Leaderboard

Vet at flere her inne er nysgjerrige på dette prosjektet. Nå er første kull født: http://lundehund.no/om-norsk-lundehund-klubb/ras

Tusen takk for super service, skal bestille mer fra dere etter hvert I dag lå det en pakke i postkassa da vi kom hjem fra tur, og Bris bærte leka stolt med seg inn hvor han fikk prøve den litt. Jeg tror han liker den, hihi

Løpetispe i hus er ikke noe å hause seg opp over sier Oscar Man må sparekreftene til når det gjelder!

Selv om jeg er enig, vil jeg bare utdype det litt til. Samfunnet er faktisk er avhengig av at jobben gjøres skikkelig hver gang og ikke får anfall av "mor er nervøs" nerven og finner på egne ting. Den skal yte maks uansett førers sinnstemning, og det tror jeg ikke vi får til uten å gå inn hardere på hundene, dessverre. Nå skal det være sagt at jeg mistenker de aller fleste av de som trener hunder med nytteverdi faktisk bruker positive metoder 99% av tiden sin med hunden i trening. Kravene blir stilt på ett tidspunkt der hunden bør kunne øvelsen. Jo, jeg tror at på ett tidspunkt så kan hundene øvelsen så godt at man kan forvente at den gjøres hver gang, og da på samme måte som den utføres på den faste treningsplassen. Nix'n min får vondt i hodet sitt og synes vi prater alt for høyt på fremmede steder, kunne ikke ramle meg inn å bli sint på henne for det. Da må jo jeg øke motivasjonen i henne. Dessverre blir jeg sur og lei meg når jeg drar ut en død schæfer som jeg har skrytt av ... Ikke moro at hun knapt leker og helst ikke vil jobbe, så da driter vi i det og tar oss en kaffe i stedet. I sporet derimot er hun nå så trygg at jeg må gå med hansker og det går ørlite granne for fort. Så der har jeg begynt med litt krav, da jeg opplever at hun kan øvelsen godt nok til å sette inn litt krav til henne. Type forsiktig beskjed i lina, hun roer seg og vips finner hun gjenstander og marker fin fint på de, da regner det godbiter. Her bruker jeg mild positiv straff, aldri slik at hun føler det ubehagelig og vondt, men såpass at jeg markerer at nhu går det litt for fort. Hun mister ikke motivasjonen i sporet over hodet, det går bare litt saktere og halen går når hun finner gjenstanden, da blir hun såååå glad i halen sin og nesa går enda dypere om mulig. Så for meg så funker dette, da sporsuget er såpass høyt og hun viser med hele seg, selv på fremmede steder at dette er så moro og dette kan hun så her er det bare å henge på! Forstyrre henne med belønning i sporet for ro, blir bare rot og frustrasjon. Så jeg skammer meg ikke for å bruke positiv straff her, så lenge jeg ser at motivasjonen ikke daler og moralen ligger på topp. Å si at jeg har bruker raskeste veien til målet får straffnerven min til å spennes og jeg får lyst til å sparke noen saftig bak Ja hun skal til prøver og det i løpet av høsten, men ikke for en hver pris. Vedder på at dere som nå svarer meg negativt, ikke har lest de første setningene i dette avsnittet, så prøv det, pust litt, gå å hent en kaffe, les en gang til og så ser dere at jeg faktisk ikke tar letteste og korteste veien til målet, selv om jeg bruker postiv straff i en gren

Nå er vi på tur! Gardermoen var dritkul, masse mennesker som ville hilse og matlukt. Hun ble såååå happy for alle som ville hilse og kose!

Med mine pelshunder så har jeg bare børstet i vei, jeg, og oversett at de biter etter børsten. De pleier å ligge på fanget mitt, og jeg holder de rett og slett fast dersom de prøver å komme seg løs. Nå er det kosestund med begge mine.

hun har ligget og gnagd i en time nå... var godt ja

Idag har jeg vært på vekstkontroll på sykehuset. Er nå 33+3 fullgåtte uker, men symfysemålet var fortsatt litt lavt; 27 cm. Legen mente babyen kjentes litt liten ut også. Men ultralyden viste ihvertfall at hodet var normalstort, men at magemålet (på bebissen) var litt lavt (tror hun sa avviket var på 3 cm). Lårbenet var også som det skulle, så vekten ble regnet til å være 2,2 kg på nåværende tidspunkt - og det er bra Blodgjennomstrømning gjennom navlestrengen var forøvrig bra, morkaka var bra og mengden fostervann var bra, så ingenting tyder på at noe er galt heldigvis :-) Fått ny time til kontroll (både CTG og UL) om tre uker, så da håper jeg at hun har vokst som hun skal. Sånn sett bort ifra den sure sykepleieren som kjeftet på meg fordi fastlegen ikke har skrevet inn blodtypen min på helsekortet, så var de veldig søte på Ullevål

Uansett om det tilbys til alle eller er en ekstra service så er det jo elendig kundeservice? Hvis man faktisk ikke klarer å gi kunden det man helt frivillig lover så bør man jo ikke love det?

