Leaderboard

Hei! Jeg var ute og gikk morgentur, og hadde med meg kamera, fordi jeg skulle ha bildebevis på at det endelig er sol her, i tillegg var rimet så fint ute, så ville prøve å få litt julestemning. Uansett.. Jeg gikk rundt med kameraet rundt halsen, knipset en fugl her, et rimfrostet tre der, og plutselig så jeg noe røre seg i sidesynet. Noe hvitt. En hund? En katt? Nei! En SAU! Midt i boligfeltet der jeg bor! Så vidt jeg vet er det INGEN sauebønder i nærheten engang! Jeg kan ikke komme på å ha sett en eneste sau i hele Skien! Her så jeg først sauerumpa. Her gresser den, tror jeg. Plutselig oppdaget den meg! Den stakk ikke av! Den må jo høre til noen? Den er jo virkelig ikke redd, den kom helt bort til meg: Plutselig gikk den, men jeg prøvde å følge etter. Kunne jo ikke bare la den vandre rundt i nabolaget aleine. Mange rare folk som bor her, tenk om noen ville ha lammelår til middag? Den stoppa for å gresse litt igjen Se så kald den ser ut! Jeg må gjøre noe.. Plutselig løp den mot huset mitt! Jeg kunne ikke tro det! Den bare stilte seg utafor døra og venta. Det er den smarteste sauen jeg noen gang har møtt! Veldig klar for å komme inn.. Vel, jeg tok den med inn, og den løp rett til soverommet, hoppa opp i senga, og krølla seg under dyna til samboeren min! Pippa snuste veldig, men sa ikke noe. Nå bare håper jeg samboeren min ikke merker at vi har fått et dyr til! Tusen takk til verdens beste @Mari !

Regner med at det kanskje er noen soniser som lurer på hvordan det går med kortårscollien Bia, nå kalt Prima. Bilder av Prima tatt i høst av Hilde S. Løken: Prima er nå 16 mnd gammel og har bodd hos meg i snart fem måneder. Røntgen av hofter, albuer og rygg viste at hun var fri (A på hofter og albuer) og ryggen er uten anmerkning. Altså ingen LTV (lumbosacral Transitional Vertebrae) eller skjevheter. Hun er frisk og rask og en god nyhet er at haltingen/svikten i det ene bakbeinet ser ut til å ha forsvunnet for godt. Hun har ikke haltet eller sviktet i bakbeinet siden i slutten av august. I september var det kulltreff der Prima var ute i fem timer i strekk, mye av tiden i fullt firsprang sammen med sine brødre, uten å halte. Prima har også lært seg at trapper er til for å gå i. Etter å ha observert henne noen måneder så er min konklusjon at trappe-skepsisen hennes ikke skyldes gulvredsel: Hun virker uberørt av alle typer gulv og underlag enten det er tre, parkett, laminat, bølgeblikkplater, betong osv. Men det at hun har trengt hjelp til å lære å gå i trapper, og vegret da hun var valp mens hennes kullsøster løp opp og ned trapper uten problemer viser jo at man ikke kan skylde vegringen på noen miljøfaktor: De to kullsøstrene har vokst opp i nøyaktig samme miljø. Det er derfor sannsynlig at det finnes en genetisk faktor der. For meg ser det ut som at usikkerheten hennes bunner i en slags høyde/"rom-følelse". Rett og slett en slags mild høydeskrekk i mangel av et bedre ord. Ser det blant annet på hvordan hun reagerer mer på "space-følelsen"/veggene i f.eks trapperom, enn på selve trappa. Årsaken til at jeg tror "rom-skrekken" ikke stikker så dypt er at Prima har tatt trappe-treningen veldig raskt, har bra mestringsfølelse og generaliserer læringen ganske bra til nye trapper og nye settinger. Her er noen videoklipp som viser Prima i aksjon: Prima i trappa: Prima på rampa og i heisen: Mange spennende inntrykk i messehallen i Lillestrøm (Dogs4All): Prima er generelt en bekymringsløs og livlig unghund; til tross for at hun allerede har makulert tre Bia-bed'er (heldigvis den billige varianten fra Biltema) og liker å hjelpe meg med å bone gulvet med både kjøkkenruller og håndklær hun river ned fra tørkestativet så kan man ikke unngå å like henne; hun er en skikkelig sjarmør :-)

Postet for ida 3. desember "Å neiii", skriker @, mens @Siri springer mot havestuen og ut på terrassen. Hun ser en skygge som forsvinner rundt hushjørnet, men nederst i hagen er det noe som blinker og glitrer. Hun og @ får på seg sko og jakker og løper ut og der -oppi sandkassa- ligger treet knekt og med all pynten knust og ødelagt. Med det samme sveiver lyset fra et par kraftige hodelykter over gårdsplassen og @Snøfrost og @Heidihj hopper av sledene og lemper ut åtte collier, femten valper, en dachs (? ), sekker med julegaver og en diger kurv med cupcakes pyntet med nisser og engler laget av den deiligste krem Æsj, det var bare noe jeg smelte sammen i farta, sa @. Det var egentlig dobbelt så mange, men så våknet Sophia i natt og fant ut at hun og hundene skulle ha et lite selskap. "Hva har skjedd med juletreet?" spurte @Snøfrost og fikk hele historien. @Heidihj sa de ikke hadde møtt noen, men at de godt kunne ta seg en tur i skogen og hugge nytt tre i morgen for bikkjene måtte trimmes, uansett. Da alle hadde fått summet seg litt og @Siri hadde delt rødvinsslanten fra forrige lørdag rundt på alle sammen, fant de ut at de kunne ringe @SFX for å høre om hun hadde noen julekuler til overs. Som sagt så gjort. Hun lovet selvfølgelig å ta med ny juletrpynt for huset hennes hadde vært julepyntet fra topp til tå en stund og der var det ikke plass til en nisse til, så en tre- fire flytteesker fra IKEA med julepynt, kunne hun lett avse. Plutselig hører de det romstere på verandaen og farer sammen ved tanken på at det kan være den skumle ukjente, men så hører de en stemme gaule: "Mozza! Kor i hæælvete er du, di bikkjførkje. Æ ska farskn mæ drækk mæ så innj i gampræva drita når æ finnj dæ at du ikkje bli slæpt ut før over nyttår!" Der går døra opp med et smell og ei jente i morgenkåpe og gummistøvler tumler inn over dørstokken. Alle forstår at det er @Vims som har bannet seg gjennom skogen på leit etter Mozza som stakk på kattejakt midt på natten. Det er jo ganske naturlig at hunder er på kattejakt, men høflige soniser som de er, nevnte ingen at de ble tatt litt på senga av hennes noe saftige språkbruk. Mens de ventet på Mozza, fikk @Vims de siste dråpene i rødvinsflaska og @Siri tuslet ut på kjøkkenet for å sette på kaffelars og trene litt "gi hals" med prinsesse Yasmine. Ikke før kaffen har fått et oppkok og kjelen er trukket til side, kommer det en bil inn på tunet og ut velter sju basenjitisper. @Yodel ruller ned vinduet mens hun hviner: "Magnus har rømt til Dyreparken i Kristiansand for å finne igjen smokken sin. Han angrer! Tispene har termin 22,23,24,25 og 26 desember og alle har minst seks valper i magen! Jeg må reise etter Magnus, men rekker kanskje tilbake til valpingen!" og borte var hun. Mens alle hundene er opptatt med å ta i mot de gravide nykommerne, fyker det plutselig ei katte over tunet! Alle bikkjene setter selvfølgelig etter, men @Siri og @ får kastet seg opp i hver sin slede og henger på slep. Svusj så er tunet tømt og en noe rystet gjeng står igjen og lurte på hva som egentlig skjedde og ingen legger egentlig merke til en liten blå krølledame som smyger seg inn og legger seg til å sove foran vedovnen. I pelsen er det fullt av sånne frø med mothaker og rusk og rask og fra halsbåndet stikker det opp en liten usb-stick, godt knyttet fast ... Jeg sender utfordringen videre til @SoppenCamilla

