Leaderboard

4. desember @SFX romsterte rundt i vedovnen til @Siri, livredd for at ilden skulle slukke og at temperaturen skulle krype ned under 20 grader. De fulgte med i vinduene etter tegn @Siri og @. De skvatt himmelhøyt da det plutselig dundret i døra, og @Heidihj grep tak i en feiekost for beskyttelse. «Hei! Jeg håper ikke vi er for sent ute!» gliste @TommyAK mens han sparket av seg snøen på støvlene, og tviholdt i båndet til den lykkelige Falcon. «Neimen, hvem har vi her?» spurte han, da han omsider kom seg inn døra, og fikk snurra seg ut av båndet til Falcon, som hadde hoppet rundt, lykkelig som få. «Men ka farsken?!» utbrøt Vims. «De e jo ho Mozza!» Foran peisen, krøllet sammen oppå en pute, tittet det trøtte fjeset til Mozza opp, ved siden av dachsen, som ingen egentlig visste hvem hørte til. Vims sukket og akket seg over pelsstellet hun måtte gjennom for å få ut hele skogen av Mozza, men hun ble beroliget av at Siri og Affinity sikkert vil hjelpe til når de kommer tilbake. «Falcon er jo kjempesosial!» utbrøt SFX, og klappet på den silkemyke, hvite pelsen. «Jeg aner ikke hva som skjedde!» sa Tommy, og klødde seg i hodet. Tommy ble stuet inn i sofaen, og fikk en «gledelig enhet alkohol» servert av @Line, med blafrende øyevipper og et sjarmerende smil. Døra åpnet seg, og inn kom en vind av kald luft, som sendte en skjelvende SFX tilbake til ovnen for å legge i mer ved. «Her er vi!» lød det fra Siri, blant et utall trampende, pesende hunder. «Nå bør de sove godt i natt, i hvert fall!» Affinity satt på gulvet med Vims og pelte skogen ut av Mozza før de andre rakk å tenke seg om to ganger. «Det er som en pelsstellradar!» lo Vims. Siri gikk på kjøkkenet for å hente et digert brett med avocado og reker, akkurat idet det banket på igjen. Line åpnet døra, og slapp inn @Synnikken og @Toril, med hunder. Synnikken rakk akkurat å hive seg ned på sofaen ved siden av Tommy, før Line kom tilbake med en ny vinflaske. «Så dere noe ute i skogen?» spurte Snøfrost. «Nei!» innrømmet Siri, skuffet. «Ikke bare fordi det var bekmørkt, men vi så ikke spor etter den mystiske juletrenapperen eller noe annet! Ikke engang mordersauene så vi spor etter!» De spiste avocado og reker, mens de konspirerte over hvem denne personen kunne være, og hvem flere som kom til å komme for å feire sonen-jul hos Siri. Noen hadde hørt at noen skulle komme, mens andre hadde hørt andre ting. Det begynte å bli sent, hundene fikk en siste luftetur, og sonisene gjorde seg klare for å si god natt. Affinity og Vims blødde fra blemmene på hendene, men Mozza var nesten helt rein av skogen. En stor haug med skog lå ved siden av dem. «Vi har bare litt igjen på brystet, rundt nakken og på hodet!» sa Affinity. «Hjelp meg å få av denne store saken,» sa Vims. De romsterte litt rundt, og Mozza snorket. «Vent!» utbrøt Affinity. Dette sitter jo fast i halsbåndet hennes! Hun kneppet det av, og holdt det opp. En usb-penn! Er den din, Vims?» «Nei,» sa Vims spakt. «Jeg har aldri sett den før..» Nestemann som kan få blekket til å sprute, er @Aslan!

Her er to bilder av mine kjære som henger sammen som erteris når de først er sammen <3

I dag var det bronsemerkeprøven. Vi besto med 155,5 av 180 poeng. Noen irriterende feil som var min skyld. Jeg gav noen unødvendige dobbeltkommandoer jeg kunne vært foruten. Surt. Men men. Ellers mye stress som gjenspeilet seg i totalintrykket. Tannvisning 9 (9 total) - her trakk han seg litt tilbake. Vi har tidligere trent veldig mye på motsatt lokking og at han ikke skal falle for fristelser som viftes i ansiktet hans. Der har vi tydeligvis lagd oss et problem, for han snur hodet vekk i tannvisningssituasjoner. Lineføring 9,5 (19) - Litt ukonsentrert og falt ut av kontakten et par ganger Dekk fra hold 10 (20) - tydeligvis bra. Jeg syns han skulle dekket raskere, men det er vel ikke krav på bronsemerke Innkalling fra sitt 9,5 (28,5) - Kjempeirriterende! Dette er en 10'er øvelse hos oss, men av gammel vane klasket jeg meg på låret samtidig som jeg kallte inn. Helt unødvendig, han trenger ikke den klappen i det hele tatt. Stå under marsj 7 (21) - Denne øvelsen kan han for dårlig, så jeg valgte å både gi tydelig hånd- og lydkommando for å være sikker på at han stoppet. Og han stoppet, men det ble jo en dobbeltkommando. Enkeltdekk 1 min 8,5 (34) Mye klynking og litt urolig. Jeg måtte korrigere han en gang med et enkelt "nei" for å forhindre at han reiste seg Helhetsinntrykk 8 (24) - Mye stress, ofte jokking i mellom øvelsene, en del frustrasjon og lyd. Totalt 155,5 poeng. Jeg får si meg fornøyd. På en bedre dag hadde det gått bedre, men vi besto, og det var jo det som var målet

