Leaderboard

23. Desember Sonisene stod fortsatt målløse, og stirret på kroppen nederst i trappen. Sjokket var ikke gått over enda. 2ne hadde ikke stoppet å glise. Bananen var den som først snappet ut av transen, og løp ned trappa, til personen der nede. «Kattemennesker er mennesker de også!» påstod hun. Personen livnet litt til, og stønnet, da Bananen satte seg ned på huk. «Vær forsiktig!» sa Martine. Personen nede i trappa, som de nå kunne se var et hankjønn, snudde seg rundt. Et gisp kom fra Bananen, og hun falt bakover, med hånden til munnen. Sonisene kunne nå se kattemennesket som lå der nede, og kikket forvirret rundt seg. «Alexander Skarsgård! Eh.. Det er Eric fra True Blood!» skrek Synnøve. Noen soniser gjenkjente han umiddelbart, mens andre først forstod hvem det var da de hørte «True Blood». Noen få ante fortsatt ikke hvem det var snakk om. Bananen fikk hjelp av IW og Synnøve, og Synnøve benyttet seg av anledningen til å kjenne om rumpa til Alexander var like stram som hun trodde, og det var den. Etter litt om og men og rumpeklemming, var de omsider oppe i fellesarealet. De dumpet den svimle Alexander ned i en stol, og selv om det kom et par protester, så ble han gaffateipet til stolen, av tulip. Da Alexander var kommet nok til seg selv igjen til at han klarte å prate mer eller mindre sammenhengende, ble han bombadert av spørsmål. «Hvor er Nissen?» «Hvorfor gjorde dere dette?» «Hva har dere imot oss?» og «Kan du sove i senga mi i natt?» var noen av spørsmålene som ble kastet på ham. Han nektet å svare på noe som helst, til å begynne med. Sonisene har tidvis veldig gode overtalelsesevner, og etter en liten stund, så hadde de fått ham på gli. Han innrømmet at han, og fire andre (norske) kattefolk hadde stjålet Julenissen. Han sa de gjorde det fordi de hadde lest bloggen til Ganzie, funnet Hundesonen, brukt flere dager på å studere oppførselen til sonisene og til å søke i arkivet for å finne ut hvordan de kunne pine sonisene mest, og mange uker på å planlegge det hele. De hadde fulgt med på hver minste lille detalj, og funnet det perfekte tidspunkt for å kidnappe Nissen, nemlig på det store julesonentreffet. Han forklarte også hvor populær han var blitt siden True Blood, og hvordan kjendisstatus han hadde. De eneste detaljene han nektet å dele, var hvem andre han samarbeidet med, og hvor de kunne finne Nissen. Sonisene måtte gå hardere til verks. De gikk på kjøkkenet for å diskutere hvordan de kunne knekke ham. «Jeg kan smiske og flørte med han helt til han knekker!» foreslo Synnøve. Hun ble raskt nedstemt. «Vi sender bikkjene på han!» sa Djervekvinnen. Det forslaget utgikk også. «Jeg vet...» mumlet Mari, tok en kniv, og forsvant. «Ikke drep ham!» skrek Synnøve. Sonisene samlet seg rundt Mari, som nå hadde byttet ut kniven med et sukkersøtt smil, og Alexander, som tittet forvirret opp fra stolen sin. «Jeg vil gjerne vite hvem som har Nissen, og hvor vi kan finne ham!» sa Mari, smørblidt. Alexander fnøs, og ristet på hodet. «Ikke?» smilte hun. Det tok bare et sekund før Mari var bak Alexander, og lente seg over ham, med hodet sitt ved siden av hans. Kniven hvilte nå på kinnet hans. «Vad gör du?» spurte han. «Jeg overtaler deg til å fortelle oss hvor Nissen er. Hvis ikke du gjør det, så vil det pene TV-ansiktet ditt bli veldig arrete, veldig fort.» Mari smilte fortsatt, og stakk knivspissen akkurat langt nok inn i huden til at den gav etter, men ikke langt nok inn til at det gikk hull. «Nej! Nej! Inte mitt ansikte! Jag ska berätta allt, bara inte mitt ansikte,» ba han, og Mari hånflirte. Alexander gav etter som et tørt løv i høstvinden. Han fortalte alt, hvem de andre var, hva deres styrker og svakheter var, og best av alt, hvor de var. De hadde flyttet seg til et hus like i nærheten av Siri, for de siste dagene før jul. Der skulle de bli for å overvåke sonisene sin desperasjon ENDA nærmere. Han ga en veldig nøyaktige veibeskrivelse, og sonisene var kampklare nok en gang. Denne gangen skulle de ta dem. Våpen og krigsmaling var gjort på en-to-tre, og sonisene satte avgårde mot huset til kattefolkene. De lot hundene være igjen for å passe på Alexander, de ville at de skulle være involvert i noe de forventet skulle bli en heftig krig. De klarte ikke engang å bry seg med å være stille, nå stormet de mot huset, og Julenissen. De sparket inn døra, og med våpnene hevet og halsene fulle av brøl, stormet de borgen. Denne gangen tok de kattefolkene på senga, og sjokket lyste i fjesene deres. «DERE KØDDER IKKE MED HUNDESONEN!» skrek Loke.