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedover hele. Da bylten rørte på seg, stilte mine hunder seg naturlig nok opp i stram observasjonspositur i grøfta sånn de alltid gjør, og jeg lurte på om det var en gjenglemt sau eller noe annet underlig. Så reiste den seg og begynte å gå, og alt håret på kroppen min reiste seg. Det samme skjedde på jentene mine, som ikke gjorde mine til å følge etter, sånn de alltid gjør i møte med byttedyr (som i grunn innbefatter det meste). De sto bare stille med ståpels, men vi så denne hengslete greia lunte avgårde i måneskinnet. Da jeg begynte å røre på meg fulgte de stille med uten protester, Aiko i ukarakteristisk raskt tempo og Imouto veldig smygende i kroppen. Vanskelig å beskrive opplevelsen, men jeg føler jeg fikk ta del i noe helt spesielt den kvelden.

Dagens brainfart: "Åh, nå er hun jo snart leveringsklar så de får henne hjem! .....nei, vent..." :lol:

@Eloise Nå har jeg bare en basenji da, så jeg er svært preget av han. Selvstendige? Tja, nei, ikke alene. Dette er utpreget flokkdyr i mine øyne og skal man ha basenji som alenehund så bør den være minst mulig alene hjemme (helt sikkert store uenigheter om det, men det er nå mitt syn). Seperasjonsangst er ikke ukjent. Fjerne og uinteresserte? Aldri. Ikke min hvertfall. Der salukiene går og legger seg og gir f i hva jeg driver med, så er basenjien den som er i beina på meg, stikker nesa si oppi alt, alltid står i veien for støvsuger og mopp, bor under huden på meg og er oppriktig interessert i alt JEG driver med. Ikke dermed sagt at han er så interessert i hva jeg ønsker han skal drive med. Og ikke minst, der salukiene (og tidligere schnauzer, cavalier, griffon og riesen) skjønner at mor blir gretten når de står i veien for moppen, stikker huet oppi do, står foran skapet jeg skal inn i osv. og derfor går og legger seg, så er basenjien evig opptimist og "skal bare" og "lærer aldri". Er han god i kroppen sin så elsker han folk, skal helst sitte på skuldra til besøkende og nusse dem på nesa og inspisere munnhulen. Akkurat det med å være glad i folk er det oppdrettere som avler spesifikt på. De SKAL være håndterbare, de skal IKKE være engstelige eller redde. Noen gir blaffen i fremmedfolk, men de aller aller fleste går utav sitt gode skinn når familie eller favorittvenner kommer. Vokting: nei. De jodler av glede - hvor mye en basenji jodler er veldig indvid (og til dels linjeavhengig), men det er ingen stille hund. De prater mye, har mye lyder både for å uttrykke glede og misnøye. Aktivitetsnivået du forespeiler fungerer nok helt utmerket for en basenji. De er aktive og med på alt, men jeg oppfatter dem ikke som krevende fysisk. Men! Man er aldri garantert at man kan slippe en basenji løs. Mange har mye jakt i seg og "skal bare" så de KAN være håpløse å ha løs. Min stikker aldri, han kan gå løs, går ikke bort til fremmede folk eller hunder, men jeg har aldri 100% inkalling på han, han går ikke langt, men kommer ikke alltid når jeg roper. Slipper han aldri sammen med salukiene på uoversiktlige plasser, for har han støtte så drar han på jakt eller kan nok finne på å oppsøke andre hunder for å tøffe seg. Andre hunder er så som så syns jeg. Min liker ikke andre hunder. Punktum. Selv ikke tisper før han blir veldig godt kjent med dem. Men han har litt issues med kroppen sin som nok har påvirket den biten ganske mye. Så hadde han vært frisk hadde det nok "kun" vært hanhunder han ikke likte. Men det er en ting man må være klar over med basenji, man kan ikke regne med en hund som går over ens med alt og alle. Men man kan få det med litt flaks. Dette syns jeg gjerne er ting som ikke kommer ordentlig til syne før hunden er godt over 2 år. Helsa er gjennomgående god på rasen har jeg intrykk av. Min sliter med rygg/nakke - men vet vel ikke om flere som sliter med det. Noe allergier forekommer desverre. Viktig at foreldre er testet for faconi og det ikke brukes to bærere mot hverandre. Utrolig nok er det ikke alle oppdrettere som tester for dette. Hva det er som gjør basenjien "spesiell" er litt vanskelig å svare på - for jeg syns det er helheten. Du nevnte hverdagslydighet, en basenji gjør stort sett det som lønner seg for den, og responderer ofte dårlig på fysisk korreks. Så måten man omgår basenjien på vil nok ha endel å si. De er noen klovner, fjoller og fjaser, men kan være svært seriøse om de virkelig mener noe. De er enkle og morsomme å trene, men vanskelige å få til å gjøre det man har trent på om det ikke passer dem. Mange har høy jaktlyst, svært flokkavhengige, går alltid i veien, ligger alltid inntil, oppå eller inni, kan bli svært kreative, og kan lage helvetes mye lyd om de er misfornøyde. For meg fremstår basenjien litt som en "være eller ikke være"rase, man må like den ellers blir det full krasj, man må like at selv om den dekket på kommando i går for en frolic så er det ikke sikkert den gjør det i dag for et biffstykke. Litt enig med sandy i at de negative sidene til basenjien kanskje blir litt hysjet ned, spesielt av endel oppdrettere. Og når negativ atferd kommer frem så bortforklares det med "jammen det er jo basenji" og det faktisk er seriøst ment. Jeg og kan le av min og si "jaaaaja, han er jo en basenji" når han brått står midt på spisebordet og gumler brokkolien 1åringen la fra seg" - men det er ikke en legitim unskyldning for å godta drittal oppførsel. Ønsker foreldrene dine seg en ny boxer i mindre format så finnes det garantert mer passende raser. Ønsker de seg en sær og rar afrikahund, som bor under huden på dem, er med over alt, men gjerne klipper bånd på et brøkdelssekund så de aldri kan snu ryggen til, som kan klatre over og under gjerder på like kort tid, som kan dra på jakt på egenhånd og hente med seg elg hjem sånn at mor og far kan skyte så den får middag i dag og, som elsker å fjase og tulle, men som aldri legger skjul på hva den faktisk mener, som jobber for knapper og glansbilder om den tilfeldigvis den dagen syns knapper og glansbilder er det mest fantastiske på denne jord, for å nekte å jobbe for biff neste dag. Som ønsker seg en korthåret hund som KAN være ekstremt værsyk og nekte å gå ut i dårlig vær (min har ikke hefta seg med slike bagateller som regn før i det siste og han er straks 5 år) Så anbefaler jeg å snakke med oppdrettere, snakk med flere - besøk oppdrettere (helst som ikke har valper, for basenjivalper er usansynlig søte og gode). Ønsker de seg en hund som kommer med ferdig hverdagslydighet innabords (eller som potensiale? ) som kan gå løs over alt (eller i det heletatt? ), liker andre hunder, fungerer flott helt alene hjemme, som er oppriktig interessert i å please dem og gjøre det dem vil, som er trygg rundt smådyr, som er lett å motivere i alle situasjoner ol. så syns jeg ikke basenjien er noe godt valg. Jeg digger rasen, virkelig. Den er i mine øyne helt fantastisk festlig og artig. Men basenji står langt nede på lista når det kommer til fremtidige hunderaser. Tenker at når jeg har blitt pensjonist, er ferdig med unger og mange jern i ilden sååå skal jeg ha basenjier igjen. Og da minst to. Da skal de få være sære og uoppdragne (min er faktisk ganske velloppdragen, selv om det kanskje ikke høres sånn ut ) jodle og fjase og bare være rare maskotter uten at det stilles andre krav til dem enn at jeg får klippe klør når det passer meg, de godtar veterinær og ligger på fanget mitt når jeg ønsker (og ikke ønsker) det.