Vi har hatt dåp i helga! Det var en kjempehyggelig dag, vi storkoste oss alle 3! Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå i kirka, men han satt som et tent lys og bare fulgte med I dag har han begynt å le ordentlig - for en herlig lyd

Whippeten: Penny blir som oftest spurt om hun er mynde, men for noen dager siden ble altså denne hunden: Tatt for å være en sånn en... Til Pennys forsvar så hadde hun på seg genseren som er avbildet under, og det var mørkt.... Dvergpinscheren(e) Denne her altså, pluss noen røde, har jeg fått mange rare spørsmål om... En gjenganger er folk tror de er sånne: Møtte også en gang en dame som var meget bestemt på at dverginscheren min var en chinese crested. Hun trodde absolutt ikke på meg da jeg sa det var en dvergpinscher, og ikke en cc. Hun var sikker på at jeg var blitt lurt, og trodde ikke noe på meg da jeg sa at hunden var Norsk Utstillingschampion.... Da jeg gikk hørte jeg hun si til mannen sin at det var så synd på meg som hadde blitt lurt av oppdretter... Men har også hørt barn lure på om de er en sånn: En sånn (rød dvergpinscher): Og en sånn (rød dvergpinscher):

(Liten bernertispe.) Voksne er som regel klar over at det er en hund: -"Hva er den blanding av?" Reinrasa bernere sikler jo må vite, og veier minst 70kg! -Australian shepherd -"Er det en sånn derre sankt bernard?" -"Nei, en mindre slektning, berner sennen" -"Bernard sennen?" -Newfoundlender Fra barnemunn: -Ponni -Bjørn Den velkjente sveitsiske bjørnen i sitt naturlige element.

Jeg er for avliving av vanskjøttede dyr, og jeg synes USA prøver å berge for mye. Det er ofte ikke folk med kunnskap om art/rase som påtar seg disse omplasseringene, og heller ikke folk med den ekstra kunnskapen som trengs. Som regel havner de hos folk som tenker med hjertet...

Han vokser! Gleder meg sååå sykt til å hente han! Har bestemt meg for å kjøre kysten oppover og ta en overnatting på hotell Se så fin han er!

Ferdig med eksamen i grunnleggende ernæring og helse. Tror det gikk bra! JULEFERIEEEEEEE :D .

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen. Men tragisk, ja.

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

Regner med at det kanskje er noen soniser som lurer på hvordan det går med kortårscollien Bia, nå kalt Prima. Bilder av Prima tatt i høst av Hilde S. Løken: Prima er nå 16 mnd gammel og har bodd hos meg i snart fem måneder. Røntgen av hofter, albuer og rygg viste at hun var fri (A på hofter og albuer) og ryggen er uten anmerkning. Altså ingen LTV (lumbosacral Transitional Vertebrae) eller skjevheter. Hun er frisk og rask og en god nyhet er at haltingen/svikten i det ene bakbeinet ser ut til å ha forsvunnet for godt. Hun har ikke haltet eller sviktet i bakbeinet siden i slutten av august. I september var det kulltreff der Prima var ute i fem timer i strekk, mye av tiden i fullt firsprang sammen med sine brødre, uten å halte. Prima har også lært seg at trapper er til for å gå i. Etter å ha observert henne noen måneder så er min konklusjon at trappe-skepsisen hennes ikke skyldes gulvredsel: Hun virker uberørt av alle typer gulv og underlag enten det er tre, parkett, laminat, bølgeblikkplater, betong osv. Men det at hun har trengt hjelp til å lære å gå i trapper, og vegret da hun var valp mens hennes kullsøster løp opp og ned trapper uten problemer viser jo at man ikke kan skylde vegringen på noen miljøfaktor: De to kullsøstrene har vokst opp i nøyaktig samme miljø. Det er derfor sannsynlig at det finnes en genetisk faktor der. For meg ser det ut som at usikkerheten hennes bunner i en slags høyde/"rom-følelse". Rett og slett en slags mild høydeskrekk i mangel av et bedre ord. Ser det blant annet på hvordan hun reagerer mer på "space-følelsen"/veggene i f.eks trapperom, enn på selve trappa. Årsaken til at jeg tror "rom-skrekken" ikke stikker så dypt er at Prima har tatt trappe-treningen veldig raskt, har bra mestringsfølelse og generaliserer læringen ganske bra til nye trapper og nye settinger. Her er noen videoklipp som viser Prima i aksjon: Prima i trappa: Prima på rampa og i heisen: Mange spennende inntrykk i messehallen i Lillestrøm (Dogs4All): Prima er generelt en bekymringsløs og livlig unghund; til tross for at hun allerede har makulert tre Bia-bed'er (heldigvis den billige varianten fra Biltema) og liker å hjelpe meg med å bone gulvet med både kjøkkenruller og håndklær hun river ned fra tørkestativet så kan man ikke unngå å like henne; hun er en skikkelig sjarmør :-)

Kristine 5 mnd i dag Og vi har feiret med å gå tur til en gapahuk med barselgruppa og grillet pølser

