun som sagt i helt normal morsrolle status. Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt. Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg. Og livmoren var veldig strukket. Så bedre at hun får være pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke! Selv er jeg noe omtåket, så har jeg skrevet noe som ikke henger på greip så får dere bare spørre. Bilder er tatt, men befinner seg i kameraet. Tror dere må vente til etter jobb i morgen med å få se noen. Red. Skrive kjønn og farger kan kanskje være interessant. Det ble to gutter - en svart og en rød, og to jenter - en svart og en grå. (og jeg vil ha hun grå! , men jeg skal beholde den som blir best av de fire). De veide fra 437 - 494g.

Blir ikke mye bilder om vinteren, men skulle ta av noe annet så da ble det ett av Casper og :-) søt siden 2008 han der

Nei. Her er det mer sånn,dere hører vel for pokker etter når kjerringa snakker... Så kjerringa,det er meg

Jeg synes også det er veldig bra om man kan innføre en begrensning på antall avkom. Vår klubb hadde det i hine hårde dager da det ble registrert 100-150 valper pr år her til lands. Da var det maks 30 valper pr hannhund, og etter det måtte valpene granskes mht HD spesielt. Dessverre fjernet vi den regelen da det var svært få hannhunder som noen sinne kom opp i det antallet etter hvert, men for et par år siden innførte klubben igjen en grense på maks 4 kull på en hannhund (da uten å åpne opp for evt avkomstgranskning og evt bruk senere igjen). Jeg tror det er sunt for rasene å ha en slik begrensning - og selv som eier av multichamvinnerdittogdattihueogræva så ser jeg ikke det å få brukt dyret mitt i avl som veldig viktig for meg. Jeg har nå satt en grense for antall kull på ham, og kommer til å si nei til flere forespørsler videre. Han har to kull her i Norge, ett i Sverige, ett i Tsjekkia og antakelig kommer det nå ett i Tyskland. Det holder egentlig i en liten rase.

Hei, Jeg heter Tuva og jeg har to store hunder, hvorav en på 35 og en på 29 kg, som hilser på en slik måte at man helst bør være garvet hundeperson for å komme på besøk. :icon_redface: Dårlig med råd her altså. Kan de absolutt ikke hilse så setter jeg dem i bur, og ellers kaster jeg ut et godbitsøk inne sånn at de roer seg litt. Har god lydighet på dem, men når det gjelder hilsing er det enten eller. Man går fra å sitte pent til å sleike besøket i ansiktet på 3 millisekunder. Å sitte pent MENS man blir hilset på er foreløpig umulig med dagens impulskontrollnivå. Forøvrig, jo mer usikre og redde besøket er, jo villere blir bikkjene... Det jeg trøster meg meg er at jeg i det minste har to meget sosiale schäfere, og det er jeg fornøyd med.

Sitter å ser på ekstra trilla som kom i posten i dag (kjekt med trumf/flust altså ) og det er så surrealistisk at hun som romsterer i magen min snart er på utsiden og hele livet blir snudd på hodet!

Niks, jeg er eieren hennes, ikke moren hennes.

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke erstatning for barn, bare for å ha sagt det.

Synes det er helt på sin plass.. Men jeg synes det skulle vært fastsatt for alle raser og ikke et frivillig valg.

Hverdagen har vært satt litt på vent igjen, da vi har hatt arbeidere rennende inn onsdag, torsdag, fredag og i dag. Vi bytter alle vinduene i leiligheten, så det har vært mye bråk og styr. Vi har holdt Banzai i bånd, så han ikke skal løpe rundt å forstyrre og det har han taklet så bra, lille flinkisen! Det verste for han er at han ikke får bort å hilse, det er forferdelig! Ellers har han delvis lært seg å vinke, kun ved å se på at Shensi gjorde det Men stort annet enn det og sitt kan han ikke Han er superskjønn, herlig, blid og morsom hele tiden! Vidunderlig å være på tur med, kommer på innkalling så lenge det ikke er mennesker eller hunder og er bare helt perfekt rett og slett!

Denne skal jeg ha på på julaften Og denne brukte jeg på julebord i helgen Har hatt begge i to år, men aldri brukt ordentlig, så er vel på tide

Uønskede pm'er om salg, og spesielt om det ikke holder å takke nei, oppfordrer jeg på det sterkeste til å rapportere.

DKK utstillingsregler 2015 "...Generelle bestemmelser 15 Hundens ejeroplysninger og skriftlige kritik lægges på hundeweb.dk sammen med de øvrige oplysninger om hundens udstillingsresultat, ligesom kritikken påføres resultatsiden for den pågældendeudstilling, hvor ejeren, der er oplyst i kataloget, også vil være anført". På FB snakkes det om at NKK skal innføre det samme på NKK-utstillingene...?

Danskene har sluttet med kritikker; man kan lese dem på nettet eller få dem på sms.

Har lagt E nå, og hun ligger og skravler for seg selv. Jeg og samboeren snakket om hva som må gjøres her, og jeg sier at vi må vaske taket på badet. Så hører jeg fra rommet til E "nei mamma, du rekker ikke opp!"

Det er jo fordi det koselig, nært og personlig at jeg gjør det. Akkurat som jeg kaller dem for jentene mine, skattungene, elsklinger, mine livs lys *insert brekningsframkallende kjælenavn* Om vi som samfunn hadde hatt et annet kosenavn for omsorgsperson, så kunne jeg like fint brukt det. Men mamma ville jeg aldri brukt om meg sjøl. Det blir for drøyt. Hadde "humom" funka på norsk, ville jeg brukt det også andre steder enn på Instagram. Men jeg synes det er kjempekoselig at foreldrene mine kaller seg "mommo" og bestefar, da.