Jeg blir også litt matt. Dette er jo ikke sauebonden som står frem i avisa og er overgitt over at sommergjesthunder har tatt sauer hos ham for førtiellevte gang. Dette er en enkel hendelse som vi ikke vet noen ting om utover at det var to løse hunder og sannsynligvis et sykt rådyr. Jeg regner med at de hundene kunne i teorien vært eid av hvem som helst her inne? Eller er det noen av oss som ALDRI tar en sjanse på tross av,aldri har vært i en situasjon hvor utfallet har vært avhengig av flaks eller uflaks? Aldri har mistet hunden av syne?

Min lille plutt har fått sin tredje 1 premie på blodspor og dermed kvalifiserer han til viltsporchampion Han trenger bare å oppnå en "good" på utstilling etter fylte to år og det tenker jeg han klarer på NKK Rogaland i neste måned (Vi håper jo selvsagt på litt mer enn good da... )

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Ja, hun likte deg veeeldig

Hei! Har vært inne mye her og lest, men nå kan jeg jo presentere vår hund! Dette er vår rhodesian ridgeback, hun heter Vega og er 9 uker gammel. VI har hatt henne i 1 og en halv uke nå, og hun er stort sett veldig grei å ha i hus! Hun kan nå holde seg 8 timer gjennom natta, og hun sier veldig ofte fra når hun må ut på do ved å stille seg foran enten veranda- eller ytterdøra! Vi har noen uhell innimellom, men det er fordi vi har oversett noen signaler. Hun får noen heftige raptuser til tider, da biter hun ganske hardt (au!) og er litt mindre morsom synes vi... men vi avleder med biteleker, litt drakamp eller trener på kontakt og diverse andre små øvelser. Hun tar ting ganske kjapt! Og så slukner hun etterhvert i fanget mitt.. Hun er ikke veldig glad i gå tur, sutrer mye, og viser at ridgebacken er så sta en rase som rasebeskrivelsen sier... Men hvis vi først kommer oss et stykke fra huset synes hun (av og til) det kan være stas. Mest stas er det å gå tur med søsteren min sin hund, da tripper hun velvillig av sted (etter hvert). Jeg regner med at dette løsner når verden blir litt mindre skummel Ellers er hun veldig trygg og god på alt av mennesker og lyder, har godt soverhjerte og er veldig veldig søt! Hun skal først og fremst være familiehund og turkamerat!

Denne helga går Continental Sheepdog Championship, EM i gjeting, av stabelen i Danmark. Link til livestream: http://csc2014.dk/livestream Resultater oppdateres underveis her: http://csc2014.dk/resultater/qualification Tidstabell for hele helgen: http://csc2014.dk/trial/the-time-table Fredag er kvalifisering, fra Norge starter: #9 Karin Mattson med Bill ISDS00/314674 #21 Alexander Strøm med Glen ISDS293198 #34 Jo Agnar Hansen med Tika NO14515/02 #45 Torbjørn Jaran Knive med Bea NO55030/11 Andre: #7 Katja Mained (Sverige) med Duke REGV1548/2008 #19 Heidi Billkvam (Sverige) med Emma REGV1597/2007 #32 Anja Holgersson (Sverige) med John REGV1504/2010 #37 Serge van der Zweep (Nederland) med Eve ISDS289397 #43 Eva Eriksson med Flash REGV1172/2004 I Young Handler har vi i tillegg #116 Karianne Buer med Step NO/310374/10 Lørdag er kvalifisering, fra Norge starter: #55 Jan Briskeby med Akersborg Torres NO35578/11 #66 Karin Mattson med Trim ISDS00/302053 #79 Jo Agnar Hansen med Sisko NO22903/04 #91 Torbjørn Jaran Knive med Akersborg Maico NO07299/05 Andre: #53 Frida Greis (Sverige) med Mick ISDS283660 #64 Eva Karlsson (Sverige) med Sia REGV 1799/2003 #77 Anja Holgersson (Sverige) med Sod REGV1363/2009 #79 Serge van der Zweep (Nederland) med Gary ISDS308277 #89 Henrik Nilsson (Sverige) med Bozz ISDS SE/303664 - Mer informasjon kommer -

Arbeidsavklaringspenger kan dekke mye annet enn omskolering, jf. posten min ovenfor. Dette gjelder ikke minst medisinsk behandling, samt fysisk opptrening og arbeidstrening.