Aussie, nuffe og st. bernhard har jeg også fått beskjed om at jeg har - og det er så godt å vite at om jeg skulle få akutt demens på tur, så er det alltid noen som kan fortelle meg hva slags hund jeg har, for det er mange påståelige folk. Vel, etter at jeg flyttet ut at Oslo kan jeg ikke komme på mer enn én kommentar, så kanskje det er Oslofolk som er sånn... Den beste er for øvrig han som påsto at han drev mye med fuglejakt, og som skrøt sånn av den store og fine gordon setteren min, det var lenge siden han hadde sett et slikt prakteksemplar. Og X'en er ei stor, tung og grov bernertispe, med rikelig hvitt i fjes og bryst. Jeg finner ingen likhetstrekk med henne og en gordon setter... Men mannen kunne sakene sine, så det er helt greit. Her jeg bor nå har jeg kun fått en rar kommentar, og det var da jeg kom gående med X'en og Foenix - mor og datter, men ikke typelike, ikke i samme vektklasse, ulike tegninger, og i grunnen ganske lett å se forskjell på. En eldre gubbe stoppet meg, og spurte hvordan jeg klarte å se forskjellen på de to digre beista. Så da påpekte jeg for ham at den ene hadde rødt halsbånd, og den andre hadde brunt. Det syntes han var grådig lurt.

Siden jeg ikke visste hvor dypt trappe-skepsisen hennes satt så valgte jeg å starte trappe-treningen litt forsiktig. Valgte samme strategi som jeg ville brukt ved nyinnlæring av et agility-hinder som bommen eller mønet; altså kjører baklengskjeding: Startet med å løfte henne opp i armene mine (jo, 28 kilo hund er litt tungt ). Sa ingenting, bare bar henne rolig opp de første fire-fem trinnene; snudde meg slik at hodet hennes vendte riktig vei og satte henne forsiktig ned (forbeina var vel på det tredje trinnet tenker jeg). Holdt henne rolig igjen til jeg kjente at hun hadde kontroll på hvor hun hadde alle fire bein. Da slapp jeg samtidig som jeg sa "værsågod!". I det øyeblikket hun hadde alle fire bein på gulvet roste jeg og skrøyt skikkelig av henne; "ååååååå; DET var fliiiiink jente det!!!" Prima ble skikkelig kry og glad og danset og hoppet og "lo" med hele kjeften slik bare hun kan. Kjørte kun den ENE repetisjonen første dagen. Gjentok det samme dagen etter; bar henne opp; satte henne ned (nå ett trinn eller to høyere opp) og lot henne gå ned igjen når jeg kjente hun hadde "bakke-kontakt" med beina sine. Ros og høylydt skryt, og en like hoppende glad Prima. Gjentok dette hver dag; kun en repetisjon og gradvis flere trinn etterhvert som jeg så at det gikk fint. Ca 5-6 repetisjoner tenker jeg over en uke. Når Prima viste at hun var trygg og hadde god kroppskontroll i den nedre halvdelen av trappa opp til andre etasje i huset mitt, så var det på tide å øve inn den øverste delen. Kjørte samme opplegg, bare at nå satte jeg henne ned med forbeina på det tredje øverste trappetrinnet og sa "værsågod!". Siden vi først var oppe i andre etasje så gikk jeg inn på soverommet mitt for å sjekke et eller annet (før jeg forberedte meg på å bære Prima ned igjen), men mens jeg var der så hørte jeg "dunk", dunk", "dunk" "dunk". Da hadde Prima gått ned trappa helt på egen hånd . Det foregikk i rolig og fint tempo så ingen usikkerhet (ingen av de klassiske gulvredsel-symptomene som lav kroppsholdning eller stive bein og forsøk på å klore seg fast i underlaget). Det at Prima plutselig valgte å "jukse" med trappe-treningen helt på egen hånd er igrunnen et godt eksempel på hvor effektiv og nyttig baklengskjeding er: Gjør hunden trygg på den siste delen av hindret og/eller øvelsen først, så går resten som en lek. Selv om hun nå viste at hun syntes det var helt kurant å gå ned trappa så var vi ikke helt ferdig med oppover-treningen så jeg tok et par repetisjoner til over to-tre dager. Fra da av har hun gått opp og ned trappa som om hun aldri har gjort annet. vi hadde også en "incident" her forleden natt der hun gikk på hue i trappa så det sang; det var et skikkelig rabalder: Lyset i trappegangen hadde gått så i det stummende mørket så hun antakelig ikke trinnene godt nok og gikk på tryne. Jeg tenkte at nå blir hun vel skeptisk til trapp igjen etter å ha fått vondt men nei da; helt uberørt etterpå og går fortsatt opp og ned av den som vanlig. Etter at hjemme-trappa var okay så avanserte vi til litt større utfordringer som betong/stein-trapper i flere etasjer, forskjellige heiser osv. Kjørte samme opplegg med å starte nederst i trappa osv. Men trengte ikke like mange repetisjoner på disse fremmede stedene så hun ser ut til å generalisere okay selv om hun er seint ute aldersmessig med slike grunnleggende ferdigheter.

Forøvrig er stafettpinnen sett, og er på saken!

Jeg har to shibatisper: Og får spørsmål om det følgende: Og dette:

Jeg traff en dame som sa om Pippin, wheatenterrier: "Å så fin riesenschnauzer! Jeg visste ikke at de fantes i den fargen!"