Tragisk.... "– Dette er helt klart en sak hvor politianmeldelse blir vurdert. Vi har ikke landet på en avgjørelse ennå, sier distriktssjefen. " Synes ikke akkurat det er så mye å lure på??

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til eksamen, så hva bedre enn å oppdatere tråden. Det siste året har egentlig vært ganske begivenhetsløst, sånn egentlig. Bølledyret har lært seg å åpne dører, så hos mamma og pappa lærte til slutt selv søstrene mine seg å låse dørene. Han ble kjemisk kastrert fordi han maste KONTINUERLIG og sluttet å spise i to uker fordi det var løpetid i nabolaget. Nå har den gått ut, og jeg synes han er blitt bedre med andre hunder igjen, selv om jeg ikke helt registrerte at han hadde blitt verre med dem. Og masingen er også bedre, så jeg satser på at jeg slipper å få ham kirurgisk kastrert. I ny leilighet lærte han å være alene på et par uker, så nå er det faktisk bare fryd og gammen - bortsett fra at vi måtte sette inn barnesikring på skapet inn til søpla, for det lærte han seg å åpne. Han har lært at han kommer seg under mamma og pappas sofa, men IKKE at han ikke kommer ut igjen: Denne filmen skal være offentlig. Den er på Facebook, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få implementert den. Men hvis dere lurer på hva slags lyder Kuro lager når han sitter fast... Hint: Det høres ikke ut som en shiba. https://www.facebook.com/video.php?v=10152131526734601&set=vb.517639600&type=2&theater Varmen i sommer lærte ham at det går an å bade. I alle fall i gjørmehull. Vi snuste litt på blodspor med @Kiyomi og @SandyEyeCandy - det kaster vi oss gjerne med på igjen når våren kommer, nå som vi har fått bil og alt. (Hint hint ) Han elsker å sitte i armlenet på sofaen og se på verden. Her spurte Musikeren: "Jeg lurer på hva han ser på?" Det fant han aldri ut. Etter en stund skjønte jeg hvorfor jeg hadde så mange poteavtrykk i vinduskarmen: Og han er så sosial og fin (Kuro altså, ikke Musikeren), at jeg kan ha ham med nesten over alt. Her fra 17. mai-frokost: Og på Halloween var han selvfølgelig også med. Vi trener nesten ingenting, for jeg er ikke motivert til det. Men bare eksamensperioden er over igjen nå, så skal det bli litt mer tur, i alle fall. Ellers er han fin. Han er rolig og avslappet inne, men alltid med ut på tur. Feit er han også blitt, så nå må vi begynne med porsjonskontroll. Han er også blitt utrolig flink med barn. Musikeren har en lillebror på 11 og en fosterbror på 6, og det er veldig få hunder i den familien, så de vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til dem. Yngstemann hadde de også fått beskjed om at var livredd for hunder. Men så kommer jeg der, da, med bølla mi, og yngstemann spør om ikke han kan få lov til å holde i båndet til Kuro og leke og løpe med ham. 11-åringen har sagt at Kuro er den fineste hunden han vet om. Og nå spør både de og tanten deres etter ham hver gang jeg besøker dem, og svigers er kjempeglade for at jeg har en så fin hund som kan lære bort hvordan man skal forholde seg til hunder. For litt siden var vi på fjellet på hytta til svigers. Da fant Kuro lemen for første gang, og disse pipelekene var virkelig noe av det kuleste han hadde sett. Det ene lemenet forsvant så snart jeg tok Kuro med meg - men det andre HOPPET etter oss i flere METER etter at Kuro hadde snudd ryggen til det. Snakk om dødsønske. Og så har han blitt litt mer kosegris i det siste, da. Og til slutt en liten kavalkade av sovestillinger. Jeg tror han er halvt ilder. Alt i alt koser vi oss egentlig ganske mye, altså. Jeg elsker å ha ham i hus, fremdeles, med nysgjerrigheten og hvor tilstede han er, og hvor morsom han er med katten, og og og og. Han er yndlingsbølla mi, altså.