Øynene har åpnet seg

Bildet i bildet i større format:

Her er noen bilder av søstra til Damien, Dina. ... og Dinas datter Frozt, og den andre er Faya fra Teneriffe. Faya og Frozt er ett år gamle begge to.

Ja slapp av folkens den der selen fungerer gull en liten stund den.

Tror nok den selen din fungerer midlertidig ;-) Du venter trossalt på en skikkelig WP-sele.

Fant ut i går hva jeg skulle kjøpe,så i dag har jeg stresset livet av meg for å få det til Men det gikk! Ringte rundt til butikkene for å høre om de hadde inne jakken jeg skulle ha. Selvfølgelig hadde de kun inne i Stavanger. Jeg har ikke lappen,så jeg måtte tvinge min mor til å kjøre meg til Stavanger i mens kjæresten trodde jeg var ute på langtur med Zara (Sorry Zara for at du ble dratt inn i "spøken" og ikke fikk så lang tur ) Hadde ikke mulighet for å ta buss,for da hadde jeg brukt for lagt tid til at han skulle tro at jeg bare var på tur. Han har lurt meg hvert år nå,til å tro at jeg ikke får noe,eller at det bare er en kjip ting,men så dukker det plutselig opp en fantastisk gave på slutten av kvelden,så nå var det min tur Han tror ikke han får noe,da vi nesten nettopp kjøpte en TV som skulle være julegave til oss begge. Jeg fikk tak i jakken han ønsket seg,og ble så kjørt til moren hans for å pakke inn,og legge igjen gave der,da han skal feire julen med sin familie. Mamma slapp meg og Zara av et stykke nedi veien her,sånn at jeg kom hjem litt kald og anpusten. Så nå har jeg bare sett sånn ut resten av dagen :shifty: :shifty: (når han har ryggen til)