Jeg tror den USB stikken egentlig bare er laderen til Mozza jeg. Ikkeno hokus Pokus

Fortsette å ha velfungerende hunder, kose oss på tur sammen, ha et hyggelig hundehold og ta alt annet som bonus

Endelig er det min tur å få valp! Har tenkt lenge på at det nå hadde vært perfekt å få seg en liten venn, og plutselig så skjedde alt på en kveld! Jeg har kjøpt en Dalmatiner, som nå er 3 uker gammel, skal hente han 20 desember Han kommer fra flotte gener så blir kjekt å se hvordan han utvikler seg, jeg blir nok å stille han litt på utstilling. Kommer fra Toot's Kennel. Mamma heter: Toot''s Itsy Bitsy Teenie Weenie ( Hun er N UCH , men er ikke kommet på dogweb enda) Pappa heter: N SE DK UCH Jilloc's Zero Zero Zeven Lille gollen har ikke fått navn enda. Men ser slik ut i en alder av 3 uker. Mest trolig denne som blir min, håper i allefall det. Bilde av alle sammen Gleder meg masse! :D Har en god del utstyr allerede, men mangler litt småting som bilbur, sele, tyggeleker osv. Og mest av alt så mangler jeg navn! Hehe.. Er jaggu ikke lett!

Sidan eg jobba 1. desember utsatte eg efiten til i dag, sidan eg hadde fri. Ikkje at vi gjorde så mykje spennande då Vekkerklokka ringte 10:30 i dag, så våkna til det trynet der Morralufting, og Catania er alltid sååå stolt og glad når ho blir kobla av og kan springe opp til døra sjølv når vi skal inn igjen Etter lufting og frukost, var det på tide med litt husarbeid. Catania ligger tålmodig i eine senga si, mens eg fortsatt driv på med husarbeid. Litt aleine trening, så eg står og nyter den ekstremt fine utsikta Oppe i 6:20 minutt i dag då, utan ein lyd! Ute på ein kort spasertur i regnværet. Utforska nokre "nye" vegar på turen Øhm, ja... RunKeeper meinar vist at vi tok oss ein aldri så liten svømmetur også, gitt Når frustrasjonen tar overhånd over pepperkakehusmontering. Då gadd man ikkje ein gong lage til sprøytepose. Aldri meir! På tide med litt bilderedigering av bilder frå forge veke. Enda meir bilderedigering. Var like før eg kreperte av heile greia, er så kjedeleg innimellom! Middagen, som ikkje ser så fristandes ut på bildet. Men det var godt, og heimelaga kålrabistappe... Satte på ein episode av The Flash. Ei som er klar for ein kjapp tissetur. På menyen til den firbente sto lammehjerte i dag. Det falt godt i smak! Resten av kvelden blir tilbrakt med tv sjåing og snoking på macen

90% tror malamutene er huskyer. Det er hører jeg hver dag. Både huskyfolk og vanlig folk. Endel tror også at de er grønlandshunder. Ellers er det endel som sier de "ulvehunder" eller ulveblandinger. Trekkhunder og "sånne alaskahunder" eller heller ikke uvanlig å høre. Et par ganger har unger kommet bort og ment de er varulver også

Her er Koios til Taz, tegnet med kulepenn på A3 https://fbcdn-sphotos-e-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xap1/t31.0-8/10837994_10152826317817527_1761324004231288439_o.jpg Ble ganske fornøyd med den Noen belgerfjes, også kulepenn https://scontent-b-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-xpa1/t31.0-8/10521450_10152817035892527_8997039106775654645_o.jpg Og til slutt en test med promarkers https://scontent-a-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-ash2/t31.0-8/10608372_10152812896237527_6267784356500572801_o.jpg (Poster fra tlf, derfor teite linker )

Mine gutter er selvsagt bordercollieblandinger. Uten tvil.

Min DP ville ikke trekke foran sykkel/kickbike før vi installerte den sikkerhetsstangen (som jeg egentlig syns blir helt nødvendig med en miniatyr foran). Ellers bruker vi non-stop strikken, den er lett i alle fall (men flat og bred). Men hun trekker jo så stramt at vi ikke merker noe dasking på ryggen uansett. Når har vi også skiftet til minipina sele, så da skjer jo ikke det uansett - iom at den blir som en nomesele. Og ja, det er så moro når det går unna! Vanligvis trekker begge to samtidig, da må jeg avpasse farten etter DPen. Og så kobler vi henne bare av når vi skal kjøre i whippet-tempo. Da kommer hun som en kule et stykke bak. Fått noen rare blikk fra folk, når de bare ser en liten svart rakett etter noen folk på sykkel...