For å få omskolering av NAV, så forutsetter det vel at en har et yrke, altså at en jobber med noe en har utdanning innen. Det holder ikke å feks få vondt i beina fordi en går mye på hardt gulv i butikkjobben sin, da kan en jo bare drive med noe annet, for å sette det på spissen. Jeg har hatt en klient som fikk omskolering av NAV fra frisør til politi.

Jeg tror ingenting, jeg stiller spørsmål Men du har selvsagt rett i at forutsigbarhet er viktig for at hunden ikke skal føle seg utrygg. Ingenting er nok verre (for hunden) enn hundeførere som straffer i hytt og pine uten plan og mening, men hva med sånne type innlæringsmetoder som vi har sett noen temmelig ukoselige eksempler på i forbindelse med trening på Ekebergsletta og hun engelsk setter-dama som demonstrerer innlæring av tvangsapport. Det er åpenbart at slik trening er umoralsk i seg selv fordi den påfører hundene smerte, men hvordan tror du disse hundene har det utover treningen? Tror du de har det bare deilig inni seg fordi de vet akkurat hva som forventes av dem og hvordan de kan unngå smerte i fremtiden? Jeg vet ikke om det kan sammenlignes, men jeg vet med meg selv at jeg lærer veldig raskt av smerte og ubehag (også følelsesmessig). Jeg lærer meg å unngå ting (og grue meg til ting) etter ETT ubehagelig/smertefullt tilfelle. Jeg er sikkert ikke helt alene om å ha det sånn. Hvis hunder som planmessig trenes med ubehag/smerte har det noe i nærheten av sånn, så stakkars dem...

Turen gikk greit, på bilturen fra oppdretter ble han fryktelig bilsyk og kastet opp en hel del, men flytur og tur med flybussen gikk helt fint. Han har hatt et par uhell her inne, men jeg begynner å bli flinkere til å lese han nå, så det går bedre. Det virker som han begynner å føle seg hjemme, og det er utrolig fint å se Han er helt nydelig, og jeg er helt forelsket i han. Gleder meg til å bli bedre kjent med han! Forresten så hikker han endel, er det vanlig?

Gratulerer med valp (unghund )! Ville behandlet den litt på samme måte som en liten valp i begynnelsen, til den (han el hun?) har funnet seg til rette og blitt kjent med dere. Ta alene-treningen akkurat som med en liten valp osv. Kommer jo litt ann på hvor trygg den er osv. Utstyr, tja.. Dere får vel med noe siden den er 6 mndr? "Must-haves" er vel halsbånd/kobbel/sele, langline, leker/ting den kan tygge på, klotang, børste, mat-/vannskål, bæsjeposer, godbiter og fôr. Etterhvert evt en seng/teppe Bilbur om dere har bil. Et kurs er alltid kjekt og nyttig, selv om man har hatt hund før. Den er kanskje for gammel til å være med på valpekurs, men de fleste hundeskoler har også unghundskurs/hverdagslydighetskurs for alle aldre. Er sikkert noen her inne som kan anbefale hundeskole i ditt område om dere er interessert i det Når får dere hunden? Vi vil gjerne se bilder

Deo-test gjort av Fremtiden i våre hender - http://www.framtiden.no/201408196534/aktuelt/forbruk/deodoranter-kan-skape-antibiotikaresistens.html Jeg tester Sebamed sin for første gang i dag, og kan i hvert fall si at den lukter veldig godt! Frisk og litt blomstrete. Skal snart ut på en god tur, så da får vi se om den funker og Kostet 69,- på Apotek1.

Ja, det kan stemme. De er ofte veldig nært knytta til eier. Her i huset er hun tydelig mer knytta til meg enn samboer ennå, men det er jo fordi jeg har ferie akkurat nå er og hjemme med henne hver dag. Men hun er generelt veldig glad i alt av folk, kullet her har blitt beskrevet som ekstremt sosialt - for RR skal jo egentlig være "reserverte" mot fremmede. Det kan jo være det kommer etter hvert også. De er nok selvstendige vesen, det er kanskje noe av det de beskriver som stahet, de gjør som de selv vil og nekter la seg tvinge til å gjøre noe De er veldig intelligente, og selv om de er harde barske vokter/jakt-hunder opprinnelige er de overraskende myke og vare og fungerer best med positiv trening tror jeg. Men trenger grenser såklart. Vega trenger veldig mye nærhet og kroppskontakt, så jeg er mye nede på gulvet og koser og hun ender som regel med å krype opp i fanget og sovne.. Lurer på hvor lenge vi har den vanen (35 kg +/- som voksen...). Og må jo ha dyne!? hihi, hundesenga er en sprinkelseng fra ikea med dyne Beibisen min