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det samme som en annen legger i det. Rasestandardene er fulle av lignende beskrivelser, og dermed vil det alltid være rom for personlige tolkninger. Og det blir helt feil å si at alle hunder kan bli champions, for sånn er det heldigvis ikke Utstilling som avlsverktøy går kun på avkomstgransking. Når en hund har fått sin kvalitetsbedømming er dette ferdig, og man har fått en uttalelse om akkurat den kombinasjonen. Deretter kommer konkurransedelen, men den forringer på ingen måte kvalitetsbedømmingen. Jeg vet om flere champions som aldri har blitt brukt i avl og heller ikke kommer til å bli det. Det er ingen automatikk i akkurat det heldigvis, det er ene og alene opp til oppdretter å avgjøre. Jeg vet også om flere hunder som gjentatte ganger får blått, gult og verre som har blitt og kommer til å bli brukt i avl. Er det også utstillingenes feil? Noen oppdrettere ser det de vil se, noen hører blindt på hva andre sier, andre igjen er flinke og ansvarlige - men dette er ikke utstillingene sitt ansvar. At det finnes raser som har sine utfordringer er ikke til å legge skjul på, men det er ansvarsfraskrivelse så det holder å legge skylden for dette på utstillinger alene. Her ligger mye av ansvaret på raseklubbene i forhold til å utdanne dommerne - hva er rasens utfordringer? Hva skal foretrekkes? Hva skal slås ned på? Noen oppdrettere ser seg blinde på hva som premieres på utstilling, det er sant - men det er til syvende og sist oppdretters ansvar å gjøre kombinasjoner som har som mål å gi sunne, friske og rasetypiske avkom.

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen

Jeg tipper dere har lagt til et eller annet jalla program som gjør dette, evnt har virus. Sjekk innstallerte programmer og se om det er noe rart der f.ex avinnstaller toolbars ol, eventuelt reinnstaller nettleseren. Dette er IKKE en feil på sonen.

Aldri tenkt på rumpetafsing i slike sammenheng men ser klart fordelene! Fantastisk Soppen! Så nå skal endelig nissefaen reddes!

Hallo Bergens-soniser! MegaMarie og jeg har akkurat konkludert med at vi ikke kan la disse østlendingene vinne på treffsiden, og at vi burde få til en romjulstur her mellom de syv fjell også! Vi er altså klare vi to, og vil gjerne ha med både bergensere og besøks-bergensere - med eller uten voffser Hvor og når og sånt får vi bli enige om hvis noen henger seg på! Come on folks!

Mtp at jeg er hos Lill er jeg nok med jeg og

S3.soleklart...! Samboer har s2 og jah 3 er bedre :-)

MT er en herlig rase, har trent en del rally sammen med dem da jeg begynte, siden instruktøren jeg gikk nybegynnerkurs hos driver oppdrett. Nå vet jeg ikke hvor gammel nevøene og niesene dine er, men uansett er det viktig at barn og hund aldri er sammen uten oppsyn. Ettersom hunden skremmer barna bør den også være under kontroll, om nødvendig i bånd. Jeg ville ganske enkelt startet med hunden i bånd i nærheten av barna, og belønnet hunden for å være rolig, spesielt når de beveger seg og leker. Dersom han er rolig og grei å kontrollere kan du etterhvert ha ham løs, og fortsette å belønne samme adferd. Prøv å være ute i forkant og se etter tegn der hunden blir for giret og kan finne på å hoppe, snappe osv., og stopp ham enten ved å kalle ham til deg, legge ham ned e.l. Ikke la barna leke med pinnekasting og andre ting som girer ham opp, men lær de heller å la ham gjøre triks for dem. Slik får han brukt hodet sitt litt også, og blir forhåpentligvis ikke så giret. Om han hopper eller gjør noe han ikke skal er det timeout i bånd eller adskilt fra barna.

jeg har s2 og broren min har go , og vi synes begge at s2 er bedre enn go , moren min har s3 ogv synes de er like gode , det er bare størrelsen som er forskjellen. xcover er veldig treig ,synes klassekammerater som har den.

TAKK!!! Endelig litt støtte... :santa: Syns selen blei fin jeg, hehe

Ja, det er en misforstått rase. De krever mer enn folk tror, og som Loke skriver, hannhundene kan være litt av en håndfull i oppveksten. Mental trening, oppdragelse, nesearbeid, apporteringsøvelser og rikelig mosjon er cluet. Og - ikke tro på dem som påstår at den sk. "utstillingsvarianten " (den reelle labbisen) er en dau sofapute !