Fire uker gamle i dag, og det er markert med registrering. Ille fornøyd med at alle har lykketall i registreringsnummeret! De er badet og blåst tørre for første gang i dag, så det gjør at jeg føler cirka sånn nå: Bilder og mer når naboen er hjemme fra jobb og kan hjelpe meg

Jeg har rever jeg

Så da bør jeg få meg en tredje shiba som faktisk trekker, skjønner jeg. *Sende noen bitre tanker til Aiko*

Herregud da, så julete dere har det Her i huset er "helårsnissen" det nærmeste vi kommer. Dog har han bodd i hullet sitt i veggen i ca 9 år, så jeg skal vel ikke skryte på meg å ha pyntet til jul

Jeg bare registrerer at vi har mennesker som ideelt driver med dette i forhold til katter. Organisasjonen vi samarbeider med på min arbeidsplass omplassere/rehabiliterer hundrevis av katter i året. Hvorfor skal det være så annerledes med hunder? Jeg nekter å tro at ikke en eneste av de 11 hundene ikke kunne ha levd lykkelig resten av sitt liv et annet sted. Dermed vil jeg si at systemet vi har i dag fortsatt er ganske kritikkverdig. Jeg har sett hunder som fungerer utmerket etter å ha levd under forferdelige omstendigheter. Så at disse hundene aldri fikk en sjanse finner jeg fryktelig urettferdig @Tuvane, les det jeg skrev over her. Og jeg har jo absolutt ikke skrevet at lidelsen skal fortsette??? Selv om det er bedre at hundene får slippe enn å leve under de forholdene de gjorde, betyr ikke det at avliving er eneste forsvarlige utvei. Ja, det er snakk om ressurser, men jeg er rimelig sikker på at det finnes mer enn nok av frivillige som hadde trådt til om man hadde fått den sjansen. Men her er det faktisk ikke snakk om å gi noen en eneste sjanse. Kun basert på mine erfaringer gjennom ti år med arbeid av omplassering, vil jeg si at det å så lett drepe et dyr på ingen måte er godt nok i forhold til det loven sier om dyrs egenverdi. Det er heller ikke godt nok i forhold til det jeg ser på som etisk.

Så koselige adventshjem dere har! Det er ingen statshemmelig at jeg liker desember, så her pyntes det godt til advent, før det er en ny og rausere pynterunde til jul rundt den 20. desember - så får det stå til godt uti januar hos meg. Jeg savner et tre å ha juletrebelysning på ute, for det hører hjemme, jeg får se til sommeren om jeg får plantet ei buske da. Men jeg har lys ved inngangspartiet i det minste. Men har visst ikke tatt bilder av det. Innendørs ser det slik ut: Verandadøra, med mammasydd liftgardin og litt lys, og selvfølgelig en lilla brikke og lilla lys i lillapyntet lysestake på toppen av CD-stativet (så gammel er jeg, at jeg har CD-stativ). Og en rull bæsjeposer, for det er et hundehjem Jeg tror det har sneket seg med noen tørkeruller i bakgrunnen på enkelte bilder også, for nå er det også et valpehjem, og de tisser hvor de vil, og helst ved siden av avisene jeg har lagt ut. Stuevinduet, og jeg kjenner på at jeg kunne ønsket meg større stue, det er ikke plass til så mye. This is it, liksom. Men jeg trenger sjelden mer plass, det er bare når jeg vil pynte mer... Anyway, mammasydde gardiner, og de får være røde, jeg gidder virkelig ikke skifte gardiner to ganger på en måned. Også masse lys, og i ettertid kom det to julestjerner i vinduet også. Kubbelyset til høyre er selvfølgelig et av disse med tall fra 1 til 24, blir aldri for gammel for å telle ned til jul! Disse to står i vinduskarmen, og de må jo settes fram NÅ, for det er for sent til jul for tenk. Disse husker jeg at jeg kjøpte da jeg var lita jente - da dro familien (jeg er fra Østfold) til Strömstad (dette var før "Svinesund" åpnet) for å handle juleribbe og annen julemat. Søstra mi og jeg fikk en viss sum penger til å handle hver vår julepynt for, også hadde vi spart lommepenger til å shoppe - jeg husker jeg kjøpte en My Little Pony en gang, for eksempel. Og disse to falt jeg sånn for, jeg hadde aldri sett Luciapynt i Norge. Så disse var eksotiske og spennende, og det verste er at jeg er ganske så glad i dem enda. Adventsstaken, med Skomaker Andersen-klementin, og lys formet som snøkrystaller og med masse glitter - har ikke brent disse til jul i mange, mange år nå... Frukt og snopeskål. Og et par dager senere er snopet spist opp, og blomster kommet på plass Julesofaputer, også har jeg i resten av sofaen tre lilla puter. Det er ikke den ting i verden som ikke kan adventpyntes! Dette er et eksempel på barndomsminner - vi hadde alltid alskens pynt på pinne som ble stukket ned i potteplantene, for eksempel to sånne dompapper. Blomsterpotta har jeg malt på et eller annet juleverksted i familien i gamle dager. Den duger, det er stort sett bare jeg som ser den likevel. Heisann, enda et kalenderlys, for en får ikke nok av lys eller av nedtelling, så hvorfor ikke kombinere mest mulig? Julestjerner er obligatorisk - tre for hundre på Plantasjen, de lever så lenge de lever. Kjøkkenet mitt må også pyntes, og jeg har en mer bonderomantisk stil, så dette er veldig meg. En pynter med pepperkakeformer! Mamma elsker å hekle, så hun har laget disse til meg - samt noen lilla brikker på stua, og sydd alle gardinene. Hun kan masse sånt; det var ikke arvelig. Ellers på året har jeg identiske grytekluter og gardiner, men i blått og hvitt - handmade by mom. Adventskoselunsj på søndag, spist fra juleserviset mitt. Dette lyset måtte jo bare stå på pianoet mitt! Og dette måtte bare stå på kjøkkenet, men det får ikke brenne uten at jeg ser det, så det er beregnet for mens jeg baker julebaksten og tilbereder julemiddagene, tenker jeg.

