Leaderboard

00:00 Vi starter med midnatt, her er det halvsoving foran TV før vi spretter i seng 06:00 Opp og hoppe altfor tidlig Samboer skal kjøres på tidligvakt på sykehuset, ser 5 minutt top gear mens samboer spiser frokost 07:00 Morgentur tar vi i Gløshaugen-området. Det som nemlig er veldig praktisk med det å tvinge seg opp for å hente samboeren - jeg kan geocache i vanligvis travle områder (litt av greia med geocaching er nemlig at det er litt hemmelig og at ingen helst skal forstå at du leter etter noe, noe som blir vanskelig i bynære områder iblant). Morgenrunden vår her illustrert ved hovedbygget på NTNU Gløshaugen 08:00 Fortsatt ute og rusler/plukker cacher. 09:00 Kommet i bilen igjen, og må vise frem cd'en vi hører på i bilen for tida Veldig koselig å synge sammen til Hakuna Matata på vei til tidligvakt, tenk 10:00 Thorvald var så søplete og ekkel etter morgenturen at han faktisk ble sendt i dusjen og fikk en av sine fåtallige shampoovask, just for EFIT SE SÅ TYNN HAN ER 11:00 Fant Hotel Rwanda på nrk nett-tv, så "koser" meg litt med den 12:00 Har jeg rivd meg løs fra Hotel Rwanda, og er på vei til sykehjemmet med nydusjet Thorvald som skal sjarmere de eldre igjen (har på potesokker når vi går ut slik at han kan få komme opp i senger og sånn) Sykehjemmet er faktisk det blågrå bygget i enden av veien til høyre i bildet "Er det noen som vil klappe meg idag???" Thorvald er overbevist om at en av sykehjemskattene er rett rundt hjørnet og har store problemer med å sitte i ro (kattene skygger banen så fort de merker vi er der, så tviler på at de var i nærheten) 13:00 Da er vi ferdig med sykehjemsbesøket og på vei hjem. Det er en spennende hund nedi i gata, så Thorvald må trene litt utgangsstilling for å unngå hilsemas, det er vanskelig sier alle tre hjernecellene til Thorvald 14:00 Thorvald får tørrfisk og tar gledelig i mot 15:00 Jeg skal egentlig gjøre husarbeid, men ser heller på animal planet og unngår å tenke på husarbeidet 16:00 Gjør husarbeid, og innser at jeg har samme EFIT-bilde som @Mona 17:00 Samboer endelig hjemme fra jobb, og tuller i hagen med Thorvald 18:00 Skriver bittelitt på oppgaven/artikkelen min, så her er en sneak preview på enda ikke utgitt materiale (ikke sikkert vi får gitt ut da, men kan jo håpe!) 19:00 Orket ikke skrive mer oppgave, trener heller triks med Thorvald Her er skamme seg (som vi begynte med i dag): og å bli skutt 20:00 Middag! Hjemmelagd pizza stekt på pizzastein Begynner å få teken på det nå 21:00 Ligger på sofaen og ser Stjernekamp (tok ikke bilde, logo lånt fra google somewhere) 22:00 Sjekker om Thorvald husker hvordan han skammer seg, det gjorde han (uten kommando enda) (video) 23:00 Natta!

Lenge siden jeg har laget en EFIT, men i går klarte jeg (sånn ca ) å huske det. Startet dagen med å slippe Mona ut i hagen, og oppdaget at der satt nabokatten Mona ble veeeldig interessert, men heldigvis hører hun på meg. Katten fikk forlate hagen i fred, men selvfølgelig måtte området inspiseres grundig etterpå Etter frokost var det tid for litt prokastinering - dvs netflix og sofakos. Jeg har en stoor hjørnesofa og en liten 2-seters stoffsofa. Av en eller annen grunn foretrekker både jeg og Mona stoffsofaen, så det blir "litt" trangt av og til. Så måtte vi ut på tur. Mona fikk prøve det nye vinterdekkenet sitt. Det var ikke populært, og hun satt med ryggen til meg på bussen Vel ute fant hun heldigvis ut at jo, det GÅR an å løpe og fjase med dekkenet på. Jeg tok flere bilder på turen og valgte ut de som ble best, så her bryter jeg EFIT-reglene litt... Vel oppe fant jeg ut at (1) det var en jeger i området, og (2) det nye dekkenet var ikke spesielt egnet for turer i dypsnø (for den var ganske dyp flere steder), da snø samlet seg innenfor bryst/magestykket. Dermed gikk vi ned igjen - Mona ble glad for det, så hun var nok ganske kald på magen sin Vel hjemme spiste jeg lunsj, og laget liste for ukens butikktur (gud, så mye penger jeg sparer nå som jeg har innført handling 1 gang i uka ) Siden været var så fint gikk jeg til butikken istedenfor å ta bussen. Her litt reklame Vel hjemme koste jeg meg med mer Netflix og rester fra gårsdagens pizzakveld... ...før det var på tide å shine huset. Jeg kom på EFIT midt i støvsuginga, så her kommer vel det rareste bildet jeg noen gang har tatt Siden ei venninne skulle komme på besøk, laget jeg blåbær-smuldrepai. Den ble veldig god! Ingen bilder ble tatt under besøket (hvordan i all verden skulle jeg forklart det ). Men etter at hun var gått avsluttet jeg dagen med å drikke opp vinglasset mitt, spise potetgullrestene og se på...tada: Netflix!

