Leaderboard

19. Desember Onsdag, og under en uke til julaften! Sonisene våknet opp, og drev med sine vante morgenrutiner. Kaffelukten var i hele huset. Boblene i boblebadet lagde boblelyder. Ungene var ute og lekte i snøen, og mødrene stod og tittet ut på dem, fra kjøkkenvinduet. De fortsatt gravide sonisene hadde gravidyoga igjen, og de hadde fått med seg LolaPagola, og nå snakket de om auraer og chakraer og til og med Snusken måtte sette seg ned og klemme tommelene mot hverandre, uten at de egentlig rørte hverandre. «Jeg får ikke dette til! Jeg har ingen aura!» klaget han. «Pass på nå, så du ikke ser rødt,» flirte Line. Det var noen i andre enden av huset som så rødt, men sonisene orket ikke å engasjere seg. «Er det PMS på gang igjen, nå,» mumlet de. «Det er litt skummelt,» sa Benedicte. «Man får jo synkronisert mens dersom man bor oppå hverandre sånn som dette. Tisper får jo også synkronisert løpetid!» sa hun, og man kunne høre panikken i stemmen hennes. «Jeg må gå og finne noen prevensjonsmidler som kan gjøre at jeg slipper mens, jeg klarer ikke dette!» skrek hun, og løp sin vei. Plutselig hørte sonisene et «NEI!» fra kjøkkenet. Sonismødrene var utenfor på under ett sekund, og løp av gårde, med kjøkkenredskaper i hendene, hevet høyt over hodene. De kom tilbake med gråtende barn, alle røde i kinnene, og anpustne. «Hva skjedde?!» spurte sonisene, som nå ventet på dem. «Det var noen der!» utbrøt Loke. «Noen som ikke var soniser, som snakket med barna våre!» Sonisene ble helt forskrekket, disse onde menneskene begynte å gå for langt. De hadde kidnappet nissen, men nå begynte de å gå etter sonenungene. Et sted måtte grensen gå. Nå måtte de tas. Mødrene satte seg ned med sine aller mest pedagogiske ansiktsuttrykk og stemmeleier, for å få ungene til å fortelle hva de hadde opplevd. De andre sonisene gikk rundt og prøvde å oppføre seg så normalt de klarte, for å ikke lage dårlig stemning rundt barna. Hunder ble luftet, trent litt med, børstet, mat ble laget, kaffe ble slurpet, men ingen ting ble gjort med den vanlige iveren. Ungene ble etter en stund i bedre humør, og mødrene hadde arrangert så fedrene kunne komme og hente dem hjem resten av tida frem til jul. Da ungene var glade igjen, og shippet avgårde, samlet alle sonisene seg for å prate om hva de hadde sagt. «Det var noen som kom for å fortelle ungene våre at Julenissen ikke finnes!» nærmest hikstet Yodel. «Englebarna våre!» fortsatte hun. «Og VET dere hva de sa?!» tordnet Marie, som vanligvis er så søt og snill at ingen hadde forestilt seg henne i dette humøret. «Før de løp sin vei, så sa den ene personen til den andre at de måtte hjem for å ta seg av han-du-vet, og alle KATTENE sine! Dere vet vel hva det betyr?!» «KATTEFOLKA HAR NISSEN!» brølte sonisene i kor. Adrenalinet føk gjennom blodet deres, de var kampklare, de visste hvem som hadde Nissen, nå måtte de bare ta dem! De spente på bikkjene, som også var giret opp. De malte krigsmaling i ansiktene sine, og trampet ut døra. Vel ute slo den kalde lufta mot dem som en vegg, solen skinte dem rett i ansiktet, og de kunne ikke høre en lyd, annet enn dem selv, og de hamrende hjertene sine. «Dere?» spurte TonjeM, da de hadde byttet ut mesteparten av kamplysten med forvirring. «Hvor skal vi finne dem egentlig?»

Det var såååå fint på jordene når sola gikk ned, og disen svevde over snøen.. Superhunden! Flere bilder på bloggen Turen MÅ gjentas. Det var superkoselig!