Herregud så super skjønne de er

Det kommer an på hvor mange ganger i uka du trener og hva du trives med, eller hva som passer. Si du skal trene annenhver dag eller tre dager i uka. Da kan du ta feks overkroppen en dag og neste økt bein/kjerne. Du kan også dele opp i enda mindre som feks bryst og triceps en dag, rygg/biceps og mage en dag, og bein en dag. Mange muligheter. Hvis du deler opp så bør du vite hva du har tenkt til å gjøre i økta sånn at du ikke bare surrer rundt og tar tilfeldige øvelser hver gang. Det bør man jo forresten uansett .

DVD-sett med Avengers, Thor, Cap, IM 1+2 og Hulken, pluss en tskjorte med skjoldet til Captain America (fordi jeg har hulken og vi kan jo ikke ha lik!) (Selv er jeg rimelig sikker på at jeg får lua til Jayne fra Firefly )

Når det går å få en kommende super-samurai til å bli sittende i sekken, så er det bare å lukke godt igjen og komme deg ut på tur. Barnevogn er da noe helt skrekkelig upraktisk og digert å drasse rundt på.

Jeg har ikke erfart at min valp slutter å tilby atferd fordi jeg overser feil atferd til feil tid. Tvert imot! Jeg har holdt på i 15 minutter å be om kommandoer som hun har prøvd seg fram med, prøvd alle triks hun kan, men godbiten har IKKE kommet før hun gjør rett. Hun har blitt utålmodig noen ganger, men gir seg ALDRI før hun får til det JEG ønsker. Det er jo en del av det å lære seg å kommunisere med hunden tenker jeg. Tips til trening; Tren "fri" på et større område, når du går tur i skogen osv. Når han går fot, sitter, søker kontakt og du ikke ønsker trene osv, kaster du en godbit noen meter foran deg og sier "fri". I det han løper for å hente godbiten kan du snu deg, vimse med ditt eget og overse han. Slik at han mister litt kontakten med deg og dermed er fri. La han være fri noen 10-20 sekunder før du kaller han inn. Gjør så det samme om igjen, slik at han kopler det med "fri" til å frigjøre seg/miste litt kontakten med deg. Etterhvert kan du øke "fri"tiden. Kan være lurt å trene på dette når han ikke er i bånd kanskje. Videre kan du dra dette inn i tisseturene deres. Lærer du inn dette trenger du ikke overse han når han går fot frivillig, men du kan si "fri" (gidder ikke trene nå og vil gjøre mitt). Det tar tid, men for meg er det ihvertfall viktig at vi skiller mellom trening og fritid, og når de ulike kommandoene skal brukes! Min hund må lære seg det at JEG ikke alltid vil trene selv om hun har kjempe lyst

Andre trekkseler da, de belaster jo brystet de også. Jeg tror ikke hu tar noe skade av det vi driver med.

Gosh, drømmer om å få en slik i hus en dag i fremtiden :-D supersøte!!! Ringer deg når den dagen kommer Yodel ;-)

- Jack russel terrier - skal uten tvil ha en jack, om ikke så alt for lenge. - Cocker Spaniel fra jaktlinjer - der snakker vi arbeidsjern! Men det er nok ikke så lett å få noe championater el.l. på de da. Dessuten er jeg redd de kan være litt ukonsentrerte om jeg skulle brukt de til lydighet. Men de er herlige!

Jeg hadde Cujo i sekken, helt til jeg ikke klarte å bære ham lenger. Så da var han med meg og Venus på tur og aktiviteter. Og han satt veldig fint i sekken han: Foto: MegaMarie