For det er grenser for hvor mye bikkjer man kan ha i hus Og har man over snittet bra avlsmateriale, og kan sørge for at andre kan få glede av gode bikkjer. Så skal man la vær å lage kull, bare fordi ens eget hus er fullt?

Vi startet dagen med å vinke Lani avgårde på sykkeltur med Jeanette, her var jeg så trøtt at det ble ikke noe bilde Så jeg gikk opp og koset med corgien igjen Litt etterpå stod vi opp og Corgien inntok sin nye utkikkspost Luksusfrokost Så var vi ute og tømte T sin bil hvor jeg innså at vi hadde noen som fulgte med oss Men ut måtte siste rest av flytting! Så reiste T til oslo for å gjøre ferdig der og jeg ventet på litt assistanse fra Marianne og Jeanette - samt inspiserte det vakre hullet i baderomsdøra Så skippet vi tre timer med bæring, flytting av pappesker og slikt: men FØR ETTER Så hang vi opp gardiner og satt litt i sofaen som også nå var skrudd sammen Som belønning for dagen dro vi på Fridays så her går de neste timene: Hjemme lekte Lani med isopor og Corgien fant leker i gangen Også bar vi inn tven og T får lydplanke og tv til å prate sammen Og frem til vi la oss så vi på Lillyhammer

Jeg er veldig glad for at det gjøres, og jeg er glad for at det finnes folk som jobber for å forbedre sine respektive raser på generelt grunnlag også, ikke bare for sitt eget oppdrett eller eget hundehold. Er dette sett på som negativt i noen miljøer? For jeg ser på det som positivt at man avler med noe større i tankene (rasens beste) og ikke bare for eget hundehold/kennelnavns beste. Bare for å ha det sagt så kritiserer jeg absolutt ikke de som bare avler når de skal beholde selv! Jeg ser bare ikke noe merkelig eller galt i at folk engasjerer seg for rasen sin.

00.00: Lille Bjørn. Jeg ser på Nattpatruljen. 01.00: Spiser litt nattmat 02.00: Skapet neeesten ferdig. Så var det i seng. 11.00: Fødereolen ferdig Første jeg gjør når jeg står opp er å gå ut og sjekke til dyra 12.00: Ut på tur til Felleskjøpet og dyrebutikken. 13.00: Der har vi mat/strø en stund. 14.00: En liten glad Bjørn når jeg kom hjem 15.30: Jeg holder på å gjøre meg klar til Halloweenpartyet til dattera til venninna mi, og Pluto hjelper til. 16.30: Drikker limebrus hos venninna mi mens vi holder på å gjøre klar festen. 18.00: Bjørn har kledd seg ut som tigergutt. 19.00: Mumie-pølse. 20.00: Tigergutt-Bjørn er sliten. 21.00: Endelig hjem. Veldig moro da, men også veldig slitsomt med 8 hylende 11åringer. 22.00: Nydelige Nure får smertestillende og øyedråper. Han har skadet øyet sitt stakkar. Men Metacam går ned på høykant, han begynner å småbite meg i fingrene etter Metacammen så fort jeg tar han ut 23.00: Skapet er endelig nesten ferdig, bare nederste etg igjen. Men vi var tomme for presenning 00.00: Støttemater verdens nydeligste teddygutt. Han er såååå kosete. En ganske så fin dag selv om det kanskje ble litt lite variasjon i bildene