Man trenger egentlig bare å iaktta hunden så ser man om den jobber for å unngå et ubehag eller for å oppnå et gode. Kroppsspråket er ulikt. Hva som er et ubehag eller ikke er det hunden som avgjør. Et skarpt nei kan være positiv straff om hunden assosierer det med noe den vil unngå. Bakdelen med positiv straff er at det kan føre til at hunden blir passiv og ikke tør å vise initiativ av frykt for konsekvensene. Fordelen ved det er at det er i øyeblikket som regel virker bekreftende for eieren fordi responsen fra hunden kommer raskt. Kom til å tenke på hunden som "plutselig" gikk en helt annen vei enn inn i ruta som den hadde fått beskjed om å gjøre. Den fikk passet sitt påskrevet der og da at slikt tull aksepteres ikke. Ved neste forsøk føk hunden inn i ruta som en rakett hvor eieren utbrøt tilfreds ;"Se der ja, nå kunne du det plutselig allikevel". Langtidsvirkningen for den hunden ble at den stakk av så fort den fikk en sjangs til det ved rutefremsending. Jo da det er ingen tvil om at positiv straff kan virke veldig bekreftende på eieren. Det er vel derav ordtaket: "straff avler straff" har kommet antagelig.

Takk! Har nå avansert til tolv pinner. Han synes det er litt vanskeligere, men nå starter farten å komme der også. Har flyttet slalomen til et annet sted også, noe som gjør det litt verre for han. Har hatt en hund på klubben som også bjeffer fælt. Der har ignorering og null trening også hjulpet stort. Ja ikke sant

De lange kamplekene med sau er gull verdt. Keo leker med det som er, men den er virkelig verdens beste og den eneste leken jeg vet han kommer til å fyke i i enhver situasjon. Vi har fått dratt igang en husky og en staff som slett ikke lekte før, med en slik, selv om flere hunder ikke kamper så er jaktbiten veldig morsomt Jeg har enda ikke turt å lagt inn ny bestilling og faktisk gjennomføre den, pengeboka skriker hver gang jeg titter innom fordi jeg gjerne vil ha 3-4 av hver Men vi må ha et BOT-dekken til høsten. Og de leiebånda. Og godis. For ikke å snakke om leker. Æsjda!

wow :-D Gratulerer!!!

http://www.123hjemmeside.no/sparkesykkel-kickbike/38073934

At sauen er lilla eller håndtaket? Alle sauene er hvite eller sorte. Alle saue lekene kan komme med lilla håndtak, hvem vi har inne med lilla håndtak kan jeg ikke si på stående fot akkurat nå, men om du sier ifra hvem du er intressert i så kan jeg sjekke det ut En av gavepakkene fra fotokonkurransen Nettbutikken får nye varer nesten hver dag. Vi har fått masse nytt så jeg skal ut i helga og teste litt nye ting og ta bilder

Men det er vel slik at om hunden blir nektet muligheten til å selvbelønne i situasjoner, så er det også (negativ) straff. Det blir tåpelig etter min oppfattning om man begrenser mulighetene man har for å kommunisere med hunden i redsel for at den skal oppfatte det som straff. Sosialt press er i større grad kommunikasjon/kroppspråk enn en reel aversiv hendelse. ---- Det opprinnelige spørsmålet i tråden; min oppfattning er at folk som tenker at dyret har egenverdi, ikke bare nytteverdi, vil i langt mindre grad trene basert på positiv straff.

Hadde satt pris på om dette kunne bli siste innlegg her. Oppdateringer vil forhåpentligvis komme, enten i AN eller i egen tråd. Det er vanskelig å stoppe en tråd slik på et diskusjonsforum. Jeg hadde satt pris på oppdateringer her jeg, har ikke tid til å lese AN.

Likte innlegget ditt ved et uhell, det her henger jo ikke på greip. Positiv straff vil jo si at man tilfører en straff, ubehag, etc. Klyp i øret, rykking i båndet, etc. At man bruker det i trening betyr jo IKKE at hunden ikke jobber for godbiter/belønning? Det går faktisk an å kombinere. Det går an å ha en hund som jobber for å få godbiter, lek, skryt, o.l., men som allikevel får positiv straff om eierne føler det er nødvendig.