Se på den søte gjengen da Valpene er 6 uker nå, dessverre fortsatt lenge igjen til jeg skal hente, men slik er det. Vet ikke hvilken valp som skal hit enda, men har sett meg ut noen som jeg har et litt godt øye til, så får vi se da om jeg tenker det samme etter å ha fått sett litt bedre bilder (oppstilt) og video av valpene utendørs for å se litt bedre hvordan de oppfører seg. Komunikasjon er ikke bare bare når oppdretter ikke er spesielt stødig i engelsk og jeg ikke snakker et ord fransk, men litt etter litt får man da frem det man ønsker begge veier. Enn så lenge så beskrives tispene som ganske gjevne når det kommer til egenskaper og mentalitet. Alle er trygge på mennesker, fin lek og kamp, jobber fint med nesen. To skiller seg litt ekstra positivt ut iflg oppdretter. Oppdretter ville at jeg skulle bestemme stamtavle navn på bokstaven J, J er en teit bokstav og det kom litt brått på, men endte med jumping for joy

Så koselige adventshjem dere har! Det er ingen statshemmelig at jeg liker desember, så her pyntes det godt til advent, før det er en ny og rausere pynterunde til jul rundt den 20. desember - så får det stå til godt uti januar hos meg. Jeg savner et tre å ha juletrebelysning på ute, for det hører hjemme, jeg får se til sommeren om jeg får plantet ei buske da. Men jeg har lys ved inngangspartiet i det minste. Men har visst ikke tatt bilder av det. Innendørs ser det slik ut: Verandadøra, med mammasydd liftgardin og litt lys, og selvfølgelig en lilla brikke og lilla lys i lillapyntet lysestake på toppen av CD-stativet (så gammel er jeg, at jeg har CD-stativ). Og en rull bæsjeposer, for det er et hundehjem Jeg tror det har sneket seg med noen tørkeruller i bakgrunnen på enkelte bilder også, for nå er det også et valpehjem, og de tisser hvor de vil, og helst ved siden av avisene jeg har lagt ut. Stuevinduet, og jeg kjenner på at jeg kunne ønsket meg større stue, det er ikke plass til så mye. This is it, liksom. Men jeg trenger sjelden mer plass, det er bare når jeg vil pynte mer... Anyway, mammasydde gardiner, og de får være røde, jeg gidder virkelig ikke skifte gardiner to ganger på en måned. Også masse lys, og i ettertid kom det to julestjerner i vinduet også. Kubbelyset til høyre er selvfølgelig et av disse med tall fra 1 til 24, blir aldri for gammel for å telle ned til jul! Disse to står i vinduskarmen, og de må jo settes fram NÅ, for det er for sent til jul for tenk. Disse husker jeg at jeg kjøpte da jeg var lita jente - da dro familien (jeg er fra Østfold) til Strömstad (dette var før "Svinesund" åpnet) for å handle juleribbe og annen julemat. Søstra mi og jeg fikk en viss sum penger til å handle hver vår julepynt for, også hadde vi spart lommepenger til å shoppe - jeg husker jeg kjøpte en My Little Pony en gang, for eksempel. Og disse to falt jeg sånn for, jeg hadde aldri sett Luciapynt i Norge. Så disse var eksotiske og spennende, og det verste er at jeg er ganske så glad i dem enda. Adventsstaken, med Skomaker Andersen-klementin, og lys formet som snøkrystaller og med masse glitter - har ikke brent disse til jul i mange, mange år nå... Frukt og snopeskål. Og et par dager senere er snopet spist opp, og blomster kommet på plass Julesofaputer, også har jeg i resten av sofaen tre lilla puter. Det er ikke den ting i verden som ikke kan adventpyntes! Dette er et eksempel på barndomsminner - vi hadde alltid alskens pynt på pinne som ble stukket ned i potteplantene, for eksempel to sånne dompapper. Blomsterpotta har jeg malt på et eller annet juleverksted i familien i gamle dager. Den duger, det er stort sett bare jeg som ser den likevel. Heisann, enda et kalenderlys, for en får ikke nok av lys eller av nedtelling, så hvorfor ikke kombinere mest mulig? Julestjerner er obligatorisk - tre for hundre på Plantasjen, de lever så lenge de lever. Kjøkkenet mitt må også pyntes, og jeg har en mer bonderomantisk stil, så dette er veldig meg. En pynter med pepperkakeformer! Mamma elsker å hekle, så hun har laget disse til meg - samt noen lilla brikker på stua, og sydd alle gardinene. Hun kan masse sånt; det var ikke arvelig. Ellers på året har jeg identiske grytekluter og gardiner, men i blått og hvitt - handmade by mom. Adventskoselunsj på søndag, spist fra juleserviset mitt. Dette lyset måtte jo bare stå på pianoet mitt! Og dette måtte bare stå på kjøkkenet, men det får ikke brenne uten at jeg ser det, så det er beregnet for mens jeg baker julebaksten og tilbereder julemiddagene, tenker jeg.

Så denne under nye emner på hovedsiden og tenkte "Dette har jeg erfaring med!". Ble bittelitt forvirret av det første bildet, før jeg så det var en hund.

Siden de er tidligere eiere av boxer vil jeg ikke nøle med å anbefale de en boston terrier. Da vil de nok føle at de beholder mesteparten av boxerens herlige egenskaper, men bare i mindre størrelse.