Åh, nå er jeg stolt! Var på Smeller-trening i kveld, og ei sa litt ertende at nå fikk han leve opp til videoene. Så hun utfordret meg til å legge to mynter på bakken - en med min lukt og en med hennes. Med oppsøk - Ozu skulle ikke vite hvor på bakken de lå. Vi forsøkte - og Ozu tok utfordringen på strak labb! Var rett på jobb og lette (selv om det var helt på slutten av treningen hvor han egentlig begynte å bli litt sliten) og markerte som en prins på rett mynt. Flere ganger. SÅ kjekt. Etter treningen gikk jeg kveldsrunden med gutten, og gjemte for første gang mynten ute på tur. Null problem - Ozu på jobb og markerer! https://www.facebook.com/video.php?v=10152412249946721&l=4545761554145714451 Han er flinkere på mynt enn på te nå.

Fleecie Hundeleker UB er et prosjekt innen ungt entreprenørskap, all inntekt vil derfor gå som bidrag til klassetur. Vi ønsker å dele vår glede for lek og samarbeid mellom hund og eier, vi tilbyr derfor trygge, tøyelige og spesialtilpassede leker i fleece for ethvert ønske. Mer informasjon om oss, prosjektet og hva vi kan tilby finnes på vår Facebook-side og nettbutikk. Fleecies utvalgte I vår nettbutikk finnes Fleecies utvalgte - et torg med flere ferdigproduserte leker man kan plukke rett i handlekurven. Torget vil fylles på etter hvert som vi utarbeider nye leker og varianter, det vil også holde våre bestselgere. Design dine leker I tillegg til torget tar vi imot bestillinger av egendesignede leker for å tilpasse enhvers behov og ønske - vi har flere varianter, lengder, tykkelser, fremgangsmåter og 35 tilgjengelige farger å velge fritt mellom. Bestillingsskjema for de enkelte lekene er under utarbeidelse, i mellomtiden tar vi imot bestillinger via e-post eller på vår Facebook-side. Om du har ønsker utenfor variantene vi har ført, spørsmål eller tilbakemeldinger, ta gjerne kontakt! http://www.fleeciehundeleker.com/

Det må du tro på *ler* For Tuvane bor på en gård langt vekk fra folkeskikken og der er det vært to ulveobservasjoner på to dager. Det er heller ikke ukjent at det er ulv i området. Så jo Jaro og Prima har større sjans for å bli skadet av ulv jo ... siden bestanden av ulv faktisk er større enn bestanden av hund i området

Jeg har en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Enten så vet folk hva det er og blir helt på tuppa, ellers så er hun blanding mellom svart elghund og flat. Haha. Mest får jeg følgende spørsmål: hvilken blanding er det der? Og når jeg svarer pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, så tror 90% at det er en pyreneerhund. "Å er det en sånn stor hvit en?" Jeg ser ned på min lille sorte hund og vet ikke om det er lov å le.. Eller så blir de helt blanke og rullegardina går ned på pyreneisk. Jeg traff en fransk turist i dommer når Vips var 3-4 mnd. Hun lurte på hvilken rase, og når jeg sa det mente hun helt sikkert at jeg var lurt/svindlet. Den var jo alt for stor og rar. Hun hadde kun sett og hørt om poil long (langhårsvarianten). Så er en sjelden rase også i Frankrike. (Pfffff, får ikke lagt til bilder sånn plutselig)

Jeg lånte en kickbike en periode, og det var helt håpløst, jeg holdt på å sparke på meg brokk. Hun ene drar jo ikke (men kan fint løpe henrykt forbi bare hun er løs, i skikkelig "look what I can do!"-stil), og hun som drar synes det er ekkelt med tjukke kjørestrikker som dasker over ryggen (hun er så liten at det er uunngåelig pga vinkelen), ikke hadde jeg stang for å holde lina unna hjulet, og i tillegg syntes hun det var ekkelt når hun kom på siden og jeg sparka veldig høyt og ivrig, noe jeg måtte pga manglende drahjelp. De gangene begge dro på og vi fløy bortover var noe av det mest sinnssykt kule vi har gjort sammen noengang, jeg hylte høyt og de løp så stolte og sterke, så jeg vil mer! Håpet er at jeg får skaffa meg tynn og lett strikk og stang til lina og at jeg får opp igjen begeistringa for å trekke som hun har hatt med sykkel og som hun har på tur. DA gidder jeg å bruke penger på trekksaker.

Skjønner ikke helt hvordan ikke det skal gå nei. Whippeten veier 14 og trekker meg med ****** tempo. Som oftest må jeg bremse farten Dvergpinscheren på 3,8 trekker meg alene på kickbike på flat mark.

min beste lederhund er ei tispe på 15-16 kg jeg kjører jo som regel spann, men har kjørt kickbike med henne og ei tispe til på 18 kg. litt mer enn shibaene, altså. men med litt egeninnsats (sparking) går det vel?

Som sagt, AI.

Jeg hørte om noe ENDA verre på radioen i dag, nemlig AI - Artificial Intelligence!