Det er jo hyggelig å tilby hjemkjøring (viss de ikke har dette som vanlig service), men om de ikke klarer og gjennomføre så er det vell bedre for alle at de slutter og tilby seg å heller sier at det kan de ikke.

I dag kom altså silvershaden min i posten. 3 x 4 meter var perfekt størrelse.

Nå har det skjedd mye siden sist oppdatering! Før avreise i budapest ble det en siste tur til frisøren... yuk! Så ble det en lang biltur! Det liker jeg! Fikk sove på to hotell Et i Tyskland og et i Sverige! I Berlin hadde vi en stopp på Pets Deli! fikk middagen min der! Var godt, men fikk for mye grønnsaker (yuk!) og likte ikke kengurukjøttet noe særlig! Kresen jeg?? neeeida... Så kom vi hjem! På gården får jeg løpe som jeg vil, og vi går masse i skogen! (jeg tar med meg masse skog hjem og!!)

Så gøy å se hvordan hun utvikler seg. mer mer

Pea Pea er en vennlig sjel, en myk hund som alltid søker øyekontakt og holder den. Zima er ikke en spesielt elegant hund, men hun viser veldig tydelig hva slags humør hun er i ... Så favorittbildet viser ikke en vakker, elegant hund - men et fjasete dyr som er knallfornøyd med å ha klatret opp på en stor stein Dette er veldig typisk for de to sammen. Pea leker og Zima bjeffer Favorittbilde av hjertehunden Knott

Takk takk Ja, etter mange års lusking i kulissene til presamiljøet (og muligheten åpnet seg) greide jeg ikke dy meg lengre. Blir veldig spennende dette. Vi har så smått begynt å trene og hun takler finfint det jeg utfordrer henne på, siden hun var såpass "gammel" når jeg hentet henne har det for det meste vært miljøtrening/preging/sosialisering nå i starten. Hun er ca 3,5 mnd nå. Kursing i div blir det jo nok av da jeg er så heldig å kunne gå så mye kurs jeg vil uten at det koster. Nei, dette skal bli så bra atte @jma: selvfølgelig er du å regne som filletante (...siden jeg har som baktanke å utnytte all din rasekunnskap når jeg trenger det ...)

spennende takk for tipset, vet ikke om jeg tørr å stille opp på noe sånnt da

Bortsett fra ETT svar i denne tråden kan jeg virkelig ikke se denne krasse tonen jeg? Få er enige med TS, veldig mange kommer med løsninger og de fleste forstår at dette er en kjip situasjon for TS. Det er et diskusjonsforum, det ble spurt et spørsmål. Ts derimot har fått veldig gode svar, men nekter å ta de til seg fordi det var kanskje akkurat slike svar hun håpet på.

De kan egne seg godt i lydighet, det var to papillon med i VM i år. Min ene er i klasse 2, den andre holder på å trenes opp til debut, og viser gode takter De er veldig lettærte. I agility gjør de det også bra. Norge har bla et eget papillon lag (sommerfuglene). Noen agilityeksempler: Og lydighet:

Guri malla. Nå henter du den valpen din. Og så tar du den med deg på det du driver med. Og så koser dere og er nære. Og så lever dere sammen. Det kommer til å gå fint.

Fin slalom @Vimsy Dagens agilityøkt: Ingen video desverre. Jeg er kjempe fornøyd med økten! Jeg har funnet hemmeligheten for å få opp farten på Blondie, så den var knall. Litt tull første runden hvor hun var litt usikker på vippen (så sjeldent vi drar den frem på trening), og tullet litt i slalomen, men det er også min feil fordi jeg løp for fort avgårde. Vi jobbet litt med svinger igjen, og denne gangen gikk det kjappere Så nå er vi klar for klasse 2 start i hopp på neste stevne i slutten av august Jeg gleder meg! Tidi var høyt i stress. Hun syns agility er så gøy og har så mye forventninger til det. I første runden bjeffet hun så og si konstant, ihvertfall når vi stod i ro. Men hun følger meg heldigvis kjempe fint. Men jeg vil jo ikke ha en hund som bjeffer.. Så andre runden var jeg bestemt på at bjeff = ingen trening, bånd på. Heldigvis kom det ingen bjeff, så jeg slapp å ty til det. Mye ro trening, mye bli trening før start gjorde det mye bedre! Jeg økte høyden på hindrene til mellom, og det gikk kjempe bra! Hun hopper de fint. Helt tilslutt hadde jeg en tunnel i en U med to hindre på hver sin ende av tunnelen. Da var hindrene på laveste på stor, men hun hoppet det også kjempe fint Veldig moro! Jeg jobbet litt med svinger mellom hindrene på henne også. Så moro at hun følger sånn med meg! Vi gikk over felt hindrene et par ganger også bare for at hun skal syntes de er kul og være trygg på de. Den skikkelige felttreningen begynner vi ikke med før jeg har meldt meg inn i en annen klubb hvor felthindrene kan justeres høyden på, i og med at jeg skal ha løpende felt på henne. Ellers må jeg begynne å trene inn slalom med henne nå, så tror jeg ikke vi er langt unna hoppstart