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å gå noe sted, mens Jaro gikk og lusket i "revirgrensene" rundt huset, og han nekta å komme da jeg ropte. Jeg tenkte ikke noe mer over det der og da, men så fant jeg ut at joda, det var det det var observert ulv her akkurat da. Det har sikkert vært streifulv her før, men det er ikke noe jeg har tenkt noe særlig over. Hvor disse dyra kommer fra og om de har tenkt å bli aner jeg ikke, men jeg kjenner at jeg synes det er litt skummelt, ikke bare pga ulven, men pga triggerhappy gærninger som sikkert fint kan skyte en langragga schäfer som så ut som en ulv, eller folk som legger ut forgifta åte osv. Jeg har på refleksdekken både natt og dag, sånn at de ikke skal bli tatt for å være ulv, og de er selvfølgelig aldri løse ute alene. Hannhunden har normalt sett en ganske stor radius; han har full kontroll på hvor jeg er, men det er ikke alltid jeg ser ham dersom terrenget er kupert, og jeg prøver derfor å holde ham litt nærmere. Jeg har IKKE tenkt til å la meg skremme til å ha dem i bånd, for de storkoser seg når de går løse, så den risikoen må jeg bare ta. Det jeg egentlig lurte på er hva folk som bor i "ulveland" tar av forholdsregler? Hvordan reagerer hundene på ulv? Her et bilde av den observerte ulven.

06.40 sitter jeg og prøver desperat å våkne med en kopp kaffe og finalen av farmen. En liten time senere har jeg spist frokost og er ute med en snål fyr. 08.45 har jeg levert bilen på verksted for EU-kontroll og for å bytte en radiator. Så da var det bare å tusle opp til byen og ta bussen for første gang på et halvt år. Kjipt! Vel fremme på jobb var det bare å sette i gang med å rengjøre og bytte ut i alle bur. Fant ut at vi mangla fire hamsterbabyer (Evt rebelske hamsterungdommer) så da var det bare å leite. Fant tre i tre forskjellige bur sammen med andre hamstere og heiv de oppi til mor. Etter en liten stund så man hvor mye hun hadde savnet dem (Det er faktisk en voksen hamster og tre ganske store unger oppi en liten kokosnøtt ) Holdt på å drukne en skorpion-baby. Fikk redda den fra sluket i siste liten og fikk gjenforent den med sine søsken. Siste hamsteren var sporløst borte så satte ut felle når jeg var ferdig med dyrene i tolvtiden. Klokka ett spiste jeg lunch sammen med en kjent kineser. Etter lunchen var piercingen min litt rar, og plutselig hadde kula delt seg i to. Det har jeg ikke vært borti før, men men, litt spenning i hverdagen er da ålreit. Måtte dra en time tidligere fra jobben for å hente bilen, og klokken 15.20 var jeg nesten fem tusen kroner fattigere. Vel hjemme var det bare å hive seg rundt med han lille og gå en tur på glatta. Her synes han jeg er voldsomt treig med nøklene, han er tørst og vil inn igjen! Rørlegger'n var å hjalp et vennepar med å flytte, så jeg måtte lage middag selv. Jeg lager lite middag selv... Jeg hadde bestilt meg et av de fineste halsbåndene Hunter produserer og den største størrelsen er selvfølgelig for liten. Kveler det stakkars dyret på det ytterste hakket.. Dumme, store dyr. Kunne vært LITT mindre liksom.. Rundt halv åtte var Rørlegger'n hjemme og vi så den siste Walking Dead på en stund. Episoden var helt sånn men det var fordi jeg ikke hadde sett spolinga på facebooksiden deres. Ekstremt mange sinte mennesker som både truet, kjeftet og grein (Og det har jeg FULL forståelse for at de gjorde!). Lo godt av denne: Så kjedet jeg meg, og startet på sesong en av Dexter. Fant samtidig ut at vi MÅ kjøpe større TV snart, siden det ikke er aktuelt å minke på alt det andre greiene. Så fôret jeg fiskene mine og pusla litt med akvariet før det var natta.

Mine fløtekarameller!

Syns du skal sende han en mail på det, eller levere skriftlig, det du sa i dag. Da er det ikke fullt så enkelt at ting bare går i glemmeboka.