Definer "grov feil". Min fokus ligger på å forbedre menaliteten. Dårlig mentalitet er for meg en "grov feil" - for lette eller for tunge ører er for meg en lavere prioritet fordi de har så lite å si for hundens liv og for eiernes liv. Angst, derimot... Dårlig avreagering... Kennelen jeg refererer til er lukket, men stor. Det er nok hunder til at COI er mindre enn på mange Amerikanske utstillingslinjer. Imidlertid presenterer de en total utavl til det meste som finnes i Europa OG USA. Som nevnt fokuserer de ikke på utstilling, men på helse. Jeg var på kennelen og de har ingen utpreget type eller gjennomgående feil. Det finnes hunder der med for lette ører og for lave ører. De jeg har med meg har imidlertid konstruksjoner som er mye bedre enn snittet. Anatomisk funksjonalitet ligger for meg også SKYHØYT over detaljer som ører. Jeg elsker vakre detaljer, men som oppdretter må man velge hvilket løp man skal kjøre og hvilke prioriteringer man vil ha. Det finnes ingen perfekte hunder og jeg anser at det ikke står spesielt bra til med min egen rase. Det å finne brukbare avlsdyr er en meget stor utfordring, i alle fall med de kravene jeg selv har satt. Såpass utfordrende er det at jeg ikke setter noen geografiske begrensninger når jeg leter etter hanner, for eksempel. Hvis jeg må gå på akkord med meg selv, så er det ingen vits i å holde på. Tunge ører er og blir ikke en prioritering for meg, men det ligger helt klart i bevisstheten, for selv om jeg prioriterer det lavere så syntes jeg jo at det er stygt. Stivt ørebrusk er imidlertid dominant over mykt og det skal gå an å forbedre i løpet av en generasjon eller to. Jeg har to tisper - den ene har for lette ører, den andre har for tunge. Jeg ser for meg å ha akseptable ører i løpet av kanskje 3 generasjoner. Noen vil også ha bra ører i første generasjon. Men detaljfokus er en av hundeavlens største fiender, IMO.

Kjekt med litt julepresanger som kommer til nytte God jul til deg og Nokas og resten av family'en

Det var såååå fint på jordene når sola gikk ned, og disen svevde over snøen.. Superhunden! Flere bilder på bloggen Turen MÅ gjentas. Det var superkoselig!

Alltid trist når hunder gått bort.. men ja, blir aldri glemt. måte vondt og godt.. Her Chiva.. jeg var bare 1år baby.. foreldre kjøpte den collie tispe.. som jeg blitt veldig gla i den.. Ho var bare deilig hund.. verdens best familiehund.. og gått som gjeterhund mest for kyr.. ho blitt veldig gamle dame.. halte grunn av gamle.. foreldre bestemt avlive, for slippe smerter... men ho fått god livet på mange år.. jeg var 14år.. jeg var på møte på skole med mor.. jeg spurte hvordan går med Chiva? mor sa bare sa ingen, jeg merke noe stemmer ikke.. men mama ville venter til møte ferdig.. men jeg nekte før ho svar min spørsmål.. ho svart ho blitt avlive for 1uker side.. jeg var skikkelig sinnsint på mor min.. måtte avlyst møte, grunn jeg stakk av.. men jeg skjønner godt ho var gamle og hattsmerter.. bare sint for foreldre har ikke sagt til meg før 1uker.. jeg fikk ikke farvel Chiva...var veldig tett kontakt med.. Chiva var bare herlig dame på langt... men det var verst min livet for fikk vite Chiva gått bort. . ho var 13år gamle. men jeg kommer aldri glemt henne! savne veldig.. Første gang jeg møte lille Gumpe på 2uker gamle... Gumpe er siberian husky hannhund.. veldig livlig valp, glad og godt humør.. og elsker lære noe nytt.. sosial med alle hunder uansett hvem er.. er litt sky over fremmed folk mest de stor mann folk med mørke stemmer.. jeg var mye jobb med den.. jeg lært så mye av han, åssen den siberian husky med litt mer krevde enn siberian husky skal være.. blitt 1år gamle, bare plustelig han bare forandre seg, bite alt han ser, måte menensker og hunder.. dyrelege funnet ikke noe feil med han.. men jeg måtte avlive han, han blitt aldri fyller 2år.. for litt over 1år side Gumpe blitt sovna ned.. jeg prøvde mange andre måte få reddes på.. men han bare blitt verre og verre.. det er bare nok og nok!:-( men han var veldig hyggelig gutt kort tida.. fikk god kritikk på valpeshow.. men dyrelege tror noe med smerter en sted gjøre han mer sint på for ingen... men han er en vakker siberian husky med flott pels... fra 1dager til 3mnd:-) ca 1år gamle.. på tur.. good boy my.. Cammo and Gumpe.. rolig dagen for Gumpe og Riki, slappe av i sommer.. noe dager før han blitt sovna ned.. han er min favoritt gutt. selv han skap mye problem med hunder og folk.. men ikke for matmor sin.. han var veldig stolt være sin matmor.. blir mange bilder av Gumpe.. der jeg vil aldri glemt de to flott hunder i himmel..