Jeg har stilt hannvalper med én stein, og til og med helt uten steiner, uten å noen gang ha blitt dømt ned pga det. Plassering har de fått ut i fra andre kvaliteter Faktisk har jeg til og med opplevd å få BIR på steinløs hannvalp da dommeren mente at han var bedre enn tispevalpen -selv til tross for mangelen.

Kjempespennende tanker, Pim! Jeg vil starte med og si noe du antagelig selv vet - det er helt umulig å trene noen uten å samtidig bruke straff. Spørsmålet er jo om noe kan defineres som positiv eller negativ straff. Ved positiv straff så påfører man et ubehag for å få hunden til å redusere en atferd, ved negativ straff så fjerner man noe hunden ønsker for å redusere en atferd. Det kan da diskuteres om eksempelet ditt med MMORPG går under positiv eller negativ straff. Det kan jo også argumenteres for at man ved å miste et liv, miste XP hos karakteren osv fjerner noen spillere ønsker, og at det dermed er negativ straff. Jeg tenker uansett at det for meg blir mer etisk feil å positivt straffe en hund under trening, fordi vi mennesker kan selv bestemme om vi ønsker å spille et slikt spill og vi kan slutte å spille om vi synes "straffen" er for frustrerende. En hund har ikke det valget. På samme måte kan vi si at et barn eller en voksen som bryter en regel VET at den bryter en regel. Vi kan snakke med et barn og vi voksne kan lese lover og regler. Kjører jeg for fort så vet jeg at jeg kan få en straff, og jeg tar dermed et bevisst valg fordi jeg vet at dette ikke er lov. Hunder vet ikke dette. Det er ingenting hos en hund som tilsier at selv om den vet hva "sitt" betyr så vet den også at sitt betyr "sitt hver gang jeg sier det". Dvs, "skal"-biten, det som mange kaller å "sette krav" når hunden kan noe, er noe hunder ikke har forutsetning for å forstå eller vite. Dermed vil man påføre hunden et ubehag for noe den kke har mulighet for å forstå hvorfor kommer. (Bortsett fra gjennom erfaring). Det er mulig at variabel forsterkning kombinert med positiv straff i gitte sammenhenger har gitt et mest effektivt resultat. Og det er jo uansett tilfelle at positiv straff også virker. Problemet er jo å kunne utføre riktig nok. Positiv straff er vanskelig å få til riktig, med tanke på timing og styrke. Man sier klikkertreningn er vanskelig, men riktig bruk av positiv straff er minst like vanskelig. Og konsekvensene av å bruke det feil kan bli så mye større enn om kan klikker og gir en pølsebit feil. Og hvis man da skal kombinere de gitte forutsetningene som er til stede for at variabel forsterkning kombinert med positiv straff kan fungere svært effektivt, da tror jeg det blir ganske så avansert for hvermansen. Og til slutt så er det siste poenget, som vel er mer relevant for denne trådens tema, om det at det er effektivt (dvs at hunden gjør det vi ønsker) er det samme som om det er etisk forsvarlig. Og det er vel mer hva tråden handler om, jeg tok bare en lang omvei for å komme dit.