2. desember: Ståpelsen hadde ikke lagt seg på armene hennes, da Willy begynte med et enerverende spetakkel, og oppførte seg som noe fra en viss Star Wars-film på trampoline. Riktignok hadde @Siri fått bedre lys ute på terrassen etter at hun fikk opp litt gods-adventsbelysning, men det var ikke fritt for at gårdsplassen og uthusene nå virket både større, mørkere, ødere og sintere enn noensinne. «Gå først du, Willy,» sa @Siri med påtatt godtone i stemmen, og åpnet døren ut på gløtt. Yasmine hoppet opp bakfra, og klamret seg til henne med frampotene rundt midjen hennes, før hun falt om og lekte død. Willy stormet ut døra, og veltet en utstoppet fjøsnisse som @Siri hadde funnet sovende på høyloftet i den lille stallen under en ryddesjau, så nå sto han med lykt i den stive hånden for å ønske gjestene velkommen. Hun hadde hørt noe overtro om at en skal behandle fjøsnissen godt, så behandler fjøsnissen gården godt tilbake. Men det var holdninger for de som trodde at @Lola Pagola-ordtak på veggen kunne påvirke ånder også, fnøs @ Ved porten bråstoppet derimot Willy, og han snøftet så bartene bruset. Han ble sittende, mens hodet virret som en pendel i minst 300 graders radius. «Åh, selvfølgelig,» sukket @Siri, og klasket hånden i panna. «Willy, kom så skal du få pannelugg!» «Er han ikke pyntet til jul enda, altså? Jeg badet alle hundene i går, jeg,» sier brått en lys stemme, og minner @Siri på at det var jo noe utendørs som fikk Willy til å reagere. «Stå der du er!» utbryter @Siri advarende, og gløtter bak døra for å hekte av den sterke hodelykta som henger på knaggen. Den gir henne flombelysning i fire kilometers avstand, så hun kan kjøre med Willy og Yasmine hektet til spark utover vinteren, bare hun får dratt i de rette trådene på jobben slik at de ikke salter eller strør på veiene rundt Godset denne sesongen. Når hun titter ut igjen, smiler hun lettet. «@Affinity, er det du som har kommet til gards!» «Ja,» smiler @, «jeg ville ikke gå glipp av denne julefeiringen, så jeg beregnet en ekstra dag for å være sikker på at jeg kom fram i tide. Men bilen stoppet ikke en eneste gang, så det gikk mye raskere enn jeg hadde trodd.» «Hvor er bilen din da? Jeg verken så eller hørte at du kom?» «Den står litt lenger borti her, jeg punkterte...» må @Affinity beskjemmet innrømme, og @Siri ler. «Det var vel ingen overraskelse. Har du reservedekk?» «Nei, det ble stjålet fra gårdsplassen forrige uke!» forteller @Affinity indigert. «En kan jo ikke la noe stå trygt lenger.» @Siri inviterer @Affinity inn i varmen, så de kan diskutere nærmere hvordan de kan løse dette problemet. Ungene er hos besteforeldrene i nord, men bilen er full av hunder, kaker og kakepynteutstyr. Iskaken står åpenbart trygt i den kalde bilen, men @Affinity er bekymret for at frostingen på cupcakene skal fryse og bli kornete. «Jeg synes vi skal få hentet hundene dine så fort som mulig,» sier @Siri, den ekle telefonsamtalen fremdeles tydelig i minnet. «Det blir koselig for Yasmine å få selskap når Willy går trøtt på henne.» Det går grøsninger gjennom @Siri når telefonen ringer igjen. Nølende, besvarer hun anropet. «Hallo?» «Hei, det er @Snøfrost her,» sier en stemme, og i bakgrunnen skyter en annen inn, «og her er @Heidihj!» «Vi trenger hjelp til å finne fram, for du sa to ganger venstre i veibeskrivelsen, men siden vi kommer med hvert vårt lille hundespann fant vi ut at det var mye enklere å bare kutte tvers over. Men nå har vi rotet oss bort.» «Hva ser dere rundt dere?» spør @Siri, og håper hun ikke må ut i skogen i mørket for å lete etter fortapte soniser. «Ikke stort. Masse trær, og en bil med flatt dekk.» «Den er sikkert min!» skråler @Affinity fornøyd, og tar telefonen fra Siri. «Kan ikke dere bare ta med dere det som er i bilen, når dere likevel er der? Det er alle colliene mine, pluss en jeg kjøpte på veien opp hit for jeg måtte bare ha ham, også masse kaker. Låsen er ødelagt, så bilen står åpen. Så følger dere fotsporene mine hit.» @Affinity snakker litt til med @Heidihj og @Snøfrost, så @Siri putler på kjøkkenet for å sette på kaffen og finne fram litt julekaker for de som er så sultne at de ikke kan vente på middagen. Å bli enig om hva de skulle spise på julaften hadde vært en svare stri. @SFX nektet å spise noe annet enn pinnekjøtt, @ ville ha kalkun, @AnetteH og @Nirm hadde allergier og vegetariske tendenser, så de skulle lage noe selv. @Djervekvinnen ville ha ekte lofottorsk, og @Michellus kunne ikke forstå at folk spiste annet enn svineribbe. @Siri hadde lurt på å servere kyllingvinger og rotmos, men det ville brått ingen ha. «Sånn, da var det ordnet. De setter bare hundene mine i spannene med sine trekkhunder, det skulle gå bra,» smiler @Affinity. «Men hvor er juletreet ditt?» «Det står nå ved siden av sofaen min,» smiler @Siri litt oppgitt. «Nei, det gjør det ikke.» «Nå må ikke du bli like trassig som datteren din. Kom, skal jeg vise deg.» @Siri går slalåm mellom Willy og Yasmine, som lå og ventet på at godsaker skulle falle ned, og går inn i stua. «Der står juletreet… Ikke…» sier hun usikkert, og hånden hun pekte med faller sakte ned mot hofta. «Hvor er det blitt av juletreet?» På gulvet ligger innimellom en anselig mengde barnåler en enslig juletrekule, en halvmeter glitter og en flettet kurv av glanspapir. På den er det skriblet en beskjed i rødt: Anse dette som en siste advarsel! Jeg utfordrer @ida til å skrive det neste kapittelet!

Han vokser! Gleder meg sååå sykt til å hente han! Har bestemt meg for å kjøre kysten oppover og ta en overnatting på hotell Se så fin han er!

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen. Men tragisk, ja.

Er jo basenji jo

Han må jo ha psykiske problemer...det ville ikke vært den første dyretragedien med syk bonde i så fall. Det er trist at det tilsynelatende ikke er noe måte å fange opp slikt på, uten at noen melder det. Mattilsynet burde hatt jevnlige kontroller med gårdsbruk eller noe.

Psstpssssssssstpssssssssssssssst!

*Ruller rundt på gulvet og ler så jeg griner - og blir full av frø...*

God idé med bildebevis! Min er ikke fornøyd før han har mest mulig kontaktflate

Hva med terven da?

http://kokebok.trulte.net/anitastrofler.htm Vi har lagd varianter av disse noen ganger, gitt bort i gave etc (ikke lest tråden, så vet ikke om jeg kommer med noe nytt). Har lagd litt ulike varianter, eksempelvis med alkohol i (mørk rom, whiskey, cognac, kahlua etc), og med ulike former for pynt. Har vel brukt både sjokolade, kokos, hakkede nøtter (pistasj er digg). I fjor ga vi bort en god del i fine gaveposer. Veldig vellykka! Og lette å lage allergivennlige, siden jeg har en bror og hans forlovede som ikke tåler smør Litt av fjorårets produksjon, dette er allergivarianten, margarinet vi bruker i de gjør det vanskeligere å få små fine kuler. Men det er smaken som teller