Vi ungene i nabolaget pleide å samles med jevne mellomrom for å leke cowbow og indianer, både gutter og jenter. Og alle jentene hadde kjepphester Ellers var jeg mye ute i skogen på egenhånd og bygde hytte, lagde pil og bue, sanket blåbær osv. Og katten vår var alltid med, så han fikk være tiger Men det jeg husker best er at jeg hadde så mange gode ideer! Som da vi var i Syden (for det var det landet man dro på ferie til i gamle dager) og jeg fant ut at om man tok flyteringene sine rundt anklene så kunne man gå på vannet. Ifølge min mor hadde jeg nesten druknet allerede en halvtime etter vi hadde ankommet, fem ganger i løpet av de neste ti minuttene, og så ble jeg meldt inn i bamseklubben. Og så fant jeg ut at jeg skulle ruge ut kyllinger av eggene i kjøleskapet, og at den beste måten å gjøre det på var å putte dem bak putene i sofaen I tillegg var jeg helt sprø etter Nancy Drew, så jeg lekte "dektdektiv" hele tiden. Hvilket gikk utpå å smøre kakao og bakepulver på alle tingene til broren min for å se etter fingeravtrykk, følge etter ham og sladre når han skulket skolen, og en gang kom jeg til og med med en lang og komplisert teori om hvordan han hadde fabrikert spyet sitt av mel, cornflakes og diverse en gang han fikk oppkastsyken Det gikk i grunnen mye utover broren min. Jeg smurte også zalo på kjøttpålegget bare han spiste, og tok med kjærlighetsbrevene hans på skolen og leste til alle

Jeg har også en mann som har det meste, og råd til å kjøpe det han vil. Ønsker seg skjelden noe, bortsett fra bøker om Nord-Norge i gamle dager, så det kjøper jeg hvert år. I år får han i tillegg 2 DVD`er fra gamle Tromsø, samt en smart radio til å ha i stallen som skal ombygges til badehus i løpet av 2013. Der stoppa det opp, og jeg lurte leeenge på hva mer jeg skulle finne på. Til jeg i går fikk en ide om å kjøpe han ny hengekøye til utebruk. Så jeg endte opp med å bestille denne: Bildet er lånt av Sparmax.no Vi har gjort om hele hagen og fått stoooor platt så vi trenger flere hagemmøbler. Og gubben liker å sove middag ute når været tillater det. I denne kan jo hundene sove sammen med han. Vips så hadde jjeg plutselig kjøpt massevis av gaver til han, og er ferdig! God følelse.