Hadde eigentleg tenkt at vi skulle ta EFIT i går, men sidan dagen generelt sett var møkkakjedeleg og for det meste besod av «husmor» arbeid, tok eg det heller i dag. I dag skjedde det litt meir, nemleg. Som LP treningssamling i ridehallen frå kl. 10, samt litt frislepp og agilitytrening. Agilitytreninga gjekk faktisk overraskande bra! Trente så vidt to gangar i sommar, og prøvde oss då blant anna på tunnellen, som Catania syntes var dritskummel på den tida. Prøvde den igjen i dag med litt hjelp frå Birthe (@Tipsi), og då var det null niks problem! Ho tok til slutt heile lengda av den korte tunnellen, utan problem Knipsa litt bilder no og litt då, så tidspunkta er kun sånn cirka når dei er tatt. 01:00 – Fant ut at det var på tide og finne senga, bruningen var forsåvidt enig i den saken. 10:00 – Våkna til det her. Og fant til slutt ut at vi kanskje måtte komme oss opp og ut av senga, om vi skulle få gjort noko vetigt i dag. 10:30 – Det plaskar ned ute, men vi kan ikkje snike oss unna morraluftinga gitt 11:15-ish – Vi kom oss til slutt ut døra, og var på veg opp til ridehallen for og få med oss litt av treningssamlinga. 12:00 – Står og glanar litt på alle andre. Og så fikk eg ei lita innføring av korleis eg kan lære inn «ruta» med bruningen 13:00 – Trente litt fellesdekk med to andre som var igjen ei lita stund etter at resten av folket hadde reist. (Bildet er kidnappa av ei som var på treningssamlinga i dag). 14:00 – Birthe ( @Tipsi ) kom, og vi hadde hallen for oss sjølv. Catania og Ivo fikk dermed herje litt rundt for og få ut litt energi. Trur det gjorde godt for bruningen 14:30 – Vi trente litt agility før agilityfolket kom. Her susar Cataniaen gjennom tunnellen, wehooo! 15:00 – Nett komt oss heim igjen. «Kva skjer no då, mutter’n?» 16.00 – Var på tide og skifte på senga, så då fant eg fram vinterdyna i samme slengen *grøss* …. – Catania meinte ho måtte passe på det skitne sengetøyet, så det ikkje skulle stikke av! 17:00 – Etter ein varm dusj, var det på tide med ein varm kopp kakao/Cafè au Chocolate blanding. Nomnom! …. – Det var også på tide med ein aldri så liten matbit 18:00 – Slappar av med The Originals, og snorkinga til Catania i bakgrunnen 19:00 – Ser litt på all galskapen på Politipatruljen. 20:00 – Sjekkar ut pris på den gule treningsvesten, så eg kan leite etter på Dogs4All og samalikne prisane litt. Fint med ein gul og kul vest med refleksar, som ein kan bruke som tur-vest no i mørketida 20:30 – Ut og «prøvekjøre» dekkenet vi fikk av Birthe i dag. Catania var ikkje heilt begeistra for været 21:00 – Vi er sofaslavar resten av kvelden, før vi skal finne senga. Så er det påan igjen med ei ny arbeidsveke i morgon tidleg.

Ja, nå har gamlemor lastet ned photobucketappen på mobilen for å få til dette her og den lastet ned all verdens bilder i tillegg til de jeg haket av, så dette er bare kanskje helt kronologisk vår dag i dag Jeg har heller ikke klart å ta et bilde i timen, men mer litt nå og da Klokken er ikke halv ni en gang, så her er det fremdeles natten for èn av oss. Så piper det i telefonen og @Margrete lurer oss ut på tur i skogen Hæ? Hvorfor har du pipestemme, damen? Har du noe godt i lommen, kanskje? Nix er søt Langt til skogs fant vi dette skiltet og da er det best å gjøre som man blir bedt om Mat må'n ha Løs i magen, lille vennen Tusen takk for turen Så kan jeg spise litt. Restelaks og restekylling er snadder etter tre timer i skogen Så tørrmoppes gulvet i gangen før det våtmoppes. Moppen er min venn Oppvaskmaskinen tømmes (det tar tre minutter, men det er forferdelig kjedelige minutter!) Fylle oppvaskmaskinen Så er det tid for en røyk på verandaen og litt utsikt Skal vi stikke ut en tur igjen, sa du? Fader så treig denne heisen er, altså Det kom èn j*vla skur på hele dagen og der var vi. Ikke det fine, lette duskregnet vi har rimelig kronisk for tiden, men Gud virkelig tømte skyllevannet i hodet på oss Og da var det slutt på dagen her fra toppen ta værda EDIT: Teksten til det ene bildet hopper ut på siden hele tiden, så da får det bare være sånn. Jeg vil også presisere at jeg er lite husmoderlig av meg. Dere fikk bilder av det som ble gjort, bortsett fra at jeg dro over gangulvet med våtmopp etter tørrmoppen, da.