Jeg har påtatt meg et konsulentoppdrag i Oslo, så jeg og Nicki gjør oss for tiden kjent i Nydalen/Maridalen-området, opp og ned Akerselva, samt Grefsenkollen-området. I dag var vannstanden i Akerselva-bassenget i Nydalen ved BI plutselig 10-20cm lavere enn den har vært hele november, så det åpnet seg en ny gangveg rundt bassenget. Da måtte den gangvegen selvsagt spaseres av undertegnede. Nicki, som har vært vant med å vasse litt i vannet der på forskjellige lufteturer var med på notene. Jeg følger ikke spesielt med, hører mer på en podcast i grunnen, men plutselig hører jeg et plask, og Nicki driver og kaver på utsiden av gangvegen, sannsynligvis overrasket over at vannet ikke var 5-10cm dypt, men praktisk talt bunnløst. Heldigvis var hun i sele på denne turen, så det var bare å heise henne sporenstreks opp av vannet og sette henne ned foran føttene mine. En temmelig pjusk Nicki stirret forskrekket tilbake opp på meg. Et Kodak-moment jeg dessverre ikke fikk foreviget. Får komme med litt annen bildespam istedet... Ellers så har Nicki virkelig fått frem sine fillebikkje-egenskaper i det siste. Passering av andre hunder har blitt mye trasigere etter at vi dro til Oslo. Det var slettes ikke bra i Trondheim heller, men uansett mye bedre. Dette fører selvsagt til at jeg er ekstra streng på å passere de fleste andre hunder uten å hilse med mindre den andre hundeeieren oppretter kontakt (som er sjeldent), og det virker som om det bare gjør Nicki enda vanskeligere og mer desperat, som gir meg ennå mindre lyst til å opprette kontakt med andre hundeeiere på gåturene. En skikkelig ond sirkel. På enkelte turer skal også alle unormale mennesker bjeffes på, mens på andre turer er mennesker helt uinteressant. Har ikke funnet ut helt hva som trigger dette, annet enn når Nicki har grunn til å forvente at vi er på tur alene (dritseint, eller til skogs) så vil hun bjeffe om det kommer noen mennesker. Vi fikk hilse på en 11 uker gammel dansk-svensk gårdshund i går. Nicki, som sikkert var 5 ganger så stor/tung som den lille søte valpen viste ingen spesiell nåde når de herjet/lekesloss. Jeg ble virkelig nervøs for at Nicki skulle kunne finne på å gjøre permanent skade på valpen og det var ikke mye hun fikk holde på uten båndbegrensning. Heldigvis var den valpen vel så tøff som Nicki var på samme alder og det var ikke fare for at hun skulle gi seg og trekke seg unna. Jeg ble utrolig skuffet over at Nicki ikke ga mer valpefrikort i den situasjonen dog. Eierene av valpen virket ikke å være nervøse i det hele tatt, men hadde situasjonen vært motsatt hadde jeg stoppet den og aldri latt valpen nær Nicki igjen før størrelsesforskjellen var mer utjevnet. I Trondheim var Nicki med på kontoret, mens i Oslo er hun i leiligheten i Nydalen mens jeg er på jobb. Den biten vil jo være en enorm forandring for henne, i forhold til tidligere, så jeg driver og lurer på hvordan eventuelt den endringen kan være årsaken. Årsaken er muligens sammensatt da. Hun har jo også blitt 7+ måneder gammel nå så hormoner kan sikkert ha mye med saken å gjøre. Hun har ikke (som jeg har fått med meg i alle fall) hatt løpetid ennå, men på enkelte turer så syns jeg hun tisser unormalt mange ganger og på "mistenkelige" steder, som om hun markerer. Det å passe leiligheten på dagtid virker det som om hun takler veldig bra. Absolutt ingen rasering av noe som helst i leiligheten - sko og ting kan stå fremme - og jeg hører ikke en lyd når jeg kommer hjem, men hun er klar ved døren når jeg låser den opp. Den nærmeste biltema-puten pleier å være varm, så jeg regner med hun ligger ved inngangsdøren og sover etter at hun har fortært Kong'en hun pleier å få når jeg drar på jobb...

Ettersom ingen tar telefonen, får jeg dele det her da.. Men M gikk i sted et lite skritt eller to uten å holde i seg mellom bordet og sofan. Vi er i gang! Sent from my iPhone using Tapatalk

Har kun mottatt gave fra en forelder èn gang. Det var en pakke kjeks, og den delte jeg ut til alle barna på avdelingen. Liker ikke helt å motta gaver fra foreldre osv, da er det bedre med en tegning fra det aktuelle barnet, eller en at de har med noe til hele avdelingen. F.eks en bok, en pakke kjeks, lekebiler osv osv. Det er nok press bland foreldre om barnas klær, store bursdager, flest mulig fritids aktiviteter - de trenger ikke å ha konkurransse om å kjøpe gaver til barnehage ansatte tillegg -for det er slik det fort blir.

Åh, du herlige vesen Kuro Du er savnet! Og eieren din

http://youtu.be/zurrw6aoxUo

Ok, seriøst, hvis det skal bli SÅ mange valpefødseler hos Siri så vil jeg også være med og feire jul der

Det slo meg også. Bra jeg ikke er hovedansvarlig for å holde de adskilt Enda godt de i det minste kan komme i ulike farger og har hvitt som kan plasseres litt ulike steder. Hjelper litt i det minste. Lurer på om det er en jeg har stjålet? Vet jeg har lufta tanker om å skaffe en sånn som maskotthund. Og nå har jeg også gått til innkjøp av et par anbefalte bøker.

For en fantastisk oppdatering! Jeg har ikke oppdatert sjøl siden Imouto hadde bursdag i fjor, så jeg trur jeg skal følge ditt gode eksempel.

Tusen takk for flotte og utdypende svar! Høres ut som en flott rase, det må jeg si! Om den passer for mine foreldre, det vet jeg ikke, men jeg skal videreformidle alt jeg har lest her. Uansett, så kjenner jeg at jeg får lyst på en basenji en gang i fremtiden. Jeg har alltid "hatt lyst på" rasen pga utseende, for den er jo vakker, men har aldri vurdert den siden man hører at de er så spesielle. Men jeg synes egentlig de høres ganske herlige ut i all sin særhet. Jeg liker hunder som har veldig utpreget personlighet.

Men alle de basenjivalpene kan jo bli en utfordring å holde fra hverandre.... godt jeg har masse kompostgrinder vaffal :lol:

Nei Den sitter ikke på, da må jeg holde den. Har et mobilbilde av det, bare.

Moro, gleder meg til å ut å hugge juletre med hundeslede, det høres jo så koselig ut! Om en noe utfordrende hvis det ikke er noen vei/løype å kjøre på. Blir mange valper der i år, for min ene har jo termin 23. midt oppi alle basenjiene. Jammen bra man ikke må tenke på å blande rasene oppi det hele. Burde være enkelt å se forskjell på Siberian og basenji for de fleste

Åh jeg kunne såååå hatt blokkfag-løsning! Merker jeg fungerer mye bedre med å bare tenke på ett og ett fag! Forresten tror jeg at jeg får min første A i økonomi av alle ting! Hadde 100% rett på eksamen jeg tok i går!!!! Nå begynner lesingen til varmelære/thermodynamics! Dette er den kjekkeste eksamenen jeg skal ha i år, for jeg er dønn forberedt allerede, så blir en fin leseuke. Hadde jeg vært fornuftig hadde jeg begynt å lese på det neste faget i samme slengen (statikk og fasthetslære), men så fornuftig er jeg ikke, hehe!