Innmari interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Til dels vil jeg kanskje si at ja, det handler om etikk og moral - og dette er jo størrelser som formes av den enkeltes temperament, erfaringer og miljøpåvirkninger. Jeg kan ta meg selv som et eksempel: jeg er konfliktsky men streng, det var elementer av straff i min oppvekst (selvfølgelig ingen fysisk avstraffelse eller psykisk terror, men vanlig konsekvens-straff utført av snikete pedagogiske lærer/spesialpedagogforeldre ), og jeg omgås og trener med folk som hovedsakelig trener positivt selv om de fleste er traddiser (noen klikkertrenere, og jeg har gått flere klikkerkurs). Resultat: min etikk og moral sier at (positiv) straff er en naturlig del av oppdragelsen (som en konsekvens av ikke ønsket oppførsel når individed har lært forskjellen på rett og galt, hvordan er det ulikt Susan Priors "I naturen finnes ingen straff, kun konsekvenser"?), men at en korrigering aldri skal være sterkere enn nødvendig og hunden (eller barnet) skal forstå beskjeden tydelig og bli ferdig med korreksjonen umiddelbart. Trening og konkurranse skal være det mest fantastiske som kan skje i hundens liv, samtidig kan jeg ikke "ta av meg" oppdragerrollen i trening, jeg er fortsatt lederen/foreldereren/oppdrageren/pick your choice til hunden under trening og konkurranse, og den skal ikke være i tvil om hvilke regler som gjelder. Så jeg kan straffe også i løpet av en treningsøkt, men jeg tror du må vite at jeg tenker at jeg straffer for å se forskjellen på meg og en som trener rent positivt, for jeg tror du verken kan se det på hva jeg gjør eller hvordan hunden reagerer. I tillegg tror jeg også det handler litt om definisjoner, for å være ærlig. Jeg har aldri gitt hunden min et fysisk ubehag for å straffe, jeg bruker kun stemme og kroppsholdning for å vise at hun har gjort noe galt; men jeg mener definitivt jeg bruker positiv straff. Og jeg er feks ganske sikker på at den verste korreksjonen jeg kunne gitt min hund i en treningsøkt (og jeg ser på dette som en positiv straff, hunden gjør i alle fall det!) ville vært å sende den i buret, eller på annen måte gi den time out. Så at det time out være negativ forsterkning, mens et kort nei er positiv straff, det gir ikke helt mening i min verden Dessuten tror jeg det handler en hel del om kunnskap og tolkning av informasjon (for meg henger det ikke heeelt sammen med etikk/moral). Feks, hvis man ser litt forbi boka Læringspsykologi av Svartdal og Flaten, og tråkler seg gjennom en del av de til tider veldig fascinerende artiklene skrevet av folk som Watson, Hull, Skinner, m.fl. som var med å forme behavorismen (som forresten bare er én av de store læringsteoriene, så jeg skjønner ikke helt hvordan den skal være fasiten, men det er vel en annen diskusjon), ser man at verden ikke er så enkel som det Canis-klikkerskolen ønsker Jeg husker ikke i farten om det var Skinner eller Watson (lurer på om det var Skinner, i en av artiklene hvor han beskriver en såkalt Skinners Box studie), men jeg leste en artikkel som beskrev responssystemer som kombinerte variabel ratio forsterkning med positiv straff - og hvordan det (i gitte studie) var mer effektivt over tid enn et rent forsterkningsskjema. Nå i våre dager blir det trukket noen spennende linjer mellom Skinners Box og MMORPG-spill, hvor positiv forsterkning som å finne skatter eller vinne bytte fra andre motspillere blir så sterke belønnere at spillerne blir avhengige av å spille. Men i slike spill er straff definitivt til stede (utstyret man har på karakteren kan skades eller ødelegges, man kan tape penger/poeng, karakteren kan dø, etc), så hvordan kan det da være så effektivt? Faktisk ser man at MMORPGs hvor det er dårlig balanse mellom belønning og straff ikke blir populære, folk blir ikke avhengige om det bare er kos og lykke og belønninger som regner fra himmelen, ei heller om straffen er for hard og/eller vanskelig å unngå. Det må være akkurat passe vanskelig å få belønning, og trusselen om straff må være akkurat så overhengende (og straffen akkurat så hard!) at spilleren føler verdi i å unngå straffen og oppnå belønningen. Det er der spenningen ligger! Det er jo litt som å stå på slalomski eller snowboard: du har falt noen ganger, og veit at det er skikkelig vondt, dermed er det også ekstra spennende når du kjører litt fort eller prøver en vanskelig rute. Det er rett og slett mer spennende når man står i fare for å bli straffa! Ettersom behavoristiske teorier fungerer så godt på hund tror jeg at, dersom man er skikkelig, skikkelig dreven på hundetrening, er det fullt mulig å få en mer motivert, gladere og mer initiativrik hund ved å bruke en blanding av positiv straff og positiv belønning i treningen. Utfordringen er å være stødig nok i læringspsykologi, og kjenne hunden sin godt nok, til at man balanserer straff og belønning akkurat riktig. For én hund kan det være straff nok i seg selv å ikke oppnå belønning fordi den tar det å ikke tilfredsstille fører svært tungt (og typisk fungerer det slik for veldig myke hunder slik som en del retrievere, min egen er litt der - derfor ser jeg nok ut som en klikkertrener ), mens andre hunder (typisk de med litt mer egenvilje og pondus, feks gjeterhunder som er litt hardere i hodet) trenger mer motstand og en tydeligere beskjed. Jeg vet om opptil flere hunder som er sånn, de syns det er kulere og får mer glød i øynene og driv i øvelsene når treneren er litt streng og slår ned på fjaseting - og som rett og slett virker demotiverte og likegyldige om det ikke stilles krav i treningen. Det er sikkert veldig lett å tenke at det er etisk forkastelig å si at straff i trening kan oppleves som positivt for hunden, men er det like lett å tenke at det er etisk forkastelig å gjøre treningen mer spennende for hunden? Er det helt umulig å se på positiv straff som et element som tilfører spenning? Og er det virkelig mulig å skille treningssituasjonen helt fra oppdragelsen/hverdagen? (nå er det skikkelig ikke meningen å lage enda en pro/con klikkertreningsdebatt ut av dette, men å åpne debatten mot å diskutere mer om hva straff kan være og evt oppnå). Edit: trykkleif