Sånn ca er vel mine mål og

Til alle dere bekymrede soniser kan jeg meddele at hamsteren har kommet seg ut av dyreromnet, funnet trappen ned til første etasje og satt pent ved beina mine bak kassen i sta Første han gjorde når jeg heiv han i buret var å prøve å komme seg ut igjen.

Kanskje derfor jeg skrev spørsmålstegn bak ????? Står uansett ikke noe om det. Av 11 bikkjer, så er det ikke umulig at et par av de kan omplasseres. Fremkom ikke noe i saken om det ,annet enn at de var tynne og med sårskader. Mattilsynet har veldig lett for å avlive det meste i sånne saker. Bare det.

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ? Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger. Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

Tragisk.... "– Dette er helt klart en sak hvor politianmeldelse blir vurdert. Vi har ikke landet på en avgjørelse ennå, sier distriktssjefen. " Synes ikke akkurat det er så mye å lure på??

Det slo meg også. Bra jeg ikke er hovedansvarlig for å holde de adskilt Enda godt de i det minste kan komme i ulike farger og har hvitt som kan plasseres litt ulike steder. Hjelper litt i det minste. Lurer på om det er en jeg har stjålet? Vet jeg har lufta tanker om å skaffe en sånn som maskotthund. Og nå har jeg også gått til innkjøp av et par anbefalte bøker.

Postet for ida 3. desember "Å neiii", skriker @, mens @Siri springer mot havestuen og ut på terrassen. Hun ser en skygge som forsvinner rundt hushjørnet, men nederst i hagen er det noe som blinker og glitrer. Hun og @ får på seg sko og jakker og løper ut og der -oppi sandkassa- ligger treet knekt og med all pynten knust og ødelagt. Med det samme sveiver lyset fra et par kraftige hodelykter over gårdsplassen og @Snøfrost og @Heidihj hopper av sledene og lemper ut åtte collier, femten valper, en dachs (? ), sekker med julegaver og en diger kurv med cupcakes pyntet med nisser og engler laget av den deiligste krem Æsj, det var bare noe jeg smelte sammen i farta, sa @. Det var egentlig dobbelt så mange, men så våknet Sophia i natt og fant ut at hun og hundene skulle ha et lite selskap. "Hva har skjedd med juletreet?" spurte @Snøfrost og fikk hele historien. @Heidihj sa de ikke hadde møtt noen, men at de godt kunne ta seg en tur i skogen og hugge nytt tre i morgen for bikkjene måtte trimmes, uansett. Da alle hadde fått summet seg litt og @Siri hadde delt rødvinsslanten fra forrige lørdag rundt på alle sammen, fant de ut at de kunne ringe @SFX for å høre om hun hadde noen julekuler til overs. Som sagt så gjort. Hun lovet selvfølgelig å ta med ny juletrpynt for huset hennes hadde vært julepyntet fra topp til tå en stund og der var det ikke plass til en nisse til, så en tre- fire flytteesker fra IKEA med julepynt, kunne hun lett avse. Plutselig hører de det romstere på verandaen og farer sammen ved tanken på at det kan være den skumle ukjente, men så hører de en stemme gaule: "Mozza! Kor i hæælvete er du, di bikkjførkje. Æ ska farskn mæ drækk mæ så innj i gampræva drita når æ finnj dæ at du ikkje bli slæpt ut før over nyttår!" Der går døra opp med et smell og ei jente i morgenkåpe og gummistøvler tumler inn over dørstokken. Alle forstår at det er @Vims som har bannet seg gjennom skogen på leit etter Mozza som stakk på kattejakt midt på natten. Det er jo ganske naturlig at hunder er på kattejakt, men høflige soniser som de er, nevnte ingen at de ble tatt litt på senga av hennes noe saftige språkbruk. Mens de ventet på Mozza, fikk @Vims de siste dråpene i rødvinsflaska og @Siri tuslet ut på kjøkkenet for å sette på kaffelars og trene litt "gi hals" med prinsesse Yasmine. Ikke før kaffen har fått et oppkok og kjelen er trukket til side, kommer det en bil inn på tunet og ut velter sju basenjitisper. @Yodel ruller ned vinduet mens hun hviner: "Magnus har rømt til Dyreparken i Kristiansand for å finne igjen smokken sin. Han angrer! Tispene har termin 22,23,24,25 og 26 desember og alle har minst seks valper i magen! Jeg må reise etter Magnus, men rekker kanskje tilbake til valpingen!" og borte var hun. Mens alle hundene er opptatt med å ta i mot de gravide nykommerne, fyker det plutselig ei katte over tunet! Alle bikkjene setter selvfølgelig etter, men @Siri og @ får kastet seg opp i hver sin slede og henger på slep. Svusj så er tunet tømt og en noe rystet gjeng står igjen og lurte på hva som egentlig skjedde og ingen legger egentlig merke til en liten blå krølledame som smyger seg inn og legger seg til å sove foran vedovnen. I pelsen er det fullt av sånne frø med mothaker og rusk og rask og fra halsbåndet stikker det opp en liten usb-stick, godt knyttet fast ... Jeg sender utfordringen videre til @SoppenCamilla