Det er jo helt greit at noen avler bare når de vil ha selv, men jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå forskjell på å avle en kombinasjon man ikke _vil_ ha valp fra/avle videre på og det å avle en god kombinasjon, men ikke beholde selv fordi man enten har hel/halvsøster, planlegger å bruke hannhund fra den stammen eller rett og slett ikke har kapasitet. Om man skal begynne å regne på det så må man enten avle sinnsykt mye eller utrolig lite og sjeldent om man ikke til slutt skal sitte igjen med en haug med hunder, om man skal beholde noen fra så å si alle kull. Og dette regnestykket baller jo på seg for hver generasjon. Det er sikkert forskjell på hvilken type rase og selvsagt forskjell på oppdretter, men i det store og det hele så er det jo mange sider ved avl, og det er også grunner til å ha kull som man ikke beholder fra, for sin egen del, rett og slett for at hunden ikke skal bli for gammel ved første kull om det ikke passer med valp før hunden er litt eldre, og det kan jo også være fordelaktig for egen del å se hva hundene avler. Både mtp nye tilskudd til flokken og mtp å kjenne linjer osv så man hele tiden vet hva man har og kan gjøre en best mulig jobb når man avler. Gode hunder er jo også god reklame til oppdrettet og jeg håper jo at oppdrettere flest i en eller annen forstand faktisk er glad i rasen sin og har et ønske om å forbedre den rasen de har/bidra til rasens beste. Forøvrig forstår jeg ikke helt hvorfor det ikke er egoistisk og avle når man ikke beholder valp selv? Og hvorfor det er egoistisk og avle til seg selv, når man selv trenger det.. Hadde jeg vært egoistisk og bare skulle hatt en ny valp så hadde jeg heller kjøpt meg en valp fra et godt kull å latt andre tatt jobben.. Enkelt og greit. Ellers så tenker jeg at oppdrett på mange måter også kan være "egoistisk" i den forstand at man tenker på seg selv og rasens beste. Jo flere gode hunder det finnes der ute, jo bedre for rasen, mer å velge i når man skal avle og også mer å velge i når man evt bare vil kjøpe seg en valp... Om det for meg er en god grunn til å starte med oppdrett så er det nettopp å forbedre rasen, slik at det blir lettere for alle, inkl meg selv, og finne det man vil ha . Det hjelper mange, men det er selvsagt like mye for min egen del. Dette krever dessverre mer enn et kull i ny og ne, og til syvende og sist så er man avhengig av andre, samme hvor bra hunder man lager selv, man må ha blod utenifra før eller siden og da er det vell kjekt at man har noe bra å velge i..

Jeg lurer egentlig på om ikke alle er enige jeg. Forskjellen er at noen velger å fortelle unga hvordan og hvorfor når de møter på, mens andre igjen oppsøker unger og velger å gjøre det på den måten. For ingen her mener at vi skal drite i det og la ungene få herje fritt med hundene våre vil jeg tro. Jeg har aldri sosialisert bikkjene mine bevist, det er bare noe som skjer hos meg.

Det er forskjell på å ikke beholde valp fra en kull hvor du har gjort en kombinasjon du har stor tro på, og å ikke beholde valp fra ditt eget kull fordi du synes kombinasjonen er for dårlig/uinteressant. I tillegg til flere av årsakene som allerede er nevnt, så kan det være noe med å ikke låse seg fast også. Hvis du har ei tispe som gir veldig gode valper, hun har hatt to kull allerede hvor du beholdt en valp i hvert - så vil du ha et tredje kull for å lage flere gode valper, men du ønsker ikke en tredje halvsøster, du vil heller ha noe annet for å komme videre og spre den genetiske variasjonen din. Men andre kan ha glede av disse valpene, andre oppdrettere kan trenge det blodet, selv om du har "nok". Så da selger en til andre oppdrettere, kanskje til og med eksporterer utenlands, og om et par måneder får du en hannhund fra den utenlandske oppdretteren du solgte til som kan brukes på de to halvsøstrene du har. Eller fem år senere tar du inn et barnebarn av tispa du solgte ut, for å få noe nytt, men ikke fullstendig nytt, en balansert utavl hvor du kjenner noe av stamtavla gjennom dine egne linjer, men også får tilstrekkelig nytt til at det kan brukes på de avlshundene du allerede har, så du ikke må bevege deg fullstendig fra det du har etablert i ditt oppdrett. Noen ganger gjør en også risikable kombinasjoner for å forsøke noe - noen ganger må en ta en sjanse for å komme videre, og da vet du ikke om du skal beholde før det kommer ut og du ser utviklingen. Men det er jo fremdeles en kombinasjon du i utgangspunktet er interessert i. Det må være lov som oppdretter å si at "her gjorde jeg en feil, her ble det ikke som forventet, her dreit jeg meg ut, her kom det verste fra begge foreldre fram, her hadde jeg uflaks", og selge alle valpene fordi en ikke alltid kan ha huset fullt av "kjæledegger".

Litt OT, men her kan jeg svare I Ungarn er det påbudt med munnkurv på offentlig transport, så folk ser ikke på det som skummelt. Har opplevd gamle damer som synes såå synd på hundene som må ha munnkurv på at de bare må kose litt på de. Ei venninne av meg har to mops og hun ble praktisk talt kastet av trikken da trikkesjåføren nektet å kjøre med mindre hun satt munnkurv på de. Hun prøvde å forklare at det var vanskelig når de ikke har nese..., men neida, alle sku ha munnkurv (vi har senere kommet fram til at det finnes sånne hannibal-masker til mopseansikt). Og så sånn for å svare på tråden: "Er det hundeeiers ansvar å sosialere hunden med ikke-hundevante barn"? Nei. I mine øyne er det hundeeiers ansvar å vite hva hunden tåler og så gjøre sitt beste for å passe på at den ikke utsettes for det og foreldrene til de ikke-hundevante barna sitt ansvar å passe på at kidsa deres ikke plager meg og mine.