Hvis folk ikke liker litt hunder oppå fang (og hoder og sånn ) Så får de dra på besøk til folk som ikke har hund da

Nei. Men det er fordi jeg er Emilie og mine foreldre igjen er "mamma" og "pappa". Men det stopper meg ikke fra å kalle dem for ungene, eller å kalle @Alvira for mamma nr to Så lenge man møter og respekterer hundenes behov og grenser så kan man jo menneskeliggjøre dem så mye man vil. Jeg ser ikke noe galt i det.

Jepp. Selv etter barn.

Måtte bare kommentere på det du sa der. Jeg opplever det som alt annet, faktisk. Kundene er ofte veldig takknemlige og de er også veldg overgitt over god service (ikke voldsomme greier, men de fleste blid blide over at forhandleren kjører ut bare for å levere en tannkrem feks). I tillegg har jeg fått fantastisk mange fine kollegaer, stifter mange nye vennskap og har det veldig gøy. Jeg føler for min egen del at det er vanskelig å ikke anbefale når folk snakker om plager de har og jeg VET at produktene våre kan være verdt et forsøk. Vi kan jo aldri garantere noe annet enn pengene igjen om man ikke er fornøyd, men veldig ofte vet jeg jo at sjansen er stor for at de kan få bukt med problemet (jeg kjenner jo produktene mine og hva de er gode for). Og jeg tror det er her veldig mange blir pushy. De er så gira og de vet at de kanskje kan hjelpe også klarer de ikke la være å pushe. Jeg gjør alltid mitt beste for ikke å pushe og prøver å tilby de veldig skeptiske å kjøpe kremen, juicen, etc til innkjøpspris der jeg spanderer frakta (altså at jeg taper penger på det) bare fordi jeg vil de skal få prøvd i alle fall. Men for noen kan det kanskje virke pushy allikevel og det er jo synd siden det ikke er intensjonen. Jeg vet derimot godt at det finnes forhandlere som ER ekstremt pushy. Hvis jeg så mye som nevner at jeg er forhandler eller de ser produktene mine i skapet så steiler de omtrent fordi de har hatt en eller annen "på" seg. Det er synd og gagner jo på ingen måte vår bransje.

"Stella sov på rommet mitt i natt! Hun passet på meg så jeg ikke rømte. Hun måtte ha lett etter meg hvis jeg var i vannet! Hihihi,nei, baaaare tulla! Men hun passet på meg. I hele natt!"

Håper du ikke tar det som en fornærmelse @Yodel, men jeg tror jeg blir nødt til å ignorere deg her og på fb til alle valpene er solgt... Jeg er jo ikke litt svak for Tara engang...

Pøh, hvem trenger vel husky for å trekke? Kovu har handlet juletre i dag!

foto: Emelie Johansson

Jo, det er en av forutsetningene fra forever living ALLE produktene har 90 dagers garanti uansett hvem du kjøper de av Men, om dagene er gått så er det ikke så mye å gjøre. Kremen er ypperlig til mennesker også da. Jeg bruker den som hårkur

Jeg synes det er veldig masete, skikkelig standardfiserte svar, "alle" driver med det nå (ihvertfall ørten hundefolk) og det er ikke måte på hvor rik man blir

Kremt... Ja, kjempebra siden vi venter tre kull når vi bare har hatt ett kull fikk vi to valper to år på rad. Når vi nå (ikke helt planlagt) venter tre- DA passer de selvsagt på å få så det holder. Vi skal nok klare å få gode hjem til alle, men er innstilt på at vi kan bli sittende med noen litt lenger. That's part of the game

Har ingen fra nå, skal få prøve å filme litt og ta noen nye bilder til helga Her er noen fra i våres engang ihvertfall.

Jeg "kommer ut" i denne tråden: Drit i aussier, pudler, cattledoger og annet rask som gir dårlig samvittighet og krever ting av meg jeg ikke synes er noe gøy. Det jeg digger er naturopplevelser og lange turer med hundene, ikke å terpe lydighet eller styre med pels. Min neste rase blir en sibirsk husky fra pipefrie linjer.

Nå laver snøen ned her! Satser på skiføre på null komma svisj altså.. Vi trenger litt skikkelig vinterturer nå. Her er fra sist jul på fjellet. Lille julaften da vi var å hentet et tre i skogen. Kjekt med muttekrefter da:

Dobbelposter fordi jeg kan.. Se så fin modell jeg har når jeg viser frem hva jeg har strikka Sent from my iPhone using Tapatalk

Treningstur i går Ny lederhund under trening Hun er bare et og et halvt år.

Får vel våge meg inn her jeg og da. 13 +1 Og takket være denne tråden har vi nå kjøpt bilstol med base på julekalendertilbud! Husker ikke hvem som la ut link til kalenderen men den var genial

Vi testa kick-sparken som jeg kjøpte brukt litt tidligere i høst - og det gikk riktig så bare (bortsett fra at skiene under hadde det litt vondt når vi traff på grus... ). http://youtu.be/6El4kCovugI

@Kråka vet ikke om alle har det slik, men mener å huske det sto oppgitt tykkelse og pris pr meter, mener det også sto oppgitt vekt, så da kan man jo regne ut selv hvor mye man trenger Edit: Vi har også fått litt snø, endelig Deilig, to skiturer så langt og det er tydelig at Varga har savnet det. Hun er jo ikke all verdens til trekkhund, men full fres i starten ihvertfall Blir gøy med en til neste vinter.

Eg kan melde at eg har kjøpt kapsler og pakka dei inn! Skal ut seinare i dag og hente pingvinmaskin!