Jeg kom på at jeg kjøpte fjernkontroll til selvutløseren før forrige kull, mon tro hvor den befinner seg nå... Det er viktig å vite hva slags hundehold en ønsker seg (jeg har spurt noen som har tatt kontakt om det, og når de ikke kan svare på hvorfor de vil ha hund...), og å finne den rasen som passer - det er mange raser jeg synes er fantastisk lekre å se på, men de vil aldri passe inn i min hverdag. Så får en nyte bilder og andres vakre hunder, og fokusere på den rasen som faktisk passer Hjertelig velkommen skal du være

Jeg er vel en av de som har hevdet at samkjønnsaggresjon ikke er et problem på rasen her inne på sonen. Mulig jeg blir ”hengt” at visse pga dette innlegget også, det får så være. Hjelper lite å holde kjeft og nekte for at det forekommer. Jo mer jeg har sett og reist rundt, jo mer ser jeg av problemet nå. Jeg mente inntil for ikke lenge siden helt oppriktig at det ikke var et problem. jeg har jo selv 3 samojedhanner (og 2 andre hanner) i hus , alle går fint sammen, og sammen med andre hunder. Det er også hva jeg har sett blant de jeg omgås mest, hvilket er en del samojedfolk (og dermed hunder..). Har aldri vært redd for at noe skulle skje om guttene mine kom seg løs på trening ect. Ikke er de brølaper, ikke er de stressopper eller ufyselige. Og det er jo hva jeg har sett av de aller fleste hunder i min omgangskrets også. Ikke at alt er så perfekt blant mine samojedvenner, men utagering har ikke vært noe jeg har sett på som et problem. Virkelig ikke. Den siste tiden derimot, mener jeg definitivt at det begynner å bli et problem, og noe som absolutt burde bli tatt tak i! Og at det blir et problem det er jammen ikke rart når man ser hva noen velger å la gå i avl. Utagerende hunder som ikke klarer å oppholde seg på ei utstilling uten å være utagere hit og dit har da virkelig ikke noe i avl å gjøre! og når disse brølapene blir beskrevet av oppdrettere som en snill hund med godt gemytt +++, er det ikke bare bare å være valpekjøper heller. Som oppdretter er det veldig frustrerende å se hunder med mentale brister gå i avl, fryktelig trist! Noen ganger er det klare sammenhenger mellom visse hunder som ble brukt i avl for noen år tilbake, gjerne populære avlshanner, som har gitt heller dårlig gemytt mtp samkjønn. Bortforklares gjerne med en eier som ikke har kontroll, det hjelper ikke, samojedene skal være så greie å ha at de ikke skal bli et problem for en normalt oppegående person. Altså det har mye hvor heldig eller uheldig man er. Jo mer jeg ser, jo mer forstår jeg at jeg var heldig med mine valg av oppdretter og linjer på de første samojedene mine. Selvsagt kan andre faktorer spille inn, men for hvor mange… (?) Det skulle gjerne vært skrevet mer om det i RAS, men det er i det minste med : ”Samojeden er et utpreget flokkdyr og bør kunne gå sammen med andre individer av begge kjønn i samme flokk. De bør også kunne opptre behersket i nærheten av andre fremmede hunder. For å være en god trekkhund skal en hund normalt kunne passere og møte andre hunder i en arbeidssituasjon uten å reagere med aggresjon eller usikkerhet.” videre.. : ” Mentalitet og der igjen atferd har etter det raseklubben kan se en relativt stor grad av arvbarhet. Det er derfor svært viktig at mentalitet og atferd er et av de høyest prioriterte kriteriene ved valg av avlsdyr. Klubbens oppgave må være å informere oppdrettere og hannhundeiere om dette. Mer om atferd og arv står i Genetikk, avl og oppdrett (3.utg) på side 75-76 bl.annet. Adferd vil likevel alltid være en kombinasjon av arv og miljø og dette må man også tenke på. En del adferdsproblemer kan være innlært eller et resultat av uheldige opplevelser. Dette skal likevel ikke være en ”unnskylding” til å bruke hunder med dårlig temperament i av” Jeg har en ”dritthund” selv. Pen, i manges øyne( ikke mine…) , han gjør det godt på utstilling og har gjennomført flere løp. Han utagerer aldri, passerer fint og har aldri vært i bråk med fremmede hanner. Men har likevel ikke rett gemytt ovenfor andre hunder synes jeg. Han har jeg fått avlsforespørsler på noen ganger. Har da forklart at han har et gemytt jeg ikke ønsker skal gå videre, pga at han er sånn og slik…... Liten forståelse fra enkelte på det punktet. Men når jeg etterpå nevner at han også har HD så er det greit… Hvor prøvde du å lufte problemet? Send gjerne på PM om du vil. Hadde vært artig å sett diskusjonen, kan være jeg har sett den også uten at jeg husker den. Husker ikke stamtavla til Ico nå, og ikke tenker jeg å skrive noe som helst om den offentlig heller Forstår frustrasjonen din, og det er jammen ikke gøy med en slik hund. Håper treninga gir resultater, og at du får en så trivelig hund som en god samojed skal være! Æsj, rotete innlegg. Men jeg synes det er så trist at du har fått en hund med slike problemer, og håper virkelig det løser seg for dere! Og at flere kan se med åpne øyne (og ikke minst ører….) på hannhundene de bruker i avl. Gemytt er så veldig, veldig viktig! Lykke til videre med treninga!