Bortsett fra dem som tenker penger så er det vel kanskje ofte for å bidra med noe positivt til rasen med sitt eget varemerke (kennelnavn) på.

Jeg er spesielt glad i høsten! Kald og frisk, litt regntung luft tåkete luft i en mystisk skog.. Men også solen som så vidt gir et hint av sommeren som en gang var, der den får frem høstens vakre farger.. Og ikke stjerne klare høstnetter med frost på bakken . Dette er en bilde tråd dedikert til høsten Så, del gjerne dine høstbilder

Jeg virkelig elsker høsten, det er en helt fantastisk årstid. Friskheten, fargene, været (jeg liker vær). Storm, uler i veggene, fyr i peisen, stearinlys. Sukk

For min del handlet det om å bidra til å bevare den lille genetiske variasjonen som er igjen i rasen.

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen

Kom til å tenke på en ting. Jeg tror forresten at det er lettere å beholde en ekstra valp etter små raser enn store raser fra eget oppdrett. Det er stor forskjell på å ha en ekstra samojed på 20-30 kg enn en papillon på 3,5-4.5 kg Rent praktisk.. 1 samojed til betyr ny bil.. 4 papillons hadde ikke betydd noen ting ang bil.

Allons-y! Vi er jo endel whovians (*knis*) her inne, så kanske det hadde vært koselig med en egen tråd? Spoilere er lov i denne tråden, så hvis man ikke har sett siste episode enda kan det være lurt å holde seg unna til man har sett den :-) edit: men merk innlegg som kan røpe handling ved å skrive spoiler over innlegget. Hva synes folk om del 1 av sesongfinalen?

Nå er jeg ferdig med Sinnasau-genser til niesen min i str. 3 år. Den skal hun få til jul Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt ærlig så syns jeg ikke samojeden høres ut som noe for deg. De har sterke jaktinstinkter og med så mange byttedyr på gården høres det risky/stressende ut for meg. Stor sjanse for at du må holde den i bånd hele tiden på gården. De er ikke lette å ha løse, pga sterk egenvilje og sterke jaktinstinkter, og heller ikke så skrekkelig førerorienterte. Og jeg ville absolutt ikke satse på at du får trent en samojed til gjeting. Igjen - sterke jaktinstinkter. Men! Det er ellers flotte turkompiser og familiehunder. Jeg vil ikke fraråde rasen på generelt grunnlag, men i dette tilfellet høres gjeter- eller retriverrasene mye mer passende ut. Der kan andre hjelpe deg bedre enn meg. Lykke til!

Jeg kjenner noen oppdrettere som har stor produksjon av valper, som stadig beholder valper fra egne kull og som løser det ved å hele tiden gi bort de hundene som er ferdige med å bli avlet på eller som er internasjonale sånn at de ikke kan oppnå mer i ringen. Kanskje pensjonistene får det bedre ved å få sine egne hjem, og så lenge hundene har det bra skal jeg ikke dømme andres måte å ha hund på. Men jeg synes det er rart. Hvordaner det mulig å kvitte seg med en trofast gammel hund?!

Så det at en oppdretter beholder minst èn valp fra hvert kull, enten selv, eller på fòr, er synonymt med at alle h*n's kull er av særdeles høy kvalitet? Skjønner godt at mange oppdrettere gjerne vil beholde fra hvert kull, men at ikke alle kan det.

Nå tenker jeg at deleie/för/avlsrett er å beholde, og selvfølgelig kan kullet bli såpass "dritt" at det ikke er noen vits i å beholde for fremtidig avlsarbeid. Men jeg kjøper liksom ikke helt den der at oppdretter tenker "hey, nå skal jeg lage et eksepsjonelt bra kull kun for å glede hundeNorge! "

Siden sist har Nico rasket til seg en BIG 3 og finfin kritikk i Letohallen. Hun har fått et par snorer. Hun har begynt å bonde med Mono. Hun har fått et større alvor i voktingen her hjemme ( besøkende får skarpe advarsler de første minuttene, før de blir tvangskost ). Hun har gått Halloween med masse barn. Hun har funnet enda en måte å få seg ut av hagen på. Hun har begynt å samle matrester i skjegget og tvangsvaskes altfor ofte.