Den lovte bildetråden fra dagens tur Stod opp tidlig idag og tok toget inn til Ås. Fint vær, fine jorder og fint turselskap. Kjempekoselig! Hundene fikk herje i ca 3 timer og alt var bare fryd og gammen Bryting - polarhundstyle Sitte pent da GaleMana FineMayah "Hva gjør du da?" Posere mer! Det er nemlig obligatorisk på slike turer Manas blikk "Hah! Jeg tok pinnen din!" Søøøøt Sollys <3 Enda søtere! "Ropte du mammaaaa??!" Hun er blitt SÅ flink på innkalling! :D Say whaaaat!? *dele opp*

Jeg leste ikke kalenderen i går, men akkurat nå. Jeg lo nesten høyt utover hele flyplassen da jeg leste om secret santa-gaven som var Siri sine kjøkkenhåndklær . Hvordan finner man fattigfolk? Går etter lukta av tiss og leopardmønstrede klær? Hahahahaha! Telefonen rettet kattefolk til fattigfolk!

Nå er jeg ingen ekspert på seler og belastning, men en sporsele kan da umulig fordele belastningen riktig for hunden når den skal trekke tungt? Dette er en ren brystsele...

Tusen takk! Jeg synes jo selvfølgelig hun er vakker, men er kanskje ikke helt objektiv... Det å lete etter et passende individ i bruks-schäfer jungelen tror jeg faktisk er like vanskelig som å finne et godt individ i hvilken som helst annen rase... Som oftest finner du et individ med noen form for arbeidsegenskaper, men en skal jo helst ha et individ som passer seg og det formålet man har med hunden også. Man kjøper ikke hund med mål om å konkurrere IPO fra en oppdretter som feks overhode ikke tar hensyn til grep. Og man kjøper ikke tjenestehund fra en oppdretter som kun har som formål å lage myke, førbare sportshunder. Men det å finne en hund som passer en når det kommer til det mentale er ofte det enkleste om man er litt bevisst... Det vanskeligste er å komme til bunns i jungelen når det kommer til helse. Det har etterhver også blitt en del linjer på brukslinjene som er belastet med dårlig helse - HD, AD, rygg, dårlig imunforsvar og allergier er ting man bør være obs på.

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Vårt julekort i år. Beklager bildekvaliteten, Facebook tok knekken på det...

Boka kom i posten idag!!!! Tusen, tusen, tusen takk Ingvild!! :D Og tusen takk til dere andre som har prøvd å finne den, sonen er gull

Sånn til å aldri ha strikket før, så er jeg ganske stolt På det øverste mønsteret bomma jeg bigtime, men valgte å drite i det fordi det blir øverst på lua og vil nesten ikke syns Nå skal jeg prøve meg på votter, jeg tror jeg har forstått tommelen

Det er vel OT, men dersom jeg hadde garanti for at en valp utvikler seg til å bli denne typen, samme størrelse og vekt, da hadde definitivt schäfer vært mitt neste valg. Uten å ha noen videre kunnskap om rasen, er dette muligens noe av det vakreste jeg har sett

Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel: Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

Det er dessverre ikke alle dyrleger som kan så mye om ernæring, og det høres ut som at du har møtt på en av de. Råe, ubehandlede, ikkebærende bein er flott for tennene, hoper seg ikke opp i magen og er veldig bra for hundene.

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de største barneøynene på sin yngre bror mens han pakket opp den flotte gaven. Min mor satt på sidelinjen, klar til å gripe inn for å trøste ei lita jente etter at en enda mindre gutt hadde pakket opp og fort kastet bort den kanskje ikke alt for spennende gaven for en gutt i den alderen. Men neida. Broren min pakket den opp, så på søsteren min og sa; "he du virkeli laga dinna her til mej? Tusen takk!" Ett par juler sener, så åpnet den samme broren opp en myk pakke fra en av gamletantene våres og utbrøt med glede og iver: "Tjukkeragga!! Akkurat det ej trengte!!"