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og the milkman kjørte hest!!!! Ihvertfall i førsten, han gikk over til bil mens vi bodde der. Melken var ikke homogenisert slik at fløten samlet seg i toppen under korken (en sånn fin folieaktig lokk). Jeg stod alltid opp først, og godt dressert barn jeg var, var det aldri snakk om å vekke foreldre eller lillesøster og alltid være musestille for ikke å forstyrre. Så jeg var helt lydløs når jeg tok inn melkeflaskene og drakk opp fløten på toppen Annen hver uke kom "the rag-and-bone man" (han samlet inn ting han, tok i mot hva som helst) kjørende gjennom gata vi bodde i. Han hadde en stor snill, smellfeit hest som het Nell. At den var smellfeit var jo ikke så rart, alle i gata hadde jo linet opp med mat og godteri til Nell når han kom! Og på den tiden var London fremdeles svært forurenset pga all kullfyringen - så London-tåka var ugjennomsiktig - og helt gul! Da jeg var 7 bodde vi 1 år i Norge og jeg gikk i første klasse - og hatet skolen. Jeg som hadde bodd i London, begynte jo på skole da jeg var 4 så jeg kunne både regne, lese og skrive. Lærinnen min var en gammel streng dame som ville at jeg skulle sitte helt stille og dø av kjedsomhet, noe jeg ikke klarte så jeg ble sendt mye til rektor. Og rektor sukket, ga meg papir og fargeblyanter så fikk jeg sitte hos henne og tegne litt før jeg ble sendt tilbake til klassen. Det var også det året jeg fikk min vanvittige tannlegeskrekk. Den gangen var det ikke fluor, så jeg fikk såkallt forebyggende tannbehandling - fikk borret opp jekslene og lagt inn amalgam. Alt ble gjort på en gang uten bedøvelse. Jeg ble bundet fast i stolen, tannlegesøster holdt hodet mitt og så fikk jeg en sånn slags sperre i munnen sånn at jeg ikke kunne lukke igjen munnen. Og deretter har tannlegefobien vært et faktum. Jeg husker ikke barndommen min som spesielt morsom eller lykkelig. Vi flyttet en del pga jobben til faren min, og jeg måtte alltid passe mine småsøsken og ha dem med uansett hva jeg skulle. Så venninner etc var det litt vanskelig med for de passet ikke småsøsken av en eller annen grunn, og det var mye jeg ikke fikk vært med på før mine søsken var store nok til å klare seg selv (og det tok en stund, jeg er 9 år eldre enn lillebroren min liksom..han har jeg skiftet mye bleier på!). Dyr&natur var jeg alltid brennende opptatt av, og da jeg var 14 fikk vi endelig hund, en brun labrador-hannhund. Og det var lykke. Men jeg kan jo ikke ha vært så ansvarlig akkurat. Husker det var vinter og jeg fant ut at det hadde vært kult å lære bikkja å trekke. Han var jo ung hund, og jeg hadde lært såpass at han måtte ikke belastes så tungt. Jeg var ute med alle småungene i gata (passet som sagt søsken og dermed også alle andre småttinger i omegn), og hadde tilgang til akebrett - men av en eller annen grunn så fant jeg ut at naboens lille 2 år gamle sønn måtte være ypperlig start-trening for bikkja, ungen var akkurat passe stor syntes jeg. Så han ble bundet fast i et akebrett (2-åringer sitter jo ikke stille fordi man ber dem om det liksom), godt bundet fast for det var en litt sprellete unge. Så bandt jeg akebrett med unge til bikkjas sele. Og bikkja fikk total panikk av skurrete akebrett med skrikende unge oppi - han stakk til skogs i full galopp. Det er et syn jeg aldri glemmer - det røde akebrettet med en liten knott oppi med grå topp-lue som forsvant inn i skogkanten i det fjerne i vill fart.. Vi løp etter alle mann (tror det hadde gått opp for meg at dette kanskje ikke var den beste ideen jeg har hatt..) og fant bikkje, akebrett og unge innsurret i et kjerr inni der. Ingen ble skadet. Men hundens trekk-karriære startet og sluttet den dagen

Det tror jeg må være det søteste bildet jeg har sett på lenge

Jeg har hatt rasehund, og har nå blandingshund. Jeg liker begge deler like godt og siden jeg ikke driver med utstilling og sånne ting, så spillte det forsåvidt ingen rolle om jeg skaffet meg rasehund igjen eller blandingshund. Jeg er veldig fornøyd med blandingshunden min og har mye glede av han. Disse blandingshundene trenger jo gode hjem også

Lillesøster har fått strikkeoppdrag til Kovu: (bildet er skamløst stjålet fra kmarissa på ravelry: www.ravelry.com/projects/kmarissa/deer-with-little-antlers-hat ) Selv skal jeg til å veve brikkevevde bånd til svogers bunad som han "får" i jula (betalt selv, men ferdig da).