Bikkjene mine ser ut som noe du kan plukke med deg fra kosebamsehylla på Steen & Strøm, så her er det hilsing og "sosialisering" over en lav sko. De får velge sjøl om de vil hilse, men begge to er av typen "smil til meg og jeg skjønner at du jo egentlig er ute på tur BARE for å bli kjent med oss!" De dagene vi tar en runde i nabolaget eller er ute samtidig med andre, så hender det at vi kan bruke ganske mye tid på disse gatelangsbarna. Jeg tenker som så at når hundene mine insisterer på at alle barn bør få kos, så kan jeg bidra til at møtet blir så hyggelig som mulig for egne bikkjer ved å forklare barna hvordan de skal hilse. Jeg viser dem hvordan de kan få Imouto til å danse ved å klø henne på krysset, hvordan Aiko susser i fjeset, at hundene legger hodet bakover om noen tar etter toppen av hodet, og det er fordi de heller vil bli klødd på siden, osv osv. Jeg er også litt streng i den forstand at dem som er uvant med hund, men som bare mååå prøve å hilse likevel, må slutte å tulle og enten ta på hunden eller la være med hyling og tilbakedragning av hender idet hunden vil ta kontakt. Jeg synes det er utrolig fint å se hvordan mine fine jenter av denne berykta, skrekkelige og utrivelige rasen kan være nettopp dem som gir barn sitt første ålreite møte med hunder. Samtidig har jeg aldri gått inn for å sosialisere dem på unger fordi jeg føler en plikt som hundeeier. Jeg skal aldri ha barn, og fordi jeg føler bikkjene mine er stødige og sosiale hunder, så tar jeg det for gitt at de har det hyggelig rundt ungene til venninnene mine uansett sosialisering.

Takk Renate A. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal beholde en.. men på en annen side..hvordan kan jeg la være? Pappaen til dette kullet er halvbroren til min andre papillon.. Så i såfall blir det ei jente..Men en av gutta ser veldig spennende ut med tanke på mønster og bless(det er jo ikke det viktigste..men).. 5 dager gamle bilder tatt nettopp.

Må skryte litt av vesle tøtta I dag har vi vært på klubbmesterskap og vi var med å gikk i ca 2 timer før vi dro hjem. Og hun bare smiler, sover og er så kul Og så la jeg ut et bilde på Instagram som Devold har brukt, det er litt stas Link her

I går og i dag har jeg og dyret gjort meget fornuftige ting, som å bruke gammelt halloween-stasj til å ta diverse bilder i sann amerikansk stil med halloween-tema. Pølsedyret ble foret med ost av bernertryne kontinuerlig, og var meget fornøyd.

Jeg elsker høsten, min favorittårstid! Noen bilder:

Vel, som i ditt tilfelle da, hvor tispen fikk to(?) valper. Da er det jo bare én annen som fikk seg valp. Nå sier ikke jeg at staffen har stort behov for flere oppdrettere da. For å bruke et veldig forenklet eksempel. La oss si at vi har 10 oppdrettere som vanligvis ville beholdt en valp for hvert annet kull. Da må man jo ha 20 oppdrettere hvis oppdretterne skal ha halvparten så mange kull hver(og like mange kjøpere ønsker valp). Det er ikke alle raser hvor man får valper kastet etter seg, selv om det stemmer at det innen flere raser nok er en del som burde tenkt seg om en ekstra gang før de satte kull på tispen sin. Jeg ser ikke problemet med å avle, selv om man ikke skal beholde valp selv, når man har: a. friske, trivelige (og dyktige) foreldredyr b. stor nok etterspørsel med gode hjem i vente c. tid og anledning til å ha valpekull Ja, det virker slik. Du har jo ikke svart på hvorfor man ikke kan avle når man har en god kombinasjon og gode potensielle valpekjøpere, men ikke har planer om å beholde selv.

Oppmøte kl 9, og kun en valp (min), og to voksne, hvorpå jeg har den ene.

Da er vi grunnleggende uenig på en del punkt, rett og slett. For meg er det ingen automatikk mellom "ikke beholde valp" og "ikke bra kombinasjon". Jeg ser heller ingen forskjell - om en ser bort fra det fysiske arbeidet - på å la en tispe ha mange kull, og å la en hannhund ha mange kull. Er de bra avlshunder, hvorfor ikke? Ei bernertispe fikk fem kull - hun ga betydelig bedre røntgenprosent enn rasesnittet, hun ga championer og/eller vinnertitler i alle kullene (og på berner kommer ikke championat rekende på ei fjøl), og det ble opptil flere avlshunder i samtlige kull. Hun ble parret med fem forskjellige hannhunder. Oppdretter beholdt fra tre av kullene, og solgte flere av valpene til andre oppdrettere/hannhundeiere, slik at denne tispa ble bestemor (og oldemor, tippoldemor, osv) i fire verdensdeler, og blodet hennes ble virkelig spredt rundt og til stor glede og nytte for flere. I tillegg var hun lettparret, fikk god kullstørrelse, hadde enkle fødsler, og var en god mor. Hun rakk også å bli internasjonal champion og høyt plassert på mestvinnendelistene. Hvorfor skulle den tispa bare ha ett kull?

jeg har funnet pizza brettet nå men det har aldri falt meg inn at folk har tatt på pizza esken