Dette har jeg også tenkt på, og jeg tror en del av dette bunner i ulikt syn på hund og hundeatferd. Mine tanker om dette: Når hunden ikke utfører en kommando så vil en del si ting som "hunden vet hva den skal gjøre, men den gidder ikke/viser meg fingeren". Dvs, de sidestiller det at hunden vet hva "sitt" betyr med at hunden da også skal vite at "sitt" betyr "du SKAL sitte - hver gang." Det er der jeg ser at den største forskjellen ligger. Jeg, og mange andre klikkertrenere jeg kjenner, ser på det som eiers oppgave å gjøre våre kommandoer så tiltrekkende og fristende at det er ingen annen atferd som frister mer. Hvis hunden min ikke setter seg fordi en hund bjeffet i nærheten eller det var en spennende tisselukt i nærheten så anser jeg da bjeffing og tisselukter som forstyrrelser jeg må øve mer på, mens andre tolker det som at "hunden viser meg fingeren for at han vet at "sitt" betyr at han skal sitte." Slik jeg forstår hund og hundeatferd så er det ingenting i deres instinkter eller naturlige atferd som betyr at selv om vi har lært dem hva sitt betyr, så forstår de også automatisk at sitt betyr at den skal gjøre det hver gang uavhengig av omstendigheter. Det er ingenting i hundens natur som tilsier at den skal gjøre noe av det vi sier, egentlig. For det første fordi den gamle alfateorien om ulver ikke lenger stemmer på ulver engang, og for det andre fordi hunder uansett ikke ER ulver lenger. Og for det tredje fordi ved å trene hundesport (og bare vanlig herdagslydighet) så krever vi mye mer av våre hunder enn noen ulve- eller hundeleder noengang ville gjort. Basert på alt dette så anser jeg det også uetisk å bruke positiv straff når hunden ikke gjør det vi ber den om.

På tide å oppdatere selv om det egentlig ikke skjer så mye spennende Nico er Nico. Blid og fornøyd. Hun og kidden blir mer og mer knyttet til hverandre og det er tydelig at han er det viktigste i livet hennes. Hun må alltid være nær han. Livet hennes består av sånn ca alt annet enn trening. Hun blir dratt med overalt stakkars liten, og siden hun tydeligvis har utømmelig energi må vi huske å begrense henne. Det har blitt mye lange turer, og vi prøver å passe på å bære henne nok. Dessverre har hun oppdaget at det er ok å bade. Fint i år, verre når dreadsene kommer. Det skjer saker og ting med pelsstrukturen. For få uker siden så hun sånn ut før og etter hun ristet seg. Magisk hva!? Nå ser hun sånn ut dagen etter en skogstur, selv etter å ha lagt igjen noe som kunne forveksles med en beverhytte i senga... Hun er fortsatt trygg og god. Fortsatt leken ( men ikke fult så voldelig) , og vi er fortsatt veldig fornøyde. Hun har en kraftig drawback da. Hun elsker ALL type avføring bortsett fra hundemøkk. Det er ufint og fører til en god del bannskap og tvangsvask.

Her er han Bobby skal han hete. To uker til jeg henter han!

Vår lille dramaqueen fikk sympati i bøtter og spann Sku sett når vi kom hjem dagen etterpå til far i huset.. og han var selvfølgelig heeeelt på hennes parti.. Ho satt så fint hos han og fikk masse godord og kos og klapp.. og sendte meg med jevne mellomrom DE blikka, som om jeg hadde mishandla ho til døde og det som verre var... Vi fikk oss noen gode lattere de dagene ho holdt på ja

Min forrige hund, Misty som valp: Min søsters aussie, Obi, som valp :