Så kom dagen til slutt. Ingen trodde at vi skulle komme så langt. “La henne slippe”, sa de. Vi kunne ikke la deg slippe. Vi verken ville eller kunne, ikke før du hadde levd et godt liv. Du var åtte måneder gammel, og hadde allerede opplevd alt for mye vondt. Du skulle ikke gå bort slik, det var jeg fast bestemt på. Du skulle ha så mye godt før du forlot verden. Mitt eneste mål var å gjøre opp for all urettferdighet mennesker hadde satt deg gjennom. Det tok oss år, men vi klarte det til slutt. Der ser du kjære; det var ikke farlig! Jeg vet at du bare ville passe på meg hele veien, og jeg er så glad for at du til slutt klarte å stole på at jeg passet på deg. For det gjorde jeg, hver eneste dag. Vi var begge barn da vi møttes. Turbulente små barn, med alt for mye bagasje. Takk for at jeg slapp å vandre alene. Du har fått meg gjennom den vanskeligste tiden mitt liv, og jeg er ubeskrivelig takknemlig for at jeg kunne gjøre det samme for deg. Vi klarte oss bra, gjorde vi ikke? Men nå må jeg fortsette uten deg. Ikke tenk på det, vennen, jeg skal nok finne ut av det. Ønsk meg lykke til på reisen, slik jeg ønsker deg lykke på din. En dag møtes våre veier igjen. Husk at du har lovet å vente på meg. Jeg vet at du forstår. Tusen takk for at du viste meg det. For at jeg fikk synge deg i søvn en siste gang, og føle at du visste. Nå kan du endelig hvile, kjære. Jeg skal passe på ting her nede for deg så lenge, til vi sees igjen. Farvel, jenta mi. Vi klarte det. How can you make a rainbow, without a little rain? Jeg elsker deg.

Tar gjerne imot flere forslag til kallenavn på hannhunden! Takk for kommentarer. Tara er en SUPER mor, og har overflod av melk til sine to valper. På 4 dager har de snart doblet vekten sin (!) og veier snart like mye som en pakke smør (500 g) . Her er en liten video av gullene, filmet for bare en halvtimes tid siden.

Han var skikkelig fin

Ask, hunden som lærte meg så mye. Verdens beste problemhund. Glemmes aldri.

Han var veldig flott! Jeg har også kjøpt guppy idag. En endlers hunne, og en hanne som butikkdama mente var endlers, men den ligner ikke de endlers jeg har sett før. Flott var han iallefall. Så var vi så heldig å få med tre små jenter på kjøpet, som mest sannsynlig er vanlig guppy. Så da får vi se hvordan det går. Nå skal jeg iallefall følge nøye med dem, og prøve å legge forholda godt tilrette.

Hadde en liten fotosession igår, det jeg ikke så før etterpå var at jeg hadde ikke husket å vaske glasset etter vannskifte dagen før (fy meg!!), men regner med at deg går bra Får presentere gjengen min:

Vi oppfordrer dere til å like sponsorene på Facebook sånn at vi kan vise at det er verdt å sponse kalenderen, da blir det kanskje enklere å få tak i premier neste år På forhånd takk! Det var kun èn sponsor vi ikke fant Facebookside for. Ilovedogs iPet Dr. Baddaky Eukanuba Waggytail Psycholynx/Linna Zoo Lilopilo Arielle IW