Fordi en har begrensninger på hvor mange hunder en kan ha i hus. Fordi en ikke har fôrvert på hånd. Fordi en har nok av det blodet i egen "stall", og derfor heller vil ha noe annet for sitt videre avlsarbeid. Fordi det er eksplisitte ønsker om valp hos andre etter den kombinasjonen. Fordi tispa har noe å bidra med til rasen. Fordi hannhunden har noe å bidra med til rasen. Hva vil du egentlig at vi skal si? Hva mener DU er motivasjonen? Penger, penger, penger? Det er ikke noe fasitsvar, folk tenker forskjellig. Ikke alle oppdrettere er idealister, men ikke alle er pengetørstige valpefabrikkeiere heller.

Det har du da fått ganske mange argumenter for? Om man ikke har kapasitet til å ha flere hunder, men hunder og avlsmateriale som kan bidra veldig bra til rasen, skal du da holde disse ressursene tilbake fordi du ikke kan bruke de selv?

NKK har nå en klausul om oppdrettere som selger blandingsvalper, at det kan gjøre noe med deres mulighet til å få registrert valpekull hos dem. Jeg finner ikke informasjonen om dette akkurat nå, men det er ikke så lenge siden det ble innført. Dog tviler jeg på at det har tilbakevirkende kraft, slik at en som var uheldig i 2014, ikke får registrert sitt første valpekull i 2017. Jeg vet ikke hva dere har gjort så langt, men jeg ville tatt tispa til en veterinær for å få tatt røntgenbilde. Da vet dere hvor mange valper hun venter, og kan dermed vite sikkert at fødselen er over når alle valpene er ute. Og dere vet om det er flere igjen hvis ting går sakte, og det kan være behov for veterinærhjelp. Jeg synes røntgen er en trygghetsforsikring, og en god investering - det koster cirka en tusenlapp. Det er også anbefalt å gi tispa ormekur en ukes tid før fødsel, så da kan dette gjøres samtidig. Det motvirker sjansen for at valpene har orm, men du må huske å gi valpene ormekur når de er 2, 4, 6 og 8 uker gamle også. Innvollsorm kan være ekstra farlig for små valper. Jeg har ei tispe med termin omtrent som deres - torsdag 6, og jeg skal klippe bort mest mulig pels rundt jurene, fordi hun ikke har mistet det selv, for å gi luft og fri fartsåre fram til melkebaren. Da kan en lettere følge med på jurbetennelse og melkefeber. Min tispe har veldig lang pels, og med våte patter og stampende valpepoter, kan pelsen faktisk lett tvinne seg rundt patt og/eller pote, og gjøre skade. Det gjør jeg i dag eller i morgen, samt stusser bak om det er mye pels rundt vulva. Når det nærmer seg termin, får hun også turer kun i bånd, så jeg er sikker på at hun ikke skal stikke av for å finne eget fødested under ei gran eller noe sånt. Vi har valpekasse innendørs til sånt Jeg skal også begynne å ta tempen hennes i dag, for å avklare normaltemperaturen hennes, og dermed ser jeg når den begynner å synke. Med termin torsdag, kan oppblokking begynne allerede i morgen, teoretisk sett. Den kan også begynne til lørdag, så dette er en tålmodighetstest. Noen tisper har langvarig oppblokking, noen får unna alt på et par timer, så jeg forsøker også å ha tispa under mest mulig oppsyn og å ikke være fra henne i lange strekk om gangen når det nærmer seg fødsel. Lykke til!

Åh, du har snø! Du er tydeligvis ikkje i mitt nærområde. Digger bussbildet. Fin dag!

Nei, det ødelegger ikke stamtavlen til hunden din. Men det kan ødelegge litt for deg mtp. fremtidige oppdrettsplaner, så som Shlush sier lønner det seg å være ærlig om det som har skjedd, og ta ansvar. Og gjøre ting skikkelig neste gang Før du har kull på shæfertispen din igjen bør du ta deg tid til å gå på oppdretterkurs arrangert av NKK. Så vil du lære mer om avl og oppdrett. Også må du selvsagt sette deg inn i schæferklubbens krav til avlsdyr, jeg vet ikke hva disse er. Og du må sørge for at tispen din er frisk, minimum røntge for HD og AD. Få hjelp av klubben eller oppdretteren til tispen din til å velge riktig hannhund for henne, hvis du ikke har inngående kunnskap om dette selv. http://www.norskschaeferhund.com/

Fire små levende bamser ! Yey!! Bernervalper ER de søteste!