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måttet få seg nye tenner rett før jul, og det var i orden, for vi regnet ikke da med å få fancy gaver (jeg tror kanskje jeg var 20-21-22 ca, og lillesøster og lillebror hhv. 3 og 8 år yngre, så vi var jo i stand til å forstå dette). Lillebror fikk nye ski, lillesøster fikk ett eller annet som var fint og hun hadde ønsket seg, men jeg fikk et par sokker. Jeg var såpass fornuftig at jeg klarte å fortrenge litt at jeg hadde fått så kjip gave, og klarte å kose meg med julaften for det, men innerst inne var jeg litt skuffet over "forskjellsbehandlingen". Så gikk ukene og månedene, og så, i mars (mener jeg) snakket jeg og mamma og pappa om noen bøker og greier. Jeg nevnte at jeg hadde så lyst til å lese "Syden" av Are Kalvø. Mamma så rart på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde lest den enda. Jeg sa jeg ville vente til den kom ut i pocket for den var jo så dyr i hardback. Så sa mamma: "jamen, Anne, du fikk jo den til jul!". Jeg informerte om at jeg hadde fått et par sokker til jul, jeg, ingen bok. Så ble mamma helt hvit i ansiktet. Blikket til pappa ble litt febrilsk og mamma spurtet opp trappen til soverommet deres. Så hørte jeg det romsterte i skapet der oppe og så kom mamma tassende ned trappen med en relativt stor gave i hendene og tårer i øynene. For der var jo resten av julegaven min - 3 Are Kalvø-bøker! Stakkars mamman min! Hun får fortsatt beskjed rett før vi gjør oss klar til å åpne gaver om å gå opp og sjekke skapet sitt Ellers ble jeg litt skuffa da jeg ble konfirmert og fikk 3 lommetørkler av en tante. Greit at initialene mine var brodert inn, altså, men... Lommetørkler?

Eldorskogen! Høres ut som om vi har vært i Middle Earth jo

Tror det blir Delta. Det skulle egentlig den forrige tispa vår hete, vi skulle egentlig ha en valp fra et kull der mor er tjenestehund i Forsvaret og far er tjenestehund i politiet. Men hun gikk tom og da ble det import fra Tyskland istedet. Så tror jeg velger å kalle hun Delta;) synes det er så fint:)

Ferdig! Brikkevevde strømpebånd til svoger. Har vevd to par til gubben også, og såklart til ymse bånd til historiske kostymer. Her er helgens produksjon.

Strikker man ikke alltid med begge hender?

Jøss, 7 voksne og 11 valper faktisk... Utrolig. Tror ikke det har vært så mange voksne påmeldt på nasjonale utstillinger overhodet i år, og alle valpene da gitt -DET var jo artig .

Hvis du samtidig vil gjøre en god gjerning for en hund som sårt trenger et hjem, hva med å være beredsskapshjem for et omplasseringssenter?

Osloanorakk i str 6 mnder Vest str 3 år iPad etui Forklekjole str 2-3 år 3 vester i 4 og 6 år Fleecekjole i str 7 år (snuppis her er snart 3 år ) Så har jeg sydd litt på bestilling til andre som sikkert skal bli julegaver 4 og 6 år Og str 3 år

Egentlig ikke, om det er kjæresten han faktisk kjøper til så regner jeg med at fargen ble valgt på grunnlag av hva h*n liker. Jeg digger de fargene, og sjokkrosa genser hadde jeg også blitt dødsglad for!

Jeg trur det var humoristisk ment, altså...

Ikke så morsomt, men håper tannlegen har en sånn en etterpå

Jeg har ikke bilder av udyrene mine sammen. Så de får hver sitt julekort. God jul!! :santa:

Opprykk til kl3. That's it.

Jeg skjønte veldig godt hva du mente, men har ikke peiling på sch eller oppdrettere. Ville bare si det.

Åååå, nå kom jeg på en annen ting som skjer den 21. Desember...... Samboeren min og jeg har da hvert sammen i 9 år! Det var sikkert nyttig info for alle... Men det skjer jo det 21. Desember så..

Stilig! Virker som om det er veldig lett å ha whippeter som er i slekt på et vis her i Norge, så lenge de har noe Siprex-blod Kan jo legge inn flere bilder da, photobucket klikka for meg istad, så da fikk jeg ikke lagt inn flere, men nå kommer de Rådyret mitt

Vi MÅ nesten ha en egen bildetråd til dyra. Jeg vedder på at det er flere her som tuller litt med dem, og som også lager julekort med hundene på! Få se da vel! Jeg pynter til 1. desember. Klarte ikke motstå fristelsen! Skal lage julekort i snøen her en dag Med nisselua på såklart!