Oi det så godt ut!!

Min julekalender: Hekle 30 cm +, på disse julegardinene hver dag fram til 23 desember= jul i stua Har 60 cm nå, så ligger dessverre litt etter skjema, men må man prioritere hundetrening så må man det!

Fikk med oss efit med et nødskrik i dag og. Ikke verdens mest spennende dag, men sånn er det. Mann og barn sendt ut døra og jeg studerer Hottie før jeg ringer vet. for å prate om hva vi gjør videre. Vi fant senga igjen vi Basenjien ligger bak knæra mine. Ut på matjakt i sivilisasjonen Sånn går det med "vag" handleliste Hentet lillemor i barnehagen, trøtt hun! "mamma, det er en KATT her " Se litt på psykobjørnen som synger "hode skulder kne og tå" som Lillemor er så glad i, mens pappan fikser middag. Middagen er fortært men måtte ha litt adventslys i dag og. Sliten liten måtte gi tapt for søvnen igjen. Slitsomt å være 1 år og ha mye å gjøre. Hottie bare er sånn... Barnet sover under dyna (enn så lenge) så jeg benytter sjansen til å utforske bøker og its learning. Fremdeles på utforskingstokt, hundene er noen hakk mindre entusiastiske enn det jeg er. Sånn ser vi The walking dead i dette huset. (Yep, alle klippefantaster er hjertelig velkomne til å klippe tøfler på Lupin ) Trollungen som ikke vil sove - må ha selfies! Hmmm åssen var detta igjen da? Sånn! Kveldsmat og two and a half men før det er natta. Glemte å ta bilde av kaniner da, men de har fått mat i dag de og. Takk for oss! Og jeg blir veeeldig glad for kommentarer og ikke bare likes.

Jeg ville begynt å se etter ny jobb med en gang, ingenting i veien for å søke jobb mens du ser hvilken retning dette går i, og finner du noe bedre/ting går feil vei så takker du ja til annen jobb og kommer deg vekk derfra.

Om du tar legestandens anbefalte dose med antibiotika, tar det hele 12 mnd å bli frisk av borrelia, men om du følger den alternative veien og tar antibiotika i i langt større tidsperiode, tar det bare 1 år å bli frisk

Han legger på seg, trives og er fortsatt Fant-astisk! Vi tror at han har lært å bukke når det kommer folk inn av døra, for det gjør han veldig gjennomført på eget initiativ.

Ah, livmorimport, heter det.

09:30 Våknet jeg opp stiv og støl over å ikke hatt mulighet til å snu meg i løpet av natta, men veldig god og varm på bena. Det er egentlig bare han der lille som får ligge i senga, men han store sniker seg opp mens jeg sover 10:30 Inne fra morgentur i pessregn. Jeg åpner første luka i tekalenderen min og sjekker facebook og andre slike viktige ting mens håret tørker. Når det er sjitvær så kan ikke Kuma bæsje så han går å kniper igjen, tullegutt. 11.30 - Klokka 11. hadde vi time hos veterinæren for at hun sku få samples fra friske dyr til doktorgraden sin (slik at hun kan sammenligne med de syke hun tester). Hun tok først en 0. sample før hun satt inn ACTH i blodet deres, så sku vi vente en time før ny blodprøve ble tatt. I tillegg så får de en full blodanalyse for å se om de er friske. Hun skrøt masse av begge gutta, men var spesielt imponert over Tanuki. Han var den snilleste akitaen hun hadde møtt, og sånn rører jo et mammahjerte Tanuki satt som en statue og gav labb mens hun tok blod. Kuma satt også stille, men etter at hun var ferdig så måtte han hyle litt sånn bare for å ha protestert litt liksom. 12:30 Er vi fremdeles på klinikken, nesten ferdige nå. Bare sjekke at epostadressa er registrert rett så jeg får resultatet på selve helsesjekkene i inboxen. Kuma er veldig klar til å dra, Tanuki lurer på hvorfor han ikke har fått godteri enda, han kan jo SITTE! 13:30-ish Vel hjemme 14:30 Jeg har støvsugd trappa. Hater den som syntes det var en god ide å legge vegg-til-vegg teppe i trappa rett ved inngangen. *grrrr* Nuki liker å ligge der nede for det er tilnærmet utetemperatur (0 grader). 16:00 Ble plutselig kjempetrøtt og tok en halvtime på øyet. Er enda mer trøtt nå enn før jeg la meg, men må uansett opp. 17:30 MIDDAG på IKEA! Får besøk i morgen og trengte en dyne til så da var det jo veldig greit å kunne kombinere med svenske kjøttboller. 18:30 - Innom matdelen også for litt julestemning på boks (pekkerkaker og lussekatter) 19:30 Ut for å tisse litt. Bare en litentur siden det regner enda værre enn i morges. Kuma gikk klint inn mot husveggene og kokkhullet er nå på størrelse med Danmark, men kan ikke bæsje når det er vått ute vettu. Nuki bryr seg ikke så mye om sjitvær, når det regner så får han jo "massasje" med håndkleet når vi kommer inn igjen! 20:30 Matmor koser seg med dagens loot. 21:30 De firbeinte har tatt kvelden og jeg tenker at jeg blir å gjøre det samme når jeg bare har fått lagt opp EFIT og spurt de om de har lyst å gå ut på en siste tisserunde før det er natta.

Handler en del på nettet Blitt mye til baby i det siste, men av hundeting er jeg veldig fornøyd med denne wallsticker fra Etsy Vi forer ikke med Appetitt men de har så fine bokser Folk ler av meg og kaller meg kontrollfik siden hver hund har sin boks og navn Reinstyrhorn til hundene fra ebay

Ikke akkurat et kjæledyr, men fikk så lyst til å vise dere denne tegningen jeg ble ferdig med søndag kveld. Tegningen av Perleuglen er mitt bidrag til en internasjonal tegnekonkurranse