Jeg mener det er helt vanvittig at denne hunden får leve, og jeg kan ikke begripe at andre kan mene noe annet. I mine øyne gikk retten her fullstendig feil vei, hunden er for meg åpenbart en potensielt stor fare for mennesker, og jeg stiller spørsmål ved bakkekontakten til mennesker som mener det er bra at hunden ikke avlives. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg avler alltid med tanke på å ha noe eget fra kullet. Selvsagt kan jo plutselig kullet vise seg å ikke bli som forventet, som gjør at kanskje ikke den rette valpen kom som man ønsket, men jeg kommer aldri til å ha kull bare for å "produsere for rasens beste" eller for å selge valper Selv om jeg beholder (Mange har reagert på hvor mange hunder jeg har i mitt eie nå...) så betyr det ikke at de vil gå videre i avl for det om, veien ditt er lang men jeg vil alltid ha intensjon om å avle for min egen del, og for å fortsette de linjene jeg verdsetter videre for eget fremtidig kull. Jeg skjønner ikke hvorfor man har kull, på kull på kull uten å beholde noe selv altså. For meg er det veldig rart

Jeg kjenner meg ikke igjen i at dette er den gjennomsnittlige hundeeier. Idioter finnes det overalt, også blandt hundeieere, men jeg ser ikke noe som tilsier at det er flere av de nå enn det det var tidligere. Hundeeiere er som nordmenn flest, mangfoldige og hverken verre eller bedre enn de uten hund, så du kan like gjerne skylde på de som har presset fram disse lovene, forskriftene og innskrenkingene. Når svaret på flere restriksjoner er å skulle være flinkere, snillere og bedre så er det ikke langt unna å akseptere i mitt hode. Da har man signalisert at ja, disse restriksjonene fortjente både vi og hundene. Det er jeg ikke enig i. Norges hunder er hverken farlige eller plagsomme, tvert i mot. Vi er tjent med er rikt hundehold, både som invivider og på samfunnsnivå, det får vi ikke når det stilles mer og hardere krav til hunden hele tiden. Det blir en ond sirkel hvor hunden er den evige taper gjennom forventinger den umulig kan innfri. Jeg har vært engasjert i hundepolitikk i mange år, men jeg har kastet inn håndkledet for denne gang. Det er vanskelig å endre noe. Å forsøke er en tung jobb som krever mer enn tid, så du har min fulle forståelse der.

Nå setter jeg meg straks i bilen for å reise avgårde til Södertälje og hente hund.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Angående sleiking så er jeg ikke så veldig streng på det. Inya er veldig glad i junior og det blir noen slikk her og der, men det er så tydelig at både lillemann og Inya synes det er kos så da får de holde på. Særlig ører og nakke må vaskes litt (men skikkelig rundsleiking får hun ikke drive med) Fikk også "streng" beskjed fra legen min om at det bare var sunt for ungene å få utfordret immunforsvaret med litt hundesikkel og slikt, så da så Se så fin liten gutt jeg har Han er veldig pratsom Hundene er veldig flinke storesøstre

Rask oppdatering, håper å få tatt noen flere bilder hvis været er ok i morgen . Fant har bare sklidd rett inn i familien og vi har ingen problemer enda. Han har merkbart mer energi, og er mye tryggere når det kommer besøk. Halen går som en sidelengs propell når det kommer kjentfolk inn døra! Forholdet til kattene har avansert dithen at han har fått slikke den ene katten på øret én gang. Suksess!

Da var Nico blitt 6 mnd alt faktisk Hva skal man si om Nico? Hun er en god hund rett og slett.. Det eneste negative er at hun er en såpass god hund at man får litt dårlig samvittighet. Hun ville nok helst vært en brukshund henne, men det skjer jo ikke. . Vi har egentlig ingen problemer med henne, håndtering og alt går greit. Hun er ikke like ivrig på å hilse på forbipasserende lengre, og det er litt godt. Hun trekker knapt i bånd ( når jeg går med henne ), har resignert og skjønt at jeg bestemmer det meste, eier ikke ressursforsvar, digger ungen, hører på Nei , går inn i fvf når jeg ber om det på tur ( møtesituasjoner), kommer på innkalling, bjeffer ikke med mindre hun skal , ødelegger ikke ( ok, huset er kaninsikret så det er liksom ikke mye å ødelegge ), lar Mono være når jeg ber henne om det , går ned fra bordet når jeg ber henne om det og slipper ungen når jeg ber henne om det.. Da sier jeg meg stort sett fornøyd jeg. Vi venter på spøkelsesalderen , men det eneste jeg har sett av den er at hun boffet på en med rulleski. Litt usikker på om det har noe med spøkelsesalderen å gjøre, drakta hans var så grell og han prustet og peste så mye at jeg holdt på å boffe selv.. Ellers har det ikke skjedd noe nytt. Hun skal stilles i letohallen i slutten av måneden og det blir spennende å ta henne med inn i hall. Jeg har ikke så mye bilder for jeg klarer ikke ta bilder av henne. Hun er for sort og hårete... Happy camping Lykken er... Hun elsker å ligge på rygg i sofaen med ett eller annet i munnen å lage rare lyder Riverjumping Sur..