Togo er en hund født i Alaska på kennelen Leonard Seppala drev for Pinoeer Mining Company (og tilhørte dette selskapet, han ble seinere Seppalas hund sammen med en del andre hunder). Togo har en Sibir import som mor: Dolly og faren hans: Suggen, har en Alaska Malamute mor (Liska) og en far (Ugruk) som trolig er fra to Sibir importer (Kaka og Maya). Den første registrerte Siberian Husky ble registrert i desember 1930 og het Fairbanks Princess Chana, en hvit brunøyd tispe, og rasen første AKC Champion var Cheenah of Alyeska født i 1934, en mørkgrå og brunøyd tispe

Etter hva jeg har forstått, kan herpes smitte utenom parring - for eksempel snusing og slikking på tispe eller der tispe har sittet og væsket. I så måte er det vanskelig å forhindre, og jeg har sett statistikk som viser at minst halvparten av alle hunder bærer herpesviruset. Utbrudd av herpes og å bære på viruset er dog ikke det samme. Som hannhund-disponent kan du selvfølgelig forlange at tispene som kommer for å parre ham har fått vaksine mot herpes - men om du drar på utstilling helga etter kan han altså like godt få smitte der, om dere er riktig uheldig. Jeg har tatt herpesvaksine på tispa de to siste gangene, men det er mer for å beskytte fostrene enn hannhunden (vaksine rundt parring skal beskytte og øke sjansen for befruktning, andre vaksine skal beskytte fostrene fram til og gjennom fødsel). Finnes ikke herpes i USA, er det derfor eier er så bekymret? Det høres i så fall rart ut, med såpass omfattende utveksling av avls- og utstillingshunder som det er mellom kontinentene nå. Bortsett fra at det ikke er din hund og en derfor naturlig er litt mer på ank (det var i hvert fall jeg med valpen jeg hadde i tre ekstra måneder i fjor), ville jeg nok ikke gjort så mye annerledes enn jeg gjør med mine egne hunder. Men jeg er restriktiv med hvilke hunder de får leke med, hilse på, de får ikke drikke vann fra fremmede skåler, osv.

Her er vårt elektroniske for i år Enkelt og greit God jul, soniser ;D <3 Beklager kvaliteten :/ Ble ikke sånn på face:p

Dette går så over all forventning Vetrinæren idag var VELDIG overasket når jeg fortalte at alle fortsatt var i live, og at det kun var 2 som det sto litt dårlig til med. I løpet av dagen graderte jeg det ned til 1 som det sto litt dårlig til med, men nå tror jeg jaggu alle har matvett og spiser ved puppen alle som en. De veies jevnt og trutt for å dobbeltsjekke at de faktisk får i seg mat, men det virker som de gjør det ellers ville de vel bråka enda mer, hehe. Og de legger på seg grammene sine, hehe. Nå har jeg også varmeflasker der, sånn at de som forvirrer seg vekk fra mor har et varmt hjørne og gå til. Og det så ut som falt ismak, for med en gang en forvirra seg bort dit, så roa han seg så fint der borte ved varmen. Har jo hatt litt problemer med og få tempraturen dems opp. Men nå virker de gode og varme alle sammen faktisk. Kanskje en og annen gang at de virker litt kald men da stappes de under mor, og vips problem løst.

Så mange herlige bilder Her er vår:

Paven

Ble en mislykka photoshoot med 2 misfornøyde hunder, jeg hadde glemt godis for å smiske med de... så vi får prøve igjen senere

Årets julekort!

Samme om hunden skal brukes eller ikke, så er ALLE schäferhunder brukshunder. Man kan stille bruksavlede schäferhunder på lik linje med de rekeavlede hundene og faktisk også nå langt. Det som er den store forskjellen mellom bruks os showschäferne er balansen mellom driftene. Og der er det store kvalitetsforskjeller. Men i all hovedsak er alle schäfere hunder som krever en aktiv og konsekvent eier. Sikter man mot konkurranse innen et visst nivå kjøper man bruksschäfer, dersom man sikter mot konkurranser på et lavt nivå, kjøper man bruksschäfer. Sikter man bare mot kos og utstilling kjøper man ikke schäferhund i det hele tatt. Det er mitt heteste tips!

Mislykka photoshoot for 2 år siden... Kortet fra ifjor.

Dette er slett ikke nytt, men det beste bidraget jeg har tror jeg.

Haha, her var det mye søtt, og mye å le av .

Det artigste er jo å se alle de "lykkelige" uttrykkene .

Ligner på et par stykker jeg kjenner etter en øl for mye

Et bilde jeg tok til en konkurranse i fjor. Ingen fisk ble skadet under shooten.

I år blir jeg ikke å ordne noe julekort siden vi reiser bort, men kan jo vise fra forrige år: Dette hadde jeg i fjor Og her er en serie jeg tok i forfjor: Skikkelig glad i julekortbilder Katta måtte jo også til pers:

Dalmatiner